Joachim Thomassen og Gunnar Berg Hanssen tok begge IM-napp i ACC 2007
Foto: Sven Wisløff Nilssen
Arctic Chess Challenge – en turneringsserie med sus i
For norsk, og ikke minst nordnorsk sjakk, betydde serien med fem Arctic Chess Challenge på stripe i årene 2006-2010 enormt mye for utvikling av spillere, for profilering av landsdelen sjakklig og ikke minst for oppbygning opp mot sjakk-OL. Ja, disse turneringene var designet for å tiltrekke seg oppmerksomhet internasjonalt og for å få sjakk-OL til Tromsø. I ettertid kan vi si og se at det løpet som ble lagt i 2006 var svært vellykket og en av de mest vellykkede utgavene av Arctic Chess Challenge var i 2007. Kanskje fordi Magnus Carlsen sto på startstreken. Kanskje fordi Kjetil A. Lie hadde vinstmuligheter i hovedturneringen inn til det siste. Kanskje fordi vi fikk to nordnorske IM-napp i denne turneringen. Storslått var det og de to nordnorske heltene som tok IM-napp var Joachim Thomassen og Gunnar Berg Hanssen. Vi tar et dypdykk i Arctic Chess Challenge 2007 i følge med Gunnar Berg Hanssens utmerkede penn.
Gunnar Berg Hanssen følger oss nå gjennom fine øyeblikk i ACC 2007
24/8-2007
Glimt fra Arctic Chess Challenge
Turneringer og partier blir fort historie, så også med Arctic Chess Challenge her i Tromsø. Turneringen er allerede i ferd med å lagre seg som et flott minne samtidig som staben bak turneringen allerede er i gang med å se framover mot neste års utgave. Før vi overgir partimaterialet til databasene for fremtidig gjennomspilling så inviterer jeg med dette leserne på enda et tilbakeblikk på noe av den sjakken som ble spilt i Tromsø i tiden 4. til 12. august. FM Espen Lie var med til siste slutt i toppen, og kunne med seier i siste runde forblitt der. Det ble imidlertid tap mot Simen Agdestein, og dermed måtte han ta til takke med mer beskjedne 5,5 poeng. Espen er imidlertid inne i ei fin utvikling som sjakkspiller og tok som kjent delt førsteplass i årets NM. 21. til 23. september venter stikkampen om årets NM-tittel mot klubbkamerat Geir-Sune Tallaksen, noe som innebærer en mulighet å krone et godt sjakkår så langt. I første runde i Arctic Chess Challenge møtte Espen Lie sympatiske Cecylia Goslawska fra Polen.
Svakhetene på kongefløyen ble her utnyttet på en instruktiv og effektiv måte:
Noe typisk er det ved dette partieksemplet. I møter mellom spillere hvor ratingforskjellen er stor, så ser man ofte hvordan den mestratede vinner ved at motstanderen fratas eller manøvreres inn i stillinger uten motspill og sitter tilbake med ei fullstendig passiv stilling uten håp. Ellers var små og større kombinasjoner å se i første runde av turneringen.
Den israelske IMen Eduard Porper vant ved hjelp av det som den gode gamle Bent Larsen ville ha kalt fjerning av dekning:
Eduard Porper var blant de som trivdes storveis under Arctic Chess Challenge, og forhåpentligvis blir han å finne på startstreken i Tromsø igjen. I tillegg til han, så håper vi at det ikke går lang tid før vi ser igjen våre nye venner fra Polen. Cecylia Goslawska er allerede nevnt, og i tillegg til henne så deltok Joanna Dworakowska, hennes bror, Lukasz Dworakowski, Katarzyna Toma og sist og minst, Cecylias sønn Bartosz Goslawski. I andre runde møttes Joanna Dworakowska og TBs Sverre Karlsen, og Joanna satte her først Sverres stilling under sterkt press bl.a. ved hjelp av et dronning-løper-batteri, og kunne deretter profitere på dette ved hjelp av et enkelt og effektivt bindingsmotiv som gjorde sorts stilling umulig å holde sammen:
GM Vladimir Epishin fra Russland var antakelig ikke helt fornøyd med utfallet av turneringen i Tromsø. Det ble 6 av 9 og 10.plass til slutt, men ambisjonene var nok høyere enn det. Som profesjonell spiller handler åpne internasjonale turneringer for Epishin om å spille inn mest mulig av tilgjengelige pengepremier, og disse er ikke å finne nede på 10.plass. Noe av Epishins skjebne lå i at han fikk sort i siste runde mot Magnus Carlsen, og dette ble en for sterk motstander for godeste Vladimir å møte. Epishin har et lengre samarbeide med Karpov bak seg, og kjenner dermed toppsjakken i verden svært godt. Selv var han ranket som nummer 10 i verden i 1994. I andrerundeoppgjøret mot Hans Olav Lahlum kunne Epishin briljere med flott angrepsspill:
Vi har til nå sett både åpne h-linjer og hvite dronninger i angrepsposisjon på h5. Her følger begge deler i samme parti, og regien er ved Harstads Peter Flermoen. I tredje møttes han og Espen Haugstad fra Sandnes. Peter hadde nok på et tidlig tidspunkt siktet seg inn på sorts kongestilling, og idet 20 trekk var passert så var tiden inne for aksjon:
Turneringen var for godeste Nick de Firmian antakelig en blandet opplevelse. Kanskje ble han så blendet av naturen og omgivelsene i Tromsø at omstillingen til brett og brikker i spillelokalet denne gangen ble for stor? Ellers fikk hans parti fra 3.runde meg til å tenke på noe av det mest herlige jeg har støtt på i sjakklitteraturen. Vi tar oss tid til å komme med hele historien. Vi skal til de Firmians hjemland USA, stedet er Cambridge Springs i Pennsylvania, og året er 1904. Her ble det dette året spilt ei 16-manns bergerturnering, vunnet av Frank Marshall.
Her oppgjøret mot Amos Burn:
Så til partiet mellom Nick de Firmian og Johnny Karl Pedersen fra 3.runde. Jeg snakket litt med Johnny Karl før partiet. Han var selvsagt utmerket klar over at dagens oppgave kunne bli vanskelig, men jeg prøvde så godt jeg kunne å oppmuntre han og sa så troverdig jeg kunne at det fort kunne bli et langt parti:
Ikke meningen her å være nedlatende over Johnny Karl Pedersens spill, så er det sagt. Vi gjør alle våre gode og dårlige trekk ved jevne mellomrom, ikke minst TSK-spaltas spaltist. Fikk bare lyst å skrive litt om de koblingene jeg gjorde mellom Burns pipe og Johnny Karls kaffe! I fjerde runde møttes TBs Frode Bull Jæger og den sterke danske FMen Karsten Larsen. Larsen hadde runden i forveien vinsten inne mot Magnus Carlsen, et parti som ble remis. Frode hadde en sterk første halvdel i årets Arctic Chess Challenge. Etter vinsten mot Karsten Larsen i fjerde runde ble det en ny vinst i femte runde mot IM Gediminas Sarakauskas fra Litauen og remis i sjette runde mot GM Michail Brodsky fra Ukraina. Turneringssjakk er imidlertid marginenes spill, og denne gangen var de ikke på Frodes side i de tre siste rundene. IM-napp-potensialet er imidlertid der om han ønsker å prøve videre. Her avslutningen av Frodes parti mot Karsten Larsen:
At vi nok en gang kunne ha Heikki Westerinen blant de startende i ei turnering nordpå var noe vi alle gledet oss over. I temmelig mange år nå har han vært en del av det norske sjakklivet og vært en å bryne seg mot for bl.a. unge norske talenter i utvikling. De er ikke få de nordmennene som har tatt sine tittelnapp hvor Heikki har inngått blant motstanderne. Mot Stavangers Sondre Waage Tofte ble det tap for vår finske stormesterveteran. Sorts løperpar kom til å dominere hvits stilling fullstendig etter hvert sammen med et par fribønder som gjorde hvits stilling uspillelig. Men til tross for dette så ble det likevel 6 av 9 på Heikki denne gangen, et resultat som han selv syntes å være fornøyd med.
Rundens parti i sjette runde var uten tvil Jon Kristian Røysets vinst mot Nick de Firmian. Et veldig bra parti fra Jon Kristians hånd ble det, og egentlig var han stormesteren fullstendig overlegen her. Snakker man om stillingstyper i sjakk så tenker i hvert fall jeg at stillinger i åpen Siciliansk med rokade til ulikt hold er blant de stillingene hvor Jon Kristian er som best, og stillinger han antakelig forstår svært godt og på stormesternivå. Jeg har selv prøvd meg noen ganger med Siciliansk med sort mot Jon Kristian og blitt påført knusende nederlag. Sånn sett kan jeg godt leve meg inn i hva de Firmian gjennomgikk:
IM Gerdiminas Sarakauskas fra Litauen var blant de tretten i feltet som endte på 6 poeng. Det kunne ha blitt mer, og det kunne ha blitt mindre… Selv møtte jeg han i siste runde. Jeg trengte remis her for å få IM-napp, så jeg ofret en bonde med en gang… Dermed oppsto ei stilling som ingen av oss skjønte særlig godt antakelig. Dermed tok han imot remisen med en gang når jeg kom med tilbudet! I sjuende runde vant imidlertid Sarakauskas på en effektiv og rask måte mot Brede Hagen:
I åttende runde møtte så jeg Simen Agdestein. Dette ble et hardt parti som endte med remis etter gjensidig tidsnødspill før de 40 trekk. Hva jeg er fornøyd med ved dette partiet er at jeg her våget å spille skarpt og krevende mot en sterk stormester, og at jeg under veis hadde selvtillit nok til å tro på egne muligheter. Jeg trodde rett og slett at jeg hadde en sjanse! Det har ikke alltid vært slik for meg. Jeg husker veldig godt første gangen jeg møtte Simen, i Narvik i 1987. Nærmere ei overbevisning om at jeg spilte mot Gud har jeg antakelig ikke vært. Jeg hadde med andre ord urealistiske forestillinger om spillestyrken til min motstander den gang da, for å si det forsiktig. Sånn sett har jeg utviklet meg til det bedre på disse tjue årene vil jeg mene.
Her er slutten på vårt parti i Arctic Chess Challenge 2007:
Vi avslutter denne gjennomgangen med det som avgjorde førsteplassen. I partiet Moiseenko-Gurevich var det noenlunde ballanse i regnskapet inntil Gurevich gjorde en stor feil som Moiseenko utnyttet umiddelbart. Dermed kunne den 27 år gamle stormesteren fra Ukraina, født og oppvokst i Severomorsk nær Murmansk, alene innta toppen av lista med 7,5 poeng. Dette er en spiller som antakelig langt fra har sett toppen av det som kan oppnås. Ikke blir jeg overrasket i hvert fall om han om noen år passerer 2700-grensen.
Her avgjørelsen av årets Arctic Chess Challenge:
Aktuelle lenker: