Både Gunnar Berg Hanssen og Sven Wisløff Nilssen anbefaler denne sluttspillboka av Yuri Averbakh – en klassiker!
Alle tårnsluttspill er remis skrev Dr. Tarrasch for over 100 år siden
Av Sven Wisløff Nilssen
Og det er en viss sannhet i denne spissformuleringen fordi en bonde over i tårnsluttspill ofte ikke er nok til å vinne. Men har en bonde over og en annen fordel også som sammenhengende fribønder, eller en gardert fribonde – eller aktivitet i tillegg er det som regel nok til å vinne. Så formuleringen til Tarrasch er ikke helt dekkende. I dags Gjensyn med sjakkspalte tar Gunnar Berg Hanssen deg med på et nytt dypdykk i sluttspill, nivået er litt høyere enn sist – og spalten er om mulig enda mer lærerik. God fornøyelse!
Gunnar Berg Hanssen har laget spalten vi nå skal lese
15/12-2006
Sluttspillet, del 4: Tårn i kamp mot bonde / bønder
I dagens spalte fortsetter gjennomgangen av sluttspill. Forhåpentligvis er det som blir presentert matnyttig, og mattnyttig, bokstavelig talt. TSK-spalta prøver med dette å presentere grunnleggende kunnskap og sluttspillteori. Om ikke andre, så lærer i hvert fall spaltisten noe på denne gjennomgangen! Jeg kan ellers godt forestille meg at det å skulle lære sluttspill ved hjelp av TSK-spalta kan vekke motforestillinger! Det får da være grenser for useriøs holdning til sjakken kan man kanskje tenke. Lære sluttspill ved å lese hva denne Gunnar Berg Hanssen skriver om emnet, i TSK-spalta! Sånn sett kan disse spaltene om sluttspillet først og fremst tenkes å være til nytte for oss som ikke er så veldig motiverte til å gjøre dypdykk i sluttspillliteraturen, og som gjerne vil lære noe på enklest mulig måte! Fordi det antakelig er mulig å lære en del sjakk uten å måtte gjøre kjempeanstrengelser, så er det imidlertid TSK-spaltistens påstand at det er mulig å lære en del viktige ting om sluttspillfasen bare ved å lese det som dukker opp her. Et supplement eller alternativ kan ellers være noen av DVDene som nå finnes på markedet, og som gir bra lærdom. Sjakk for de ferierende og sjakk for gangstere, for å sitere Jakob Aagaard i en av hans DVDer. Chessbase har en del gode DVDer om sluttspill til salgs som kan anbefales. Det er bare å sette seg til rette, ha kaffen klar, og bare se, høre og lære! TSK-spaltas gjennomgang av sluttspillet skjer etter følgende inndeling:
– Grunnleggende kjennetegn ved sluttspillet: Aktiv konge, fribønder og
trekktvang (spalta 18.08.)
– Matt med dronning, tårn, to løpere og løper/springer (spalta 22.09.)
– Bondesluttspillet (spalta 03.11.)
– Sluttspill med tårn versus bonde / bønder (dagens spalte)
– Sluttspill med dronning versus bonde / bønder (neste spalte om sluttspill)
– Sluttspill med springer versus bonde / bønder
– Sluttspill med løper versus bonde / bønder
– Tårnsluttspill
– Dronningsluttspill
– Løpersluttspill
– Springersluttspill
– Sluttspill med løper mot springer
– Sluttspill med tårn mot lette offiserer
– Sluttspill med tårn mot dronning
Bonde eller bønder i kamp mot tårn altså. Dette får meg til å undre meg med en gang. Tårn er jo sterkere enn bønder, så dette skulle man tro var opp og avgjort. Og ofte er det det også. Men ikke alltid, og om det er det, så kan det kreve både kunnskap og tankevirksomhet for å finne ut av det hele.
Noe av det første jeg lærte var at når to sammenhengende fribønder har til sammen fire felter igjen fra å bli forvandlet, ja, så slår de tårnet:
Ingen spalte med tårn mot bonde / bønder uten Saavedras studie:
Her et eksempel som likner på Saavedras studie. En viktig ting her er hvor langt unne bonden er fra å bli forvandler. Er den bare et par felter unna forvandling, så kan dette gi vinstsjanser for den med konge og bonde:
Som så ofte i sluttspill så er også sluttspill med bonde eller bønder mot tårn tempokritiske. I de to innledende eksemplene vant bondemakten over offisersmakten. Et langt vanligere tema er imidlertid om det hele skal ende med remis eller om den med tårn vil vinne. Tre generelle prinsipper i denne sammenhengen:
– Den som har bonde og konge, må eskorte frammarsjen av fribonden ved hjelp av kongen
– Bonden må ikke avansere for langt unna sin eskorterende konge
– Den som har tårn, bør normalt plassere det bak motpartens fribonde
I det neste eksemplet avhenger utfallet på ett enkelt tempo:
Med sort i trekket rekker ikke hvit å stoppe sorts bonde:
Ok, blir vi noe klokere på disse eksemplene? I det første eksemplet så vi hvordan tårnet er sjanseløs mot to sammenhengende fribønder som er kommet så langt fram at de til sammen kun har fire felter igjen før forvandling. Dette har faktisk en viss praktisk verdi. Selv har jeg erfaring med nettopp dette temaet har dukket opp i partier jeg har spilt. Saavedras studie og eksemplet etterpå viser noe om at det er mulig å vinne selv med bare èn bonde. Men da må omstendighetene være veldig i favør av den som har fribonden: En langt framskutt fribonde, en eskorterende konge, et uheldig plassert tårn, og en deplassert konge. Eksemplene 4 og 5 viser noe om hvor tempokritisk det hele er, og hvor utfallet kan avhenge av hvem som er i trekket.
Mer om dette:
Med sort i trekket blir det dermed remis:
Tre eksempler til hvor temaet er tempo, og hvor det hele er noe mer komplisert. Først en analyse gjort av den femte verdensmesteren, Max Euwe:
I kampen om tempi, så ser vi altså at det å legge inn en sjakk spiller en avgjørende rolle. Et eksempel til på dette. Stillingen oppsto i partiet Diaz-Dominguez, spilt for tjuefem år siden. Hvit skjønte ikke det vi er i ferd med å lære her, og fikk kun et halvpoeng ut av stillingen.
Hvit står imidlertid til vinst:
I forbindelse med spalta om bondesluttspill den 3. november ble uttrykket triangulering brukt, kunsten å tape et tempo. Å tenke seg at dette skulle ha noen relevans i de sluttspillene det er snakk om her, høres ikke helt sannsynlig ut. Alt synes jo her å handle om å vinne tempo for å stoppe fribonden i tide.
Følgende eksempel nyanserer imidlertid dette noe:
Det var noe om å telle tempi, og det å vinne tempi ved å sjakke.
Et annet tema verdt å være seg bevisst er det å benytte tårnet til å avskjære motstanderens konge:
For å illustrere dette poenget en gang til, og så krystallklart som mulig, så tas følgende eksempel med:
Vi startet med å vise hvor hjelpeløs tårnet kan være mot to sammenhengende fribønder. I det neste eksemplet har hvit to sammenhengende fribønder. Men denne gangen er de til sammen fem felter fra forvandling.
Likevel kan bøndene overvinne tårnet. Men da avhenger alt av kongeplasseringen:
Her et liknende eksempel. Sorts konge er imidlertid langt mer med denne gangen, noe som gir remis.
Men enkelt er det ikke:
Det er imidlertid tid for å nyansere dette med at når to bønder er til sammen fire felter fra forvandling, så vinner de over tårn.
Plasseringen av kongen hos den som har tårnet spiller her en avgjørende rolle:
Vi velger å runde av her med ett eksempel til. Til gjengjeld er det en fantastisk studie av Pal Benkö fra 1980. I eksempel 9 var vi inne på at sluttspill med konge og tårn mot konge og springer normalt er remis. Unntaket kan være når den med springer havner i klemme i et av hjørnene. Dette ser vi et eksempel på i Benkös studie. Utgangspunktet er imidlertid at den ene parten igjen har to bønder mot tårn, men denne gangen er de splittede:
Til slutt vil jeg gjerne anbefale sluttspillbøkene Winning Chess Endings av Yasser Seirawan, Just the Facts av Lev Alburt og Nikolay Krogius og Chess Endings; Essential Knowledge av Averbakh for de som vil lese mer om sluttspill enn det som blir presentert i TSK-spalta! Det er en utrolig rikdom man får innblikk i når man fordyper seg litt i sluttspillets finesser. Seksten eksempler i èn spalte kan virke mye, men er jo likevel bare for ingenting å regne når dette emnet skal forsøkes belyst.
Dette er en av bøkene Gunnar har brukt for å lage spalten – en god bok av Seirawan
