Tårnsluttspill – sjakken viktigste sluttspill
Av Sven Wisløff Nilssen
Så har vi kommet til rosinen i pølsa i sluttspillserien til Gunnar Berg Hanssen. Han berører i denne spalte det viktigste sluttspillet av dem alle – tårnsluttspillet. Her kan en ofte holde remis om en er en bonde i minus, mens den som har to bønder mer bør vinne i de aller fleste tilfeller. Men når en altså har en bonde mindre, så kommer det ofte an på om bøndene er på samme fløy eller om en har en fjern fribonde. Har du en fjern fribonde på den andre fløyen øker sjansene dine og har du tårnet bak fribonden blir sjansene riktig så gode. Jeg vil først gi dere en appetittvekker – et sluttspill av selveste Botvinnik som jeg alltid har elsket og som er særs lærerikt. Spill gjennom og prøv å forstå hvor viktig det er at Botvinnik får tårnet bak fribonden i dettet partiet og legg merke til hvor aktiv kongen hans blir!
Her er en perle av et sluttspill mellom Botvinnik og Boleslavsky – studer dette:
Gunnar Berg Hanssen lærer deg nå tårnsluttspill
30/3-2007
Tårnsluttspill, del 1
TSK-spalta fortsetter med sin serie om sluttspill. Og nå er det tårnsluttspill det er tale om. Dette er et svært felt hvor det er utarbeidet mye teori. Så oppgaven i denne presentasjonen blir å prøve å demonstrere noe essensielt som kan være verdt å vite om på et område hvor det er mye man kunne tatt for seg. Så for ikke å komme med for mye på en gang og samtidig få presentert mer enn overskrifter, kommer tårnsluttspill bli drøftet over tre spalter. Men før vi tar steget og går i gang med dagens tema, kommer ei lita liste med noen generelle råd og vink:
Generelle råd og vink i tårnsluttspill:
– I sluttspill kreves det at man spiller mest mulig presist. Så: Ro ned tempoet om mulig og bruk tid.
– Som en konsekvens av dette: Regning av varianter og det å se framover i spillet er spesielt viktig i sluttspill, så det er verdt å legge vekt på det, og øve seg på dette. Hvor godt man spiller sluttspill, og hvor godt man regner henger gjerne sammen, i tillegg til at en generell kunnskap om sluttspillteori er av betydning.
– Når det gjelder kunnskap om sluttspillteori, så er det verdt å utvide ens kunnskap om såkalte grunnleggende sluttspill. Denne serien om sluttspill for eksempel handler mer eller mindre bare om grunnleggende sluttspill som det kan sies noe generelt og allmenngyldig om.
– Uansett hvor komplisert og uoverkommelig det hele kan virke, så handler fortsatt sluttspill til syvende og sist om fribønder. Det handler om å skape en eller flere fribønder til egen vinning, og har man kommet sålangt, så bør de brukes. Fribønder bør flyttes framover!
– Kongen er en sterk brikke i sluttspillet som bør brukes aktivt og aggressivt.
– Har man materiell fordel i stillingen, så bytt offiserer!
– Er man materielt underlegen, bytt bønder!
Så til verket. Temaet er tårn og bonde mot tårn, og følgende begreper vil belyses:
– Lucenas tema og brobygging
– Philidors tema og 1) Avskjæring av kongen fra å nå sjetteraden, og 2) Sjakk bakfra
– Den korte siden versus den lange siden
Når man taler om Lucena i tårnsluttspill, så dukker samtidig begrepet brobygging opp. Dette er en teknikk for den med en merbonde for å vinne med denne, og fungerer effektivt så sant det ikke er randbønder det er tale om, altså a- eller h-bønder.
Her et eksempel på hva det er tale om:
Her følger enda et eksempel på det samme. Den forsvarende parts konge befinner seg nærmere bonden her, men kan ikke redde remisen likevel:
Det var Lucena og brobygging. Mannen som dette temaet er oppkalt etter levde på 1400-tallet, så det er gammel kunnskap dette! Så hopper vi fram til 1700-tallet, og Philidors bidrag til tårnsluttspill.
Mens Lucenas teknikk handler om å vinne med bonde over, handler Philidors teknikk om å holde remis for den som er bonde under:
For å summere opp Philidors metode:
1) Det første den forsvarende part skal gjøre er å avskjære kongen fra å nå sjetteraden. Dette vil framtvinge bonden til å gå til sjetteraden slik at kongen kan gå til sjetteraden i ly av denne.
2) I det bonden går til sjetteraden flyttes tårnet vekk fra sjetteraden for å kunne sjakke i ryggen.
Så til noe annet. Når Lucena og Philidor begynner å bli begripelig, så er tiden inne for å begripe hva det er tale om når ord som den korte og den lange siden blir nevnt. For ordens skyld så er det ikke kort og lang rokade det er tale om, men på hvilken side den forsvarende parts konge bør gå til om den må forlate forvandlingsfeltet. Men før vi går videre på dette, så trengs noen ord om hva som menes med den korte og den lange siden i denne sammenhengen:
Ok. Poenget med å ta dette opp som tema her er at det ikke er likegyldig hvilken side kongen velger når den må oppgi kontrollen over forvandlingsfeltet.
Et eksempel:
Så til et eksempel hvor den forsvarende parts konge går til den korte siden i forhold til fribonden. Dette er det riktige i disse sluttspillene, og gjør at den forsvarende parts tårn kan sjakke fra den lange siden av bonden:
Et eksempel til hvor sort helt riktig går til den korte siden, og flytter tårnet over til den lange siden hvor det kan angripe kongen:
Tid for å bli litt vanskelig. Sjakk er sjakk, og generelle regler som de vi har fokusert på til nå er ikke alltid noen garanti for at man skal oppnå ønsket resultat. Først et eksempel hvor sort har gjort mye rett: Plassert kongen på den korte siden, og tårnet på den lange for å kunne sjakke hvits konge. Likevel taper sort i det følgende eksempelet. Noen ganger kan også den lange siden bli for kort for tårnet slik at det kan sjakkes på en tilstrekkelig effektiv måte:
Men med tårnet på a2, og sort fortsatt i trekket, er det enkel remis. Dette gir oss anledning til å dra følgende slutninger:
1) Den forsvarende part kan holde remis når den forsvarende parts konge befinner seg kun ett felt fra bonden, OG
2) Den forsvarende parts tårn befinner seg tre linjer unna fribonden. Eksemplene 5 og 6 viser noe av dette. I eksempel 5 kom det sorte tårnet rett og slett for nært innpå hvits konge til at sjakkene fra siden kunne være effektive. Men altså, med tre linjer mellom kongen og tårnet er det remis:
Et eksempel til hvor tårnet har de tilstrekkelige tre linjene i mellom seg og hvits konge. Men her er det likevel ingen enkel vei til remis.
Det må spilles presist:
Det var litt om Lucena, brobygging, Philidor og forskjellen på å plassere kongen på den korte og den lange siden. Vi avslutter med å gjenta noen generelle retningslinjer for disse sluttspillene:
Lucena og brobygging:
1) Dette er en teknikk som hvor den som har tårn og bonde vinner mot tårn så sant det ikke er tale om a- eller h-bønder.
2) Den med bonde over avanserer sin fribonde til syvenderaden (andreraden om det er tale om sort), og etablerer Lucenas stilling.
3) Den med bonde over benytter tårnet til å fordrive den forsvarende parts konge fra forvandlingsfeltet.
4) Den med bonde over plasserer tårnet på fjerderaden (femteraden om det er tale om sort som har fribonde) for å bygge bro mellom tårnet og kongen.
5) Kongen flyttes deretter unna forvandlingsfeltet og mot den forsvarende parts tårn inntil kongen når femteraden.
6) Fullføringen av brobyggingen skjer ved at sjakken fra den forsvarende parts tårn blokkeres på femteraden av den vinnende parts tårn slik at merbonden kan forvandles.
Phillidor og avskjæring av kongen på sjetteraden etterfulgt av sjakk bakfra:
1) Dette er en teknikk hvor den som kun har et tårn og konge tilbake på brettet holder remis mot tårn, konge og fribonde.
2) Det første den forsvarende part skal gjøre er å avskjære kongen fra å nå sjetteraden. Dette vil framtvinge bonden til å gå til sjetteraden slik at kongen kan gå til sjetteraden i ly av denne.
3) Idet bonden går til sjetteraden flyttes tårnet vekk fra sjetteraden for å kunne sjakke i ryggen.
Kort versus lang side:
1) Dette har med det å velge side når den forsvarende parts konge må oppgi kontrollen av forvandlingsfeltet.
2) Når den forsvarende parts konge må oppgi kontrollen over forvandlingsfeltet til motstanderens fribonde, så er det en gylden regel at kongen går til den korte siden, slik at tårnet kan benytte den lange siden til å sjakke motstanderens konge fra siden.
3) For å kunne sjakke motstanderens konge på en effektiv måte fra siden, bør ikke dette bare skje fra den lange siden, men også på en slik måte at det er tre linjer mellom tårnet og motstanderens konge.
4) Den forsvarende parts tårn trenger rom og avstand til kongen som skal sjakkes!
