Den engelske angrepet i siciliansk
Av Sven Wisløff Nilssen
Tidlig på 80-tallet var den en del engelske stormestre med John Nunn, Nigel Short og Murray Chandler og senere Michael Adams i spissen som yndet å spille siciliansk med Le3, Dd2, f3, lang rokade og så starte en bondestorm på kongefløya med g4, h4 og g5 osv. Dette ble etter hvert et automatangrep i mange engelske helgeturneringer og navnet Engelsk angrep i siciliansk ble utbredt. Kasparov yndet også lenge å spille dette med hvit og han møtte det ofte med svarte brikker. Ofte blir det motsatte rokadestillinger og spennende spill med et klassisk kappløp om være først ute med mattangrepet sitt. Mitt første forsøk med engelsk angrep kom så sent som i 1990, men partiet jeg da spilte mot Nils Grotnes regner jeg fortsatt som et av mine beste. Det er noe logisk med hvits oppbygning av spillet som tiltaler meg. Ja, for svart fikk tidlig problemer med kongen etter å ha forsøkt å rokere langt. Vi tar en titt på dette partiet først, og så ser vi Benjamin Arvola sitt flotte parti mot Rune Vik-Hansen fra klubbmesterskapet i 2007, 2. runde.
Jeg ble Bymester i Tromsø våren 1990 og spilte dette partiet mot sterke Nils Grotnes med hvit:
Berg Hanssen kommenterer denne uka et spennende parti fra Klubbmesterskapet 2007
21/9-2007
Et seiglivet engelsk angrep i klubbmesterskapet i TSK
Deltakerantallet tok seg noe opp nå på tirsdag da 2.runde i høstens klubbemesterskap i Tromsø Sjakklubb ble spilt. Til sammen atten spillere var i aksjon: Alle åtte i den øverste bergergruppa og ti spillere i konradgruppa. Men fortsatt er det plass til flere! Ett av oppgjørene var Benjamin Arvola med hvit mot Rune Vik-Hansen. Dette ble en duell i det engelske angrepet i Najdorf, 1.e4 c5 2.Sf3 d6 3.d4 cxd4 4.Sxd4 Sf6 5.Sc3 a6 6.Le3. Partene hadde forberedt seg godt og dermed ble partiet en diskusjon i en av de viktigste hovedvariantene i denne åpningen. Å kommentere dette partiet gjør meg forsiktig og ydmyk. Stillingen som oppstår er utrolig spennende og interessant, og veldig komplisert. Etter rokader til ulikt hold sendte begge spillerne sine bønder fram på tematisk vis i retning motpartens kongestilling. Sånn sett er det tale om et klassisk kappløp om å være den første som klarer å sette motstanderen matt. Rune med de sorte brikkene oppnådde kontakt med sin motstanders kongestilling først og fikk åpnet opp linjer og svekket den hvite kongestillingen. Men i stedet for matt, så ble det dronningavbytte og sluttspill hvor hvit hadde løperparet. Spørsmålet her er om ikke sort kunne unngått dette, holdt dronningene på brettet og fortsatt den skarpe kampen i et komplisert midtspill. Når dette er sagt så hadde sort et valg når det gjelder på hvilken måte dronningavbyttet kunne ha vært gjort, 28…Dxb2!? i stedet for Runes valg 28…Dxc3 er verdt et studium. Etter den måten Rune valgte å bytte dronningene vekk på så kunne hvit plutselig ta opp sin bondeekspensjon på kongefløyen, noe som ga sort store vanskeligheter. Dette viser dermed hvor seiglivet det engelske angrepet kan være. Selv i sluttspillet kan hvits bondestorm skape problemer for sort! Hvit seiret til slutt ved å sende sine bønder på kongefløyen mot sorts kongestilling, godt støttet opp av løperparet. Sorts konge ble avkledd samtidig som hvit i tillegg fikk etablert en fribonde. Dermed ble det for mye for sort å forsvare seg mot, og til slutt var sorts konge jaget så langt på flukt som det nesten går an.
Her er det spennende partiet:
Et spennende parti mellom to av Tromsø Sjakklubbs mest kreative spillere, og fint gjennomført av Benjamin! Førstkommende tirsdag er det lynsjakk i klubben, mens tredje runde i klubbmesterskapet spilles 2.oktober.
