Tommy Indbryn var Finnmarks sterkeste sjakkspiller i mer enn 15 år
Foto: Odd Gunnar Malin
47 år gamle Tommy Indbryn fra Kirkenes er en spennende spiller fra Finnmark med en topprating på 2175 FIDE. Han passerte 2000 i norsk elorating midt på 90-tallet og ble da Finnmarks sterkeste sjakkspiller – en meritterende posisjon som han hadde helt til han mer eller mindre la brikkene på hylla i 2009. Tommy har aldri blitt nordnorsk mester eller hevdet seg i Landsturneringen på høyt nivå – hans sterkeste prestasjoner har i stedet kommet i Nato-mesterskap der han har representert Norge på et utsøkt vis i de årene han jobbet for forsvaret. Tommy har også slått Simen Agdestein i hurtigsjakk og han har noen fine enkeltresultater å tenke tilbake på. Allikevel valgte Tommy tidlig å prioritere andre ting i livet enn å spille mye sjakk – det valg han ikke angrer på i dag. Jeg har tatt en prat med Tommy denne lørdagen og det er et hyggelig bekjentskap som kommer i tale.
– Kan du fortelle litt om når, hvordan og hvorfor du begynte å spille sjakk?
Jeg begynte som 7-8 åring å spille med min far som var en habil sjakkspiller, vi hadde skolesjakk på barneskolen på Sandnes skole, her var alle på 7-års trinne med, nesten hele skolen. Min far var en primus motor, og holdt på i 2-3 år med dette. Jeg syntes det var moro å spille sjakk, men var også en ivrig fotballspiller – man kan vel si at det var 30 % sjakk, 40 % fotball, og de siste 30 % var andre ting som ski, friidrett, gevær-skyting, lekser med mer.
– Fortell litt mer om din sjakklige dannelsesreise de første årene mens du fikk sjakk innunder huden og ble fenget av spillet?
Det var altså skolesjakken som var starten, der hadde vi undervisning, turneringer med mer. Det var ikke før jeg gikk på ungdomskolen at jeg begynte i sjakklubben i Kirkenes (som 15 åring). Tidligere sjakkspiller Runar Pettersen (også Sandnes-væring og skolesjakkspiller) og jeg «sparret» mye på ungdomskolen. Jeg spilte også mye med Frank Svendsen på denne tiden, og jeg tror vi 3 begynte omtrent samtidig i sjakk klubben i Kirkenes. Det var også et bra ungdomsmiljø og flere spillere i sjakklubben på denne tiden fra 1986 og utover. Det var brødrene Svendsen (Frank og Tony), brødrene Fløtten (Øystein og Bjørn), Runar Pettersen, Børge Johansen, Rolf Lasse Nilsen, Willy Selfors, brødrene Emil og Jonas Rojahn. Alle vi var noenlunde jevngamle. Spillestedet var klubblokalet vårt, det vil si «Pensjonistenes hus» i Kirkenes, men vi brukte også å spille hjemme hos hverandre – spesielt vi som var like gamle (Runar, Frank, Tony, Børge og jeg).
Andreas Esbensen var i mange år nærmeste rival i Finnmark og en god nr. 2 i fylket her mot Indbryn
Foto: Odd Gunnar Malin
– På denne tiden var det fremdeles sterke spillere som regjerte sjakken i Finnmark – fortell litt om sjakkmiljøet i Finnmark på 80- og 90-tallet?
Min første turnering tror jeg var et Finnmarksmesterskap i Karasjok i 1986 eller 1987, tror det var en ungdomsklasse, spilte mot Kirkenes, Hammerfest og Vadsø-spillere. Husker navn som Jo Inge Larsen – Hammerfest, Ingar Burchardt – Hammerfest, Svein Erik Hansen – Hammerfest, Tor Erik Hoftaniska – Vadsø, Andreas Esbensen – Vadsø og andre som jeg dessverre har glemt navnet på nå, samt egne Kirkenes spillere. Hvordan det gikk husker jeg ikke helt, var ganske fersk som spiller, det ble noen tap men også noen seiere 🙂 . I tillegg husker jeg at vi hadde det moro sammen etter spillingen på ettermiddagen/kveldene, og det kunne jo hende at vi i litt for ung alder testet ut kvinner, vin og sang (vi hadde det artig og sosialt sammen i lag med ungdommen fra Hammerfest og Vadsø). På 90-tallet var det egentlig det samme, men da var vi blitt eldre og bedre i sjakken, og etter sjakken var ferdig på dagen hadde vi det moro sammen på ettermiddagene og spesielt kveldene (vi holdt mest sammen med de vi var noenlunde jevngamle med – både Kirkenes, Hammerfest og Vadsø-væringer. Det var et godt og gemyttlig miljø, i hvert fall blant oss unge fremadstormende spillere 🙂 . Jeg har inntrykk av at det var byene Kirkenes, Vadsø og Hammerfest som hadde mest aktivitet på denne tiden, i hvert fall på ungdomssiden – Alta kom sterkere seinere.
– Du spilte deg lekende lett over 2000 i rating. Ferden startet alt under NNM i 1990 da du ble lagt merke til etter å ha vunnet klasse 1. Fortell hvordan du utviklet spillestyrken på denne tiden?
Jeg tror jeg må ha hatt litt talent for spillet for jeg har aldri blitt trent som sjakkspiller (annet en den grunnleggende spillingen vi hadde på skolesjakken), men jeg tror at «sparringen» jeg hadde med både Frank Svendsen og Runar Pettersen gjorde meg til en bedre spiller, samt at jeg også kunne spille litt mot han Tor Kristian Schølseth. Frank, Runar og jeg brukte ofte å spille mot hverandre på ettermiddagstid – og ikke bare i klubben – og det tror jeg har vært viktig for utviklingen at jeg kunne trene også utenom den ene gangen i uka da det var spillekveld i klubben. I tillegg var jeg så heldig å få lov å spille en del sjakk da jeg var i militæret, da fikk jeg velferdspermisjon og kunne delta på flere turneringer, som Finnmarksmesterskap, kvalifiseringsturnering for natomesterskap i sjakk, med mer. Jeg klarte også å kvalifisere meg til å være med det norske militære laget i Natomesterskapet i sjakk, og var med på min første tur til England i 1990.
Tommy Indbryn passerte 2000 i elorating i 1995 og har siden forblitt der oppe
Foto: Odd Gunnar Malin
– Ønsket du på noe tidspunkt å komme deg over i et større og sterkere sjakkmiljø for å dyrke lidenskapen?
Jo, det gjorde jeg nok og grunnen var nok den at jeg ønsket å få mulighet til å spille mot de beste spillerne i Norge for å se om jeg hadde kapasitet til å bli en enda bedre spiller, kanskje det hadde vært mulighet til å bli trent som sjakkspiller (slik som f.eks. fotballspillere blir trent). Men slik gikk det ikke, det ble jobb i Kirkenes og etterhvert kone og barn (slettes ikke noe dårligere alternativ 🙂 ).
– I 1997 hadde du passert 2000 i elorating med god margin og ble nr. 3 i NNM, fortell litt om dette?
Om jeg ikke husker helt feil så var dette NNM i Tromsø, hvor jeg mener å huske at jeg hadde et spennende parti med svart mot Jon Kristian Røyset hvor jeg spilte remis i et vanskelig sluttspill, samt et svartparti mot Frode Bull Jæger hvor jeg vant et ganske jevnt tårnsluttspill. Det kjipe med turneringen var at jeg tapte et hvitt parti mot Gunnar Berg Hanssen med mitt nye yndlingsvåpen Trompowsky (men som jeg ikke helt hadde kontroll på med tanke på åpningsteorien…). Jeg husker også at jeg hadde kjæresten min med under turneringen (Øydis som jeg nå er godt gift med 🙂 – og vi hadde ikke vært lenge sammen, så det kan jo hende dette ikke var det helt optimale med tanke på 100 % fokus på turneringen (eller kanskje det fikk meg til å spille enda bedre, ikke vet jeg…).
– Har du spilt i mange Landsturneringer eller i mange internasjonale turneringer i sjakk?
Antall landsturneringer er vel 4-5 vil jeg tro, alle gangene i mesterklassen, men beste plassering er vel bare nr. 9 – i Namsos i 1995. Internasjonale turneringer er 9-10 ganger på det militære laget i Natomesterskapet i sjakk. Det ene året, i 1994, så vant det norske laget foran sterke lag fra Tyskland og Nederland samt har jeg blitt kåret til beste spiller i en av turneringene. Har spilt 3 turneringer i Kemi i Finland hvor jeg har fått en seier og havnet på 2. og 3. plass i de to andre turneringene. En turnering i Sodankylæ i Finland, her fikk jeg 3. plass. En turnering i Østersund i nordisk mesterskap i sjakk (i 1992 tror jeg) og her vant jeg klasse 1), ett mesterskap i Murmansk. Det er det jeg husker…
Tommy Indrbyn i kamp over sjakkbrettet med hvite brikker – han har deltatt rundt 10 ganger i NM
Foto: Odd Gunnar Malin
– Har du noen favorittsjakkspiller?
Det må bli Magnus og Mikhail Tal.
– Hvilken turneringsprestasjon er din hittil beste?
Det må vel være da jeg ble kåret til beste spiller i Natomesterskapet i Nederland i 1993, men dessverre ble bare det norske laget nr. 2 det året, slått av Tyskland som alltid hadde som vane å stille med et sterkt lag og ofte gikk av med seieren.
– Hvilket turneringsminne ser du tilbake på med størst glede?
Det må være det året vi vant Natomesterskapet i sjakk i 1994, da var det stor glede i laget vårt, men også blant de andre lagene siden det så alt for ofte var Tyskland som vant. Men jeg må vel også få si at Norgesmesterskapet i Øksfjord hvor jeg klarte å vinne et parti mot selveste Simen Agdestein var moro!! (Red. anm. Det åpne NM i hurtigsjakk ble spilt i Øksfjord i 1994).
– Du har venner i sjakkmiljøet – kan du i korte trekk si litt om hva det sosiale livet rundt sjakken betyr for deg i dag – holder du kontakten?
Som tidligere nevnt så var man mer aktiv og mer med på turneringer før i de yngre dager, og da hadde jeg jo også god kontakt med de jevnaldrende spillerne jeg spilte mot – spillere fra foruten Kirkenes og Vadsø og Hammerfest under turneringer og vi var sosiale hele helgen gjennom – det var veldig moro!!! Nå blir det ikke så mye sjakk på meg dessverre, en og annen turnering blir det – men er på langt nær så aktiv som før. Jeg er innom klubben sånn av og til og å holde kontakten med de i klubben – det gjør jeg.
– Hvordan føler du at sjakkmiljøet i Kirkenes og Finnmark er i dag?
Etter min mening var det mer aktivitet før, d.v.s. på 1990 tallet og utover (for min del fra 1985 og utover). Men for egen del så har det roet seg ned i de siste – ja, hva skal man si – de siste 10 årene med beskjeden aktivitet. Vet ikke helt hva det beror på, men det er vel ikke noe å legge skjul på at både Kirkenes, Vadsø og Hammerfest har lav aktivitet for tiden. I Alta er det nok bedre aktivitet, det samme i Tromsø der det er god aktivitet, så størrelsen på byen spiller nok vesentlig inn.
– Du deltok gjennom mange år i NATO-sjakken med en lang rekke sterke resultater? Fortell litt om hva dette var og hvordan det gikk for deg?
Utover det jeg har svart tidligere, kan supplere litt: Natomesterskapet i sjakk er en militær turnering hvor personell som jobber i forsvaret eller som har annen militær tilknytning til forsvaret kan delta. Jeg begynte med å være med i en kvalifiseringsturnering i Oslo i 1991 under ledelse av selveste Otto Ibenfeldt, og spilte meg inn på laget, og har siden dette vært en del av dette militære «landslaget». Dette har ført til at jeg har kunnet være med på hele 9 eller 10 slike mesterskap, to i England, to i Tyskland, to i Nederland, to i Danmark, ett i Norge og ett i Belgia. Som tidligere nevnt var jeg med på å vinne med Norge det ene året (1994), samt ble kåret til beste spiller i (1993). Det norske laget har alltid gjort det bra i disse turneringene, og i 1986 var til og med Simen Agdestein med (han ble forøvrig kåret til beste spiller).
Tommy var med å vinne Natomesterskapet for Norge i 1994 – her i 2006!
Foto: http://www.echecs-photos.be/NATO2006/
– Har du en god historie fra sjakkens rike?
Har jo noen gode historier, men siden de ofte kom i forbindelse med aktivitet etter at sjakkpartier for lengst var ferdigspilt tidligere på dagen – d.v.s. aktivitet på ettermiddags- og kveldstid i helgen på plasser som Karasjok, Vadsø, Hammerfest og Tromsø i festlig lag, ja så skipper jeg å fortelle akkurat dem…
Men jeg kan jo ta en liten historie fra en turnering jeg var med på i Sodankylæ, sammen med flere andre Kirkenesspillere. Der spilte en Kirkenes spiller mot en finlender i siste runde, d.v.s. på en søndag. Begge to var litt trøtt og lei, og hadde forøvrig ikke sanket så mange poeng i turneringen, i hvert fall så presterte fyren fra Finland å sovne under partiet, og jeg husker at vår spiller registrerte dette, hvorpå han stille som mus listet seg bort fra bordet (har aldri sett han vært så stille før…) så han ikke skulle vekke opp finlenderen. Jeg så hele opptrinnet og klarte ikke å holde meg fra å flire, ikke det at det var et veldig viktig parti, men det var så komisk – hvorpå Kirkenes-spilleren (trenger ikke nevne navn) kom bort til meg og hvisket forsiktig at jeg måtte holde fliringen min lav, så jeg ikke vekket fyren. Det endte ikke overraskende med at klaffen til finlenderen falt og karen tapte på tid. Umoralsk, ja men veldig komisk… Det skal sies at det ikke var verdens undergang heller, siden de begge havnet litt lengre ned på sammenlagtlista, og det virket ikke som spilleren fra Finland tok seg noe nær av hendelsen.
– Hvilke egenskaper ved sjakken setter du størst pris på?
Det å spille offensivt og prøve å vinne, gjøre sjakken og partiet interessant. Dessuten hadde det vært flott om elementet med bruk av PC i sjakken til forberedelser ikke hadde vært en faktor. Selvfølgelig er det ikke slik, men jeg synes det er synd at det er slik. Sjakk skal spilles med kun brikker, brett, hender og hode :), ikke noe annet utstyr enn klær og kanskje en pose med druer. Derfor har jeg stor sans for Magnus og hans stil med enkle og greie åpninger, komme fort ut av åpningsteori, og så er det den beste som vinner!!!!
Tommy Indbryn liker best det å skape noe på sjakkbrettet og han har stor sans for Magnus
Foto: Odd Gunnar Malin
– Er det noe du har lært gjennom sjakken du har fått bruk for ellers i livet?
Ja, det tror jeg. Evnen til å tenke logisk, samt være tålmodig og bevare fatningen når det blir hektisk og holde hodet kaldt når det blir kritisk – noe i den retningen…
– Spiller du noe nettsjakk, brettsjakk eller mobilsjakk?
Jeg spiller en god del nettsjakk på chess.com. Her spiller jeg mest 3-minutters partier, jeg bruker noen ganger å la maskinen analysere interessante partier, men det meste av spillingen er på skøy, litt hjernetrim for å vekke opp pappskallen.
– Følger du noe med på Magnus sine bravader?
Det gjør jeg absolutt, er en stor fan av Magnus og hans spillemåte og stil. Jeg følger med både på nettet og på TV når det er sending.
– Har du noen vyer og visjoner for fremtiden for sjakken i Kirkenes?
Vet ikke helt, det blir fort «the same old story» – men det skal sies at når han Benjamin Arvola bodde i Kirkenes og var en del av sjakkmiljøet her – så var det artig. Jeg oppdaget fort at Benjamin hadde blikk og talent for spillet og bestemte meg for å hjelpe han litt med trening m.m. Så det er artig å registrere at han Benjamin har blitt så god som han er blitt og at han fortsatt har interessen!!
Tommy Indbryn trente Benjamin Arvola Notkevich i noen år og det var stimulerende
Foto: Svein Harald Johnsen
– Har du et parti du kan tenke deg å vise oss fra egen praksis?
Nei, tror ikke det, men du kan gjerne se på et parti som jeg har spilt. Men forhåpentligvis ikke et parti det gikk galt for meg.
Da velger jeg et morsomt spill der du med hvit slår Pål Røyset i en Trompowsky:
– Har du noe usagt over sjakkbrettet – en drøm som fortsatt lever?
Det jeg kanskje savner er oppfølging av talentene som bor her i nord, i hvert fall er det noe jeg selv savnet da jeg selv var ung og «fremadstormende». Vi var jo flere talenter; kan nevne noen kjappe navn: Andreas Esbensen fra Vadsø, Svein Erik Hansen fra Hammerfest, brødrene Røyset, Frode Bull Jæger, Sven Wisløff Nilssen, Thomas Robertsen – alle Tromsø. Alle vi kunne kanskje ha fått tilbud om coaching/sjakktrening da vi var unge, kanskje noen av oss da hadde kunnet bli skikkelig gode etterhvert. Vel, i dag har vel tilbudet gjennom toppidrettsgymnas og sjakklinjen (med Agdestein som coach), men vi hadde dessverre ikke noe tilbud den gang.
– Hvilke fritidsinteresser har du utenfor de 64 sjakkfeltene?
Jeg er også fortsatt lidenskapelig opptatt av fotball, har vært fotballtrener for sønnen min, og spiller fortsatt «oldboys»-fotball.
Tommy Indbryn med et godt glass i hånda under Natomesterskapet i sjakk 2008
Foto: http://www.echecs-photos.be/NATO2008/
