Håkon liker å tulle og tøyse litt – men dypt der inne er det et tenkende menneske som vi blir kjent med i dag
Foto: Anniken Vestby
Håkon er tonulltre på sokkelesten og heter derfor Håkon Tonulltre Natvig – det er ikke bare noe han kaller seg. Takket være Håkon som flyttet fra Oslo til Sortland i 1985 kom sjakken til Vesterålen med full kraft og i dag har den lille idyllen av en klubb, Sortland Sjakklubb; over 40 medlemmer! Håkon er kjent i sjakkmiljøet som litt av en skøyer og han bedriver practical jokes like ofte som andre skifter sokker. Håkons kanskje beste venn heter Martin og sammen er de dynamitt for sjakken i Sortland. Denne uka blir vi bedre kjent med kjempen fra Sortland som liker å ta det rolig på fritida og som er en selverklært TV-slave.
– Kan du fortelle litt om når, hvordan og hvorfor du begynte å spille sjakk?
Som så ofte ellers i livet blir man påvirket av sine foreldre. Jeg var vel ca. 12 år da jeg så min far spille sjakk mot min onkel hjemme i Oslo. Jeg fattet interesse for spillet, og ikke lenge etter fikk jeg «Bobby Fischer Teaches Chess» av min far. Jeg kan ennå huske hvordan man kunne snu boka, og finne de vanskelige oppgavene på slutten. Fasinerende. Den samme boka brukte jeg da vi arrangerte barnesjakk for noen år siden, med 19 små håpefulle på Sortland.
Kaj Roger Willumsen og Håkon Natvig startet opp Sortland Sjakklubb med Werner Walter med seine sjakkvelder på 90-tallet
Faksmile fra Bladet Vesterålen
– Kan du forteller litt om de formative årene der du fikk sjakk innunder huden?
Da jeg flyttet til Sortland i 1985 var det ikke noe organisert sjakkliv her. Men med min stlling som smilende skrankefunksjonær på posthuset ble jeg fort kjent med folk, og ikke lenge etter hadde jeg 4 faste sjakkpartnere. Vi spilte stort sett hjemme hos meg på kveldene etter at ungene (jeg har 3) var i seng. Senere, da ungene var blitt 6-7 år, begynte jeg å lære dem sjakk, og en nabogutt var ofte innom og kikket på. Denne nabogutten er i dag Vesterålens sterkeste sjakkspiller – og heter Martin Halsvik Larsen. Han og jeg, samt 10-12 andre, begynte å spille klubbmesterskap på skolen i ca. 1995 og det var min første turnering. Alle resultatene ble offentligjort i lokalavisa, det ga et ekstra spenningsmoment.
Samme år deltok jeg i min første turnering utenbys, og jeg trodde jeg var veldig god, før ankomst Harstad Open. Husker tydelig at jeg meldte meg på i gruppe A, og Nils- Jakob Schjelderup ringte og spurte om jeg var så god. På den tiden hadde jeg hørt om sentrumsvarianten i Caro-Kann og trodde det skulle holde for å gjøre en god figur. Det ble gruppe B på meg, og siden har jeg vært i gruppe B.
Håkon tar helst av seg finhatten, putter noe lett på toppen og nyter livet i fulle åndedrag…
Foto: Ove Aalo / Studio Blå
– Du kommer fra Oslo-området – fortell litt om hvordan det var å komme til lille Sortland og møtet med sjakken der?
Da jeg bodde i Oslo spilte jeg kun sjakk med far og bror. Det var først ved ankomst Sortland at sjakken ble mer i organiserte former, og vi meldte inn den nystiftede klubben i forbundet i 1997. Jeg tok jobben som formann, og har vært det siden.
Men før den tiden spilte undertegnde, Werner og Kai Roger såkalt «trippel» hver onsdags kveld. Vi møttes hos Kai Roger, satt opp bord, stoler, brett og klokker i en hestesko, slik at alle spilte mot alle samtidig. Husker tydelig hvordan verten måtte bygge opp bord til rett høyde (jeg er 203 cm høy) med å stable 3-4 VHS-kassetter under bordbeina. På denne tiden var vi kun 6-7 medlemmer i klubben, og vi pleide å kalle oss «Norges mest useriøse sjakklubb». Det står faktisk på de første t-skjortene som vi har fra denne tiden. Så møtet med Sortland og sjakk var en særdeles hyggelig greie for meg.
– Hva er din beste turneringsprestasjon?
Selv om jeg har vunnet mange turneringer, bla NNM i gruppe B i både lyn og langsjakk, Harstad Open og Rallarsjakken i Narvik på 90-tallet, samt noen på 2000-tallet, er det en turnering som jeg er virkelig stolt over å ha vunnet.
Litt historikk først: De første 10-20 årene vi fra Sortland Sjakklubb spilte i gruppe B, hendte det rett som det var at vi tapetserte pallen. Husker godt at Vladimir og undertegnede stort sett alltid var på pallen. Nivået i gruppe B på den tiden var noe helt annet enn nivået er i dag, både når det gjelder spillestyrke og antall deltagere. Når det er sagt så er min beste turnering utvilsomt Rallarsjakken 2018 der jeg vant knepent med 4,5/5 med 44 deltagere.
Håkon Natvig og Vladimir Shabalin fra Sortland med gull og sølv under NNM kl. 2 tilbake i 2006
Foto: Privat ved Håkon Natvig
– Hvem er den beste spilleren du har møtt og når skjedde dette?
De to beste jeg har møtt var i simultan, sogar en verdensmester, men det kommer vi tilbake til senere i intervjuet. Når vi spiller KM for lag har vi middelmådige sjakkspillere anledning til å møte «2000-folket» i ny og ned. Og det skal sies at en merker nivåforskjell da, allerede fra trekk 3 eller 4. Jeg har gått ned mot spillere som Trond Romsdal, Mikael Rølvåg og et blad Machlik. Men så har jeg klart remis mot spillere som Frank Remman, Andreas Larsen og Roy Evensen (RIP).
At jeg har slått Mads Vestby-Ellingsen (2447) i FDV-huset Blåbyen Grand Prix i vår egen store årlige turnering er jo selvfølgelig artig for meg. Men han var bare 11 år på den tiden.
– Hva er ditt aller beste sjakkminne?
Jeg har så mange gode sjakkminner, men hvis jeg skal trekke fram ett, så er nok da min sønn Sindre Holten Natvig slo meg i langsjakk under Blåbyen for noen år siden. Det gror i familen, og yngstemann ypper seg mot bonus pater familias – det er topp.
Håkon Natvig og Vladimir Shabalin tok dobbeltseier for Sortland i klasse 2 under NNM i sjakk i 2006
Faksmile fra Bladet Vesterålen
– Fortell litt om vennskapet ditt til Martin Halsvik Larsen – dere har mye humor dere imellom?
For oss som ikke er så opptatt av rating, sjakkteori og seriøsitet er sjakken en sosial greie. Vi finner på mye sprell sammen, og er også mye sammen på fritiden. Vi fisker, arrangerer quiz og spiller poker. Ofte med andre medlemmer i Sortland Sjakklubb. Vi drar til syden sammen og liker å gjøre practical jokes på andre medlemmer. Martin og jeg driver stort sett hele klubben alene, når det gjelder arrangering av kurs, turneringer, innkjøp av utstyr og diverse. Martin skriver også vår nettside, samt Harstad Sjakklubb sin nettside.
Blåbyen GP startet opp på Sortland med Vladimir, Martin og Håkon som drivkrefter
Faksmile fra Bladet Vesterålen
– Har du et interessant parti du kan tenke deg å vise oss fra egen praksis?
Jeg velger et parti fra den siste turneringen jeg har spilt, Rallarsjakken 2018, der formannen i Mosjøen møter formannen i Sortland.
Her er partiet med Håkon som hærfører for de hvite brikkene:
– Si litt om hva det sosiale betyr for deg i sjakken?
For meg er sjakken stort sett bare gøy, mitt nivå har ikke blit bedre (føler jeg iallefall selv) siden jeg startet opp med turneringsspill i 1995. Alle jeg vanker med privat er stort sett sjakkspillere, og vi elsker å reise rundt på turneringer når vi har anledning, økonomi og lyst. Så fasiten er at for meg er sjakken sosial, veldig sosial.
– Har du noen favoritturneringer du liker å reise til og hva kjennetegner denne?
Jeg har spilt sjakk på seks forskjellige steder, Sortland inkludert. Foruten Tromsø, Narvik, Andenes og Hamarøy er det nok Harstad Open, senere Advokatfirmaet Finn Chess International, som er favoritten. Nils og Stein gjør en kjempejobb i Harstad og det er alltid en glede å komme dit og få hilse på stormestere av alle kjønn. Tror jeg har deltatt 23 ganger der, pluss alle gangene jeg har vært i Harstad og spilt KM for lag og NNM.
Andreplass i Harstad Open 2003 lar seg høre – Håkon liker aller best turneringene i Harstad!
Faksmile fra Bladet Vesterålen
– Fortell litt om hva du liker ved det å spille sjakk og hva sjakken betyr for deg?
Jeg kobler av når jeg spiller sjakk, og jeg tror denne videosnutten forklarer alt: Se video på ekstern lenke hos VIMEO
– Du betyr mye for sjakkmiljøet på Sortland i dag og klubben holder vel ofte hus hjemme hos deg – fortell hvordan dette utarter seg?
Før spilte vi sjakk på skolen, men et klasserom har ikke samme sjarm som et privat hus fant vi ut. Ikke hadde vi kaffe, musikk eller spesiell varme. Man måtte pakke ned utstyr og drasse det med seg på fast spillekvelder. Da var det formannen tok grep, og inviterte alle hjem til sin ringe bolig. Etter at internet kom, og de fleste begynte å spille der, avviklet vi faste spillkvelder. Men det er såpass mye aktivitet i klubben, at det føles som vi har faste spillkvelder. Tror ikke det går en dag uten at noen er innom meg og dunker litt lyn.
Dessuten arrangerer vi klubbmesterskap i lyn, hurtig og langsjakk hjemme hos meg. Samt diverse simultanoppvisninger, foredrag og nybegynnerkurs. Jeg har bord og stoler nok til 24 stk kan spille samtidig. Og hovedrommet er dekorert med over 100 plastlaminerte avisutklipp fra artikler om nordnorsk sjakk.
Den daglige lyndunkingen med Svein settes det stor pris på hos Håkon Natvig
Foto: Privat ved Håkon Natvig
– Sjakk & Øl er et Sortland-konsept med stor suksess – hvordan startet dette og hvorfor akkurat denne kombinasjonen?
Siden vi henger mye sammen på fritiden i Sortland Sjakklubb, startet vel dette opp som en tilfeldighet på slutten 90-tallet. Nå har det blitt et fast konsept hjemme hos meg, som vi arrangerer når noen har lyst. Det er bare å sende en SMS, så setter vi i gang. Vi tar på oss hatter, parykker og løsneser, kun for å psyke ut motstanderne, og på disse kveldene kan B-spillere slå A-spillere. Ofte når vi får storfint besøk fra Tromsø Sjakklubb har vi «Sjakk og øl».
Men det skal sies, man MÅ ikke drikke øl. Brusdrikkere blir ikke avvist i døra. Det ryktes at Fauske Sjakklubb har begynt med samme opplegg, og Norsk Sjakkblad hadde en artikkel om oss som het «Full fest i klubben» for noen år siden. Vi har til og med laget en egen sang i et profesjonelt lydstudio, en sang som ofte spilles på disse kveldene.
– Hvordan står det til med sjakkmiljøet på Sortland – det ser ut som om spillestyrken bare vokser og vokser i området?
Vi er vel nå Nord-Norges neste største klubb med i underkant av 40 medlemmer sist jeg hadde opptelling. Vi har medlemmer som bor rundt omkring i Norge, bl.a. i Bergen, Melbu, Tromsø, Harstad, Moss etc. Den beste måten å rekruttere nye medlemmer på er å starte nybegynnerkurs. Av de 10 jeg hadde på kurs sist – ble 7 innmeldt i klubben.
Vi har to mann som vaker rundt 2000-2100 i FIDE, ellers ligger resten noe lenger ned. På vei opp er Ervin (11 år) som kan bli virkelig god. Både han og 2-3 andre unger har opp igjennom tiden vært på landslagssamlinger i Oslo.
Det må også nevnes i denne sammenheng at FDVhuset er vår hovedsponsor og to av de ansatte der er medlemmer hos oss. Det vi ikke har vært flinke til, er å arrangere kurs for allerede etablerte spillere. Selv er jeg ikke sterk nok teoretisk til å kjøre slike kurs, vi får håpe at en stormester snart flytter til vakre Vesterålen.
Den blakke sjakklubben har i dag en finfin sponsor som heter FDVhuset
Faksmile fra Bladet Vesterålen
– Dere har hatt simultan med både Jon Ludvig Hammer og Valentina Gunina på Sortland – hva blir det neste store som skjer hos dere?
Det neste store er FDVhuset Blåyen Grand Prix 14-16 sepembr 2018. Når det gjelder simultan med nevnte stormestere vil jeg sitere et tidligere medlem som skrev på FaceBook dagen etter at Hammer var hos meg: «Dette har vært min beste lørdagskveld EVER». Han holdt foredrag, spilte lynturnering og simultan, vi var nesten 20 stykker. Jeg håper at Valentina kommer også i år. Se på disse videosnuttene, så skjønner du hvorfor vi hadde det så gøy:
Valentina Gunina: Se på ekstern lenke hos Facebook
Jon Ludvig Hammer: Klipp av Hammersimultanen på video
Håkon Natvig og Jon Ludvig Hammer kom svært godt overens da sistnevnte holdt simultan og lærte bort noen triks…
Foto: Privat ved Håkon Natvig
– Er det noe du har lært gjennom sjakken som du har helt klart har fått bruk for ellers i livet?
Det må være å sette ned tempoet i hverdagen. Å ikke bry seg så mye om man vinner eller taper.
Mine to mottoer er:
1: Ikke bry deg om bagateller, husk å fatte hva det gjelder.
2: Alt er bare atomer.
Med dette i bakhånd, og ganske spontant faktisk, så gikk jeg ned i halv stilling jobbmessig for 4 år siden, og jobber nå 3,5 timer hver natt. Tjener lite, men er lykkelig. Og har mer tid til å dunke lyn.
– Har du en sjakkdrøm du fortsatt bærer på – noe du ønsker å oppnå innen sjakken?
Jeg har ingen store drømmer, men en liten om at en dag skal vi nå 70 deltagere på FDV-huset Blåbyen Grand Prix. Blir neppe i år, da det ryktes at noen faste spillere ikke kan komme.
Og at en vakker dag, skal jeg slå ungfolen Martin i langsjakk, he he.
Originalt skal det være og gøy skal man ha det – Håkon & Martin og Co!
Foto: Privat ved Håkon Natvig
– Har du en liten sjakkhistorie å fortelle oss fra miljøet i Nord-Norge?
Jeg har en herlig historie fra slutten 90-tallet der jeg ble lurt trill rundt av Kai Roger Willumsen, min nabo og sjakkvenn i mange år. Denne historien har også blitt gjengitt i Norsk Sjakkblad.
Sommeren dette året hadde jeg kjøpt «Mitt System» av Aaron Nimzowitsch som jeg bladde i på hytta i Kragerø.(Forøvrig den eneste teoriboka jeg har åpnet). Vel hjemme fra ferie skulle jeg knuse min nabo Kai Roger i langsjakk, og bruke teknikkene jeg hadde lært fra boka. Vi pleide å spille «to kjappe og en lang» på denne tiden, men vi hoppet over de to kjappe og gikk rett til langpartiet, erindrer jeg. Da jeg entret hans stue satt fruen ved sjakkbrettet og kikket på meg. Hun sa at Kai Roger var i den andre etasjen og la sønnen for kvelden.
Men hun kunne ta et parti med meg mens vi ventet. For hun hadde nemlig lært sjakk forrige uke, sa hun. Monika begynte med de hvite brikkene, og etter ca. 7 trekk ledet hun med en offiser. Jeg var matt etter få trekk. Jeg ristet på hodet og ville ha ny kamp. Kai Roger var fortsatt i andre etasje. Det samme skjedde i parti nr. 2, denne gangen hadde jeg de hvite brikkene og var sikker på at arbeidsuhellet fra parti nr. 1 var – ja, nettopp et arbeidsuhell. Hun mattet meg i få trekk i dette partiet også, og jeg gikk deprimert hjem, orket ikke spille mot Kai Roger (Dette var før jeg innførte mine to motto, skal sies). «Mitt System» ble satt i hylla, og er ikke blitt åpnet siden. Kai Roger holdt meg på pinebenken i flere dager før han fortalte hva som egentlig hadde skjedd. I øret hadde Monica en plugg hvor hun kunne høre alt Kai Roger sa.
I bokhylla, ved der vi spilte, var det et kamera som filmet brettet vårt, bildet ble overført til andre etasje der Kai Roger matet alle trekkene inn i Houdini (eller et tilsvarende sterkt sjakkprogram). Så fikk Monica beskjed om hvilke trekk hun skulle utføre. Et sinnnrikt system av skjulte ledninger, kameraer og mikrofoner. Og jeg gikk ned for telling så det sang. Jeg tapte altså 2 partier mot Houdini. Jeg ble så lettet da jeg hørte dette, for det var like før sjakken ble lagt på hylla for min del. Takk for en herlig practical joke, min venn.
Som hevn hengte jeg opp på døra deres noen dager senere et digert skilt, som jeg hadde fått av min far, hvor det stod: DENNE LEILIGETEN ER AVSTENGT P.G.A. UHYGENISKE FORHOLD. HILSEN BYDELSOVERLEGEN.
Sjakk & Øl – hvilken tilstelning det er!
Foto: Privat ved Håkon Natvig
– Hva er ditt forhold til klassikerne, de gamle mestre og sjakkhistorien – liker du å lese om slikt?
Jeg har en mengde sjakkbøker, men er desverre ikke flink nok å lese dem. Jeg lytter heller til Hans Olav Lahlum, Torstein Bae, Jon Ludvig Hammer, Atle Grønn etc. når jeg ser de på TV. Og jeg liker det jeg hører. Så jeg følger med.
– Følger du med på Magnus sine bravader og hvordan gjør du i så fall det?
Jeg ser ALT som skjer med Magnus. Jeg husker til og med en gang jeg hadde ferie, og Magnus spilte i Landssturneringen. Han hadde vel ca 2300 tenker jeg. Jeg satt i bilen med hele ferien, og hadde ikke tilgang på nett. Da sendte sjakkvenn Jonny Fredriksen alle trekkene hans til meg på SMS. Temmelig ivrig både han og jeg, kan man si. Normalt møtes vi hjemme hos meg, og ser trekk og kommentarer på storskjerm.
Far og sønn mot hverandre – Håkon syntes det var utsøkt at hans sønn til slutt slo han i langsjakk!
Foto: Privat ved Håkon Natvig
– Koser du deg med nettsjakk og hva gir slikt deg av opplevelser?
Jeg spiller mot 5-6 faste kompiser på nett. Det bare å tenke noen få sekunder pr trekk, så jeg har lav rating på ChessTime, spiller på mobil. Kutta ut ICC for noen år siden. Blir ikke noe bedre av dette, men det er fint tidsfordriv. Fint å gjøre under reklamepauser på TV. (Jeg er TV-slave nemlig)
– Hvilke interesser har du utenfor de 64 sjakkfeltene?
Foruten sjakk så driver jeg med quiz. Har vel en 60-70 quizbøker hjemme. Og det artigste er når jeg og tre kompiser arrangerer VM i quiz i Samfunnssalen på Sortland. Samme sted som på FDV-huset Blåbyen Grand Prix.
Ellers liker jeg å arrangere saker og ting. Det være seg Chili-spise-konkurranse, pokerlag, eller surtrømmingsaften. Tåler du sterke sener vil jeg anbefale å søke opp på YouTube:
Surstrømming hos Håkon, del 1 og del 2. Sterke scener!
Før gikk jeg mye på fjellet, trente vekter, basket og svømte. Og leste masse bøker. Nå er jeg bare lat. Derfor passer sjakk sikkert veldig bra.
Store Håkon blir av og til et nummer for liten mot ungdommen som ikke er fullt så storvokst…
Foto: Lena Halvorsen
