Sluttspill til besvær
Av Sven Wisløff Nilssen
Sluttspill er ikke blant de mest matnyttige tingene en kan studere i sjakk, men allikevel veldig viktig. NM-grossisten Berge Østenstad skal ha sagt at alle partier har et åpningsspill, mens alle partier ikke har et sluttspill – derfor er åpningsstudiet viktigst – du får alltid bruk for det. Dette er en sannhet med visse modifikasjoner. Grunnleggende ting i sluttspillet MÅ en kunne, dessuten vil stor kunnskap om sluttspill gi deg et stort fortrinn også i midtspillet. Mange tenker ikke på dette – men er du god i sluttspillet, så vet du hvordan du bør avvikle i midtspillet for å oppnå ønskede sluttspill. Så jeg vil anbefale alle å ha en sluttspillbok nær nattbordet eller TV-bordet og snuse litt i den tidlig og sent! Det er mye god sjakkutvikling i det – dessuten anbefales Gunnar spalte i dag varmt.
Gunnar Berg Hanssen skrev denne flotte spalten i 2007!
13/4-2007
Tårnsluttspill, del 3
Igjen er temaet tårnsluttspill, og igjen er det tale om stillinger hvor den ene parten har konge, tårn og bonde, og den andre kun konge og tårn. Vinst til spilleren med merbonde eller remis, det er spørsmålet. Sluttspillteorien tar for seg dette, og påviser hvor det er tale om det ene, og hvor det er tale om det andre. Følgende temaer belyses nærmere i dagens TSK-spalte:
1- Stillinger hvor bonden er en a- eller h-bonde
2- Vancurastillingen
3- Avskjæring av den forsvarende parts konge langs ei linje
4- Avskjæring av den forsvarende parts konge langs en rad
At a- og h-bøndene gjøres til et eget emne, betyr at det er knyttet en egen problematikk opp mot dem i de sluttspillene det er tale om her. Remissjansene er større for den underlegen parten da mulighetene er færre her for angriperen. Oppnår spilleren med merbonde Lucenastillingen, så er dette likevel ingen garanti for suksess. Kongen til spilleren som prøver å vinne vil kun ha en vei ut, og noen ganger kan kongen bli sittende fast foran egen bonde. Det blir ikke mye ny dronning av slikt.
Klart for eksempel 1:
Viktig i dette eksempelet var at sorts konge kunne innta c-linja tidsnok til å hindre hvits konge fra å komme i spill. Men med kongen lenger unna hvits bonde og konge, så er det ikke lenger remis:
Men kanskje hjalp vi hvit litt for mye her. Sort trenger jo ikke å sette tårnet på h1 da. Hva om det går til g1 i stedet? Vel, det hjelper ikke:
For ordens skyld: Om hvit ikke ville vært i stand til å sjakke til seg sorts tårn, så vinner likevel konge og dronning mot konge og tårn. Helt enkelt er det imidlertid ikke alltid. Mer om dette ved en senere anledning. Det neste spørsmålet i dagens spalte er hva som skjer om det er et tårn som befinner seg foran bonden, ikke kongen. Dette er kan gi stillinger med noen flotte poenger. Og utfallet? Noen ganger remis, noen ganger ikke…
I dette eksemplet var det ikke likegyldig hvor sorts konge sto som vi så i kommentaren til sorts førstetrekk.
En gang til:
Så en studie av Troitzky fra 1896. Igjen er det ikke remis, og denne gangen er poengene som leder til vinst både dypere og vakre. Sort synes å ha remisen innen rekkevidde da sorts konge kan gjemme seg bak hvits konge, og dermed unngå at hvits tårn kan sjakke seg ut av hjørnet. Men…
Dermed går vi over til Vancurastillingen. Hva det er tale om er en studie av den tsjekkiske komponisten Josef Vancura som levde fra 1898 til 1921. Han ble altså ingen gammel mann. Likevel lever hans bidrag videre som en obligatorisk del av grunnleggende sluttspill som det kan være verdt å vite om. Igjen er det tale om en randbonde, men denne gangen befinner den seg to felt fra forvandling.
Med Vancurastillingen snakker vi om ei stilling og en metode for den forsvarende part for å oppnå remis:
Hvit kom aldri videre her. Noen poenger verdt å notere seg ved Vancura:
– Hvits konge kan aldri gå til sjette, syvende eller åttenderaden pga. sjakkene fra siden
– Idet bonden går fram, så setter sort tårnet bak bonden, etterfulgt av sjakking av
motstanderens konge fra grunnlinjen.
Så over til Siegbert Tarrasch. Noen år før Vancuras stilling ble kjent, så publiserte han den følgende stillingen med påstanden om at den var vunnet for hvit. Da Tarrasch ble kjent med Vancuras stilling, så endret han imidlertid sin konklusjon.
Tarrasch sin stilling kan benyttes som et eksempel på hvordan oppnå Vancuras stilling, og dermed remis:
Disse eksemplene kan gi et inntrykk av at det er enkel remis med bonde på a6 og tårn på a8. Men endres Tarrasch sin utgangsstilling noe, så kan dette være nok til at hvit vinner. Vancuras stilling og metode er tempokritisk, og et tempo kan være nok til at tårnet i hjørnet kommer i spill, noe som endrer på alt:
De tunge offiserenes egenskaper til å avskjære motpartens konge, gjør dette til en viktig tema i sluttspill. Dette kan skje både langs ei linje og langs en rad. Skjer dette på en vellykket måte, så settes rett og slett den forsvarende parts konge ut av spill, og fribonden kan gjøre seg gjeldende. Men først et eksempel hvor den forsvarende part kan oppheve avskjæringen på en måte som gir remis. Da dette alltid vil innebære en invitasjon til bondesluttspill, så forutsetter dette at det bondesluttspillet det inviteres til er remis:
Med hvit i trekket i samme stilling blir imidlertid utfallet et annet. Mer tempoet til hvit gjør at sort ikke lenger har noe reddende bondesluttspill å ty til:
Men et viktig poeng verdt å repetere er betydningen av hvor den forsvarende parts konge står plassert. Som belyst i de forrige spaltene er det viktig at den forsvarende parts konge plasserer seg på den korte siden når den må oppgi kontrollen over forvandlingsfeltet.
Avskjæring langs en rad kan ha samme betydning som det å avskjære den forsvarende parts konge langs ei linje. Ved avskjæring langs en rad kan imidlertid utfallet være temmelig gitt. Den angripende parts tårn tar seg av motpartens konge, og det som gjenstår er konge og bonde mot tårn. Dette er rått parti, og tårnet kan ikke håndtere fribonden:
Nok for denne gangen. Men det er veldig mye mer å ta av. Veldig mye mer. De tre TSK-spaltene som har tatt for seg tårnsluttspill har kun fokusert på stillinger hvor den materielle konstellasjonen har vært konge, tårn og bonde mot konge og tårn. Tårnsluttspillteorien tar imidlertid for seg stillinger med flere brikker enn dette. TSK-spaltas spaltist anbefaler boka The Survival Guide to the Rook Endings av John Emms for de som har lyst å lese mer om tårnsluttspill. Dette er en bok som på en oversiktlig og overkommelig måte gjennomgår ulike tårnsluttspill som sluttspillteorien befatter seg med.
