Åsmund Andersen vokste opp på Innhavet i Hamarøy kommune med en far som var lærer
Foto: Privat ved Åsmund Andersen
48 år gamle Åsmund Andersen er leder i Bodø sjakklag og en ivrig sjakkentusiast som har vært med på å dra sjakklubben i Bodø opp av gjørma og inn i det fornemme fellesskapet i Nord-Norge. Han er både Bodø-mester i sjakk og deltaker i flere Landsturneringer og prøver å så spilt litt sjakk daglig. I dette intervjuet blir vi kjent med en av sjakkens slitere som er best på organisering av spillet – men som nyter både det sosiale og spillet selv.
– Kan du fortelle litt om når, hvordan og hvorfor du begynte å spille sjakk?
Jeg lærte sjakk av en litt eldre kamerat da jeg var i 6-7-årsalderen. Jeg vant snart alle partiene mot han og de andre gutta på hjemstedet mitt, Innhavet i Hamarøy. De andre mistet fort interessen, men for meg har sjakkinteressen vært der siden. Ordentlige utfordringer fikk jeg ikke før ungdomsskolen jeg gikk på fikk sin første datamaskin, en Tiki 100. Faren min, som var lærer, lot meg få lov til å sitte på skolen på kveldene og spille på denne. Som 16-åring forsøkte jeg å starte Innhavet Sjakklubb. Det ble ikke den helt store suksessen, men vi hadde noen hyggelige kvelder før det hele dabbet av.
– Fortell litt om hvordan det var komme til Kongsberg sjakklubb i 1990, og senere til Bodø sjakklag i 1991, slik at du fikk spille i en ordentlig klubb?
Det jeg husker spesielt i fra Kongsberg sjakklubb var at jeg ble tatt godt imot som ny spiller. Formannen tok seg tid til å gå gjennom partier med meg. Jeg tror den gode mottakelsen jeg fikk i mitt første møte med en sjakklubb har vært avgjørende for at jeg fortsatt er sjakkspiller i dag. Det kunne fort blitt med den ene gangen dersom jeg ikke hadde fått så god oppfølging. Dette er noe jeg ofte tenker tilbake på når vi får nye spillere innom klubben, men det er ikke alltid så lett å følge opp i praksis under travle klubbkvelder.
Første møte med Bodø sjakklag var høsten 1991. Da deltok jeg i Bodømesterskapet, en langsjakkturnering som varte hele sesongen. Jeg husker de ble glad for å få et nytt medlem. Klubben hadde akkurat hatt mannefall etter innføringen av røykeforbud på klubbkveldene. Jeg tror ikke jeg gjorde det spesielt godt i turneringen, men jeg husker det var stort stas å få et av partiene jeg vant publisert i sjakkspalten i Nordlandsposten.
I Gallevare ropte kona plutselig ut at det stod «Sjakkmestergatan» på skiltet et skilt…
Foto: Privat ved Åsmund Andersen
– Fortell litt mer om din sjakklige dannelsesreise i de årene lidenskapen for sjakk brant mest og som gjorde at sjakk ble en viktig hobby for deg?
Det var ikke før jeg omsider var ferdig med alt av studier, at jeg begynte å bli skikkelig ivrig med sjakken. Jeg fikk plutselig masse ledig tid på kveldene som jeg måtte fylle med noe, og det ble sjakk. I 2010 gjorde jeg comeback i Bodø sjakklag. Det gikk litt tregt i starten, men etter en del lesing av sjakkbøker, youtube-filmer og en god porsjon med kafésjakk med Kjetil Vollan og Rune Johnsen, ble jeg med tiden bedre og klatret på listene. Siden jeg ikke begynte å arbeide ordentlig med sjakken før etter å ha passert 40, så kan man vel ikke forvente de helt store resultatene. Jeg har vel utmerket meg mer på organisasjonssiden. Men det har etter hvert blitt to seire i Bodømesterskapet, som er Bodø sjakklags langsjakkturnering på høsten, samt flere gode plasseringer i B-gruppa på lokale Grand Prix-turneringer.
– Hvordan dyrker du hobbyen din i dag?
Jeg spiller mer eller mindre daglig på nett. Det er avkobling når man kommer hjem fra jobb. Tirsdager er det trening med barnesjakkgruppa og etterpå spillekveld i sjakklaget. På lørdag formiddager spiller jeg ofte cafésjakk sammen med Kjetil Vollan og noen flere på stamkaféen En kopp. Ellers prøver jeg å få med meg de årlige helgeturneringene i Sortland, Harstad, Narvik, samt Bodø Grand Prix.
Åsmund under Rallarsjakken konsentrerer seg om siste trekk
Foto: Anniken Vestby
– Hvilke klubber har du spilt i og hva har disse betydd for deg?
Jeg debuterte i Kongsberg sjakklubb i 1990. Etter dette gjorde jeg noen kortere opptredener i Bodø Sjakklag (1991, 2005), Tromsø Sjakklubb (1996) og Hamarøy Sjakklubb (1998). Fra 2010 har jeg vært sammenhengende medlem i Bodø Sjakklag. Siden jeg var så kort tid i Kongsberg, Tromsø og Hamarøy, så er det Bodø Sjakklag som har betydd mest for meg. Sjakklaget er en av de eldste sjakk-klubbene i landet. Den ble stiftet i 1907 og har en spennende historie. Derfor er det artig å ha fått vært en del av den.
– Har du noen favorittåpning i sjakk med hvit eller sort?
Som hvit åpner jeg gjerne med Sc3. Det er en åpning med veldig mange navn. Sleipneråpning, Van Geets åpning, Dunsts åpning, Heinrichsens åpning, Baltisk åpning og Linksspringer er noen av dem. Det var Kjetil Vollan som introduserte åpningen for meg før jeg deltok på min første Landsturneringen i 2015. Han mente at den kunne være grei åpning for meg. Jeg fikk også låne boka «Sleipner-Eröffnung 1. Sc3». Det er noe så sjelden som en norskskrevet sjakkbok fra åttitallet. Forfatteren heter Anker Aasum og er fra Halden. På den tiden var det ikke så lett å få utgitt sjakkbøker i Norge, så boka ble skrevet på tysk og utgitt på et forlag i Tyskland.
Åsmund har alltid et lurt smil om munnen og er ofte i godt humør på sjakkturneringer
Foto: Anniken Vestby
– Har du spilt i noen Landsturneringer i sjakk og hvordan oppleves dette?
Jeg har spilt to Landsturneringer i sjakk. Jeg spilte i klasse 4 i landsturneringen i Oslo i 2015 og i klasse 3 i landsturneringen i Tromsø i 2016. Begge turneringene var veldig spennende. Men 8 dager med sjakk i strekk er litt overdose for meg. Derfor foretrekker jeg nok litt kortere turneringer.
– Har du noen favorittsjakkspiller – velg fra hele historiens gang og gjerne to stykker om du vil?
Den største favoritten er selvsagt Magnus Carlsen, mannen som har gjort det kult å si at man sjakkspiller. Før Magnus var det Simen Agdestein, som også har vært en flott ambassadør for sporten. Ellers er jeg litt fasinert av partiene til Mikhail Tal. Han har en fantastisk evne til å holde initiativet i spillet.
– Hvilket turneringsminne har du opplevd som du i dag ser tilbake på med stor glede?
De beste turneringsminnene jeg har er nok uten tvil bykampene mellom Bodø og Fauske. Bykampene er en gammel tradisjon som vi tok opp igjen da Fauske sjakklubb gjenoppsto for to år siden etter å ha ligget nede i 15-20 år. Vi har modernisert konseptet litt ved å spille bykamp i langsjakk på høsten og i lynsjakk på våren. Under bykampene har det vært skikkelig trøkk og engasjement blant spillerne, og vi har fått bygd litt lagånd i klubbene. Den siste bykampen ble en skikkelig triller som til slutt endte 5-5.
Anniken Vestby spiller mot Åsmund under Rallarsjakken for noen år siden
Foto: Anniken Vestby
– Du er i dag styrets leder i Bodø sjakklag og kontaktperson for klubben. Fortell litt mer om dette vervet?
Jeg har vært styrets leder de fire siste årene, og før dette to år som nestformann. Før jeg begynte i styre og stell var Bodø Sjakklag en klubb med svært høy gjennomsnittsalder. Selv om jeg hadde passert 40 var jeg likevel blant de yngste i klubben. Mitt viktigste bidrag har vært å gjøre klubben mere synlig gjennom nettside og Facebook, noe som sammen med Magnus-effekten, nok har bidratt til at vi nå har gjennomført et skikkelig generasjonsskifte i klubben. Nå har vi mange unge spillere og har mer enn doblet medlemsmassen. Jeg har også gjort litt endringer på programmet til klubben for å gjøre det litt mer variert, og tatt initiativet til at klubben skulle arrangere egen åpen turnering, Bodø Grand Prix. Den ble første gang arrangert i 2014. Da var det over 20 år siden forrige gang det hadde vært arrangert sjakkturnering i Bodø. Jeg synes jeg har oppnådd en god del av det jeg ønsket med klubben som leder, men det har ikke latt seg gjøre uten mye støtte fra tidligere leder Kjetil Vollan og klubbens kasserer Leif Inge Nilsen. For et par år siden fikk jeg et hjerteinfarkt og hadde behov for å ta det litt mer med ro. Leif Inge har heldigvis tatt over kjøringen av turneringene, og gjør en kjempejobb med det. Han har også tatt dommerkurs og er en stor ressurs for klubben. Så nå konsentrerer jeg meg mest om å promotere sjakklaget på nettsider og Facebook. Det nyeste stuntet har vært å arrangere sjakk-kurs for voksne.
– Fortell i korte trekk hva du tenker at det sosiale livet rundt sjakken betyr?
Sjakk er en fin arena for å bli kjent med folk og de fleste i sjakkmiljøet er veldig hyggelige. Når man flytter til et nytt sted er en sjakklubb noe av det første man burde melde seg inn i. Miljøet er svært inkluderende, og det fasinerer meg at alder og bakgrunn ikke spiller noen rolle her. Her kan 12-åringen og 60-åringen, professoren og flyktningen fra flyktningmottaket, diskutere sjakk på like premisser.
– Hvordan føler du at sjakkmiljøet i Bodø er i dag?
Sjakkmiljøet i Bodø er mye mer aktivt nå enn for få år siden. Nå er det flere som reiser på Landsturneringene og andre turneringer rundt om i landet. Det er sågar spillere som har reist til London for å overvære VM-kampene mellom Carlsen og Caruana. Vi har også en ung spiller som har reist ut for å gå på sjakkgymnas. Så det er artig og følge med på utviklingen år for år. Sjakkmiljøet i Bodø er ikke så stort, men miljøet er likevel robust. Vi har mye gjennomtrekk av spillere, men institusjoner som forsvaret, universitet og sykehuset bidrar til at byen stadig får nye tilflyttere, og vi har jevnlig fått en og annen ny sjakkspiller. Det har gjort at vi har klart å holde det gående i alle årene som har gått. Dersom vi hadde funnet formelen på å få folk til å bli værende over tid, så kunne vi vært en klubb av skikkelig størrelse. Vi burde nok gjort en større innsats med sosiale tiltak, og kanskje vært flinkere til å følge opp nye spillere. Men vi lærer.
Bodø sjakklag ville vært en storklubb om de klarte å holde på engasjerte medlemmer
Foto: Anniken Vestby
– Har dere noen vyer eller visjoner om å øke aktiviteten i området?
Ja, vi skal arrangere flere sjakk-kurs for både barn og voksne. Vi har gjort et forsøk i år på å få stiftet en barnesjakklubb. Vi fikk dannet et styre av noen ivrige foreldre, men dessverre har flere av barna til styremedlemmene gått lei. Så nå må vi begynne forfra igjen. Vi har fått ønske om en sjakkturnering for barn. Det er en god ide, og noe vi skal prøve å få til.
– Dere har en årlig turnering i Bodø – fortell gjerne litt om denne turneringa?
Da jeg kom til Bodø Sjakklag var det ingen spillere som pleide delta på andre turneringer enn klubbturneringene våre. Det gjorde at vi så litt mørkt på overgangen fra ELO til FIDE-rating. Jeg klarte få noen av spillerne med på turneringer i Narvik, Sortland og Harstad, men det monnet ratingmessig ikke så mye da heller ikke så mange av våre konkurrenter hadde FIDE-rating på den tiden. Derfor kom ideen om å starte egen årlig sjakkturnering. Det ble en suksess på flere måter. Klubbmedlemmene våre ble snart FIDE-ratet. Turneringen gav oss oppmerksomhet i media, noe som igjen er bra for rekrutteringen. Flere av klubbspillerne har også fått smaken på turneringsspill. Nå deltar flere av spillerne våre på turneringer rundt om i hele landet. En annen hyggelig konsekvens er at turneringen har vært en viktig faktor for at sjakkmiljøene på både Fauske, Mo og
Mosjøen har stiftet klubber igjen, sånn at de har kunnet delta på turneringen. Derfor er turneringen svært viktig for sjakkmiljøet i både klubben og regionen.
Årets Bodø Grand Prix ble arrangert forrige helg. Det ble et flott arrangement. Vi hadde 54 deltakere, fordelt på to klasser. Det så litt glissent ut i A-klassen et par uker før turneringen. Men vi var så heldige at fersk GM, Johan-Sebastian Christiansen, bestemte seg for å melde seg på turneringen. Det hjalp godt på påmeldingen, og vi fikk til slutt en veldig spennende A-klasse. I B-klassen fikk vi tidlig god påmelding. Spesielt hyggelig var det at mange av disse var debutanter. Hele 14 av spillerne i B-klassen hadde ikke rating før turneringen. Det viser hvor viktig turneringen er for rekrutteringen i området. Fra Bodø deltok hele 16 spillere. Det er ny rekord.
Tromsø sin Nora Trasti i kamp med Åsmund Andersen i en siciliansk åpning under Rallarsjakken
Foto: Anniken Vestby
– Vi tar gjerne imot en god historie fra sjakkens rike?
Det eneste jeg kommer på i farten er en komisk hendelse som oppstod under en lynsjakkturnering i Bodø Sjakklag. Bodøs Tarjei Ek Hansen og Fauskes Kurt-Arne Johnsen møttes i finalen. Tarjei fikk et godt overtak og jaktet matt, mens Kurt-Arne spilte på tiden. I akutt tidsnød ombestemmer Tarjei seg midt i et trekk. Hånden blir hengende over brettet et par sekunder mens han tenker. Dette blir misforstått av Kurt-Arne som tror at Tarjei har strukket ut hånden for å tilby remis. Kurt-Arne griper dermed hånden og begynner riste på den. Tarjei på sin side tror at Kurt-Arne har gitt opp og rister med. Før forviklingen blir oppklart går tiden til Tarjei ut. Dermed blir en overrasket Kurt-Arne turneringsvinner.
– Har du noen egenskaper som person som du får speilet gjennom sjakken på en tilfredsstillende måte?
Tja, jeg får vel brukt litt av kreativiteten min både i sjakkspillinga og i driften av klubben.
Åsmund er en kreativ sjel både på og utenfor sjakkbrettet
Foto: Anniken Vestby
– Er det noe du har lært gjennom sjakken som du helt klart har fått bruk for ellers i livet?
Ja, jeg mener jeg er blitt flinkere til å håndtere stress etter jeg begynte med turneringssjakk. En sjakkhelg er som å ta fem eksamener på to døgn. Det er god trening i stressmestring.
– Spiller du noe nettsjakk eller brettsjakk eller har du noen mobilapper for sjakk?
Jeg spiller nesten daglig på Lichess, på bussen til og fra jobb, og ellers når jeg skal slappe av. Og har jeg ikke dekning bruker jeg «Play Magnus»-appen.
– Hva er ditt aller beste sjakkminne?
Det må nok være da jeg vant Bodømesterskapet for første gang i 2015. I andre runde møtte jeg storfavoritt Rune Johnsen, som hadde hele 13 klubb- og bymesterskap på merittlista. Rune er lidenskapelig skotsk-spiller, men jeg klarte å overraske han med en godt forberedt skotsk gambit. I runde tre spilte jeg remis, mens Rune vant sitt parti. Resten av turneringa ble fryktelig spennende da jeg visste jeg ikke hadde noe å gå på. Det ble flere veldig nervepirrende partier, men jeg klarte holde forspranget helt ut.
Åsmund tok 3. plass i klubbmesterskap i hurtigsjakk 2016 bak vinner Dag Madsen og toer Per Fredrik Holand
Foto: Bodø sjakklag
– Følger du med på Magnus og VM-matchen i sjakk og hvordan gjør du eventuelt dette?
Ja, jeg følger med på NRK-sendingene på TV eller på NRK-appen på mobiltelefonen dersom jeg ikke har TV i nærheten. Jeg er imponert over hvor flinke programlederne er til å spre sjakk-kunnskap og sjakkglede. Sendingene har nok sikret oss rekruttering til sjakksporten i mange år framover.
– Hvordan tenker du at sjakken blir for din del de neste 10 årene?
Jeg har ingen planer om å gi meg med sjakken med det første, men det blir kanskje litt pauser innimellom. Jeg tenker at jeg ikke skal være med på alle klubbturneringene framover, men skal prøve få med meg noen helgeturneringer i løpet av året. Ellers håper jeg noen andre etter hvert kan ta over stafettpinnen når det gjelder drifta av klubben, sånn at jeg kan konsentrere meg mer om spillinga igjen.
– Hvilke interesser har du utenfor de 64 sjakkfeltene?
Jeg er biolog av utdanning og glad i natur. Jeg prøver derfor å komme meg en del på tur når jeg har anledning. Ellers har jeg laget meg snekkerbod i garasjen der jeg holder på med litt sløydarbeid. Jeg har også spilt litt bedriftsbowling. I fjor ble jeg beste bowleren i 3. divisjon.
Åsmund fanger interessen til nye generasjoner i det krevende spillet sjakk
Foto: Privat ved Åsmund Andersen
