Harald Heggelund er dagens mann i Lørdagsintervjuet her hos Tromsø Sjakklubb
Foto: Privat ved Harald Heggelund
Harald Heggelund er en av få Finnmarkinger som har oppnådd Hederstegnet i gull fra Norges Sjakkforbund – noe han fikk i 2013 som heder for sitt arbeid med Turneringsservice – turneringsprogrammenes Rolls Royce – i hvert fall i Norge. Heggelund kom inn i sjakken sammen med en rekke andre Hammerfestværinger som Jan S. Berglund, Alf Ole Berglund, Geir Magne Lorentsen og Børge Svanholm i en tid tid der legendariske Kjell Johannessen styrte skuta der nord. De fleste av disse ble i sjakken og Heggelund er en av de viktige ildsjelene i norsk sjakk som har bidratt stort til et bedre turneringsliv gjennom sitt program Turneringsservice. Som takk for innsatsen har han mange venner i miljøet, han holder dataferdighetene ved like og han har utfordringer foran seg. Denne uka tar vi en prat med Harald Heggelund om sjakkens betydning i livet hans.
– Kan du fortelle litt om når, hvordan og hvorfor du begynte å spille sjakk?
Selve sjakken var det «storebror» Per som lærte meg. Det ble spilt en del enveispartier på gutterommet (aldersforskjellen på 10 år bidro nok til at det ble mye «juling»), men likevel var fascinasjonen for spillet vekket . Steget derfra til klubbspill… Vi kan vel nesten si at det ikke var min avgjørelse engang! For i min grønne barndom var jeg egentlig ikke særlig interessert i organiserte aktiviteter. Det var liksom fotball som var hovedtilbudet til ungdommen på den tida og det interesserte meg sånn passe midt oppå ryggen. Når andre dro på fotballtrening eller skolekorps, farta jeg rundt i gatene med likesinnede kompiser til bekymring for mine foreldre. Så det var nok de som en gang på tidlig 70-tall fant ut at sjakk, det måtte være noe for minstemann – og satte min mye større søster på oppgaven. Så uttrykket å bli «dratt inn» i sjakkmiljøet er helt bokstavelig for min del!
– Fortell litt om de formative årene som gjorde at du fikk akkurat sjakk som livslang hobby?
Det skjedde i de dager da Kjell Johannessen regjerte sjakklubben. Ble godt mottatt i klubben og fikk en slags «parallell kompisgjeng» der. For ingen av mine daværende kamerater delte denne merkelige interessen. Det var på en måte berikende å ferdes i to sfærer – sjakkmiljøet på onsdagene, og «rølping» med andre kompiser til daglig. Ulempen var naturligvis at jeg ikke fikk like mye spilletrening som andre i klubben. Så derigjennom har jeg kunnet bortforklare min mediokre utvikling i spillestyrke…
Men Kjell putta meg tidlig i styre og komitéarbeid, jeg hjalp til (riktignok perifert) med bladet Nord-Norsk sjakk, med kalotturneringen og plutselig satt jeg i suppa, liksom. Sjakken var blitt en del av sjela.
Harald har vært delaktig i ungdomssatsingen til Hammerfest sjakkklubb i årevis
Foto: Privat ved Harald Heggelund
– Har du en historisk favorittspiller som har gjort inntrykk på deg?
Fischer, Capablanca, Botvinnik… Mja… egentlig ikke. Ble sent interessert i elitespill og det nærmeste vi i provinsen kom, var vel den gang å oppleve Heikki Westerinen herje i fri dressur i kalotturneringen vår. Magnus kvalifiserer vel ikke til betegnelsen historisk ennå? Eller – joda han er jo det på så mange plan at jeg går for det kjedelige svaret: MC!
– Holder du kontakt med gamle sjakkvenner fra Hammerfestsjakkens storhetstid?
Joda, opptil flere har jeg sporadisk kontakt med. Svein Erik Hansen var med å gjenopplive HSK for få år tilbake, og var nok medskyldig i å lokke meg tilbake i styre & stell. Ingar Burchard er innom klubben av og til, men først og fremst er det Trond Dagsvold som er aktiv hver klubbkveld. Berglund brothers treffer jeg jo selvsagt innimellom, yngstemann både på golfbanen og i (host) «faglig» sammenheng (Det er vel ikke nødvendig å nevne at han er vår lokale polbestyrer…). Ja, og Bjørn Esaiassen har vært min nærmeste telt-nabo på et fiskevann i fjellene her, gjennom flere år.
Og så var det utrolig morsomt med Tromsø-OL! 30 år ble som blåst bort når man treffer gamle venner i den settingen. Hadde noen sjøslag med lynsjakk utover natta med Bjørn Ragnar, Kjell Martin, Alf Ole og andre gamle helter.
Harald Heggelund, Alf Ole Berglund og Karl-Johan Rist – tre sjakkpersonligheter i Finnmark
Foto: Alexander Kosowski, Finnmark Dagblad
– Hvordan ser du på IT-revolusjonen innen sjakk og den betydning?
Har revolusjonen kommet? Hehe… jeg tenker helst at det har vært en evolusjon i to dimensjoner her. Det er det «spillemessige», der utvikling av sterke analyseprogrammer har tvunget spillere på toppnivå til å tenke annerledes, kaste gamle dogmer og «tenke sjæl». Dessverre skjer kanskje mye av «tenkingen» på forhånd gjennom åpningsanalyser i computeren men alt i alt er mitt inntrykk at sjakk kan bli mer interessant for publikum og «ferske folk i faget», når spillet blir litt mer konkret og river seg mer løs fra bokteorien.
Den andre evolusjonsdimensjonen (er det et ord?) er IT i forhold til det administrative, hvor jeg kanskje har gitt et beskjedent bidrag gjennom Turneringsservice. Løsninger som Chessbomb, Clono, DGT, Chess.com (ja og TS) osv. gir jo helt andre muligheter enn før for å bringe sjakk ut til folket – i alle fall til andre sjakkinteresserte. Her går vel utviklingen langsomt kanskje men det begynner å hjelpe.
– Sjakken er full av IT-folk – tre av stormestrene våre, f.eks. Berge Østenstand, Rune Djurhuus og Leif Øgaard – har du noen tanker om årsaken til denne overrepresentasjonen av datafolk i sjakken rike?
Det er vel naturlig å tenke litt nerde-faktor her… Men er ikke så sikker på om vi er overrepresenterte? Det er jo mange som jobber i IT bransjen tross alt.
– Du er selv datamann – har sjakk og det å jobbe med data mange likhetstrekk?
I sin opprinnelse var det nok noen fellesnevnere med struktur, systematisering og logikk her. Interesse for musikk, matematikk og kunst har vel også en viss korrelasjon i samme gate. IT-bransjen i dag er dessverre (og heldigvis) blitt mye styrt av marginer, key performance index, markedsstyring og andre «blårusspåfunn» så de datafaglige likhetstrekkene blir mere utvisket etter hvert.
– Du er Mr. Turneringsservice – mannen bak turneringsprogrammet alle i Norge bruker – fortell litt om prosessen ved å utvikle dette programmet i grove trekk?
TS ble født som hjelp til selvhjelp i arbeidet med kalotturneringen. Vi satt der med monradkortene på åttitallet, regnet ut kvalitetspoeng på hvite servietter og lagde resultatlister for hånd, til plage for datanerden i meg. Første byggetrinn ble derfor å lage et program for å gjøre disse beregningene, men det ble jo litt dobbeltbokføring med å føre inn navn og resultater fra papirkortene. Neste naturlige steg var å få resultatregistrering inn i TS og heller sende monradkortene UT via skriver. En ny milepæl ble nådd da TS ble i stand til å sette opp runder etter monradsystemet («det er jo umulig for en datamaskin å lære det» ble det sagt, noe som selvsagt trigga meg til å skrive denne algoritmen en vinternatt). Dermed var monradkortene helt overflødig.
Tipper vi snakker ca. 1987 da Alf O Berglund tok med systemet til landsturneringen i Asker for å vise herligheten til arrangørene. En kort audiens ble innvilget sent på kvelden men de hadde det for travelt til å ta poenget der og da.
Men all informasjon lå nå inne i TS, og det åpnet for å utvikle ennå flere muligheter – som koplinger mot NSF sitt medlemsregister, deretter rating-beregninger, GP-beregninger, koblinger mot FIDE sine medlemsregister. I ca. 2006 begynte folk å få øynene opp resultatpresentasjon på dette «internettet» og TS fikk en servermodul for publikumsservice. Først bare presentasjon av resultater, senere også påmelding og gjennomspilling av partier.
Karl-Johan Rist og Harald Heggelund har begge NSFs hederstegn i gull!
Foto: Bjørn Berg Johansen
– Hva har vært det beste ved det å lage Turneringsservice?
Litt av drivkraften er nok interesse for strukturert, objektsorientert programmering som jeg en gang i juratiden lærte på ingeniørhøgskolen. Valget om å vende hjem for å ta jobb etter endt utdannelse var høyst bevisst, men også det faktum at jobber innen for dette feltet var nærmest ikke-eksisterende nordpå, og at slik kunnskap er flyktig ferskvare. Jeg har riktignok vært så heldig å få gjøre litt programvareutvilking i jobbsammenheng, men arbeidet med TS har jeg bevisst brukt til å holde utviklerfaget vedlike.
Ellers er det jo alltid moro å ha kontakt med andre «sjakk-administratorer» rundt om i det ganske land.
– Og hva det verste, takk?
Det må være stadige påfunn og nye krav fra FIDE – og ikke minst den noe uforutsigbare og firkantede måten dette praktiseres på!
– Hvordan står Turneringsservice seg internasjonalt – er programmet i toppsjiktet funksjonelt og i popularitet slik du ser det?
Må være så ubeskjeden å si at funksjonelt er det i «toppsjiktet». Selv om sjiktene her er tynne, det er ikke mange reelle alternativer. Tilbakemeldinger går ofte på at det er enklere å komme i gang med TS enn sammenlignbare systemer.
TS er for lite utbredt internasjonalt til å tallfeste graden av «popularitet» utenlands. Men det virker å være populært blant de brukerne jeg har.
– Hvor stort er Turneringsservice Internasjonalt?
TS har aldri vært markedsført internasjonalt. Har stadig (og gjør det fortsatt) lekt med tanken om å gjøre dette, men ikke helt kommet i gang… Derfor lite utbredelse i antall men nokså stor geografisk. Lisenser er levert til Sør-Afrika, Kongo(!), Irland, Færøyene og alle nordiske land.
Øverst på nettsiden finnes jo også et verdenskart som viser hvor publikum sitter. Oppdager steder jeg ikke visste eksisterte…
– Har du noen vyer eller visjoner for programmet du kan dele med oss?
Et viktig mål med TS har alltid vært at det skal være rimelig og enkelt å bruke for arrangørene. Det ligger mange komplekse detaljer i beregning av resultater, kvalitetspoeng, paringer, ratingberegninger, forbundsrapportering, nettpublisering og mye annet under panseret. Visjonen er å skjule denne kompleksiteten under et brukergrensesnitt som er tiltalende og lettforståelig for arrangører som ikke er «datanerder», og kanskje heller ikke helt oppdatert i sjakkdommerfaget.
Harald med et av barnebarna sine – han trives ute i naturen på scooter også
Foto: Privat ved Harald Heggelund
– Fortell litt om samarbeidet med Clono – dette virker på meg som et meget spennende og fremtidsrettet prosjekt?
Ole Kristian tok kontakt med meg for snart to år siden med de første følerne angående integrasjon med sitt prosjekt. I tråd med visjonen nevnt tidligere, hadde også jeg drodlet med tanker om hvordan live-sending av partier kunne forenkles til et nivå som ville gjøre det gjennomførbart for Hvermannsen å få dette til. Men måtte vel innse at jeg ikke kunne rekke over alt alene. Initiativet med Clono passer derfor som hånd i hanske sammen med TS, som jeg ser det. Jeg kunne tenke meg ennå mye tettere integrasjoner, der de respektive brukergrensesnittene var ennå mer sømløst knyttet. Dette vil forhåpentligvis videreutvikles og bli ennå bedre i tiden som kommer!
– Har du en siste innfallsvinkel i forhold til Turneringsservice – noe du kan dele med oss?
Det er stadig nye ting på gang: Koplinger mot USF registeret, endring i rapporteringsrutiner, fleksible poengsystem, ny godkjenningsrunde hos FIDE, osv. Ja, det tas også til orde for at TS skulle hatt et lokalt ratingsystem (på klubb eller nasjonalt nivå) nå som norsk rating forsvinner.
– Har du noen tanker om fremtiden for sjakken i Hammerfest – det gror blant de unge igjen?
Magnus-effekten har nok gitt grobunn ja. I perioder nesten i overkant, i forhold til de trenerressursene vi har. En stund tenderte det mot ren barneparkering og det fant vi noe uheldig. I det siste har vi derfor bevisst latt være å etter-rekruttere det naturlige frafallet. Nå er vi på et relativt beskjedent nivå men prøver heller å ivareta den harde kjerne på en bedre måte. Så får vi se om vi tar en magadrag og gjør nybegynner satsning til høsten eller hvordan det blir.
– Er det noe du har lært gjennom sjakken som du har helt klart har fått bruk for ellers i livet?
Nja, selv om vi flytter oss helt over i det filosofiske hjørnet er det vel ikke så mye i selve sjakkspillet som er direkte overførbart til det virkelige liv. Men selvsagt, det å lære seg å fokusere, å gruble over problemstillinger i ro og mak, og (av og til) finne gjennomtenkte løsninger kan vel ikke være feil.
Likevel har det nok vært mere relevant med det administrative arbeidet utenom selve sjakkspillet. Noen tidlige ungdomsår som kasserer, bokførsel med sirlig håndskrift på papir, gjør kanskje noe med begrepet om pengeverdi og den slags. Tidlig styreerfaring er også greit å ha med seg.
– Har du lest en god sjakkbok eller to som har satt uutslettelige spor i deg?
Vel, ikke uutslettelige akkurat… Jeg var så heldig å få Øystein Brekke til å signere meg en kopi av «Norske sjakktrekk» under et møte på Norway chess for et par år siden. Den har jeg kost meg med å bla litt i. Men har ellers vært alt for lat (eller opptatt med andre ting) til å lese sjakkteori. Begynte en gang å lese litt om fransk, og slavisk / dronninggambit i en nordisk sjakkbok som jeg ikke engang husker hvem forfattet – Olaf Barda? Bent Larsen? Andrè Bjerke? Men fikk aldri helt tenning på å pugge ting andre har spilt…
– Du har fått mange venner i sjakkmiljøet i Nord-Norge – og jeg har sett deg på flere turneringer der du bare har nytt livet og det sosiale. Hva betyr miljøet og det sosiale innen sjakken for ditt engasjement?
Her er det nok, i mangel av prestasjoner for øvrig, best å svare «alt»! For det er nok ikke premiedryssene som har fått meg til å forbli i miljøet. I en stressende hverdag har det også blitt lite tid og overskudd til turneringsdeltakelse annet enn å stikke innom og hilse på en sjelden gang.
Bjørn Berg Johansen i jovial prat med Harald Heggelund under ACC 2007
Foto: Sven Wisløff Nilssen
– Har du en sjakkdrøm du fortsatt bærer på innen det teknologiske og sjakken?
Det måtte i så fall være fortsatt anerkjennelse for TS og kanskje suksess for TS/Clono komboen. Verdensherredømme? DGT-killer??
– Har du en liten sjakkhistorie du kan dele med oss?
Hm.. Kanskje noe fra Kalotturneringen da? F.eks. historien om Kjell Johannessen som på oppofrende vis skjenket tilreisende mesterspillere utover natta, så vi unge skulle ha en sjans på poeng dagen derpå. Nei, den kjenner vel de fleste.
Hva med banketten: Vi kan jo trekke frem en uforglemmelig prestasjon av en annen gammel hammerfestspiller, Tor Arne Paulsen:
Man pleide å spille lynsjakk etter kalottens bankett, sent lørdag kveld. Førstebordet ble, som en liten gimmick, spilt på et stort park-brett. Med vår egensnekrede storklokke ved siden av må vite. Tor Arne var jo god i lynsjakk og fikk virkelig flyten – seilte ubeseiret gjennom turneringen og ble løpende rundt på storbrettet i 10 av 10 runder! Med 5, 4 og ned til 3 minutter på klokka i tidshandicap. En idrettsprestasjon det står respekt av! Etterpå tok han av sin tidligere hvite skjorte og vred bokstavelig talt svetten ut så det sprutet. Han måtte innom dusjen før han slo følge med oss videre ut i Hammerfestnatten kan jeg huske…
På et slikt stort brett sprang Tor Arne Paulsen rundt og spilte 9 runder med lynsjakk tilbake på tidlig 90-tall – en stor prestasjon!
Foto: Privat ved Harald Heggelund
– Har sjakk beriket livet ditt, og i så fall på hvilken måte?
Jo, klart – det fremgår vel av tidligere svar. Venner i miljøet og et stort kontaktnett gjennom TS og den biten. Selve spillet gir fortsatt også mye. Senest nå i helga var det 3 stykk barnebarn som ville at bestefar skulle spille sjakk med seg. Artig!
– Hvilke interesser har du utenfor de 64 sjakkfeltene?
Litt for mange kanskje. Sprer meg nok alt for tynt både i jobb og privat! Prøver å la være å interessere meg for alskens ny teknologi i IKT faget men må liksom sjekke ut alt som er nytt…
På privaten blir det mye hytte, scooter, fjell og teltliv om vinteren. Golf om sommeren. Har dessuten hevet meg på ølbryggingsbølgen – bygget om halve kjelleren til produksjonslokaler (3.plass i ølfestivalens hjemmebryggerkonkurranse i fjor 🙂 ). I tillegg er jeg ufrivillig blitt hushai – med 4-5 boenheter, andel i en sentrumsgård, pluss AirBnB vert på en hytte for laksefiskere ved Repparfjordelva. I ledige stunder, mellom ett og fire om natta, mekker jeg på turneringsservice i skimmeret av talgelampa på kvisten…!
Har heldigvis en svææært tålmodig bedre halvdel som holder ut med meg. Utrolig nok.
Harald vet å nyte livet og er ofte ut i under åpen himmel
Foto: Privat ved Harald Heggelund
