Kjell Ole Kristensen har selvsagt flere taktiske sverdslag med i dagens spalte
Foto: Anniken Vestby
Taktikk og angrepsspill
Siden tidenes morgen og særlig siden romantikkens tid på 1800-tallet har taktikk, kombinasjonsspill og hissig angrepsspill vært gjenstand for beundring. Særlig når nye vrier over gamle tema dukker opp og særlig om sluttpoenget er spektakulært. I nordnorsk sjakk har angrepets kunst stått høyt i kurs mye takket være Narvikstilen med Paul Svedenborg i spissen. Spaltist Gunnar Berg Hanssen vokste opp med Narviks rike sjakktradisjon og fikk et tidlig godt øye for angrepets kunst. Etter hvert som han ble mer moden for sjakkspiller ble han mer og mer glad i posisjonsspillets gleder som mange mener har vel så mye substans ved seg. Allikevel er det slik at de fleste sjakkpartier avgjøres ved tøff taktikk og i dagens spalte tar Gunnar Berg Hanssen et dypdykk i nordnorske sverdslag fra 2004 til 2006.
Gunnar Berg Hanssen skrev dagens rikholdige spalte i 2006
17/3-2006
Kombinasjoner, taktikkeri og hissige angrep
Spiller man igjennom partiene fra sjakklivet her nord, så slår det meg at det er mye fikst spill som presteres, hvis man ser bort fra det som ikke er det 🙂 Jeg har tatt for meg en del partier spilt av nordnorske helter det siste halvannet året, og plukket ut en del partistillinger og høydepunkter. Jeg har valgt å starte med Kretsmesterskapet for lag, for Troms og nordre Nordland sjakkrets 2005. I andre runde møttes Pål Røyset og Torben Søraas. Pål spilte målbevisst på en styrkeoppbygging på kongefløyen, og Torben lyktes ikke med å skape tilstrekkelig motspill. Dermed fikk Pål anledning til å avslutte det hele på et enkelt og brutalt vis.
Vi ser på Pål Røysets nedsabling:
Noen uker etter dette var det så duket for NNM for lag 2005. I siste runde av denne turneringen møttes Vadsø og Tromsø. Jeg møtte for anledningen Alexey Feoktistov, og før sitt 28. trekk sto han over for valgets kval. Stillingen krevde at han inviterte til trekkgjentakelse og remis, mens situasjonen i lagmatchen krevde at han vant dette partiet. Dermed valgte russeren å vise stor lojalitet til sitt lag, tok store sjanser, og tillot meg å gå på kongejakt.
Her er angrepsavslutningen mot Feoktistov:
Rallarsjakken 2005 ble vunnet av Kjell Ole Kristensen. I partiet mot Paul J. Jensen var det lenge jevnspilt, men så tok den godeste Paul en forgiftet bonde, og dermed var stillingen hans overbelastet.
Her er Kjell Oles lille fidus:
Både Trond Romsdal og Pål Røyset ble angrepet i hjel i Rallarsjakken av Kjell Ole, omtrent på likt vis. Først ut var Trond.
Her er Kjell Ole sin seier mot Romsdal:
Så var det Pål Røysets tur til å la Kjell Ole briljere:
Frode Bull Jæger har det siste halvannet året vunnet to fallseire mot Alexey Feoktistov. Først Kalotturneringen 2004:
I NNM i Alta 2005 var det så klart for revansjeoppgjør mellom de to. Det gikk slik:
Vi har vært slemme med den godeste Feoktistov i spalta denne gangen. La det være klart: Alexey er en sterk spiller, og har vært og er en berikelse for det nordnorske sjakklivet. Vi kommer tilbake med eksempler på Alexey Feoktistov når han spiller som best!
I KM for lag i Harstad i januar i år fikk Birk Anders Rølvåg fanget dronningen min og vant i sikker stil. Noe liknende inntraff imidlertid i Vadsøsjakken i august i fjor. Pål drev meg fra skanse til skanse, og til slutt skjønte jeg ikke noe.
Her vinner Pål i stor stil:
I Arild Ernstsens minneturnering fikk vi enda en versjon av løperofferet på h7:
I KM for lag for vår krets i Harstad i januar i år fikk vi se følgende fra Rune Persson:
I 5. runde av i Bymesterskapet her i Tromsø sist tirsdag fikk jeg muligheten til følgende avslutning. Fornøyd med den må jeg innrømme:
