Benjamin Arvola har en vinnerskalle av de sjeldne og har blitt stormester i sjakk
Foto: Anniken Vestby
Benjamin Arvola oppleves mer og mer jordnær – men samtidig er han ekstrem mot seg selv og bare denne høsten har han 18 definerte mål! Han lykkes i mye av det han gjør og nøkkelen skal være hardt arbeid. Jeg tok en prat med Benjamin om stormestertittelen i sjakk for å høre hvordan han lyktes med dette prosjektet. Det ble svært så interessant spør du meg.
– Din sjakkarriere begynte så smått i Kirkenes – hva lærte du i de formative årene som ung pode i Kirkenes om spillet?
At det er sammenheng mellom hvor mange timer du legger ned, og hvilke resultater du får. Under NM på Sandnes i 2005 spilte jeg mot Katrine Tjølsen, Lasse Løvik, Elias DeMac og resten av gjengen, og var sjokkert over hvor gode de var. Så brukte jeg ett år hjemme i Kirkenes med trening, og plutselig i NM 2006 var de ikke så gode lenger. På samme måte, senere, rundt 2008, la jeg ikke ned de samme timene med trening, og utviklingen stoppet opp.
– Hva besto talentet ditt i på denne tiden?
Først og fremst en enorm interesse for sjakk. Jeg hadde ikke lyst til å være på skolen, jeg ville bare hjem og trene sjakk. Jeg ville ikke leke krig med ungene i gata før jeg hadde gjort unna dagens dose med sjakk. Det var som en tvangstanke. Jeg måtte fullføre minimum fire timer trening. Jeg satt ved bålet på fisketur og leste «Modern Chess Strategy» eller i badestampen på hytta og pugget «Nunns Complete Chess Openings». En periode som barn levde og åndet jeg for sjakk og fotball, og bare de to.
– Du var ett år i Argentina med familien din – hvordan så sjakkhverdagen ut der – ble det en utvikling?
Jeg levde og åndet fortsatt for sjakk. Så timevis på ICC, timevis med Fritz 11 for å finne nye åpningsideer, timevis med sjakkbøker, og en gang i blant spilte jeg noen turneringer. Der også hadde jeg med meg sjakkbøker i jungelen, ute i ørkenen, ute på isbreer – overalt. Jeg elsket sjakk!
Benjamin mener som Simen Agdestein – at det å bruke mye tid på sjakk er det aller viktigste for å bli god!
Foto: Anniken Vestby
– Fikk du en skolering i TSKU – hvordan trente du sjakk i de første årene du var i Tromsø?
Ja. Men de første årene i Tromsø slet jeg. Jeg flyttet fra en liten plass til en stor plass, jeg slet med å passe inn, jeg hadde ingen venner, og en av mange ting som skjedde i denne perioden var at jeg sluttet å trene noe særlig med sjakk. Og derfor sluttet jeg også å bli en sterkere sjakkspiller. Det er sammenheng mellom hvor mange timer du legger ned, og hvilke resultater du får. Når jeg ikke la ned timene, fortjente jeg heller ikke å bli en sterkere spiller.
– Hva husker du best fra tiden på NTG og treningen med Simen Agdestein?
Det sosiale. Å bo på hybel med Erlend Mikalsen og Joachim Birger Nilsen. Og selvfølgelig, mange konkrete, sjakklige gullkorn jeg fortsatt bruker i dag.
– Du har hatt flere oppturer og nedturer i sjakken og er det jeg vil kalle et følelsesmenneske på godt og vondt – hva har vært det verste sett fra et sjakklig ståsted?
Hvert eneste tap er jævlig. Jeg blir sint. Jeg ligger og vrir meg i fosterstilling. Jeg knuser glass eller telefoner eller strømskapet eller andre ting. Jeg dunker hodet i veggen. Alle nedturer gjør ekstremt ondt, hver gang. Kanskje det ondeste var høsten 2016, da jeg tapte rundt 60 ratingpoeng. Jeg gikk rundt og var i dårlig humør i flere måneder. Men alle nedturer er jævlige.
Benjamin Arvola Notkevich i kamp med Torbjørn Valvåg – nedturene er jævligst sier Benjamin
Foto: Anniken Vestby
– Og det beste da – er stormestertittelen den ultimate revansjen for alt slitet?
Ikke egentlig. Smerten ved å tape er alltid mye større enn gleden over å vinne. Det føles egentlig ikke så stort å bli stormester.
– Drømmen om å bli stormester fikk næring under en av Magnus Carlsen sine VM-matcher. Hvilken match var det og hva skjedde konkret i vinnerskallen din?
Matchen i 2016 mot Sergey Karjakin. Jeg ble bare minnet på hvor morsomt sjakk kan være. Det var også etter en høst der jeg hadde spilt to turneringer for moro skyld, og tapt cirka 60 ratingpoeng. Jeg gikk allerede rundt med en indre irritasjon og et behov for å bevise noe for meg selv. Matchen inspirerte meg til å gjøre et comeback.
– Hvordan handlet du etter dette – hvordan så hverdagene ut fremover mot de første IM-nappene?
Bare trening, trening og atter trening. Men selvfølgelig, jeg har mye annet jeg holder på med, så jeg måtte sy treningen inn der jeg hadde sjansen. Det var en vinter der jeg var misfornøyd med prestasjonen min i de fleste andre ting jeg holdt på med, men i det minste følte at sjakktreningen ga resultater og framgang.
Benjamin Arvola Notkevich fikk høsten 2016 en visjon om å bli stormester i sjakk
Foto: Anniken Vestby
– Så fullbyrdet du IM-tittelen på to hektiske måneder våren 2017 – fortell litt om dette?
Jeg tok det første nappet i mars, i Eliteserien. Så reiste jeg til Cuba og spilte en turnering der. Jeg startet med 5,5 av 6, som betydde at jeg bare trengte en remis på de siste tre rundene for å ta nappet. Jeg seilte på en rosa sky, trodde jeg var Gud, trodde jeg var hevet over å regne varianter, trodde jeg var så god at jeg ikke trengte å regne varianter ved brettet. Så selvfølgelig tapte jeg i runde 7 og i runde 8. I runde 9 var jeg så nervøs at jeg tok en rask remis for å sikre IM-nappet. I april spilte jeg på Fagernes og tok plutselig stormesternapp i tillegg til å fullføre IM-tittelen. Det var et lite sjokk. Spesielt fordi jeg ikke var sterk nok til å ta et stormesternapp ennå. Det nappet var en kombinasjon av flaks og overprestasjon i én enkelt turnering.
– Du vant ditt første stormesternapp på Fagernes påska 2017 – skjønte du først da at det var et helt realistisk mål at du kunne bli stormester i sjakk?
Nei, jeg skjønte det allerede november 2016, da jeg gjorde comeback. Målet med comebacket var å bli stormester, så selvfølgelig hadde jeg troen. Men jeg skjønte at det plutselig kunne gå mye raskere enn jeg hadde trodd.
– Fortell litt om Sveins 10. minnturnering i 2017 der du hadde en eventyrlig score med 8 av 9 mulige og en eloprestasjon på elleville 2721?
Det var den type turnering der alt du tar i blir til gull. Det er vanskelig å forklare hvorfor, jeg vet ikke selv, men plutselig fungerte hver eneste variant jeg regnet. Det er vanskelig å si hvorfor.
Benjamin Arvola Notekvich ble nordnorsk mester i 2016, 17 og 18 – han har klippekort… Her med Mikael og Mads
Foto: Anniken Vestby
– På Fagernes våren 2018 kom et etterlengtet napp nr. 2 – du hadde ventet en stund på forløsningen, nå kom den. Fortell litt om dette nappet?
Egentlig, gjennom hele livet har ting gått i syklus. Jeg føler meg alltid pigg på våren, sommeren og tidlig på høsten. Mellom november og februar har jeg lite energi og føler at jeg spiller dårligere sjakk, og presterer dårligere på alle andre arenaer i livet. Jeg prøver å bryte syklusen hvert eneste år, men det er ikke så lett. Da jeg tok nappet føltes det som om historien gjentok seg: Etter en lang og tøff vinter, kom våren, og med våren kom stormesternappet.
– Landsturneringene de to siste årene har vært noen Rollercoastere for din del, opp og ned underveis og i 2018 gjorde du det endelig meget pent og var nær et stormesternapp. 2575 i eloprestasjon i en eliteklasse forteller mye, fortell litt fra turneringen?
Tja, jeg ville jo gjerne vinne Landsturneringen både i 2017 og i 2018. Stormesternappet var ikke så viktig. Både Aryan Tari og Simen Agdestein tilbydde meg remis, men jeg avslo og tapte senere. Hadde jeg tatt remis i ett av de partiene, ville jeg ha tatt det siste stormesternappet, men stormesternappet var ikke viktig, det eneste viktige var å bli norgesmester. Så Landsturneringen var en skuffelse. Det kommer en ny mulighet i 2019.
– Norgesmester i lynsjakk – var du for blasert nå, eller var det stor glede i leiren her også?
Vent litt, vant jeg egentlig NM i lynsjakk? Har jeg ikke to andreplasser på rad, eller noe sånt? Jeg tror jeg har to andreplasser på rad, som igjen er skuffende. I år startet jeg med full pott og ledet to runder før slutt. Jeg merket at jeg ble sulten og sliten, men tenkte at det bare er to runder igjen, lot være å spise, og vops!, tapte jeg de to siste rundene og kom på andreplass istedenfor. Det var kjipt. (Red anm.: Benjamin ble ganske riktig nr. 2 i NM i lynsjakk 2018, hans navnebror fra Bergen, Benjamin Haldorsen ble nr. 1.)
*
Benjamin har fortsatt et ønske om å bli Norgesmester i sjakk!
Foto: Anniken Vestby
– Sjakk-OL deltakelse og stormesternapp på bestilling – hvor fett var det egentlig?
Det er stort å spille OL! I spillelokalet sitter du og tenker, ser opp i noen sekunder, og møter tilfeldigvis øynene til Viswanathan Anand som også ser opp fra brettet sitt. På doen blir du stående midt mellom Boris Gelfand og Vladimir Kramnik, som fører en samtale på russisk, over hodet ditt. Hikaru Nakamura er lidenskapelig opptatt av åpningsteori, og reiser seg etter ti minutter for å se om det blir spilt noen interessante åpninger. Han går forbi bordet mitt og nikker lett anerkjennende av åpningsvalget. Det er stort å spille OL.
– Fortell litt om sykdommen som rammet og hvordan du overvant denne?
Det var bare en vanlig sykdom. Jeg stappet i meg medisiner før partiet, satt så full av adrenalin under partiet at jeg nesten ikke merket det, brukte resten av dagen (og natten) på å spy i doen. Jævelskapen spredde seg til en bakterieinfeksjon, og slapp ikke taket før en måned seinere, men den er borte nå.
– Tar du innover deg dine små og store erobringer og suger på karamellen eller får nye mål overta så raskt at du ikke rekker å glede deg ordentlig?
Når du stiller spørsmålet på den måten høres det ut som om poenget er å kunne suge på karamellen. Jeg har 19 forskjellige mål denne høsten, og får nye det neste halvåret. Så det er alltid et nytt mål å strekke seg etter, å bli stormester er bare ett av mange. Og jeg er ikke spesielt glad i karameller uansett.
Pål Røyset er 7 ganger NNM-mester – her i kamp med Benjamin Arvola som fører de hvite brikkene
Foto: Anniken Vestby
– Første helga i Eliteserien ble så en stor nedtur personlig selv om Tromsø gjorde det bra. Fortell litt om eliteserien og hva du forventer deg av laget i år?
I år er målet vårt å beholde plassen i Eliteserien. Målet er derfor å ta fem poeng. Den første helga klarte vi tre poeng, så det ser positivt ut. Neste helg skal vi prøve å få med oss ett poeng. Så blir det den siste helga som avgjør. På sikt er målet vårt å vinne Eliteserien.
– Neste sjakkdrøm er å lykkes i lagsjakk har jeg forstått. Gjerne med Magnus i sjakk-OL og gjerne med Tromsø i Eliteserien over tid. Fortell litt om den ultimate drømmen din i sjakk?
Jeg har ikke en ultimat drøm. Jeg setter mål mye kortere i tid. Nå er neste steg å prestere stabilt på 2600 i alle turneringer jeg spiller. Vi får se hvor raskt jeg klarer det. Og så får vi se hvor raskt jeg kommer opp i 2600 i rating. Så tar vi det derfra.
– Har du et treningstips til de som ikke har riktig mesterstyrke i sjakk, men som drømmer om å bli bra sjakkspillere?
Mange. Men det viktigste er bare å legge ned nok antall timer i trening.
– Er det noen du vil takke som har betydd ekstra mye for den «reisen du har tatt» og som du nylig landet ved å bli stormester i sjakk?
Nei 🙂
Benjamins Tromsøbaserte lag spiller pratelagsjakk med Magnus Carlsen
Foto: Anniken Vestby
