Jonny Fredriksen er en sympatisk kar som elsker å følge med på Magnus Carlsens bravader
Foto: Anniken Vestby
Jonny Fredriksen er en av Sortlands sterkeste sjakkspillere og en ivrig sjakkentusiast bosatt i Blåbyen. 48-åringen har en 1800+ rating i FIDE og startet med sjakk på 80-tallet etter at han ble inspirert av Simen Agdesteins bravader. Denne lørdagen er det Jonny sin tur til å skinne i Lørdagsintervjuet her hos Tromsø sjakklubb.
– Kan du fortelle litt om når, hvordan og hvorfor du begynte å spille sjakk?
På ungdomskolen i Bø hadde de sjakk som valgfag men jeg var overhodet ikke interessert i spillet i det første halvannet året i 7. og 8.klasse. Klasselæreren min Arne Andersen (senere ordfører i Bø) var lærer i valgfaget sjakk og han var en meget habil spiller. Men jeg hadde ikke sjakk som valgfag og brydde meg ikke om spillet og kunne heller ikke reglene. Allikevel var det prestisje blant elevene som spilte sjakk å slå Arne. Men han var altfor god. Ryktene gikk om at han en gang hadde måttet nøye seg med remis mot en elev, men det var ikke offisielt bekreftet.
Jeg likte å spille kort, yatzy, mil og andre spill når vi gutta møttes på privaten. Sjakk var helt gresk for meg.
Men så noen dager før jul i 1984, kom det plutselig et innslag på TV (mener bestemt det var Dagsrevyen) om Simen Agdestein. Jeg er ganske sikker på at det var om soneturneringa på Gausdal som skulle spilles. Vanskelig å forklare, men innslaget med de konsentrerte herrer, som satt ved brettet og grublet (bla Bent Larsen!), gjorde sterkt inntrykk på meg. Omtrent der og da bestemte jeg meg for å lære meg spillet. Neste dag fikk jeg bestekompisen min til å forklare meg reglene og de lærte jeg meg umiddelbart på dagen.
Bare etter få dager etter banka jeg flere i klassen min på brettet. Jeg lånte et par sjakkbøker og så var jeg i gang😊 Merket umiddelbart at dette var noe som fenget og jeg koste meg skikkelig med å løse oppgaver og spille gjennom partier.
Husker da jeg etter noen måneder endelig fikk anledning til å møte Arne (læreren min) i vårt første parti og faktisk klarte å vinne. Husker jeg hadde hvit i en Caro Kann. Han ville ha revansje ved neste anledning, så det ble en del partier i fritimer og i friminutter. Med litt minusscore for mitt vedkommende😊
– Fortell om din sjakklige dannelsesreise – de første årene der du fikk sjakk innunder huden og ble fenget av spillet?
Jeg nådde raskt et ganske brukbart nivå på egen hånd gjennom å lese diverse bøker (Bent Larsen og Øystein Brekke). Men bortsett fra læreren min så hadde jeg ingen som var såpass god å spille mot at jeg hadde noe utbytte av det. Arne var flink til å gi kort og grei innføring i spillets finesser. Han lærte meg siciliansk og sa bla at 6.Le2 var nok det mest solide mot Najdorf. Rett og slett fordi Karpov spilte det! Artig å tenke på i dag.
Men jeg syntes det var spennende å lese sjakkspalter, følge Simen Agdesteins resultater og lese sjakkhistorie. Må ha vært i 1986 jeg «oppdaget» Bobby Fischer og ble utrolig fascinert av hans karriere og vei mot VM-tittelen.
Da jeg begynte 2.året på videregående på Sortland høsten 87 traff jeg Frank Remman, og vi ble raskt kompiser. Han syntes det var artig at jeg var så interessert i sjakk og vi begynte å spille i …kremt …host… mattetimene(!!?) Med sjøltegnede diagrammer i kladdeboka! Slike partier kunne ta noen mattetimer å bli ferdige med, men vi hadde det morsomt og Frank fikk raskt et bra nivå så han ga meg juling noen ganger. At mattekarakterene ikke akkurat skremte Fanden på flatmark fikk heller være, et artig minne er det uansett!
Håkon Natvig, Frank Remman og Jonny Fredriksen på Sortland – to gode kompiser av Jonny der
Foto: Anniken Vestby
– På den tiden var det svært få sjakkspillere i regionen der du bor- fortell litt om hvordan du dyrket sjakken de 10 første årene du kunne spillet?
Det ble egentlig ikke så veldig mye spilling totalt sett de første 10 årene etter at jeg lærte meg spillet. Mest i tiden på videregående med Frank som fast motstander. Men jeg var flittig leser av sjakkspalter i diverse aviser, så jeg fulgte godt med på hva som skjedde ute i den store verden rent sjakklig sett. Tok av og til fram brett og brikker og spilte gjennom partier som ble publisert. Men det var ikke så ofte på grunn av andre interesser, og da mest volleyball som jeg spilte i flere år tidlig på 90-tallet.
– Hvordan ble du en del av Sortland sjakklubb?
Sortland sjakklubb eksisterte ikke på denne tiden – men vi var en gjeng som begynte å møtes rundt 1995-96 for å spille en gang i uka, eller noe sånt om kvelden på et klasserom på Sortland Ungdomsskole. Håkon Natvig var en av de som var ivrigst i å få til noe på Sortland. Tror vi kunne være rundt ti stykker på det meste.
Men i 1996 begynte jeg å ta utdanning og igjen ble sjakken liggende brakk for mitt vedkommende. Som vanlig ble sjakkspalter og Norsk Sjakkblad på biblioteket min måte å holde meg i kontakt med spillet på.
Men Håkon traff jeg jevnlig siden han trente på samme gym som meg. Han spurte meg ofte om jeg ikke kunne tenke meg å bli med i klubben, men av uforklarlige grunner ble det ikke noe av det før i 2004. Og da var det en viss guttepjokk ved navn Carlsen som herjet i Nederland i Corus-turneringa. Husker jeg og Håkon satt og sendte hverandre meldinger med oppdateringer fra partier og turneringer dersom en av oss ikke kunne følge med på live. Så på våren 2004 begynte jeg å møte fast hjemme hos unge lovende Natvig og dunke lyn.
Hadde veldig lite erfaring med lynsjakk på denne tiden. Men da jeg ble med på ICC i mars 2005 – så ble det litt mere fart på sakene.
Min første turnering spilte jeg i 2005 (35 år gammel). Det var Harstad Open hvor jeg havnet midt i feltet i B-gruppa med 2.5p av 5 mulige.
Ønsker du på noe tidspunkt å komme over i et større og sterkere miljø for å dyrke lidenskapen din?
Jeg har blitt så gammel nå at jeg er egentlig godt fornøyd med å være i Sortland Sjakklubb. Seriøsiteten er akkurat passe og miljøet er flott. Vitsene, fleipen og latteren er på et fint nivå. Og så er det artig når en av oss gjør et flott resultat eller tar en storskalp.
– Du har jevnt og trutt økt spillestyrken din, fortell litt om dette?
Jeg spiller jo stort sett bare to turneringer i året (10-12 partier totalt) og det er jo altfor lite til å utvikle seg spillemessig. Men jeg har forhåpentligvis stabilisert meg på 1800-tallet i rating. Ser det ikke som totalt urealistisk å klatre opp over 1900 og kanskje….nja.. 🙂 Men jeg tror jeg må spille 5-6 turneringer i året da.
Grunnen til at jeg har økt i spillestyrke er sammensatt. Jeg vet mine styrker og svakheter og føler jeg er flink til å komme i posisjoner og stillinger hvor jeg har en viss kjennskap. Lynsjakk på nettet gjør at jeg kan tørre å prøve nye ting som jeg da senere spiller i langsjakk.
Men jeg er ingen teoriløve. Kan generelt litt om de fleste åpninger og kan da til en viss grad klare meg brukbart i de fleste åpningsvarianter.
Jon Machlik spiller her siciliansk mot Jonny Fredriksen spiller sin kjære Najodorf
Foto: Anniken Vestby
– Har du spilt i mange Landsturneringer og hvordan har du gjort det?
Til det er svaret enkelt: Har enda ikke spilt en eneste Landsturnering.
– Har du noen favorittspillere?
Der må jeg svare Fischer og Carlsen.
– Hvilken turneringsprestasjon er din hittil beste?
Da vil jeg si Blåbyen Grand Prix i 2016.
Jeg ble vel nr. 7 i A-gruppa i samme turnering i 2014 som er min beste plassering. Men jeg hadde en ordentlig godfølelse i 2016 hvor jeg følte at jeg kunne fighte med hvem som helst på andre siden av brettet. Sjelden man har det slik da jeg ofte får litt mindreverdighetskompleks dersom motstanderen er klart høyere ratet enn meg.
– Hvilket turneringsminne ser du på med størst glede?
KM for lag i 2017 var en spesielt fin opplevelse siden to lag fra Sortland kom som nummer 3 og 4. I tillegg var jeg ubeseiret på 3. bord. Artigst når flere i klubben gjør det bra!
Jonny Fredriksen trakterer her de svarte brikkene i en Modern – han er glad i lagsjakk!
Foto: Anniken Vestby
– Du har venner i sjakkmiljøet – kan du i korte trekk si hva det sosiale livet i sjakken betyr for deg i dag?
Det sosiale betyr like mye som selve sjakken! Er hyggelig å treffe andre spillere og følge med på hva som skjer på de andre brettene. Jeg kan godt glede meg nesten like mye over et flott parti som en annen spiller har levert.
– Fortell litt om Håkon Tonulltre Natvig og Martin Halsvik Larsen – de virker å være fantastiske ildsjeler for sjakken?
Er ingen overdrivelse å si at det neppe hadde eksistert noen Sortland Sjakklubb uten disse to herrene!
Håkon er en tvers gjennom positiv fyr som har fokus på muligheter og ikke begrensninger. Han har som person (og ikke minst – postmann!) et stort kontaktnett med folk som han kjenner og som er gull verd for å få ting gjennomført. Jeg har aldri opplevd den karen sur eller tverr i de over 20 åra jeg har kjent ham. En fyr som alltid er i godt humør og med en leken og nysgjerrig holdning til livet.
Martin er klubbens klart sterkeste sjakkspiller som har et maksnivå hvor han kan slå nesten hvem som helst når stunden er der! Martin er en utrolig lettlært kar som kan mye om det meste. Han påstår hardnakket at han aldri har lest i ei sjakkbok i hele sitt liv og at han i stor grad er selvlært. Det tror jeg faktisk er helt sant også 😊
Martin er en svært sterk lynspiller. Tror ikke det er så mange i Nord Norge som er bedre enn ham når han har dagen. I tillegg er han psykisk sterk og liker å ta en utfordring dersom sjansen byr seg. Humoren hans skal jeg la være å beskrive i detalj….men kan si at det har blitt en del fleip og tull som ikke akkurat egner seg for folk med svake nerver😉
Virker som Martin og Håkon utfyller hverandre perfekt. To muntre personer som jeg er utrolig glad for å ha blitt kjent med!
– Har du en favoritt-turnering i Nord-Norge som du elsker å spille?
Må nesten bli Blåbyen Grand Prix. Flott turnering som foregår 200 meter fra der jeg bor 😊
Jonny Fredriksen spiller svart mot en av sine rivaler på Sortland – Jonny liker godt å spille Blåbyen GP
Foto: Anniken Vestby
– Har du en god historie fra sjakkens rike?
Noen historier skal jeg være forsiktige med å fortelle… har litt med lovens lang arm og godt i glasset å gjøre 😉
Men husker i en turnering for noen år siden hvor en av klubbens spillere kom over i en klart vunnet stilling som burde være over etter noen få trekk. Men spilleren (røper ingen navn) klarte nesten å søle bort det meste av fordelen. Årsaken var at flere av de andre spillerne begynte å henge rundt brettet og følge med.
Dette med mange tilskuere rundt brettet var uvant kost for vår mann som ble mer og mer nervøs og tilsvarende rød i toppen. En knusende stilling ble etter flere timer til et sluttspill med konge og tårn mot enslig konge. Noe som vår helt ikke klarte å vinne fordi han nærmest fikk jernteppe og ikke husket teknikken med klokka tikkende og over 20 tilskuere hengende over brettet! Synd for vår mann, men en lettere komisk episode jeg aldri glemmer.
– Hvilke egenskaper ved sjakken setter du størst pris på?
Sjakk er et vakkert spill. Bare se på brikkene og brettet: Rett og slett klassisk og vakkert utformet!
Planene, overgangene i spillet, konkurransemomentet, duellen og balanseringen langs stupkanten spillemessig er det som appellerer til meg. I tillegg er det fascinerende å lese om de gamle mestere og sjakkhistorie.
– Er det noe du har lært gjennom sjakken som du har fått bruk for ellers i livet?
Ydmykhet og det å ikke konkludere for tidlig. Jeg tar alle motstandere på høyeste alvor når jeg spiller. Føler hele tiden at de kan noe jeg ikke kan og at jeg kan lære av dem. Når jeg finner et godt trekk så er jeg nesten alltid klar over at det er ikke sikkert at det er det beste trekket. Være åpen for at det finnes bedre måter å gjøre ting på.
– Spiller du noe nettsjakk, brettsjakk eller mobilsjakk?
Alle tre egentlig. Men mest på mobil. Lichess er det jeg har spilt mest på det siste året.
– Hva er ditt aller beste sjakkminne noensinne?
Må ærlig innrømme at det å følge Magnus Carlsen nå i 15 år har vært noe som har betydd mye for meg. Og da må jeg Kronen på verket være Magnus sin første VM-seier i 2013. Husker også i 2009 Nanjing med 8/10 og hans første VM-tittel i lyn i 2009 i Moskva. Da var Magnus fenomenal!
Jonny i rød-rutete skjorte i kamp mot Håvard Bredeli fra Narvik med de svarte brikkene
Foto: Anniken Vestby
– Følger du med på Magnus sine bravader?
Hele tiden!
– Har du noen vyer og visjoner for fremtiden for sjakken på Sortland?
Hadde selvsagt vært fint å få flere yngre spillere i klubben. Har vært flere som har vært med ei stund for så og falle fra etter et år eller to. Vanskelig å si hvorfor. For noen få år siden var det brukbart oppmøte på barnesjakken på Sortland. Men gradvis dabbet det av.
Selv har guttungen min på 6 år nå i høst fått en plutselig interesse for spillet. Så jeg prøver å motivere ham og har en liten drøm om at han og flere yngre skal bli en del av sjakkmiljøet på Sortland.
Det å få flere kvinner til å spille hadde også vært fint. Der har jeg faktisk ingen god forklaring på hvorfor ikke flere damer spiller. Men har vel rett og slett med at det ikke fenger eller interesserer dem i likhet med andre ting de er opptatt av. Det å sitte i flere timer helt stille å gruble over noen brikker appellerer kanskje ikke så mye til kvinner som jo er svært sosiale individer😉
– Hvordan ser en klassisk kveld ut med «Sjakk og øl» ut på Sortland og hva er tanken bak et slikt arrangement?
En typisk kveld med Sjakk og Øl går ut på at vi møtes med i kveldinga hjemme hos Formann Natvig. Der har vi med oss drikke (ikke nødvendigvis med % i), snacks og av og til bestilles det pizza sånn halvveis utpå kvelden. Resultatene blir offentliggjort på nett så og si umiddelbart. For det meste går det i lyn eller hurtigsjakk.
Stemninga er avslappet og mildt sagt spøkefull. Men det gis ikke ved dørene under spillet! Selv med flere innabords er det alltid noen som fighter for hvert halvpoeng.
Musikk blir spilt hele kvelden under partiene. Og kan love at her er det mye variert som kommer ut i fra høyttalerne! På grunn av væskeinntak og nivået på humor og vitser så er det nødvending med 18-årsgrensa som vi opererer med 😉
Jonny Fredriksen er en sporty fyr som elsker kampens hete og spenning på sjakkbrettet
Foto: Anniken Vestby
– Har du et parti du kan tenke deg å vise fra egen praksis?
Velger pussig nok et remis-parti fra min beste turnering som var Blåbyen Grand Prix i 2016.
I denne turneringa hadde jeg en fin følelse under hvert parti jeg spilte. Greit nok at jeg foretok meg mange rare trekk i løpet av de 7 rundene men jeg hadde flere partier hvor jeg virkelig fightet og ikke ga opp. Husker jeg fikk min første (og eneste-foreløpig) seier over Kjell Ole Kristensen. Klarte å svindle meg til remis i hurtigsjakken mot Gunnar Lund. Men det partiet som virkelig var mest interessant å spille var mot Mikael Rølvåg.
Her var det lettere kaotisk både på brettet og i hodene på oss så jeg takket velvillig imot da Mikael bød remis. Trodde jeg var bortimot fortapt da han startet sin offensiv med bøndene på dronningfløyen. Men jeg klarte å finne forsvar og i sluttstillingen er det uavklart og mye mere spill. Slitne som vi var så føltes det som et ok resultat tross alt.
Vi tar en titt på remisen mot Mikael Rølvåg:
– Har du noe usagt over sjakkbrettet – en drøm som fortsatt lever?
Nå som guttungen viser interesse for spillet så må jeg si at det hadde vært fint å reise sammen med ham på turneringer om få år. Hadde også vært gøy å komme over 2000 i rating slik at man har litt å slå i bordet med😉
– Hvilke fritidsinteresser har du utenfor de 64 sjakkfeltene?
Trening, lesing og film. Liker godt å gå tur på fjellet og i naturen men er ingen Lars Monsen for å si det sånn.
Jonny Fredriksen lærer sin 6 år gamle sønn sjakk – en kommende mester fra Sortland?
Foto: Privat ved Jonny Fredriksen
