Magnus Aanstad er turneringsleder og glad i å spille sjakk selv
Foto: Anniken Vestby
– Kan du fortelle litt om når og hvordan du begynte å spille sjakk?
Jeg begynte som 10-åring på skolesjakk i 1966, der blant annet min gode venn Kjell Ole var en av lærerne. Andre lærere var Olaf Melkersen og Edmund Forselv. Jeg hadde vært interessert i sjakk allerede før dette, og hadde spilt litt privat. En av kameratene mine fortalte om skolesjakken, og da ble jeg med. Jeg var på skolesjakken i 4 år, før jeg begynte i sjakklubben.
– Fortell litt løst om sjakkmiljøet i Narvik i din oppvekst – når var dette og hvordan var sjakklubben da?
Jeg begynte i sjakklubben som 14-åring, og det var en aktiv klubb den gang. Vi var ca. 40 medlemmer som møtte opp, og spilte langsjakk i 3 (eller 4?) grupper. Det var få turneringer den gangen sammenlignet med i dag, men noen av høydepunktene var bykampene vi hadde mot Harstad, Tromsø og Kiruna. En av de merkeligste bykampene var mot Harstad i Harstad tidlig på 70-tallet. Som gjester hadde Narvik hvit på alle 10 bord første dagen, men det hindret ikke at Harstad ledet 6 – 4. Andre dag med bare sorte partier, slo imidlertid Narvik tilbake og vant 8,5 – 1,5 og vant dermed bykampen 12,5 – 7,5. Stein Jensen minnes fortsatt (med gru!) denne matchen.
Klubbkveldene var på fredag, og etter at det ble vanlig med lørdagsfri, var det en del som holdt på ganske lenge utover kvelden (og natten).
Magnus Aanstad anno 1999 liker å spille angrepssjakk i kjent Narviking-stil
Foto: Jens Otto Jensen
– Hvem er din favorittspiller gjennom tidene og hvorfor akkurat han eller henne?
Min favorittspiller var Bobby Fischer, og før Magnus Carlsen spilte sin første VM-match, tror jeg ikke at jeg har fulgt en VM-match så nøye som Fischer – Spassky i Reykjavik i 1972. Det var jo mer enn bare en sjakk-kamp; det var også storpolitikk. At en spiller fra vesten kunne utfordre spillerne fra Øst-Europa, som hadde hatt herredømmet på sjakkbrettet i mange år, var nok en viktig faktor her. Videre kom jo Fischer med en del nyheter. Boken som ble utgitt med alle partiene fra denne matchen har dannet mye av grunnlaget for mine teorikunnskaper.
– Kan du forteller litt om din sjakklige dannelsesreise?
Litt fordi sjakken har gitt meg et av de få områdene hvor jeg har kunnet være kreativ. Men jeg har aldri sett på sjakken som noe annet enn en fritidssyssel, og har derfor prioritert skole og jobb. Jeg har bare i perioder arbeidet seriøst med sjakken; kanskje blir det mer når jeg blir pensjonist.
Magnus Aanstad ble nr. 2 i Tromsøsjakken 2000 der Gunnar Berg Hanssen vant
Foto: Jens Otto Jensen
– Du er en lidenskapelig angrepsspiller – hvorfor oppsto «Narviking»-begrepet innen sjakken og hvorfor spiller «alle» i Narvik en slik heidundrende angrepssjakk?
Jeg ble tidlig tiltrukket av den aggressive spillestilen til en del av Narvik-spillerne. Det passet meg godt, ettersom jeg har en del begrensninger når det gjelder posisjonell forståelse. Hvordan Narvik- begrepet oppstod er jeg ikke sikker på, men en av foregangsspillerne her var Sigurd Svedenborg. Han er fortsatt en av spillerne med flest nordnorske mesterskap.
– Hvem er de største eksponentene for denne stilarten i Narvik?
Som nevnt var kanskje Sigurd Svedenborg den første, senere kom Paul Svedenborg og Kjell Ole Kristensen som utviklet stilen videre. Også Torbjørn Burchard var en ivrig angrepsspiller.
– Hva er din beste turneringsprestasjon over brettet?
Som enkeltresultat er nok seieren over IM Emil Hermansson under Lag-NM finalen i Tromsø i 2007 det beste jeg har prestert. Ellers har jeg noen seirer i turneringer, bl. a. i Vadsø-sjakken i 2009.
Magnus Aanstad i aksjon over sjakkbrettet – best liker han kanskje lagsjakken for Narvik SK
Foto: Anniken Vestby
– Hva er ditt aller beste sjakkminne?
Jeg hadde et par fine opplevelser i 1973. Først var det skolesjakk-turnering her i Narvik på våren, der Harstad stilte med sine beste spillere, bl. a. Stein Jensen og Morten Groth. Noe overraskende vant jeg turneringen på bedre kvalitet enn Stein. Litt senere samme vår vant jeg nordnorsk mesterskap for juniorer.
– Har du et godt parti du kan tenke deg å dele med oss fra egen praksis?
Jeg bodde i Kristiansund i perioden 1985 – 1991, og har flere fine minner derfra. I sjakklubben var det Karl W. Strand, Eilif Odde og jeg som var de fremste av de aktive spillerne. Jeg vil derfor vise et parti mot Karl W. De fleste partiene mellom oss endte remis, men det ble noen seirer også; med hvit! Jeg tapte ingen partier med hvit mot Karl W., men vant kun en eneste gang med sort. Partiet jeg vil vise er et angrepsparti, Karl var god til å forsvare seg, og utfallet var høyst uklart.
Her ser vi Magnus spille lagsjakk mot Tromsø sitt unge lag i KM-lag i Harstad
Foto: Anniken Vestby
Her er det elleville angrepspartiet mellom Magnus Aanstad og Karl W. Strand:
– Hva er det beste du har opplevd sammen med Narvik Sjakklubb?
Bykampene var som nevnt fine opplevelser, se punkt nr. 2. Senere har jo KM og NNM for lag vært viktige og morsomme opplevelser. I 2004 var vi med i lag-NM finalen i Trondheim, der vi gjorde en god figur, og følte virkelig at vi var i nærheten av nivået til de beste lagene i Norge. Vi spilte om opprykk til Eliteserien i 2013, men tapte på seier på høyere bord for SK 96 fra Bergen. Ellers har det vært turneringer med god deltagelse fra Narvik, spesielt i Harstad. De siste årene ar det imidlertid vært lite spilling på meg, jeg har vært turneringsleder både i Harstad og i Narvik.
– Fortell litt om legenden Paul Svedenborg?
Jeg hørte om Paul tidlig i lokalavisen, men han bodde sørpå da jeg begynte i sjakklubben. Han kom tilbake til Narvik i 1974, da ble jeg kjent med ham. Han viste meg en del av sine ideer og varianter, og noen av dem har jeg brukt senere. Jeg har lest en del av det som er skrevet om ham, og sett en del av hans gamle partier. Han kom med ideer som var nye og ganske utrolige; men ideene fungerte.
Narvik 1 i kamp mot Sortland under KM for lag i Harstad
Foto: Anniken Vestby
– Du er FIDE-dommer der du har FIDE-arbiter tittelen. Hva betyr denne gjerningen for deg?
Jeg ble kretsdommer på 80-tallet, og var turneringsleder i flere mindre turneringer, før jeg var med som dommer i Landsturneringen i Kristiansund i 1992. Senere tok jeg forbundsdommerkurs, og var med som dommer i Landsturneringen i 1996 og 2001. Etter at jeg flyttet tilbake til Narvik i 1998, var det mest lokale turneringer jeg var turneringsleder for. Så ble det avgjort at sjakk-OL skulle arrangeres i Tromsø i 2014, og der ville jeg være med som dommer! Da meldte jeg meg på et kurs som FIDE-dommer på Fagernes i 2012, og ble tatt ut til å være med som dommer under sjakk-OL i Istanbul i 2012. Trond Romsdal og Karl John Rist var også der som dommere. Sjakk-OL i Tromsø opplevde jeg på en positiv måte. Jeg var heldig i den forstand at jeg fikk være dommer med det samme bordet under alle rundene. Jeg ble dommer for damelaget med fysiske handicap, sannsynligvis fordi jeg hadde vært dommer for det samme laget i noen runder i Istanbul. Dette laget hadde større bord enn de vanlige lagene. Derfor fikk jeg bruke enden av det ene bordet som arbeidsbord i Tromsø, i motsetning til de fleste av de andre dommerne, som bare hadde en stol.
– Hva er ditt beste minne fra dommergjerningen din?
Sannsynligvis som dommer under Sjakk-OL i Tromsø.
– Har du en god sjakkhistorie du kan tenke deg å dele med oss?
Jeg har vært med i Landsturneringen, som spiller, tre ganger. I 1982 var jeg med på NM i lynsjakk. I et av partiene spilte jeg sort; motstanderen min begynte med e4 og jeg spilte siciliansk. Etter å ha gjort noen trekk satte jeg meg ned for å studere stillingen, og da ble jeg lang i øynene. Jeg trodde jeg hadde satt min motstander sjakk med Db6+, men da oppdaget jeg at det var kongen min som stod på b6! Og hvor var dronningen min? Jo, bortgjemt på g8, godt beskyttet av et tårn og 3 bønder!! Jeg spilte da g5 og fortsatte fremover med g-bonden, og tilslutt satte jeg min motstander matt med Dxg2#. Underlig nok oppfattet ikke motstanderen min hva jeg spilte på, men ble ganske paff da han ble satt sjakk matt!
– Sjakken og livet. Hva er det beste ved sjakken for deg – som har en overføringsverdi til livet selv også – altså til hverdagen din?
Til en viss grad strategisk tenkning, selv om spillingen min stort sett er mer på den taktiske siden.
Magnus Aanstad er i vår tid mest kjent som turneringsleder i Nord-Norge
Foto: Anniken Vestby
– Hvor mange ganger har du deltatt i Landsturneringen og hva er ditt beste resultat der?
Som spiller har jeg vært med tre ganger, og mitt beste resultat var 10. plass i klasse 1 i 1982. Jeg har ikke vært særlig ivrig på sjakkspilling (innendørs) midt på sommeren. Da har jeg prioritert å være utendørs.
– Spiller du noe sjakk nå for tiden & hvor og hvordan gjør du i så fall dette?
Jeg spiller i klubben, og er med i lagturneringene. Ellers er jeg turneringsleder i flere lokale turneringer, så jeg merker at jeg spiller for lite. Lite kamptrening!
– Har du et par sjakkbøker som du kan anbefale oss?
Som nevnt betydde boken om VM-kampen Spassky – Fischer mye for meg. En annen bok jeg vil anbefale er «Fundamental Chess Endings» av K. Muller og F. Lamprecht. Jeg bruker denne boken for å lære mer om sluttspill.
– Har du noen mål i sjakken som du ikke har oppnådd – en drøm du fortsatt bærer på?
Som spiller har jeg ingen bestemte mål, utenom å ha det moro når jeg spiller. Som dommer har jeg som mål å få IA-tittelen.
Magnus Aanstad har som høyeste mål innen sjakken… Å ha det gøy!
Foto: Anniken Vestby
– Hvilke interesser har du utenfor de 64 sjakkfeltene?
Turgåing på ski og på beina. Ellers liker jeg å reise, helst en form for aktiv ferie.
