Gunnar Berg Hanssen er guide når vi loses gjennom hans seier mot Stefanova!
Foto: Anniken Vestby
Det udødelige nordnorske sjakkparti av Gunnar Berg Hanssen
Det flotteste sjakkpartiet jeg har sett av en nordnorsk spiller er spilt av Gunnar Berg Hanssen mot Antoineta Stefanova under Arctic Chess Challenge 2007. Jeg var så heldig å få tatt et bilde av de to kombattantene under partiets gang og Gunnar Berg Hanssen kommenterer partiet på forbilledlig vis i dagens sjakkspalte. Han tar utgangspunkt i et gammelt Karpov-parti der han hentet idéer fra og forteller åpent om hvor langt han kjente teorien og om tanker under spillets gang. Han sier også at bilder i hodet om tidligere partifragmenter, tema og mønstre er viktige i sjakken og at han skjønte dette enda bedre etter å ha hørt Magnus snakke varmt om slikt. Selv utnytter jeg dette til fulle i min undervisning av barn. Jeg bygger opp et temabank hos dem med et stort og variert utvalg strategiske og posisjonelle mønstre. Dette gjør jeg gjerne gjennom analyser og «gjett trekket»-gjennomganger av mønsterpartier spilt på høyt nivå. Et av partiene som alle mine elever må studere er «Det udødelige norske sjakkparti» spilt av Gunnar Berg Hanssen under ACC 2007 – nå er sjansen din til å studere dette praktpartiet i dagens spalte. Det inneholder blant annet to kvalitetsofre og et skinnoffer av dronningen – kan det bli stort bedre?
Gunnar Berg Hanssen kommenterer
10/8-2007
Om bilder og sånt
Overskriften viser ikke til alle de flotte bildene med tilhørende tekst som Sven Wisløff Nilssen gleder oss med på sin glimrende blogg i disse dager, og ei heller til alle de andre gode bildene som mange andre har tatt under Arctic Chess Challenge og gjort tilgjengelige for oss alle på nettet. Nei, her er det tale om de indre bildene som kverner rundt i deltakernes hoder på Scandic Hotel i Tromsø denne uka, bilder av åpne tårnlinjer, ubetydelige åpne tårnlinjer, av sentralisering av brikkene, av aktive offiserer, av motspill, av løperpar, av kvalitetsoffer, av fribønder osv. for å nevne noe… Joda, mye av dette var det som foregikk i mitt hode under mitt møte med GM Antoaneta Stefanova nå på onsdag. Allerede på formiddagen på onsdag startet kanskje prosessen som skulle ende med vinst mot den bulgarske verdensstjernen. På hvilken måte? Jo, da var jeg tilstede under et møte mellom diverse deltakere i Arctic Chess Challenge og pressen i byen. På noe avstand kunne jeg her lytte til hva Magnus Carlsen hadde å si om sjakk til en ukyndig journalist på området. Om ikke denne journalisten skjønte så mye av det som ble sagt, så tror jeg faktisk at det var svært så nyttig for meg! Som ei påminning for en sjakkamatør som meg om noe svært grunnleggende ved sjakkspillet: Bilder! At det under spillets gang kan være nyttig å erindre temaer og brikkekonstellasjoner fra partier man selv har spilt tidligere, og temaer og brikkekonstellasjoner man måtte ha sett tidligere fra andres partier. Ubetydelige åpne tårnlinjer…
Et gammelt Karpov-parti har gjort inntrykk på meg i mange år og var antakelig medvirkende til mitt spilleopplegg mot Stefanova:
Det som gjorde inntrykk på meg var hvordan hvit kunne tillate sort å kontrollere ei åpen linje og trenge inn med et tårn. Mot Stefanova skjønte jeg nokså tidlig at h-linja ville bli hvits. I min søken etter løsninger på dette problemet kom jeg imidlertid fram til at det var lite skade hvit kunne volde i h-linja.
Dermed lot jeg hvit vinne kampen om denne og konsentrerte meg om motspill i sentrum:
Et parti som jeg er godt fornøyd med. Bra posisjonsspill generelt, og god løsning på problemene som jeg ble stilt ovenfor med motspill i sentrum. Og trekk som 30…Te3 og 34…Txd3 er jeg spesielt fornøyd med at jeg fant. Slike enkeltparti lever man gjerne litt på og for!
