Lørdagsintervjuet: Arthur Kjelstrup-Olsen forteller

Arhur på den store legefesten i 2014 – han er kommunelege i Kåfjord
Foto: http://legeforeningen.no/

 

På 80-tallet var Arthur Kjelstrup-Olsen en eneste gang innom Tromsø sjakklubb og den kvelden tok han 21/21 mulige i lynsjakk! Noe som kanskje var hans favorittgren på den tiden. Han har spilt sjakk mot Arne Næss, han har vært rangert blant de 35 beste i Norge og han har klatret høye fjell og spilt sjakk mot sterke russere i Base Camp. I dag har kommunelegen i Kåfjord rukket å bli over 70 år, men arbeidsgnisten, fjellklatringen og sjakklidenskapen lever fortsatt. Blir med på et spennende intervju med Arthur denne uka her hos TSK. 

 

– Kan du fortelle litt om når, hvordan og hvorfor du begynte å spille sjakk?

Lærte meg sjakkreglene i 8-års alder, men spilte ikke i sjakklubb før i 17-års alder på hjemstedet Svolvær.

 

– Fortell litt om din sjakklige dannelsesreise – de formative årene som gjorde sjakken til en livslang hobby?

Var kort innom Bergen Sjakk-klubb høsten 1970. Husker der Paul Svedenborg og Sverre Heim.

Satset først på sjakken da jeg som 23-åring kom til Oslo tidlig på 70-tallet. Dvs. jeg startet sent. Spilte for Akademisk sjakklubb og studerte mye sjakk på den tiden. Jeg ble etterhvert en habil mesterspiller (norsk rating på 2185), men ikke mer. Allikevel var jeg faktisk nr. 35 på rankinglisten i Norge i januar 1981. FIDE-ratingen var oppe på 2260 som topp for januar 1983. Spilte ellers i klasse mester i NM 1975. Videre i klasse mester kandidat i NM 1977,1978 og 1979; med ca. 50% score. Dessuten i nordisk mesterskap i Sandefjord 1975, samt et par turneringer på Gausdal på slutten av 70-tallet. Spilte også i klubbturneringer og lagkamper og lokale turneringer i Oslo på denne tiden. Vi hadde ikke sjakk-computere til å hjelpe oss. Alt måtte analyseres i hodet! Dro i 1980 (etter endt studium) nordover, og fikk i jobb som kommunelege i Kåfjord i Nord-Troms.

Siden 1980 har jeg bare spilt i 5 turneringer, den siste turnering på Gausdal i 1992. Så jeg er vel temmelig «rusten». Sjakk-interessen er dog like sterk og sjakkbrettet står fremme hele tiden. Spiller regelmessig gjennom og analyserer sjakkpartier; samt løser oppgaver og studier.

 

– Har du fått dyrket sjakken såpass mye som du har ønsket i livet?

Pga. legejobben blir det dessverre ikke tid til sjakk hver dag. I helgene MÅ jeg til fjells, da fjellsport har vært min store lidenskap siden tenårene (vokste opp i Svolvær, med masse fjell). Så det blir ikke så mye tid til sjakk som jeg skulle ønske.

 

En ung Arthur over sjakkbrettet gjør inntrykk også nasjonalt – bilde fra 1975
Fra Arthurs utklippsbok

 

– Du har lenge bodd og virket som lege i Olderdalen i Kåfjord Kommune – har du noensinne ønsket å være del av et større sjakkmiljø?

Savnet etter et sjakk-miljø har jeg hatt siden jeg forlot Oslo i 1980…

 

– Hvorfor ble du tiltrukket av sjakk?

Jeg var flink i matematikk på skolen og ble vel tiltrukket av sjakkens logiske tankegang, med analyser og beregninger. Mange sjakkspillere har og vært matematikere. Sjakk har for meg også vært kunst, filosofi og psykologi. Men også sjakk som kamp, konkurranse og spenning tiltrakk meg. Dessuten treffer man gjennom sjakken mange interessante og hyggelige mennesker, med forskjellig bakgrunn.

 

– Har du et forbilde eller to innen sjakken?

Sjakklige forbilder er Mihail Talj («trollmannen fra Riga»), Bobby Fischer og selvsagt Magnus Carlsen (på 70-tallet var det nærmest utenkelig at en nordmann skulle nå verdenstoppen). Prøver fortløpende å spille gjennom Magnus Carlsens partier.

 

– Hva er din beste turneringsprestasjon over brettet?

Beste prestasjoner (ingen store prestasjoner) er:

  • 9. plass på Gausdal 1977. Slo blant annet stormester Yrjø Rantanen, mest fordi han bukket et tårn (det var fint på Gausdal). Traff mange utenlandske spillere og det ble skigåing mellom rundene).
  • 30.plass i nordisk mesterskap 1975 (av 138 deltagere).
  • Vant lynsjakkturnering i Tromsøsjakklubb i 1982 (Tromsømesterskapet?) med full score (21 av 21 partier). Sto dog til kliss tap underveis i flere partier. Jeg var nok bedre i lynsjakk enn i sjakk med vanlig betenkningstid Torde ikke å slippe meg helt løs i vanlige partier, var redd for å tape.

 

– Hva er dine aller beste sjakkminner?

De beste minnene fra sjakken er mine gode sjakkvenner fra Akademisk Sjakk-klubb i Oslo på 70-tallet: Tom Bothner, Jarl H.Ulrichsen, Johs. Kjeken, Arnold Mundal, Tor Arne Hauge, Jon Reed , Henning Wadd Hermansen, Lars Kjølberg, Stein Sollid, Petko Napetov, Øyvind Aleksandersen, Øyvind Antonsen, Øystein Brekke, Odd Ristesund, Einar Hatlebakk, Arne Schjønsby for å nevne noen.

Har fortsatt kontakt med noen av dem.

 


En ung Arthur i sin klassiske konsentrasjonsstilling fra 1982
Fra Arthurs utklippsbok

 

 

Andre nevneverdige sjakkminner er:

  • Fikk spille på 1 .bord for et nordnorsk lag mot Murmansk i 1982 (i Murmansk). Vi var 10 spillere Jeg klarte 0.5-1.5 mot den beste spilleren i Murmansk (Nikolai Sobolev), over 2 runder. Totalt ble vi slaktet 18.5-1.5.
  • Jeg fikk sammen med Øystein Brekke intervjue Viktor Kortsnoj i Oslo i 1978, han var da blitt VM-kandidat.
  • World Cup i Skellefteå 1989: Ble stående ved siden av sjakk-legendene Talj, Kasparov og Karpov, mens de analyserte.
  • Husker tidligere verdensmester Max Euwe (1901-1981), da han besøkte Oslo i 1973.
  • Sjakk-NM i Risør 1978: Forfatteren, lyrikeren og sjakkspilleren Andre Bjerke (1918-1985) satt for seg selv ved et tilskuerbord. Jeg hadde nettopp sett en fantastisk flott og estetisk sjakk-studie. Jeg tok mot til meg, gikk bort til ham og spurte om han ville prøve å løse sjakk-studien. Han falt i dype tanker over brettet, og snart kom det masse sjakkspillere til. Husker ikke om han klarte å løse oppgaven ved egen hjelp.
  • Juni 1974. Akademisk Sjakklubb organiserte turnering på Blindern Studenthjem. Der, i naborommet, hadde det skotske fotball-landslaget en briefing. De spilte mot Norge noen dager senere og vant 2-1. Så fotballstorheter som Billy Bremner, Joe Jordan, Kevin Dalglish, Peter Lorimer m.fl. var der. Angrer på at jeg ikke utfordret noen av dem til et sjakkparti.
  • Fikk den ære å spille sjakk med filosofiprofessor Arne Næss under en fjellekspedisjon i Nord-Pakistan i 1976. Dette var i 3000-4000 meters høyde, dvs. virkelig høyfjellssjakk! (jeg hadde både sjakkbrett og sjakkbøker med i sekken). Arne Næss var som filosof veldig interessert i sjakk, selv om han ikke spilte aktivt. Han skrev jo lærebøker i logikk og metodelære, foruten filosofihistorie.
  • 1984: Fjellbestigning i Pamir (Kirgisistan). Spilte lynsjakk i Base Camp med russere. Bra score.
  • Under fjelltur i Kaukasus 1985 (Mt Elbrus), var jeg innom en sjakk-klubb i Georgias hovedstad Tbilisi. Spilte der lynsjakk med rimelig bra score.
  • Har også gode minner fra «gatesjakk» i New York.

 


Arthur får inn et drepende angrep som svart mot Yngvar Barda i Mester kandidat, Molde 1979
Faksmile fra Dagbladets sjakkspalte ved Thor Støre

 

– Er du glad i å lese om sjakkhistorien?

Har lest mye i sjakkbøker, men for det meste studert partier og studier i avisenes sjakkspalter. Hadde i mange år stor glede av Bent Larsens sjakkspalte i Ekstrabladet.

 

– Ga sjakken deg noen ballast til livets «ryggsekk» som du virkelig har fått bruk for ellers i livet også?

Som lege har sjakklig analytisk tankegang kanskje hjulpet meg med å stille riktig diagnose?

I fjellsporten som i sjakken gjelder det ikke å gi opp, ellers når man ikke toppen. På fjellet finner man sjelefred med filosofiske tanker, det samme gjør jeg under sjakkstudier.

 


Arthur til høyre med et godt rødvinsglass under en trivelig middagtilstelning
Privat ved Arthur Kjelstrup-Olsen

 

– Har du et parti du kan tenke deg å vise oss fra egen praksis?

Jeg har vel ingen virkelig gode sjakkpartier å vise frem, men vedlegger 3 partier der jeg vant over sterke spillere, så kan du velge ett.

 

 

Da velger intervjueren følgende parti mot Einar Hatlebakk fra 1976:

 

 

Her er partiet til Arhur mot Arne Skjønsby fra klubbmesterskapet i ASKO i Oslo i 1976:

 


Arthur sin originalnotasjon fra dette partiet fra 1976 – du kan spille gjennom det på eget brett

 

 

– Kjenner du en åpning som du kan nevne som du tenker har gått av moten, men som fortjener mer oppmerksomhet i dag selv på høyt nivå?

En variant der hvit rokerer langt med løper til c4, så kan svart spille Ld7, Db8 og han får ideer med a5 og b5. Dvs. et svart motangrep på dronningfløyen.

Dette var mye spilt på 70-tallet, siden har jeg ikke sett åpningen i noen partier. Vant et parti med svart mot Rolf Kvassheim i NM i Risør 1978 med denne svartåpningen mot siciliansk.

(Red. anm.: Arthur tenker trolig på Velimirovic-varianten i Klassisk siciliansk med svart. En typisk variant kan gå slik: 1.e4 c5 2.Sf3 d6 3.d4 cxd4 4.Sxd4 Sf6 5.Sc3 Sc6 6.Lc4 e6 7.Le3 Le7 8.De2 0–0 9.0–0–0 Ld7 10.Lb3?! Db8 med fremstøt av a- og b-bøndene.)

 

– Hvilke interesser har du utenfor de 64 feltene?

Musikk (alt, men helst klassisk), fjellsport, lesing, nyheter, politikk og reising.

 

 
Arthur oppe på fjellet søndag 23. september 2018!
Foto: Privat ved Arthur Kjelstrup-Olsen

 

Arthur er fortsatt i arbeid som lege i Kåfjord, han går ofte fjellturer og har også en Facebookside.
Hans epostadresse er: arthur.kjelstrup.olsen@kafjord.nhn.no