En relativt ung Andreas Esbensen her – han kommer fra Vadsø og er nr. 2 i Finnmark i sjakk
Foto: Svein Harald Johnsen
Andreas Esbensen har i en i en herrens år vært en god nr. 2 i Finnmarkssjakken et lite hestehode bak Tommy Indbryn. I dag er de kanskje jevnrustne og jevngode – det skiller bare 14 elopoeng. Men Andreas er i tillegg en av Nord-Norges absolutt beste bulletspillere med skalpen til en rekke verdensstjerner i beltet. Som sjakkspillere flest i Finnmark fikk 45-åringen aldri utviklet sjakktalentet sitt fullt ut og potensialet hans er dermed mye høyere enn eloratingen. Han er en spennende angrepsspiller som fortsatt er glad i både sjakken og sjakkmiljøet.
– Kan du fortelle litt om når, hvordan og hvorfor du begynte å spille sjakk?
Jeg begynte å spille sjakk da jeg var 6 år. Min far som var (og er) aktiv sjakkspiller, lærte meg reglene. Jeg minnes at jeg brukte å stå tidlig opp i helgene, stille opp brikkene og vekke min far for et parti sjakk. Jeg syntes sjakk var spennende selv om jeg ikke var noe supertalent i ung alder. Etter hvert fikk jeg kompisene med meg i klubben og vi var en fin gjeng på 8-10 gutter som var relativt jevngode og som pushet hverandre i ungdomsklubben hver uke. Vadsø hadde et fantastisk fint sjakkmiljø den gangen, anført av brødrene Tore Lyder og Svein Harald Johnsen som var mentorer og ildsjeler i klubben. Av den gamle kompisgjengen er vi vel tre som er blitt 2000-spillere, Håvard Holder, Kjell Magne Johnsen og meg.
Andreas kommer fra en sjakkfamilie i Vadsø og lærte sjakk av sin far
Foto: Svein Harald Johnsen
– Kan du forteller litt om de formative årene der du fikk sjakk innunder huden?
Som sagt var vi en fin gjeng kompiser som pushet hverandre og det var stor prestisje å være den beste. For å ta nye steg ble det etter hvert kjøpt inn mye sjakklitteratur og vi pugget åpninger til den store gullmedaljen. Åpningene ble testet ut på gutterommet sammen med Håvard Holder og Knut Tore Evanger. Jeg har ikke anelse hvor mye lynsjakk det ble spilt i kjelleren i barndomshjemmet, men det er ikke få timer. Etter hvert fikk jeg et forsprang på de andre og skjønte at det kanskje var et lite talent der. Jeg spilte en del turneringer i Finnmark, type Finnmarksmesterskapet og Kalotten og Vadsøsjakken, i tillegg til NM. Ble vel nr. 14 i Landsturneringen i Asker i 1988 i kadettklassen, i min første nasjonale turnering.
– Du kommer fra en sjakkspillende familie – fortell litt om påvirkningen fra denne?
Både min far, Hans Fredrik, min onkel, Arnt og hans sønn Kai Inge er aktive sjakkspillere. I tillegg har min bror og min sønn fått litt interesse for spillet de siste årene. Vi har leflet litt med tanken å stille i NM til sommeren med hele familien. Hadde vært morsomt og muligens historisk. Siden Arnt som er en sterk Mesterspiller har bodd i Oslo nesten hele livet, har nok min far hatt størst sjakklig påvirkning på meg i ung alder. For øvrig er jeg nok mest autodidakt og har lest uendelig mye sjakklitteratur i tenårene.
– Hva er din beste turneringsprestasjon?
Vanskelig å si. Generelt har jeg spilt få turneringer i mitt lange sjakkliv. Nordnorsk mesterskap i Bodø i 1996 henger jo høyt selv om nivået var dårlig det året. Jeg vant NM i hurtigsjakk i Øksfjord kl.B i 1994 (Simen Agdestein vant kl. A). For øvrig har jeg vel de sterkeste prestasjonene innen lynsjakk og i mindre høytidelige turneringer.
Andreas Esbensen ble nordnorsk mester i sjakk i 1996
Foto: Svein Harald Johnsen
– Hvem er den beste spilleren du har møtt og når skjedde dette?
Kan jo ikke si andre enn Alexander Grischuk, som jeg møtte i Glitnir Blitz Oslo.
– Hva er ditt aller beste sjakkminne?
Vil spesielt trekke fram Color Line Open for ca. 10-15 år siden. En sosial turnering i min ånd hvor det var lov å konsumere alkohol under partiene. Det var en meget sterk turnering med mange GMer og IMer som gikk over to dager. Jeg spilte som en gud godt hjulpet av Mr. Underberger. Jeg ledet før siste runde, etter bl.a. å ha høvlet over Leif Erlend Johanessen i en skarp skotte. Remis i siste mot Bjarte Leer Salvesen hadde holdt til seier, men rotet bort et kliss remissluttspill og gikk ned med flagget til topps.
– Hvilke spill liker du best – de posisjonelle, de angrepsmessige eller de mer universelle?
Jeg var en meget aggressiv sjakkspiller i yngre dager, spilte mye dragen med sort og kongegambit med hvit. Etter hvert som man har blitt eldre har jeg blitt en mye mer universell spiller. I langsjakk styrer jeg ofte utenom de skarpeste variantene da man er rusten teorimessig. Det å få til et skikkelig posisjonelt parti gir meg i dag like stor nytelse som en overhøvling og offerkavalkade. I lynsjakk derimot spiller jeg utelukkende tvilsomme og suspekte åpninger.
Andreas er venn av Sigurd Rushfeldt som her følger med på et parti mellom Andreas og Jon Kristian Røyset
Foto: Anniken Vestby
– Har du et interessant parti du kan tenke deg å vise oss fra egen praksis?
Jeg er flink å glemme de gode partiene men de forspilte sjansene har hogd seg inn i hjernebarken for alltid. Vil derfor nevne et tapsparti mot Benjamin Arvola fra 2013. Det var en sylskarp Winawer hvor begge havnet i vill tidsnød og jeg til slutt tapte. Partiet vekslet en del og var langt fra feilfritt. Noen dager etterpå våknet jeg midt på natten og så matten lyse mot meg. Te8+, Dg1+, Txe2+, De3 matt. Det irriterer meg den dag i dag at jeg ikke så den enkle kombien i tidsnøden.
Andreas Esbensen er svart mot Benjamin og misser kølleslaget 39…Te8+! 40.Le2 Dg1+! 41.Tf1 Txe2+! 42.De3 matt!
– Si litt om hva det sosiale betyr for deg i sjakken?
Det sosiale betyr enormt mye for meg. Når man bor i Finnmark er turneringsutvalget og nivået dårlig, derfor blir det sosiale desto viktigere. Vi har hatt mange morsomme fester med Hammerfestguttan opp igjennom årene og Team Bjørnsen var et konsept som passet meg ypperlig. Det å reise rundt med Svein Erik Hansen, Thomas Robertsen, Jussi Pedersen m. fl. har satt sine spor og er gode minner å ta med seg i graven.
– Har du noen favoritturneringer du liker å reise til og hva kjennetegner den?
Jeg likte Kalotten i Hammerfest meget godt, ellers var jo Vadsøsjakken en kvalitetsturnering som det alltid var morsomt å spille. De senere år har lynsjakk/nettsjakk tatt fullstendig over og bare tanken på en lang turnering ala Landsturneringen får meg til å kaldsvette.
Kalotturneringen i Hammerfest var en turneringsfavoritt for Andreas sammen med Vadsøsjakken
Foto: Svein Harald Johnsen
– Fortell litt om hva du liker ved det å spille sjakk og hva sjakken betyr for deg?
Sjakk er avkobling og underholdning for meg. De siste årene har derimot Magnus sine bravader gjort meg mer interessert i det analytiske og posisjonelle ved sjakken. Det å følge Chess24 sine sendinger fra toppturneringene er ekstremt lærerikt og har gjort at jeg framover kanskje vil bruke litt mer tid på den seriøse delen av sjakken.
– Du gjorde det strålende i Glitnir Blitz 2007 der du slo en ung Peter Flermoen i den nordnorske finalen – fortell litt om finalen som ble spilt i Oslo?
Finalen var en stor opplevelse. Vi spilte på Oslo City med hundrevis av tilskuere. Magnus og Grischuk var de store forhåndsfavorittene, men feltet bestod ellers av mange av nordens beste spillere, bla. Peter Heine Nielsen. Jeg møtte Grischuk i første runde med svart og havnet i en Stonewall. Etter å ha svindlet en bonde fra han i midtspillet havnet jeg i et remissluttspill hvor jeg har bonde over men dårlig løper mot god springer. Rotet meg selvfølgelig bort i tidsnøden, men morsomt var det. Ellers slo jeg bl.a. Espen Lie og Pia Cramling, men for øvrig var det ikke mye å skrive hjem om.
– Du spiller mye lyn på nettet – men desto mindre langsjakk. Hvorfor har det blitt slik?
Når man bor i Finnmark er hverken turneringsutvalget eller nivået særlig høyt, derfor blir det mye nettsjakk. I tillegg har lynsjakk alltid ligget hjertet mitt nærmest, da jeg er relativt sterk taktisk og har en god intuisjon. Jeg koser meg nesten daglig med bullet på nettet. Er morsomt når man kan spise kirsebær med de store. Langsjakk er slitsomt og energikrevende. I tillegg krever det litt teorioppdatering hvi man skal prestere på mester-nivå, og det har jeg ikke motivasjon til for tiden.
Andreas Esbensen i kamp i Sparebankens festsal i Tromsø under et sidearrangement til sjakk-OL
Foto: Anniken Vestby
– Du ble nordnorsk mester i Bodø i 1996 – fortell litt om dette mesterskapet?
Jeg studerte på Høyskolen i Bodø fra 93-96. Jeg gikk litt i klubben hvor jeg fikk sparret meg mot Georg Børresen og Jarle Reite som også bodde i Bodø på det tidspunktet. Jeg og Jarle hang mye sammen og han er vel hovedgrunnen til mange av mine suspekte åpninger. Jarle var for øvrig en vanvittig morsom og kreativ spiller.
Nordnorsk mesterskap i 1996 bar preg av dårlig deltakelse. Jeg og Gunnar Berg Hanssen spilte vel innbyrdes remis og vant de resterende partiene. Tror jeg ble mester på kvalitetsberegning. (Red. anm. Andreas spilte remis mot Gunnar og Inge Hektoen og vant sine fire andre partier, mens Gunnar Berg Hanssen spilte remisen mot Andreas og en remis mot Thomas Thomassen i tillegg – Andreas vant på kvalitetsberegning.)
– Har du savnet det å være del av et større og mer potent sjakkmiljø?
Ja ,det har jeg ofte tenkt på. Etter at barndomsvennene sluttet med sjakken eller flyttet fra Finnmark har man mistet det faste sjakkmiljøet. Har misunt det flotte sjakkmiljøet dere har i Tromsø og hadde sikkert spilt mer hvis jeg bodde i en større by.
– Er det noe du har lært gjennom sjakken som du har helt klart har fått bruk for ellers i livet?
Som forretningsdrivende har jeg alltid mange prosjekter gående. Sjakken har helt klart styrket mine analytiske evner og kanskje har sjakken gjort meg mer pragmatisk og kalkulerende. For øvrig tar sjakken alt for mye tid som man sikkert kunne brukt til mer fornuftige ting.
Andreas liker å kle seg fargerikt og er en fargerik spiller over både sjakkbrettet og i livet
Foto: Kari Lund Johnsen
– Har du hatt et treningsopplegg noen gang som du kan fortelle litt om?
Nei, har aldri hatt tålmodighet til noe seriøst treningsopplegg. Hver gang man prøver å børste støv av noen gamle sjakkbøker ender man etter kort tid i et bulletparti på nettet. Det er dessverre mye morsommere enn å studere sjakk. Tror vi er mange som har det sånn.
– Har du en sjakkdrøm du fortsatt bærer på – noe du ønsker å oppnå innen sjakken?
Jeg kunne virkelig tenkt meg å ta fri fra jobben i 1 år, ansatt en sjakktrener og spilt en haug med turneringer, for å se hvor langt man kunne nådd. Det interessante er at jeg “aldri” har gått ned i rating og føler derfor det er et uforløst potensiale. Hvor langt man kunne nådd er sikkert begrenset, men en FM-tittel burde vært innen rekkevidde. Har vel 2150 nå, så helt utopisk er det jo ikke. Problemet er vel seriøsiteten og tiden jeg er villig til å legge ned for å oppnå det. Føles litt fjernt akkurat nå.
– Har du en liten sjakkhistorie å fortelle oss?
Har mange som ikke egner seg på trykk, men kan jo nevne en Finnmarksklassiker som min gode venn Jarle Kvikstad fra Vardø kom med på 80-tallet:
Jarle var en habil og voksen 1700-spiller som i en turnering møtte en liten gutt som spilte sin første sjakkturnering. I midtspillet setter guttungen dronningen i slag, Jarle tar raskt dronningen og gutten begynner umiddelbart å kjempe mot tårene. Storsinnet sier da Jarle, “du skal få lov å gjøre trekket ditt om igjen”. Gutten lyser opp som en sol og trekker dronningen til et annet felt. Da kommer det syrlig fra Jarle “Nå må du høre etter hva jeg sa, jeg sa du skulle få gjøre trekket ditt om igjen”. Med tårene pressende på måtte gutten utføre sitt første trekk en gang til.
Andreas i hard kamp under en av sideturneringene under sjakk-OL i Tromsø
Foto: Anniken Vestby
– Hva er ditt forhold til klassikerne, de gamle mestre og sjakkhistorien – liker du å lese om slikt?
Har som mange andre et nostalgisk forhold til Bobby Fisher og har lest det meste av litteratur om han. Ellers vil jeg trekke fram to klassikere som aldri ble verdensmester men som etter min mening godt kunne vært det, Yefim Geller og Bent Larsen. Begge har skrevet fantastiske sjakkbøker og var særdeles sterke sjakkspillere som med litt tilfeldigheter kunne blitt verdensmestre. Har lest mye av disse og vil spesielt trekke fram “The application of chess theory” av Yefim Geller som er lest utallige ganger i min barndom. Minnes for øvrig at det var innehaver av Sjakkfantomet som anbefalte den en gang på 80-tallet.
– Følger du med på Magnus sine bravader og hvordan gjør du i så fall det?
Jeg følger intensivt med på Magnus sine bravader. Hovedsakelig på Chess24 der Peter Svidler, Jan Gustavsson m. fl. gir ekstremt lærerike kommentarer, som faktisk inspirerer meg til å spille mer sjakk. For øvrig velger jeg TV2 hvis Simen sitter i studio. Er Simen Norges morsomste mann?
Andreas Esbensen møter her GM Maxim Turov i en sideturnering under sjakk-OL i Tromsø
Foto: Anniken Vestby
– Fortell litt om nettsjakkbravadene dine og hva dette gir deg?
Nettsjakk er ufattelig morsomt, uhøytidelig og pur alvor på samme tid. Jeg spiller mest bullet på ICC evt. 3-minutes på Chess.com. Synes definitivt bullet er morsomst og av og til føles 3-minutters sjakk som langsjakk.
Har bl.a. slått Wesley So, MVL, Dreev og mange andre toppspillere i bullet. Der kan man lire av seg mye tvilsomt som ikke tåler dagens lys i langsjakk og rusten blir derfor ikke like synlig. Svindelaspektet er jo det morsomme med bullet, og har derfor valgt det kledelige navnet PeterSvindler som nick.
– Hvilke interesser har du utenfor de 64 sjakkfeltene?
Jeg overtok et legendarisk familieforetak i 2001 og det meste av tiden går derfor med til det. For øvrig er jeg en ihuga laksefisker, så mye av sommeren bor jeg i Vestre Jakobselv som ligger 15 minutters kjøring fra Vadsø. Ellers er jeg generelt veldig sportsinteressert og gammel United-fan, så noe tid foran TVen blir det også tid til.
Andreas Esbensen og John-Olav Njå tilbake i 2005
Foto: Svein Harald Johnsen
