Joachim Solberg er vinner av både NNM 2010 og det Åpne NM 2009 – en spennende spiller i intervju
Foto: Anniken Vestby
Joachim Solberg er en av Norges mest aktive sjakkspillere og han erobret FM-tittelen for et års tid siden. Joachim skriver også blogg, han har blitt nr. 2 i Norges Grand Prix og ikke minst har han slått Hikaru Nakamura i et regulært 3-minutters lynsjakkparti på ICC. Sterkt! Joachim har dessuten en sterk tilknytning til Nord-Norge der han på 00-tallet bodde fem og et halvt år i Finnmark og deltok i det nordnorske sjakkliv. Det ble til og med et nordnorsk mesterskap på godeste Solberg. Vi tar denne uka en prat med 44-åringen som opprinnelig kommer fra Moss.
– Kan du fortelle litt om når, hvordan og hvorfor du begynte å spille sjakk?
Jeg begynte å spille 1980. Da var jeg med pappa, Tor-Egil Solberg, i sjakklubben i Moss. Det var en julelynturnering og jeg vant B-klassen blant ungdommen. En liten overraskelse som ble behørig kommentert av Fred Ellingsen som var referent for Moss Avis. Han omtalte meg som et stort talent som kunne nå langt. Det var hyggelig å høre fra en respektert kar som Fred, som på den tiden jobbet som lærer ved Bytårnet ungdomsskole i Moss. Deretter ble den pause på 5-6, men jeg var med pappa i sjakklubben noen ganger. Siden 1986 har jeg spilt fast og hatt stor glede av sjakken.
Pappa tilhørte forøvrig toppen i Moss Schakklub og vant høstturneringen 1985. I tillegg hevdet han seg på midten i eliteklassen i postsjakk-NM, der han slo sterke spillere som Vidar Taksrud og Ole Smeby. Han spilte en del på 1. laget til Moss SK på 1980- og starten av 90-tallet og slo blant annet Terje Eriksen og Bjørn Lerstad husker jeg. Sistnevnte ble slått i et spennende Caro Kann-parti, noe som betydde kampseier 3,5-2,5 mot Drammens i 1.divisjon 1989.
– Hvem er din største favoritt-spilleren gjennom tidene?
Der må jeg si Bobby Fischer. Jeg har alltid latt meg imponere av den aggressive kampsjakken hans. Klarheten i planene og sluttspillkunsten hans har imponert meg. Synd han la brikkene på hylla. Ellers har jeg sansen for Karpov og Carlsen.
Joachim Solberg og Mikael Rølvåg i en av sine mange dueller – her på Sortland
Foto: Anniken Vestby
– Fortell litt om din sjakklige dannelsesreise i Østfold på 80-tallet?
Da jeg begynte fast i Moss Schakklub i 1986 var det en spesiell situasjon. Vi hadde to sjakklubber i byen. Tao var den sterkeste og der spilte IM Petter Haugli, Øyvin Jensen, Fred Ellingsen,Svein Rishovd, Helge Flakstad, Gunnar Stray, Audun Kvam og Helge Flakstad for å nevne noen. Tao ønsket å satse mer på lagsjakk og bruke penger på ungdommen i en rekkevidde styret i Moss Schakklub ikke mente det var mulig å få til. Dermed meldte spillere seg ut og over og inn i Tao. Tao hadde også redaktøren i sjakkbladet i 1984-86, da narvikingen Fred Ellingsen, fortsatt med bostedsadresse i Moss og lærerjobb der, sammen med Petter Haugli og Øyvin Jensen dannet en trio som virkelig glødet for sjakken på den tiden. Fred hadde faste medarbeidere i landets kretser og det var mange gode reportasjer som ble skrevet fra hans «magneter» rundt omkring i landet. Mitt inntrykk er at lokalstoffet var mye mer prioritert den gang. Samtidig var det periodevis et månedlig sjakkblad. Veldig mye bra sjakkhistorikk i disse bladene! (Tao gikk inn rundt 1990 da Fred var tilbake i Narvik og resten av spillerne gikk tilbake til Moss SK.)
Jeg vanket dog bare i Moss Schakklub og der matchet jeg meg mot pappa, Odd Nordheim, Lars Onstad, Jan-Arne Bjørgvik, Hans-Inge Kongevold, og Gunnar Stray som var bi-medlem. Det ble alt fra lynsjakk til langsjakk. På starten av 1990-tallet var IM Petter Haugli og Jahn Spillum tilbake. Lyntreningen med disse to sørget også for en utvikling. Petter var på denne tiden blant landets beste spillere. De var gode sparringspartnere. I noen år ble det også matching mot WIM Sheila Barth-Sahl. Det var alltid tøffe oppgjør. Sheila har vel fortsatt et lite pluss i innbyrdes, men jeg har vunnet de siste to partiene, ett vanlig under NM i Moss i 2006 og et hurtigsjakkparti i Halden for 7-8 år siden. Det måtte nesten bli sjakk på meg.
Pappa var en habil 1800-spiller, hans fetter Gunnar O. Solberg, som spilte for OSS og SK Fischer på 1970-tallet, var topp 10 i landet i lyn på midten av 1970-tallet og kunne slå Hoen og gutta i lynsjakk. Han vikarierte som Aftenpostens sjakkspaltist en liten stund for Svein Johannessen. Dessverre gav han seg med sjakken på slutten av 1970-tallet. Men pappa traff ham i forbindelse med et sjakkarrangement i Spikersuppa i Oslo i 1989. I forbindelse med besøket til Tal, Beljavsky og Smyslov som var i byen. I den forbindelse gav Beljavsky en simultan. Jeg var ganske stolt da jeg oppnådde remis som svart i en Winaver-fransk. Han var da nummer 4 i verden og var under press fra meg! Min bror var også østfoldmester i sjakk for ungdom rundt 1980, og deltok i NM i kamp med Atle Grønn, Wrangell-brødrene og Anders Øvergaard. Men han prioriterte senere fotballkarrieren der han var proff i Viking og skotske Aberdeen. Kun i noen juleselskaper har vi spilt sjakk mot hverandre. Så det er en ekte sjakkfamilie jeg kommer fra! 🙂
– Du reiser land og strand rundt og deltar i Norges Grand Prix-turneringer – hva er din beste NGP-plassering i sammendraget?
Min beste NGP-plassering er 2.plassen fra forrige sesong.
– Hva er din beste turneringsprestasjon?
Min beste turneringsprestasjon er nok seirene i NNM 2010, åpent NM i langsjakk 2009, Sandefjord GP 2013, Hønefoss GP 2017 og noen triumfer på Sortland og Bodø. NNM-seieren rager et lite hakk foran de andre, da det var en tittel jeg jaktet hardt på i perioden 2005-2010.
Joachim Solberg ble Nordnorsk mester 2010
Foto: Anniken Vestby
– Hvem er den beste spilleren du har møtt og når skjedde dette?
I langsjakk er det GM Baadur Jobava. Tapte knepent i Xtracon i sommer. I lynsjakk er det Magnus Carlsen.
– Hva er ditt aller beste sjakkminne?
Mitt beste sjakkminne er nok seieren mot GM Oleg Korneev i Oslo International 2018. Jeg husker partiet fordi jeg vant, men også fordi motstanderen min anklagde meg for juks. Noe som jeg oppfattet som absurd da jeg gjorde flere feil i viktige stillinger. Jeg burde avgjort partiet etter 15 trekk, men misset en enkel vinst. Det skal sies at han nok ikke spilte sitt beste parti. Uansett skuffende av ham å ikke takle tapet og at han ustraffet kan beskylde motstandere for juks uten fnugg av bevis. Det er ikke første gang han kommer med slike beskyldninger, og trolig ikke siste. Trolig vil han kunne fortsette med det i all evighet. Det virker ikke som noen tør å ta tak i uvesenet.
– Hva er dine styrker som sjakkspiller?
Jeg føler selv at jeg nok er best i åpne angrepsstillinger. Samtidig sier jeg ikke nei takk til tekniske sluttspill. Opplever selv at jeg er ganske sterk i slike stillinger.
Joachim Solberg gjør seg klar med de hvite brikkene under Blåbyen GP på Sortland – en av favoritturneringene
Foto: Anniken Vestby
– Har du hatt en drøm om å komme til et større sjakkmiljø f.eks. i Oslo?
Nei, egentlig ikke. Da jeg studerte i Salzburg matchet jeg meg med en del FMer. I Leipzig har jeg vært del av et miljø med sterke IMer, og har lært en del av å spille lagsjakk med disse spillerne som hadde 2400-2500.
– Har du noen tanker om fremtiden for sjakken i Norge – noen vyer eller visjoner der?
Jeg synes det ser veldig lyst ut for sjakken i Norge. Magnus er et fyrtårn som viser vei. Vi har også mange andre sterke. Jon Ludvig og Simen betyr selvfølgelig mye for interessen. Det jobbes godt med rekruttering både på NTG og andre steder. Sjakk er på TV og i riksmedier. Norway Chess bidrar også til sjakkinteressen. En veldig fin turnering. Ellers arrangeres det mye helgeturneringer i Norge.
Jeg oppfatter at mye legges til rette for at sjakkentusiaster kan spille. Både din egen blogg, Gullaksens sider og Fredriksstads sjakksider er gull verdt for meg i hverdagen. I tillegg besøker jeg tyske sjakksider som gjør at jeg kan holde bloggen min oppdater. Vi kan se lyst på sjakkfremtiden i Norge.
– Er det noe du har lært gjennom sjakken som du har helt klart har fått bruk for ellers i livet?
Tålmodighet og konsentrasjon. Samtidig kommer man i kontakt med mange ulike typer mennesker. Jeg har fått mange gode venner og man utvikler seg som menneske ved å være del
av et så rikt miljø.
Pål og Joachim spiller italiensk i Blåbyen GP på Sortland
Foto: Anniken Vestby
– Har du en god sjakkbok eller to å anbefale fra den moderne sjakklitteraturen?
Jeg kan anbefale IM Cyrus Lakwadalas bøker. Holder på med hans Chess for Hawks. En veldig god midtspillsbok. Jeg kan anbefale bøkene til den britiske GM Danny Gormally.
Morsomme og instruktive bøker, særlig boken der han forteller om et år i sjakksirkuset. Han er åpenhjertig og deler mange ulike ting med leserne. Det setter jeg stor pris på.
– Har du et godt treningstips til unge spillere?
Gjør mange ulike ting. Studer åpninger, les midtspillbøker. Bruk tid på sluttspillet. Løs taktikkoppgaver. Men kanskje aller viktigst. Spill så mye som mulig. Vær i sjakkmiljøet og sug inn impulser og lær av dem som er bedre enn deg. Samtidig kan man plukke opp åpningstips eller psykologi fra spillere som ikke nødvendigvis er så sterke. Ved å observere og snakke med forskjellige spillere, på alle nivåer, har jeg blitt en rikere og sterkere spiller, tror jeg selv.
– Har du en sjakkdrøm du fortsatt bærer på – noe du ønsker å oppnå eller gjøre i sjakk?
Jeg drømmer om å delta på Gibraltar, men også å kunne kvalifisere meg for eliteklassen i sjakk. Skulle jeg makte å ta et IM-napp vil det helt klart være gjevt.
Joachim Solberg i kjent positur over sjakkbrettet – drømmen er å spille i en eliteklasse i sjakk
Foto: Anniken Vestby
– Du elsker lynsjakk og bullet på internett – fortell litt om gledene dine her?
Det er god trening synes jeg. Har spilt tusenvis av partier. Jeg føler selv at matchingen med sterke spillere har gjort at jeg har utviklet meg. Da jeg bodde nordpå i 2003-2008 ble mange helger fylt med ICC-spilling.
– Du har slått både Nakamura i 3-minutters og Caruana i 1-minutters – var det stort for deg?
Ja, det var veldig moro å slå både Naka og Caruana.
– Har du et klassisk parti du kan tenke deg å vise oss fra egen praksis?
Det partiet jeg kanskje setter høyest var seieren mot IM Torstein Bae fra det åpne NM i Oslo 2005. Da spilte jeg ganske god angrepssjakk og slo ham på litt over 20 trekk. Da var han dog FM. Partiet finnes i databasene.
Joachim har slått Nakamura i lynsjakk og Caruana i bullet på nettet – sterkt!
Foto: Anniken Vestby
Vi tar en titt på Joachims seier mot Torstein Bae fra 2005:
– Du har fått mange venner i sjakkmiljøet i Nord-Norge – si litt om hva det sosiale ved sjakken betyr for deg?
Det sosiale ved sjakken betyr mye. Turneringer nordpå har en høy sosial faktor og bidrar til at jeg såpass ofte tar turen fra Torpo i Hallingdal. Men også Xtracon-turneringen i Helsingør gir gode sosiale møter med andre sjakkspillere.
– Du vant det Åpne NM i 2009 – fortell om denne seieren?
Jeg vant det åpne NM i langsjakk 2009. Det var ikke et så veldig sterkt besatt mesterskap, som ble spilt i Fredrikstad. Jeg husker jeg kjempet med Pål Andreas Hansen fra Levanger. Jeg hadde stor fordel i innbyrdes oppgjør, men fant ikke vinsten og det endte remis. I siste runde ble det remis mot Roar Ulvnes. Dermed ble det noen spennende timer før det ble klart at jeg vant på kvalitet foran Pål Andreas.
Joachim Solberg spiller her mot Mads Vestby-Ellingsen – Solberg vant det åpne NM i sjakk i 2009
Foto: Anniken Vestby
– Du har vunnet NNM i sjakk i år 2010 – fortell litt om dette?
NNM i 2010 var turneringen jeg ikke visste om jeg ville nå. Askeskyen over Island bidro den pinsen til at en del fly måtte utsettes eller avlyses. Selve turneringen begynte trått. Jeg måtte sloss for remis mot færøyske Jon Joensson. I neste runde ble det remis mot FM Vanja Cengija. Deretter løsnet det med seire mot Torben Søraas og Christian Grundekjøn. I siste runde vant jeg mot Magnus Eriksen som til da hadde levert en kanonturnering. Jeg spilte ham ned som svart i russisk. Peter Flermoen avga remis til Tron Walseth og vips var jeg mester. Det var et stort øyeblikk. I flere år hadde jeg jaktet tittelen og året før hadde jeg vært nær, men Trond Romsdal vant på bedre kvalitet i mesterskapet
i Alta.
– Du har skrevet en blogg som snart fyller 10 år – fortell litt om dette prosjektet?
Bloggen begynte litt tilfeldig. Avdøde Arne-Roger Jensen hadde selv en blogg og vi snakket jevnt og trutt om norske sjakksider vi fulgte, som Tromsøs gjestebok, Sjakkfantomet, Team Bjørnsen, Bergens. Han utfordret meg til å starte selv og jeg gjorde det. Jeg har alltid likt å skrive, og da jeg måtte gi meg som freelancejournalist i Moss Avis 2000 grunnet flytting til Halden og studier ble det stopp på skrivingen. Sjakkblogg ble min mulighet til igjen å dyrke lidenskapen for skriving og sjakk. Kommer til å holde på så lenge jeg synes det er gøy. Blitt en daglig rutine å skrive om turneringer i inn-og utland, så jeg tror nok bloggen vil leve i flere år.
– Har du noen favoritturneringer du liker å reise til og hva kjennetegnes disse av?
Turneringene nordpå er veldig fine med god sosial faktor. Aller best liker jeg rundesystemet i Bodø med bare langsjakk. Er ikke så begeistret for å kombinere langsjakk- og hurtigsjakk, selv om jeg likevel slenger meg med. Bankettene i Sortland og Harstad er flotte tiltak som fokuserer mye på det sosiale. Det tror jeg mange sjakkspillere setter pris på. I tillegg er Helsingør og Xtracon en fin turnering der man kan kombinere byliv/ferie med sjakk. Perfekt for meg!
Seieren i Bodø sjakklags 100-års Jubileumsturnering ragert skyhøyt blant Joachims mange turneringsseire
Foto: Anniken Vestby
– Fortell litt om hva du liker ved det å spille sjakk og hva sjakken betyr for deg?
Sjakken betyr veldig mye for meg. Spenningen i partiene og fasene i partiet der man merker at det nærmer seg an avklaring trigger meg veldig. Samtidig blir det en mulighet til å vise ferdigheter og konkurrere. Det siste setter jeg ganske høyt. Liker å hevde meg ved sjakkbrettet. Av den grunn har jeg aldri hatt den store sansen for kafesjakk der man gjør om på trekk. Nei, konkurranseelementet må være der for at jeg skal bli motivert.
– Har du en liten sjakkhistorie å fortelle oss fra sjakkmiljøet?
Ja, jeg var med i Finnmarksmesterskapet i Karasjok i 2007. Jeg husker jeg kjørte oppover
sammen med Eirik Nymo Isaksen fra Alta. På denne tiden bodde jeg i Burfjord og turneringene
i Finnmark gav et kjærkomment avbrekk i lærerhverdagen. Turneringen var ganske tynt besatt
og jeg husker det var vanskeligheter med å sette opp rundene. Jeg husker jeg måtte komme med et innspill til turneringsleder Øyvind Malin for at oppsettet skulle gå i hop. Der og da var jeg ganske fornøyd med meg selv – for å ha bidratt med å løse en liten floke. Ellers minnes jeg helgen i Karasjok som en trivelig turnering som innbrakte meg min andre FM-tittel (den første tok jeg 2006). Hotellet i Karasjok hadde alltid god mat og dessert og totalrammen rundt Finnmarksmesterskapene gjorde at jeg alltid så frem til disse turneringene. Som oftest var det trivelige sosiale rammer rundt disse mesterskapene med en pubtur der de gode historiene satt løst.
– Hvilke interesser har du utenfor de 64 sjakkfeltene?
Jeg har mange interesser. Jeg liker pengespill. Både tipping, langodds, trav. Bruker litt tid på det. Venter dog på den store gevinsten. Ellers liker jeg en lang skitur om vinteren eller å reise. Har planer om å besøke nye land i årene fremover.
Vi takker Joachim for intervjuet og ønsker lykke til videre på sjakkferden
Foto: Anniken Vestby
