Sluttspill i sjakk er viktig og for 90% av dere vil denne boka være til stor hjelp!
Tromsø sjakklubbs ungdom har meget gode sluttspillkurs laget av Trond Romsdal
Tromsø sjakklubbs ungdom har et sjakkurs i 12 trinn for barn og ungdom. Dette er et spennende kursopplegg der barna lærer det meste du trenger for å spille god konkurransesjakk. Allerede på kurstrinn 2 – hvert kurstrinn går over et semester – så har de om enkle sluttspill og mye annet. I kurstrinn 4 er sluttspillet helt sentralt og TSKU lærer om:
- Kongens betydning
- Opposisjon
- Randbonde
- Gardert fribonde
Slik lærer de mye om både tårnsluttspill, som er den vanligste formen for sluttspill, og andre typer sluttspill som er viktige. Når jeg trener noen som har gått gradene i TSKU er det sjelden jeg trenger å legge vekt på sluttspillet, ofte er det åpningsspillet og overgangen til midtspill de sliter mest med og selve midtspillet da. Allikevel er det alltid viktig å trene helhet i sjakk og sluttspillet er en del av helhetsforståelsen. Den siste tiden har en av mine elever, Evsuld, utviklet sluttspillmusklene sine og i World Wide under 12 sist onsdag – fikk han vist at han skjønte kongens viktige betydning i tårnsluttspill. Fremad!
Evsuld aktiviserer kongen sin og vinner lett mot en sterk spiller fra OSS:
Gunnar Berg Hanssen lærer oss mer om sluttspillets kunster i dagens spalte
22/9-2006
Sluttspillet, del 2
I spalta den 18.08. handla det om sluttspillet. Her følger den første oppfølgingen. Følgende liste ble presentert, som en måte gjennomgå generell sluttspillteori på:
– Grunnleggende kjennetegn ved sluttspillet: Aktiv konge, fribønder og
trekktvang
- Matt med dronning, tårn, to løpere og løper/springer
- Bondesluttspill
- Sluttspill med bønder versus offiserer
- Tårnsluttspill
- Dronningsluttspill
- Løpersluttspill
- Springersluttspill
- Sluttspill med løper mot springer
- Sluttspill med tårn mot lette offiserer
- Sluttspill med tårn mot dronning
Spalta den 18.08. tok for seg betydningen av aktiv konge, fribøndenes sentrale rolle og trekktvang som et gjennomgående tema i sluttspillfasen. Apropos aktiv konge, i mine forberedelser til partiet mot Tron Walseth nå på tirsdag som var, kom jeg over følgende stilling:
Denne gangen handler det om elementære mattsettinger. Igjen er kongen en sentral aktør. For mange blir dette uinteressant kanskje, men det hører med når sluttspillet skal gjennomgås. Forresten: Matt med løper og springer er jeg selv usikker på. Selv om jeg har gått igjennom hvordan dette skal gjøres noen ganger, så er det noe med at man fort glemmer fordi man ikke får praktisert det man har lest. Spalta den 10.03. tok for seg dette temaet, så dagens spalte blir dermed en repetisjon fra i vinter. Hvis noen skulle føle behov for ei oppfriskning når det gjelder mattsetting, så vet man altså hvor på nettet man skal gå for en liten instruksjon… Når det gjelder matt med dronning, matt med tårn og matt med to løpere, så er også dette noe som skal læres og som man må bli fortrolig med. Først matt med dronning og konge mot konge. Motstanderens konge må drives til førsteraden, åttenderaden, a-linja eller h-linja. Deretter gjør dronningen og kongen jobben sammen om å sette matt. Selve fordrivingen av motstanderens konge kan i prinsippet skje på to måter: Ved at dronningen og kongen samarbeider, eller ved at dronningen gjør jobben alene.
Først det førstnevnte:
Så et eksempel hvor dronninga gjør jobben alene med å drive motstanderens konge til kanten av brettet:
Så over til tårnet. Som i tilfellene over med matt med dronning og konge, så må motstanderens konge drives til en av kantene av brettet også når det er tale om matt med tårn og konge mot konge. Selve prosessen med å fordrive motstanderens konge kan imidlertid nå skje kun gjennom samarbeid mellom tårnet og kongen:
Når vi først er i gang med å ”herje” med tårn: Her er tripp-trapp-tresko. I skolesjakkundervisning opp gjennom årene, så har det slått meg at denne mattsettingen er noe som noen først lærer seg:
Så var det matt med to løpere og konge. Løperne er best når de er sentraliserte, og kan jobbe side om side. Ellers må igjen kongen benyttes aktivt:
Så matt med løper, springer og konge, den mest kompliserte teknikken å bli fortrolig med:
Triangulering
Det var det. Neste gang det blir TSK-spalte om sluttspill, vil temaet være bondesluttspill. Her en liten forsmak. I sluttspill med bare konger og bonde eller bønder på brettet, spiller hvert enkelt tempo en avgjørende rolle. Og for ordens skyld: Ett trekk = ett tempo, to eller flere trekk = tempi. I noen tilfeller handler det rett og slett om et kappløp: Hvem kommer først i mål og får dronning? Men i andre tilfeller kan det stikk motsatte være tilfelle. Man skulle ønske at man kunne tape et tempo for å oppnå den ønskede stillingen, eller rett og slett kunne melde pass. I bondesluttspill finnes det imidlertid en metode for dette. På engelsk kalles det for triangulation. Et godt norsk ord for dette er triangulering.
Dette handler om kunsten å tape et tempo:
Aktuelle lenker:
