Gjensyn med Sjakkspalta: Sluttspillet, del 4

Både Gunnar Berg Hanssen og Sven Wisløff Nilssen anbefaler denne sluttspillboka av Yuri Averbakh – en klassiker!

 

Alle tårnsluttspill er remis skrev Dr. Tarrasch for over 100 år siden
Av Sven Wisløff Nilssen

Og det er en viss sannhet i denne spissformuleringen fordi en bonde over i tårnsluttspill ofte ikke er nok til å vinne. Men har en bonde over og en annen fordel også som sammenhengende fribønder, eller en gardert fribonde – eller aktivitet i tillegg er det som regel nok til å vinne. Så formuleringen til Tarrasch er ikke helt dekkende. I dags Gjensyn med sjakkspalte tar Gunnar Berg Hanssen deg med på et nytt dypdykk i sluttspill, nivået er litt høyere enn sist – og spalten er om mulig enda mer lærerik. God fornøyelse!

 

Gunnar Berg Hanssen har laget spalten vi nå skal lese

 

15/12-2006

Sluttspillet, del 4: Tårn i kamp mot bonde / bønder

I dagens spalte fortsetter gjennomgangen av sluttspill. Forhåpentligvis er det som blir presentert matnyttig, og mattnyttig, bokstavelig talt. TSK-spalta prøver med dette å presentere grunnleggende kunnskap og sluttspillteori. Om ikke andre, så lærer  i hvert fall spaltisten noe på denne gjennomgangen! Jeg kan ellers godt forestille meg at det å skulle lære sluttspill ved hjelp av TSK-spalta kan vekke motforestillinger! Det får da være grenser for useriøs holdning til sjakken kan man kanskje tenke. Lære sluttspill ved å lese hva denne Gunnar Berg Hanssen skriver om emnet, i TSK-spalta! Sånn sett kan disse spaltene om sluttspillet først og fremst tenkes å være til nytte for oss som ikke er så veldig motiverte til å gjøre dypdykk i sluttspillliteraturen, og som gjerne vil lære noe på enklest mulig måte! Fordi det antakelig er mulig å lære en del sjakk uten å måtte gjøre kjempeanstrengelser, så er det imidlertid TSK-spaltistens påstand at det er mulig å lære en del viktige ting om sluttspillfasen bare ved å lese det som dukker opp her. Et supplement eller alternativ kan ellers være noen av DVDene som nå finnes på markedet, og som gir bra lærdom. Sjakk for de ferierende og sjakk for gangstere, for å sitere Jakob Aagaard i en av hans DVDer. Chessbase har en del gode DVDer om sluttspill til salgs som kan anbefales. Det er bare å sette seg til rette, ha kaffen klar, og bare se, høre og lære! TSK-spaltas gjennomgang av sluttspillet skjer etter følgende inndeling:

– Grunnleggende kjennetegn ved sluttspillet: Aktiv konge, fribønder og
trekktvang (spalta 18.08.)
– Matt med dronning, tårn, to løpere og løper/springer (spalta 22.09.)
– Bondesluttspillet (spalta 03.11.)
– Sluttspill med tårn versus bonde / bønder (dagens spalte)
– Sluttspill med dronning versus bonde / bønder (neste spalte om sluttspill)
– Sluttspill med springer versus bonde / bønder
– Sluttspill med løper versus bonde / bønder
– Tårnsluttspill
– Dronningsluttspill
– Løpersluttspill
– Springersluttspill
– Sluttspill med løper mot springer
– Sluttspill med tårn mot lette offiserer
– Sluttspill med tårn mot dronning

Bonde eller bønder i kamp mot tårn altså. Dette får meg til å undre meg med en gang. Tårn er jo sterkere enn bønder, så dette skulle man tro var opp og avgjort. Og ofte er det det også. Men ikke alltid, og om det er det, så kan det kreve både kunnskap og tankevirksomhet for å finne ut av det hele.

 

Noe av det første jeg lærte var at når to sammenhengende fribønder har til sammen fire felter igjen fra å bli forvandlet, ja, så slår de tårnet:

12345678abcdefgh
Bonde / bønder mot tårn, 1
Sort har to sammenhengende fribønder som til sammen har fire felter fra å bli forvandlet. Dermed er hvits tårn sjanseløs, f.eks.1.Ta5a22.Ta3b23.Txa2b1=D. Men så? Regelen nå er den at dronning vinner normalt mot tårn! Teknikken sort må benytte her er todelt: Drive hvits tårn og konge til kanten av brettet, og splitte hvits tårn og konge. Dermed skal det kunne ligge til rette for at sort kan sjakke til seg hvits tårn. Mer om dette i den siste spalta i denne serien!0–1

 

Ingen spalte med tårn mot bonde / bønder uten Saavedras studie:

12345678abcdefgh
Bonde / bønder mot tårn, 2
Hvit har en fribonde som er et felt fra forvandling. Men i første omgang har hvit en sjakk å forholde seg til:1.Kb5Det eneste som vinner. Nettopp, hvit vinner dette:1…Td5+2.Kb4Typisk for sluttspillet, grunnleggende prinsipper og unntak fra disse går hånd i hånd. Hvit vinner ved at kongen forlater sin fribonde og lar den klare seg på egen hånd!2…Td4+3.Kb3Td3+4.Kc2Aha, vi ser poenget. Sorts tårn klarer med ett ikke å komme innpå hvits bonde. Dermed ser det ut som om alt er slutt for sort.4…Td4!Ikke det?5.c8=T!Studiekomponisten er med på notene her. Poenget er at hadde hvit spilt5.c8=D, har sort5…Tc4+!6.Dxc4med patt. Etter 5.c8T truer det matt fra a8. Derfor5…Ta4. Men nå sluttpoenget:6.Kb3og sorts tårn henger samtidig som det nå truer matt med 7.Tc1. Studiekomponisten kan dermed trygt gi opp på vegne av sort.1–0

 

Her et eksempel som likner på Saavedras studie. En viktig ting her er hvor langt unne bonden er fra å bli forvandler. Er den bare et par felter unna forvandling, så kan dette gi vinstsjanser for den med konge og bonde:

12345678abcdefgh
Bonde / bønder mot tårn, 3
Hvit i trekket utnytter omstendighetene som hersker. Sorts konge er langt unna begivenhetenes sentrum (hvits fribonde), og sorts tårn står noe beklemt i h-linja:1.g7Th6+2.Kf5!2.Kg5Th1fører til remis.2…Th5+3.Kf4Th4+4.Kf3Th3+5.Kg2og hvit vinner.1–0

 

Som så ofte i sluttspill så er også sluttspill med bonde eller bønder mot tårn tempokritiske. I de to innledende eksemplene vant bondemakten over offisersmakten. Et langt vanligere tema er imidlertid om det hele skal ende med remis eller om den med tårn vil vinne. Tre generelle prinsipper i denne sammenhengen:

– Den som har bonde og konge, må eskorte frammarsjen av fribonden ved hjelp av kongen
– Bonden må ikke avansere for langt unna sin eskorterende konge
– Den som har tårn, bør normalt plassere det bak motpartens fribonde

I det neste eksemplet avhenger utfallet på ett enkelt tempo:

12345678abcdefgh
Bonde / bønder mot tårn, 4
Med hvit i trekket her, så vinner hvit:1.Kf6b42.Ke5Kc43.Ke4b34.Tc8+Kb45.Kd3b26.Kc2Ka37.Tb8og sorts bonde faller, og hvit setter matt med tårn og konge. Hvordan kan sjekkes ut i spalta fra 22.09.!1–0

 

Med sort i trekket rekker ikke hvit å stoppe sorts bonde:

12345678abcdefgh
Bonde / bønder mot tårn, 5
Samme stilling en gang til. Men nå er det sort i trekket, og dette er nok til at utfallet blir remis:1…b42.Kf6Kc43.Ke5b34.Ke44.Tc8+bsvares med4…Kd3, f.eks.5.Kd5b26.Tb8Kc2og remis.4…b25.Tb8Kc36.Ke3Kc2med remis.½–½

 

Ok, blir vi noe klokere på disse eksemplene? I det første eksemplet så vi hvordan tårnet er sjanseløs mot to sammenhengende fribønder som er kommet så langt fram at de til sammen kun har fire felter igjen før forvandling. Dette har faktisk en viss praktisk verdi. Selv har jeg erfaring med nettopp dette temaet har dukket opp i partier jeg har spilt. Saavedras studie og eksemplet etterpå viser noe om at det er mulig å vinne selv med bare èn bonde. Men da må omstendighetene være veldig i favør av den som har fribonden: En langt framskutt fribonde, en eskorterende konge, et uheldig plassert tårn, og en deplassert konge. Eksemplene 4 og 5 viser noe om hvor tempokritisk det hele er, og hvor utfallet kan avhenge av hvem som er i trekket.

 

Mer om dette:

12345678abcdefgh
Bonde / bønder mot tårn, 6
Den ideelle plasseringen for hvits tårn her ville vært f8, bak sorts fribonde. Feltet a1 fungerer imidlertid også. For å kunne vurdere denne stillingen, kan en god start være å starte å telle tempi. Hvits konge trenger seks trekk for å komme til g2 (eller e2), og på den måten kontrollere forvandlingsfeltet f1. Sort på sin side trenger fem trekk for å oppnå remisstilling, kongen på e2 eller g2, og bonden på f2. Dermed er premissene klare. Hvit i trekket vinner:1.Ke7f42.Kf6f33.Kg5f24.Kg4Ke35.Kg3Ke26.Kg2og hvit vinner.1–0

 

Med sort i trekket blir det dermed remis:

12345678abcdefgh
Bonde / bønder mot tårn, 7
1…f42.Ke7f33.Kf6f24.Kg5Ke35.Kg4Ke26.Kg3f1=Dog hvit har ikke noe bedre enn å slå sorts dronning med remis.½–½

 

Tre eksempler til hvor temaet er tempo, og hvor det hele er noe mer komplisert. Først en analyse gjort av den femte verdensmesteren, Max Euwe:

12345678abcdefgh
Bonde / bønder mot tårn, 8
Teller man tempi her, så framstår stillingen som remis. Sort trenger bare fire trekk på å få kongen til f2 og bonden til g2. Hvit på sin side må bruke fem trekk bare på å få kongen til h2, og i tillegg må hvit bruke et tempo på å få tårnet bak sorts fribonde. Likevel vinner hvit dette. Stikkordet er å få tårnet bak fribonden med tempogevinst:1.Tf6+!Ke31…Kg3sier Fritz at sort blir matt i nitten… Hvit vinner etter2.Kg6g43.Kg5Kh34.Th6+Kg35.Th42.Tg6Kf43.Kg7Ei opptelling av tempi viser nå at sort fortsatt må utføre fem trekk for å få kongen til f2 og bonden til g2, mens hvit nå har oppnådd å få tårnet plassert bak fribonden samtidig som kongen kun trenger fem trekk på å komme til h2. Hvit har oppnådd kontroll over sorts fribonde og vinner:3…g44.Kh6g35.Kh5Kf36.Kh4g27.Kh3og sorts bonde faller.1–0

 

I kampen om tempi, så ser vi altså at det å legge inn en sjakk spiller en avgjørende rolle. Et eksempel til på dette. Stillingen oppsto i partiet Diaz-Dominguez, spilt for tjuefem år siden. Hvit skjønte ikke det vi er i ferd med å lære her, og fikk kun et halvpoeng ut av stillingen.

 

Hvit står imidlertid til vinst:

12345678abcdefgh
Bonde / bønder mot tårn, 9
Sort trenger seks trekk på å få kongen til e2 og bonden til f2. Hvit på sin side trenger sju trekk på å få sin konge til g2 og tårnet bak sorts bonde. Dette høres dermed ut som remis. Men hvit kan legge inn en tempovinnende sjakk:1.Te2+!I partiet ble1.Kd6?spilt her, og etter1…f52.Te2+Kd4!tok partene like så godt remis. Sorts konge opponerer hvits konge, og hindrer denne fra å komme innpå sorts bonde. En mulig fortsettelse kunne vært3.Ke6f44.Kf5f35.Ta2Ke36.Kg4Eller det mer testende6.Ta3+Ke27.Ke4!?f28.Ta2+Ke19.Ke3f1=S+med remis? Ja, bare ikke kongen havner i et av hjørnene, for der lurer farer. Ellers er det ikke forbundet med noe fare for den med springer å befinne seg på en av kantene av brettet med kongen. Mer om dette i en senere spalte!6…f27.Ta1Ke2med remis.1…Kd51…Kf3kan besvares med2.Te8f53.Kd6!Hvit ønsker ikke å tillate sorts konge i å gå til e-linja, noe som hindrer hvits konge i å benytte seg av denne.3.Tf8f44.Kd6Ke35.Ke5f36.Kf5f27.Kg4Ke2og remis.3…f44.Kd5Kg25.Ke4f36.Ke3f27.Tg8+!Kf18.Tf8og bonden faller.2.Tf2Ke53.Kd7f54.Ke7f45.Tf1!For å hindre at sort vinner et tempo når kongen kommer til e3.5…Ke46.Kf6f37.Kg5Ke38.Kg4f29.Kg3og hvit vinner sorts bonde og partiet.1–0

 

I forbindelse med spalta om bondesluttspill den 3. november ble uttrykket triangulering brukt, kunsten å tape et tempo. Å tenke seg at dette skulle ha noen relevans i de sluttspillene det er snakk om her, høres ikke helt sannsynlig ut. Alt synes jo her å handle om å vinne tempo for å stoppe fribonden i tide.

 

Følgende eksempel nyanserer imidlertid dette noe:

12345678abcdefgh
Bonde / bønder mot tårn, 10.
Både triangulering og opposisjon mellom kongene har relevans i sluttspill med bonde mot tårn. I forrige eksempel så vi hvordan sorts konge kunne opponere hvits konge etter 1.Kd6? f5 2.Te2 Kd4!. I dette eksemplet ser vi noe liknende om ikke hvit spiller pinlig nøyaktig:1.Td2!For å begripe dette trekket, så må man ha klart for seg at det ikke bare handler om tempi her, men også om opposisjon. Det dreier seg om at hvits konge får anledning til å komme innpå sorts bonde uten å bli opponert i hjel av den sorte kongen. Etter1.Td1d42.Kd7Kd5kommer ikke hvit noen steder, f.eks.3.Td2Kc44.Ke6Kc35.Td1d36.Ke5Kc27.Th1d2med remis.1…d42.Td1!Tenk å sløse med trekkene slik. Men det vinner fordi hvit får kongen med:2…Ke4Etter2…Kd53.Kd7vinner hvit fordi kongen kommer innpå bonden:3…Kc44.Ke6Kc3Eller4…d35.Ke5Kc36.Ke4d27.Ke35.Ke5d36.Ke4d27.Ke3og bonden spises.3.Kd6d34.Kc5Ke35.Kc4d26.Kc3og igjen faller bonden.1–0

 

Det var noe om å telle tempi, og det å vinne tempi ved å sjakke.

Et annet tema verdt å være seg bevisst er det å benytte tårnet til å avskjære motstanderens konge:

12345678abcdefgh
Bonde / bønder mot tårn, 11.
I denne stillingen står sorts bonde nesten på sitt utgangsfelt, og kongen befinner seg også langt inne på egen banehalvdel. Dermed kan hvit bruke anledningen til å avskjære sorts konge fra å opptre som eskorte for egen bonde:1.Tg5c52.Kd8Kc62…c4ville sorts bonde og konge være avskilte fra hverandre uten muligheter til å gjenopprette samarbeidet, og hvit vinner:3.Th5Kc63…c34.Th3c25.Tc3og bonden faller.4.Ke7Kb65.Kd6Ka66.Tc53.Ke7Kb53…Kb6vinner hvit etter4.Kd6c45.Tc54.Kd6og bonden går tapt.1–0

 

For å illustrere dette poenget en gang til, og så krystallklart som mulig, så tas følgende eksempel med:

12345678abcdefgh
Bonde / bønder mot tårn, 12.
Med hvit i trekket er saken grei. Hadde imidlertid sort vært i trekket, så ville 1..Kd5 gitt bonden eskorte, og remisen ville vært et faktum. Sort ville da trenge fem trekk til på å få kongen til d2 og bonden til c2, mens hvits konge ville trenge seks trekk på å komme til b2 i tillegg til at hvit måtte bruke et tempo på å få tårnet plassert bak sorts bonde. Noen tempovinnende sjakk med tårnet finnes ikke her. Hvit er imidlertid i trekket, og etter1.Tg5vinner hvit på liknende vis som i forrige eksempel:1…Kc62.Ke7Kb62…c33.Tg3c24.Tc3+3.Kd6Ka64.Tc5og bonden ryker.1–0

 

Vi startet med å vise hvor hjelpeløs tårnet kan være mot to sammenhengende fribønder. I det neste eksemplet har hvit to sammenhengende fribønder. Men denne gangen er de til sammen fem felter fra forvandling.

Likevel kan bøndene overvinne tårnet. Men da avhenger alt av kongeplasseringen:

12345678abcdefgh
Bonde / bønder mot tårn, 13.
Ved hjelp av kongen kan hvit vinne dette:1.Kc4Ka31…Te5besvares med2.Kd4Txf53.e7Tf4+4.Kd3!(Igjen en manøvre kjent fra Saavedras studie)4…Tf3+5.Ke2og hvit vinner.2.Kd5Kb43.f6Td1+4.Kc6Tc1+5.Kd7Td1+6.Ke7og hvit vinner.1–0

 

Her et liknende eksempel. Sorts konge er imidlertid langt mer med denne gangen, noe som gir remis.

Men enkelt er det ikke:

12345678abcdefgh
Bonde / bønder mot tårn, 14.
Sort står ovenfor en vanskelig oppgave med å håndtere hvits fribønder, eskortet av kongen. Men sorts konge er her med, og spiller derfor en avgjørende rolle slik at bøndene kan stoppes. Men det må igjen spilles nøyaktig:1…Tf3!1…Kd4??ser svært så naturlig ut, men taper:2.Kg7!Ke53.f6Ke64.f7og hvit vinner. Med 1..Tf3 hindres hvit fra å spille kongen til g7. Og husk, det er altså hvit som spiller på vinst her, mens sort prøver å berge remisen!2.Ke52.g7oppnår sort remis med2…Tg33.Kf7Kd44.f6Ke55.Ke75.g8=DTxg86.Kxg8Kxf65…Tg6!6.f7Txg77.Ke8Txf78.Kxf72.Ke6besvares med2…Tg33.Kf7Kd44.f6Ke55.Kg75.g7Kf56.Ke7Tg67.f7Txg78.Ke8Txf79.Kxf7Remis.5…Kf5!6.f7Txg6+7.Kh8Tf68.Kg7med remis.2…Tg3!3.f6Tg5+!3…Txg6??taper etter kjent mønster:4.f7Tg5+5.Ke4Tg4+6.Ke3Tg3+7.Kf2og hvit får dronning.4.Ke6Eller4.Ke4Txg65.Kf55.f7??Tf6og sort vinner mot alle odds.5…Tg16.f7Kd47.Kf67.f8=D??Tf1+7…Tf1+8.Kg7med remis.4…Txg65.Ke7Txf66.Kxf6Remis.½–½

 

Det er imidlertid tid for å nyansere dette med at når to bønder er til sammen fire felter fra forvandling, så vinner de over tårn.

Plasseringen av kongen hos den som har tårnet spiller her en avgjørende rolle:

12345678abcdefgh
Bonde / bønder mot tårn, 15.
Når kongen har kommet seg foran bøndene, så vinner som oftest den som har tårn. I dette eksemplet vinner sort enkelt:1…Kd82.d7Eller2.e7+Kd73.Kc5Te5+4.Kd4Kxd6og vinner.2…Ke73.Kc6Txe6+4.Kc7Td6og sort vinner.0–1

 

Vi velger å runde av her med ett eksempel til. Til gjengjeld er det en fantastisk studie av Pal Benkö fra 1980. I eksempel 9 var vi inne på at sluttspill med konge og tårn mot konge og springer normalt er remis. Unntaket kan være når den med springer havner i klemme i et av hjørnene. Dette ser vi et eksempel på i Benkös studie. Utgangspunktet er imidlertid at den ene parten igjen har to bønder mot tårn, men denne gangen er de splittede:

12345678abcdefgh
Bonde / bønder mot tårn, 16.
1.Tb7+!1.Txc6?taper et tempo som hvit ikke har råd til å tape om hvit vil vinne. Etter1…a5trenger sort fem trekk til for å få bonden til a2 og kongen til b2, og det er ikke noe hvit kan gjøre for å hindre dette, f.eks.2.Ta6a43.Kc7a34.Kc6Kb35.Kc5a26.Kd4Kb2med remis.1…Kc32.Kc7a53.Ta7!Vinner et tempo ved å tvinge sorts konge tilbake igjen.3…Kb43…c5vinner hvit etter4.Kc6!c45.Kc5!Kb36.Kd4!6.Txa5?gir bare remis:6…c37.Tb5+Ka28.Kd4c29.Tc5Kb26…c37.Tb7+!Kc28.Tc7a49.Txc3+(Endelig tid for å ta en sort bonde)9…Kb210.Kc4a311.Tb3+Ka212.Kb4. Interessant å se hvordan hvit måtte være tilbakeholden med å slå sorts bønder i denne varianten for å vinne.4.Kd6!4.Kxc6?dukker et pattmotiv opp i stillingen:4…a45.Kd5a36.Kd4Kb37.Kd3Kb2!7…a2??8.Tb7+Ka39.Kc2a1=S+10.Kc3Ka211.Tb8!og hvit vinner8.Kd2a29.Tb7+Ka1!og hvit kommer ingen vei.4…a45.Ke5a36.Kd4Kb37.Kd3Kb28.Kd2a29.Tb7+Ka39…Ka1denne gangen blir hvit matt:10.Kc2c511.Td7c412.Td1#10.Kc2a1=S+Et kreativt forsøk. På10…a1=Dvinner11.Ta7+Kb412.Txa111.Kc3Ka212.Tb2+!Ka313.Tb6Ka214.Txc6Dette er det vi var inne på. Normalt vil slike sluttspill med konge og tårn mot konge og springer være remis. Men her er sorts konge og springer klemt inne i et hjørne, og kombinasjonen av at sort risikerer å bli matt og det at springeren ikke kommer seg ut i spill, er utslagsgivende her:14…Kb115.Th6!Ka216.Tb6!og hvit vinner. På16…Ka3blir det matt med17.Ta6#1–0

 

Til slutt vil jeg gjerne anbefale sluttspillbøkene Winning Chess Endings av Yasser Seirawan, Just the Facts av Lev Alburt og Nikolay Krogius og Chess Endings; Essential Knowledge av Averbakh for de som vil lese mer om sluttspill enn det som blir presentert i TSK-spalta! Det er en utrolig rikdom man får innblikk i når man fordyper seg litt i sluttspillets finesser. Seksten eksempler i èn spalte kan virke mye, men er jo likevel bare for ingenting å regne når dette emnet skal forsøkes belyst.

 

Dette er en av bøkene Gunnar har brukt for å lage spalten – en god bok av Seirawan