Lørdagsintervjuet: Jon Machlik forteller


22 år gamle Jon Machlik er intervjuobjektet denne helgen – en tankefull og driftig ung kar
Foto: Anniken Vestby

 

22 år gamle Jon Machlik er eldstebror i søskenflokken Machlik som ellers består av søstrene Monika og Edit på 21 år og tidligere junior-Norgesmester Endre på 18 år. Jon startet først med sjakk og han ble raskt så grepet av spillet at interessen smittet over på søsknene hans. Det har så langt blitt en livslang kjærlighet selv om den første forelskelsen har falmet og det er et mer pragmatisk forhold han har til sjakken i dag der det sosiale er det viktigste. Jon er oppvokst i Tromsø og trente i TSKU, men nå bor han i Oslo der han blant annet driver med politikk og han er med i både SV og Natur og Ungdom. Et ekte organisasjonsmenneske og en ung idealist som kjemper for det han tror på. Denne lørdagen snakker jeg altså med Jon Machlik om sjakk og litt om livet. Familien er også opptatt av fotball og musikk.

– Kan du fortelle litt om når, hvordan og hvorfor du begynte å spille sjakk?

Min far introduserte meg for sjakk da jeg var 5 år og jeg fattet fort interesse for å flytte brikker. Jeg starter på sjakkurs 1 da jeg gikk i 1. eller 2. klasse på Bjerkaker skole. Da husker jeg to unge gutter ved navn Espen Forså og Rune (husker ikke etternavn) (Red. anm. Erlandsen). Det ble mer sjakk hjemme, og et par år etter begynte jentene også. (Red. anm. Søstrene Edit og Monika)

– Kan du forteller litt om de formative årene der du fikk sjakk innunder huden?

I starten spilte jeg for det meste på SFO og hjemme. De første årene var det nok en genuin interesse for spillet, men når mine søsken begynte med sjakk, så var det viktig å banke de. Den største motivatoren var nok kanskje alle de pokalene man vant på diverse barneturneringer i Tromsø og i Harstad! Et hvert arrangement man ble med på, betydde ett litt fyldigere premieskap. Nå har nok alle vi Machlikene fått nok av plastpokalene, men pokalene støver fortsatt ned i store glasskap ettersom mamma ikke har hjerte til å kaste ting.

– Du kommer fra rekkene til TSKU – fortell mer om TSKU og hvordan du opplevde miljøet der?

TSKU har et helt unikt miljø, på landsbasis! Det sosiale har i de senere årene vært den viktigste grunnen til å fortsette med sjakken, og der er TSKU best i landet. Alder og ratingpoeng har aldri betydd noe, og alle som setter sine bein i klubben blir med en gang en del av fellesskapet. Gode jentesatsninger og fellesturer enten til NMU eller til Harstad gjør at alle føler en tilhørighet til klubben.

 

 


Hans-Henry     Arnold    Espen   Vegard 
Lasse         Edit       Elise F    Jon     Monica
        Endre   Elise SJ  Regine
Foto: Ulf Hansen  |   TSK-webben 2009

 

 

– Hva er din beste turneringsprestasjon?

Da jeg ble 18 år ble jeg for første og siste gang tatt ut til VM- og EM for ungdom. Det ble gode turneringer begge to, men EM i sjakkbyen Batumi må være det beste! Offensivt spill og mye sterke resultater mot spillere på 2300+. Ellers spilte jeg også godt på Gibraltar.

– Hvem er den beste spilleren du har møtt og når skjedde dette?

Etter å ha gått på NTG har jeg fått møtt Magnus Carlsen innimellom, og det å ha legenden Simen Agdestein som trener på NTG har jo gjort at man virkelig har fått leve i smørøyet av god norsk sjakkhistorie. Nå går fremtidens helter på skolen, og gleder meg veldig å se hva (spesielt Tromsøguttene) får til!

– Hva er ditt aller beste sjakkminne?

Her blir det for vanskelig å velge ett! Sjakkursene til Trond på Gyldenborg var fantastiske, og husker spesielt godt at vi stjal panteflasker fra turnforeningen etter trening og dro på EMA for å kjøpe snop på vei hjem. Ellers alle turene på NTG, fotballspillingen i gymsalen på Heggen VGS og Lær sjakk med Fritz og Mats. Og selvfølgelig Domus-bygget og turneringene (og fotballspillingen) der.

 

 


10 år gamle Jon Machlik spiller sjakk med stor innlevelse
Foto: Tromsø SK 2006

 

– Hvilke spill liker du best – de posisjonelle, de angrepsmessige eller de mer universelle?

Brettet skal være i fyr og flammer. Sjakk er ikke kunst før minst 4-5 brikker står i slag, og ofrene hagler. Fikk lære tidlig at man skulle sjekke de mest crazy trekkene først, for så å eliminere seg ned til det mest aggressive trekket som faktisk funker. Har dessverre en lei tendens til å overvurdere stillingen min, som ofte fører til at jeg taper partier ganske brutalt. Men når jeg vinner, så smeller det!

– Har du et interessant parti du kan tenke deg å vise oss fra egen praksis?

Rindlichbacher – Machlik (2014). Får vise et parti fra Sør-Afrika hvor jeg har en plan for øyet, og sabler ned en 2300-spiller. Lærte meg Simens Stonewall og gjør alt etter boka før jeg finner Sh2, som er et trekk man kan leve lenge på!

 

Vi tar en kikk på det fantastisk flott angrepspartiet fra Jon:

 

 


Jon sier at han kjeder seg fort og blir utålmodig over sjakkbrettet – slik har nok mange det av og til
Foto: Anniken Vestby

 

 

Jeg vil også gjerne vise et parti der jeg som sort vant mot en 2200-spiller i en italiensk der jeg tidlig sto dårlig etter å ha fått inn et slag mot meg på f7. Klarte likevel å mane opp nok initiativ til å kontre og senere vinne. Spilt i London og illustrerer spillestilen min som baserer seg på å holde initiativet og kanskje samtidig ikke være så oppmerksom på de posisjonelle ting.

Her er partiet:

– Si litt om hva det sosiale betyr for deg i sjakken?

Det sosiale har virkelig betydd alt! Alle turer og mennesker man har fått blitt kjent med har gitt meg mye.

– Har du noen gang hatt en favoritt-turnering som du liker å reise til og hva kjennetegner denne?

Landsturneringen er jo en sjakkfestival uten like! Med nok av tid til å snakke med folk og spille sideturneringer. Var alltid et fast innslag om sommeren, og fint å kunne vite at er det en turnering alle kommer på, så er det Landsturneringen.

 

 


Jon elsker Landsturnering som er både rik på sjakk, rik på opplevelser og rik på sosialt fellesskap
Foto: Anniken Vestby

 

– Fortell litt om hva du liker ved det å spille sjakk og hva sjakken betyr for deg?

Det er veldig fint å kunne sette seg ned og konsentrere seg om en ting i noen timer. At så mange mennesker kan sitte stille i store spillelokaler og underholdes av noen trebrett time etter time viser hvor fint spillet er. Likevel så har nok relasjonene og vennskapene man har fått via sjakken betydd mest.

– De siste årene har du spilt mye mindre sjakk enn før. Er det appetitten som er mettet, tiden som ikke strekker til eller andre årsaker til dette. Fortell, fortell?

Det er nok litt sammensatt. Tid har man mindre av enn tidligere, og føler mange på min alder har lagt brikkene på hylla. Har også begynt å bli mer og mer utålmodig ved brettet, og orker ikke kalkulere variantene ut lenger. Mine søsken har også tatt meg igjen, og tror konkurranseinstinktet mitt ikke tåler å tape mange flere ganger mot dem.

– Du var med å vinne sølv i VM for ungdomsskolelag med Sommerlyst i 2011 og med dine tre søsken vant dere KM for lag i 2017 – hva har lagsjakk med familie og venner betydd for deg?

Lagsjakk er alltid en høydare, og når man selv ikke er stabil nok til å vinne noe selv, så er det fint å jobbe som et lag mot seieren! Vant også NM for juniorlag i Oslo for et par år siden, etter å ha slått Alta i siste runde, så tydelig at det er lagsport som gjelder for meg. Fellesskapsfølelsen tror jeg gjør at jeg presterer bedre, og oftere er de turneringene viktigere for meg. Taper man de partiene, så blir man ikke syndebukk bare for seg selv, men også resten av laget.

 

 


Tromsø tok gull i NM for juniorlag i 2013: Lasse, Jon, Elise, Håvard og Benjamin vant
Foto: Ulf Hansen

 

– Du jobber aktivt innen politikk og miljøvern – har du hentet noe fra sjakkens tenkning som du bruker her?

Sjakk er logisk, og føler det hjelper på når man skal ta beslutninger. Felles for sjakk og politikk så er det viktig å ta noen skritt tilbake for å lete etter andre løsninger enn de som er mest innlysende. Så tror jeg man kommer langt med taktiske og strategiske beslutninger også i politikken.

– Har du noen drømmer i sjakk som du enda ikke har oppfylt?

Har aldri vært den som har satt meg oppnåelige mål og jobbet hardt for å nå de. Jeg er takknemlig for hver seier og hver opplevelse jeg har fått fra sjakken, og føler ikke jeg har store ambisjoner lenger.

– Har en historie fra sjakkmiljøet som du kan tenke deg å dele med oss?

Sommersjakkskolen! Etter lange dager med undervisning til ferske 2. og 3.-klassinger skulle vi på tur til fjellheisen, og gruppa vår bestemte seg for heller å gå opp enn å ta heisen! Alle 7-8 kom på toppen, med god hjelp fra blåbærpauser, og det var noen stolte 2. og 3. klassinger som fortalte foreldrene sine om deres bragd når de ble hentet. Eller den gangen Elise Forså falt i vannet da vi feiret bursdagen hennes under en Landsturnering. Og alle de timene med Lær sjakk med Fritz og Mats med prinsessespillet og “Flytt deg! Du står i sjakk!!”. Alle skolemattene Ödön satte meg i. Turen til Murmansk. Landsturneringer med døgning, og fine turer med NTG. Helt til sist må Heggen skole nevnes, og alle timene man har tatt hurtigbåt, spilt fotball på det glatte gulvet i gymsalen, og avsluttet turneringen på Milano pizzeria.

 

 


Søsknene Machlik ble kretsmestre i sjakk i 2017 for Tromsø SK
Foto: Anniken Vestby

 

– Du bor i Oslo for tiden – blir det noe sjakk med venner på deg eller noe sjakk på nettet?

Spiller av og til med Lasse som jeg jobber med, og det hender at jeg sitter og spiller noen partier på Lichess (under Nicket JonM), men det er alt for lite for tiden.

– Hva er ditt forhold til klassikerne, de gamle mestre og sjakkhistorien – liker du å lese om slikt?

På NTG hadde Simen Agdestein fått det for seg at vi måtte lære vår sjakkhistorie, og satte oss i gang med å lage foredrag om gamle verdensmestere. Konklusjonen min ble nok at nivået var så mye dårligere da enn nå, så da valgte jeg ikke å bruke mye tid på det lenger. Noen VM-matcher varte jo inn i evigheten med remis etter remis, og underholdningsverdien var ganske dårlig.

– Følger du med på Magnus sine bravader og hvordan gjør du i så fall det?

Det er som med sjakk som med fotball – det er mye morsommere å spille enn å se på! Hadde det ikke vært fordi VG har meldt om det, så hadde jeg ikke visst at han skulle spilt VM match om et par uker. Har likevel fortsatt litt kontakt med Magnus og resten av NTG-gjengen, men da bare gjennom løkkefotball…

 

 


Familien Machlik i aksjon sammen – de liker å spille som et lag
Foto: Anniken Vestby

 

 

– Har du noen treningstips i sjakk som har gitt mening for deg?

Agdestein sier mye rart, men noen sitater har festet seg og ligger i bakhodet når jeg spiller. For det første skal man alltid ta bønder som står i slag. Så er det også lurt å finne kandidattrekk, og heller tenke bredt enn langt. Ofte vurderer man bare et fåtall av trekk, og om man gir merkelige trekk en sjanse, så kan man fort finne geniale trekk man ellers ikke ville sett. Så synes jeg det er viktig å ha det gøy med sjakken, og heller bruke tid blant venner på turnering heller enn å preppe i timevis før et parti!

– Fortell litt om hvor du er om 10 år rent sjakklig – betyr sjakken fortsatt mye for deg da?

Jeg har hatt de siste 15 årene i sjakken, og de vil bety like mye nå som om 10 år. Sjakk har vært en stor del av barndommen min. Jeg ser ikke for meg at jeg kommer til å prioritere tid til sjakken fremover. Kommer nok til fortsatt å spille på nett og i sosiale sammenhenger, men betydelig mindre enn før. Kanskje jeg gjør comeback når jeg blir pensjonist og har mer tid!

– Hvilke fritidsinteresser har du utenfor de 64 sjakkfeltene?

Nå går mesteparten av tiden til organisasjonsarbeid. Å være engasjert er en hobby i seg selv! Har startet med fotball igjen, og spiller på Abildsø IL i 6. divisjon, og sykler litt for å holde meg i form. Ellers skal jeg bruke hver anledning i Nord-Norge til å gå på noen fjellturer!

 

 


Jon Machlik har mange andre interesser enn sjakken – her sammen med Anne-Johanna i TSKU
Foto: Anniken Vestby