Kjell Ole Kristensen er en av de store sjakkpersonlighetene i Nord-Norge de siste 50 år
Foto: Anniken Vestby
Kjell Ole Kristensen fra Narvik er en av de store personlighetene i nordnorsk sjakkliv. Han har vokst opp sammen med Paul Svedenborg og begge kommer fra sterke sjakkfamilier i Narvik. Kjell Ole har to gull fra NNM og et sølv fra junior-NM pluss en bronse fra lag-NM med Narvik SK i 1993. Dessuten har han vunnet utallige bykamper med Narvik og helgeturneringer i nord, for ikke å snakke om Narvik SKs 50-års jubileumsturnering i 1969. Denne uka blir vi bedre kjent med den livsglade og humørfylte angrepsspilleren fra Narvik som nylig fylte 71 år.
Kan du fortelle litt om når og hvordan du begynte å spille sjakk?
– Jeg ble kjent med sjakkspillet veldig tidlig. Hadde en far som var en ivrig sjakkspiller, og som hadde lært min bror å spille. Slik ble det til at interessen for sjakk startet i 7-års alderen i 1954. Broderen var ivrig til å lære meg spillet. Husker jeg tapte til å begynne med , men det gikk bedre etterhvert.
Fortell litt løst om sjakkmiljøet i Narvik i din oppvekst – når var dette og hvordan var sjakklubben da?
– Sjakkmiljøet i Narvik var meget godt på 60-70-og 80 tallet . Jeg startet på skolesjakken og etterhvert ble jeg med i turneringsjakk rundt 14-års alderen . Klubben var en av Norges største sjakklubber like etter krigen. På klubbkveldene var det rundt 60 deltagere. For å komme opp i klassene, måtte du først bevise at du var god nok. Det var hard kamp når det ble kjempet om opp- og nedrykk. Klubben hadde mange forbindelser og det ble spilt lagsjakk mot Harstad, Tromsø, Bodø og ikke minst mot Kiruna, som på den tiden var meget sterk. Vi vant ofte, men det ble jo noen tap også. Lagkampene skapte et godt miljø.
Fortell litt om din far Eskild Kristensen som ble nordnorsk mester hele syv ganger?
– Eskild var veldig interessert i sjakk. Har arvet bøker fra før og etter krigen. Bøker med tidskrift for sjakk fra 1932 og hvert år fram til 1960. Ser ut til at han kjøpte alt han kom over av tidsskrifter på den tiden. Alle nummer er innbundet. I 1937 fikk han delta i øverste klasse NM, og ble nr. 6. Fikk skjønnhetspris for det beste sjakkpartiet. Han ble NNM-mester i 1965, og fikk vandrepokalen med 3 napp foran Paul Svedenborg – som også hadde 2 napp i pokalen. Den seieren var han stolt av. Han vant NNM 3 år på rad fra 1934. Ellers deltok han i mesterklassen i NM 3 ganger. I Bodø, da Paul ble norgesmester etter suverent spill, var Eskild den eneste som sto til klar gevinst mot han. Men det ville vært synd om det hadde ødelagt NM-tittelen for Paul. Eskild var opptatt av sjakk helt til sin bortgang i 1994.
Kjell Ole i et vennskapelig parti sjakk mot Steinar Jensen i sin ungdom
Foto: Privat ved Kjell Ole Kristensen
Fortell litt om oppveksten med din sjakkinteresserte bror Bjarne – var det flere sjakkinteresserte i slekta den gang?
– Oppveksten med Bjarne som sjakkspiller var meget god, og er det fortsatt i dag. Kan ikke huske noen konfrontasjoner. Vi spilte mye mot hverandre, men med så stor aldersforskjell ble det litt mindre i ungdomstiden. Vi hadde en onkel som også spilte sjakk, men interessen hans var ikke så stor. Interessen for sjakk er også stor i dag hos oss begge. Interessen varer livet ut, en gang sjakkspiller alltid sjakkspiller.
Hvem er din favorittspiller gjennom tidene og hvorfor akkurat denne spilleren?
– Min favorittspiller er nok Robert Fischer. Han var suveren på 60- og 70-tallet. De matchene han spilte, og vant, 6-0 blant annet over Bent Larsen – var jo suverene. Det var jo flere gode sjakkspillere på den tiden, Tal og Petrosian, men det er vanskelig og hoppe over Fischer. Nå for tiden har jo Norge fått verdensmesteren, og en rekke stormestere i tillegg. Her kommer det nok flere favoritter frem.
På bildet ser vi blant annet Kjell Ole Kristensen og Gunnar Johnsen på tidlig 70-tall
Avisfaksmile fra Fremover
Kan du forteller litt om din sjakklige dannelsesreise?
– I Narvik hadde vi fine lokaler, fast spilling på folkets hus hver fredag. Det første store mesterskap var NM i skolesjakk i 1961 hvor vi ble nr 3. Etter det var det bare å trene, for å komme opp i klassene i klubben. I 1966 hadde jeg klart å komme opp i mesterklassen og der ble jeg siden. Vant så klubbmesterskapet i 1968, og etter det har jeg ikke full oversikt – men det har blitt noen Narvik-, og Klubbmesterskap siden den gang. I 1966 deltok jeg i NM Jr. A i Bodø. Fikk 2. plass i NM – Håkon Eiken vant etter at jeg tapte i et langt parti mot han. Jeg deltok videre i NM i Bergen 1967 og havnet midt i laget. I 1969 hadde jeg flyttet til Drammen, og spilte da ett år for Konnerud sjakklubb. Så var jeg tilbake i Narvik i 1970, og ble i 1972 nordnorsk mester i Harstad. Jeg fikk da delta i øverste klasse i NM 1976 i Harstad – hvor jeg fikk 4 poeng. Der jeg har deltatt flest ganger – er i turneringer i Nord-Norge, spesielt i Harstad og Tromsø. Fikk etter hvert øynene opp for Finnmark, med de trivelige turneringene i Hammerfest og Vadsø.
Kjell Ole har vært fascinert av lag-sjakk hele sitt liv – her etter en bykamp mot Tromsø i 1972
Faksmile fra Fremover 13/7-1972
Forholdet ditt til Paul Svedenborg er legendarisk – fortell litt om denne relasjonen i fortid og nåtid?
– Jeg ble kjent med Paul på skolesjakken rundt 1958. Vi kommer jo begge to fra sjakkfamilier. Vi likte tidlig å spille lynsjakk, spesielt på hybelen hos en god sjakkspiller ved navn Fred Ellingsen. Fra 1963 trente Paul mye sjakk, og vi fikk ikke trent så mye sammen, da jeg for det meste spilte fotball fram til jeg ble 30 år. Men før NM i Bodø trente vi en god del. Paul skulle delta i eliteklassen, og jeg i Jr.A. Paul ble jo da Norgesmester etter suverent spill – og jeg kom på 2. plass i Junior A. På den tiden hadde Paul stor fremgang og vant NM både i Bodø 66 og Bergen 67. Paul tok utdannelsen sin i Bergen, men kom tilbake til Narvik – og da opprettet vi kontakten igjen.
Vi treffes på klubben hver torsdag, og både han og jeg spiller mye på nettet. Ellers treffes vi ofte hos meg og diskuterer sjakk over en kaffekopp. Det har nok blitt minst en gang i uken. Paul er utrolig kreativ, han kommer alltid med nye ideer som han har prøvd ut på nettet. Vi er jo begge pensjonister, så det passer bra med mye sjakk.
Du er en fryktet angrepsspiller. Hvorfor ble de fleste Narvikingene nettopp angrepsspillere og hva er Narvikstilen i sjakk?
– Det ligger langt tilbake. Det var ofte at spillerne ønsket seg noe som het skjønnhetspremier. Den ble delt ut i forbindelse med ulike turneringer. Eskild fikk en skjønnhetspremie under NM i Trondheim i 1937, og Sigurd under NM i 1951. Sigurd Svedenborg var en typisk angrepsspiller, som ikke var redd for å flytte brikkene frem. Jeg husker en gang at han sendte springeren til g5, med et mulig offer på f7, da hørte jeg han sa – sitat: Den som intet våger – intet vinner, og han vant!!
Dette med angrepsspill har liksom vært trenden hos flesteparten av spillerne i klubben. Det gikk mye på gambit spill, Morragambit, lettisk gambit der Paul fikk en variant oppkalt etter seg og slikt. Paul har også mye skyld i det aggressive spillet, for han liker stillinger som blir uklare, og det er smittsomt. Likeledes var det mange som spilte kongegambit på den tiden.
En ung Kjell Ole der han liker seg best – over et sjakkbrett med en angrepsstilling på brettet!
Foto: Privat ved Kjell Ole Kristensen
Hvem er de største eksponentene for denne stilarten slik du ser det?
– Det er mange som har den stilen i seg. Kanskje først og fremst Sigurd Svedenborg, Eskild Kristensen, Paul Svedenborg og meg selv. Kan også nevne Magnus Aanstad med sin Morragambit, Olav Thoresen med skotsk, Andreas Larsen spiller ofte g4 med angrepsspill. Dette med å angripe er blitt et varemerke i klubben vår.
Du har vunnet NNM to ganger, i 1972 og år 2000, altså med 28 års mellomrom – fortell litt om dette?
– I Harstad i 1972 vant jeg med Sigurd Svedenborg som nr. 2. Jeg vant i siste runde mot Kjetil Strand i et hardt parti, og sluttet dermed 0,5 poeng foran Sigurd. Traff Kjetil igjen under NM i Tromsø, og han glemmer ikke det partiet, for han sto til vist godt den gangen. Fikk beskjed om at han ville ha revansj – men den uteble. Utrolig hvor godt man husker noen sjakkpartier. NNM 2000 var for meg en stor seier, da deltagelsen var sterk, med bl.a. Paul og Pål som var med. Det var en fin start på et nytt århundre. Partiet mot Paul ble et hardt parti, som endte med remis, da sto bare kongene igjen på brettet.
Kjell Ole over brettet i et sluttspill en gang på 70-tallet
Foto: Privat ved Kjell Ole Kristensen
Hva er ditt beste turneringsprestasjon over brettet?
– Vanskelig å ta ut en turnering. NM Jr-A i Bodø var god, men seieren i 50-års jubileumsturneringen til Narvik sjakklubb står høyt. Nevner i tillegg Tromsøsjakken 1986 som var sterkt besatt. Ellers alle seirene i Harstad Open hvor jeg har vunnet 11 ganger.
Hva er ditt aller beste sjakkminne?
– Det blir vanskelig å plukke ut bare ett minne. Men de gangene vi var med på å spille NM for lag, var alltid trivelige. Vi fikk jo møte de beste på den tiden. Husker godt vi spilte mot Oslo Schakselskap og jeg møtte Ragnar Hoen med svart. Det ble en siciliansk Sveshnikov variant. Hoen smelte til på dronningfløyen, og jeg på kongefløyen. Det endte med at Hoen måtte trekke flere brikker tilbake – og forsvare seg. Under analysen kom utbruddet fra han, sitat: «Jeg har aldri spilt så mange forsvarstrekk i noe parti». Partiet endte remis.
Har du et godt parti du kan tenke deg å dele med oss fra egen praksis?
– Et parti mot Bjørn Tiller. På den tiden levde Anna Elsibeth Westerlund, hun satt pal og stirret på partiet. Hun var en sjakkinteressert og spørsmålet er om hun så sensasjonen komme. Hun er forresten oppvokst i Narvik, og da hun valgte mitt parti lurte jeg på om hun visste hva som kom til å skje. Knut Bøckman ropte også ut: Sensasjon, sensasjon. Kristensen slår Tiller!
Her er partiet mot Bjørn Tiller fra NM i Harstad:
– Du har et sterkt forhold til Narvik by – hva er det beste du har opplevd sammen med Narvik Sjakklubb?
Klubbkveldene var alltid trivelige, med servering av kaffe og karbonader. Vi tok ofte en liten pause. Bykampene var trivelig mot Harstad, Tromsø, Bodø og Kiruna. Årlige tog- og handleturer til Kiruna var litt ekstra bra. NM for lag i 1993 da vi ble nr. 3 i Asker ble en god opplevelse, da var vi uheldige som ikke vant!!
Under lag-NM i 1993 tok Narvik med Paul og Kjell Ole på laget bronsemedaljer
Foto: Anniken Vestby
Er det litt surt å tenke på at skolesjakken aldri virkelig har slått rot i Malmbyen slik at arven bæres videre?
– Nei, jeg regner med at noen før eller siden stiller seg til disposisjon for å drive skolesjakk. Mikael driver undervisning noen ganger på ungdomsskolen, så man vet aldri – det går i bølger.
Har du en god sjakkhistorie du kan tenke deg å dele med oss?
– Vi hadde en skade som medførte sykebesøk, det var en som bøyde seg frem og fikk kongen midt i øye, den endte på førstesiden av Dagbladet med tittelen «Farlig å spille sjakk». Det endte godt!!!
Hva er det beste ved sjakken for deg?
– Det beste er at du kan sette deg ned å koble helt av. Det beste med sjakken er turneringer, hvor du stadig møter nye mennesker. Jeg får sitere Ola Hansen som sier at sjakkfolk er bare trivelige folk, det støtter jeg. Det er også spenningen med spillet, det dukker alltid opp noe nytt.
Du deltok i landsturnering i Tromsø i 2016 med pent resultat – har du deltatt ofte i Landsturneringen?
– Nei, jeg har nok bare fire NM bak meg. Tror jeg får prøve meg nå i 2018? Det har liksom ikke passet å bruke så mange dager på sommeren til sjakk. Familie, ferietid o.s.v.
Kjell Ole er fortsatt i full vigør – her i kamp mot Monika Machlik i mars 2016
Foto: Anniken Vestby
Spiller du noe sjakk nå for tiden & hvor og hvordan gjør du i så fall dette?
– Jeg spiller sjakk på nettet hver dag, og jeg mener jeg gjør det meget bra. Har vunnet utrolig mange turneringer på ICC i lynsjakk. Ellers deltar jeg på helgeturneringer – og spiller i klubben hver torsdag. Var med i maraton-lyn i Tromsø nylig, utrolig fin turnering. Vi har fått tillatelse til å starte NNM i lynsjakk- og hurtigsjakk den 8.-10. juni i Narvik. Det blir gøy.
Har du tre sjakkbøker å anbefale oss du husker godt fra din fartstid innen sjakken?
– Jeg lærte mye av boken «Konsten att vinna i schack» av Keres og Kotov. Boka Caro Kann av Lars Schandorff og «The Dynamic Benko Gambit» av Sergei Kasparov. Mange flere gode bøker finnes i dag!
Har du noen mål i sjakken som du ikke har oppnådd – en drøm du fortsatt bærer på?
– Nei, men jeg vurderer å spille EM for seniorer i Drammen i august – tenker på det.
Hvilke interesser har du utenfor de 64 sjakkfeltene?
– Utenom sjakk er jeg interessert i engelsk fotball, har holdt med Manchester City siden 20-års alderen. Ellers følger jeg med på det meste som skjer i samfunnet og i politikken.
Kjell Ole slik vi kjenner han – i godt humør og med glimtet i øye og en god replikk på lur!
Foto: Anniken Vestby
