Tor Kristian Schølseth kaller seg bohem og har et avslappet forhold til sjakk i dag
Foto: Privat fra TKs Facebooksider
FM Tor Kristian Schølseth var i tiåret 1984-1994 blant de ypperste sjakkspillerne i Nord-Norge – og utvilsomt den aller fremste i noen få av disse årene. Det ble en finfin 8. plass under NM i Randaberg i 1989, og en sterk 6.plassen i Brønnøysund i 1990! Debuten i eliteklassen kom i 1984 da han kun hadde 2087 i rating og likevel spilte hjem 5.5 av 11 i eliten. Sterkt. Han har slått GM Thomas Ernst og IM Mark Dvoretsky med skarpt svartspill, og med hvite brikker var han langt forut for sin tid og spilte katalansk med stor innlevelse. Dagens mann i Lørdagsintervjuet er den 55 år gamle finnmarkingen Tor Kristian Schølseth, som i dag spiller litt i Konnerud Sjakklubb i Drammen og han har et IM-napp fra 1993.
Kan du fortelle litt om når og hvordan du begynte å spille sjakk?
– Sjakk var helt fremmed for meg. Kunne trekkene, men skjønte ikke noe av spillet. Men som ny tilflyttet tolvåring i Kirkenes, manglet jeg venner og interesser. Min far, Martin, lokket meg med i sjakklubben som trettenåring, det ble et vendepunkt. Første turnering ble en katastrofe, men jeg trivdes og mistet ikke motet. Deretter ble det sving på ting og jeg ble straks bedre og hevdet meg.
Fortell litt løst om sjakkmiljøet i Finnmark i din oppvekst – når var dette og hvordan var sjakken der oppe?
– Jeg begynte som nevnt i Kirkenes Sjakklubb som trettenåring. På den tiden var det over førti medlemmer og miljøet var inkluderende og veldig godt. Jeg fikk venner der, både unge og gamle, og ble raskt bedre. Det var flere aktive klubber i Finnmark på den tiden, og spesiell stas ble det etterhvert å delta i Kalotturneringen i Hammerfest, hvor primus motor Kjell Johannessen inviterte tittelholdere.
Fortell litt om samarbeidet ditt med Gunnar Johnsen som også både i Kirkenes da du ennå var tenåring?
– Gunnar Johnsen var klubbens store stjerne, og begynte å komme på besøk med klokke og alt tilbehør. Både min gamle far og jeg var jo håpløse middelmådigheter, men Gunnar møtte opp for lynsjakk og instruksjon. Han betydde veldig mye for min sjakklige utvikling, og vi hadde et genuint godt forhold i mange år. Uten Gunnar Johnsen hadde jeg kanskje aldri åpnet en sjakkbok. Takk Gunnar.
Tor Kristian Schølseth i 1980 var en gryende stjerne i nordnorsk sjakkliv
Faksmile: Nord-Norsk Sjakk nr. 3.1980
Fortell litt om oppveksten med din sjakkinteresserte far – var dere flere sjakkinteresserte i Kirkenes?
– Livet mitt dreide seg om fjellturer, litteratur og sjakk. Jeg og Martin reiste på turneringer sammen og vi var fast inventar på Landsturneringen i mange år. Etterhvert ble det også noen internasjonale turneringer utenlands. Den første utenlandsturneringen kom først i 1988, i Canada, hvor jeg fikk gleden av å slå Mark Dvoretsky. Partiet var ikke mye å skryte av, men mannen rakk jo å bli en trenerlegende.
Hva gjorde deg så levendeopptatt av sjakk på slutten av 70-tallet og hvordan var dannelsesreisen i spillet?
– Min ensomhet gjorde meg til sjakkspiller. Jeg trengte desperat et miljø, og savnet noe å drive med. Hadde åpenbart et smule talent. Så begynte jeg å lese litt og oppfattet at jeg til en viss grad forsto hva dette handlet om. Men noen velutdannet sjakkspiller ble jeg aldri, til det var jeg for lat. Men leste min Petrosian, Kotov og Euwe. Det ga meg en sjakklig intuisjon. Men mye av min hang til sjakk skyltes miljøet og alle de flotte menneskene jeg møtte. Jeg satt heller på sjakk-kroa med gode venner over en halvliter, enn å preppe. Hadde få ambisjoner, men var genuint glad i, og interessert i, sjakk.
Du ble juniormester i NNM i Narvik i 1979 på ærverdige Grand Hotell – husker du noe fra dette mesterskapet?
– Nei, det mesterskapet husker jeg ikke mye av bortsett fra at jeg hadde flaks. Jeg var ingen stor sjakkspiller på den tiden, men nivået var ikke veldig høyt.
Dermed debuterte du i Vadsø i 1980 i øverste klasse i NNM og totalt har du to titler – fra 1987 i Hammerfest og fra 1990 i Vadsø? Fortell litt om disse merittene?
– Nivået i Hammerfest i 1987 var ikke skrekkinngytende, og jeg vant vel en relativt velfortjent seier. Det var uansett stas å bli nordnorsk mester, tittelen sto høyt for oss alle nord fra. Mesterskapet i Vadsø i 1990 var åpent og mye sterkere. I tillegg til Djurhuus og Tisdall, deltok flere gode russere. Jeg slo Djurhuus og spilte remis mot Tisdall. Slo vel til og med deg i en noe heldig seier, mener jeg vagt å huske. Var vel et av mine bedre resultater det.
Magnus Aanstad og Tor Kristian Schølseth under «Mesternes mestermøte» på Vollan i 2011
Foto: Sven Wisløff Nilssen
Du rykket opp til Eliteklassen i Landsturneringa i sjakk ved å vinne Mesterklassen i 1983 med 6.5 av 9 – dette må ha vært en milepæl for en ung spiller fra Kirkenes?
– Det var kjempegøy. Det var stort. Fortsatt trivdes jeg bedre på sjakk-kroa med venner enn ved brettet, men å bli elitespiller satte spor. Det ga meg en følelse av å beherske noe, til en viss grad, noe veldig komplisert. Og det ga litt status, og slikt er vi svake mennesker glad i.
Du gjorde flere pene resultater i Landsturneringen og jeg har inntrykk av at du spilte meget bra i en rekke Norgesmesterskap. Fortell litt om denne erfaringen?
– Jeg spilte brukbar sjakk på den tiden, uten nevneverdig innsats. Jeg holdt meg etterhvert i eliteklassen med lette preparasjoner, pubturer og mangel på bekymringer. Jeg pjusket litt hjemme med sjakk, men det ble ikke mange nok timer i uka til at det kan kalles for en seriøs satsing. Det hender jeg angrer på at jeg ikke satset mer, hadde jeg hatt dagens muligheter med internett ville jeg fått en helt annen matching. Det var langt fra Kirkenes til nærmeste elitespiller.
Du hadde flere fine turneringen på Gausdal – fortell litt om erfaringene dine der?
– Jeg spilte ikke mye på Gausdal. Bodde mine mest aktive år i Kirkenes, og Gausdal var en evighet unna. Og jeg hadde jobb og begrenset med fri til å spille sjakk Men noen turneringer ble det til jeg tok IM-nappet, og deretter så smått forsvant fra sjakkmiljøet. Det jeg husker mest fra Gausdal var min gamle venn, og dessverre avdøde, Arnold J. Eikrem. Slike mennesker kan man huske.
Hvem er din favorittspiller gjennom tidene og hvorfor akkurat denne spilleren?
– Jeg har en norsk favorittspiller – Knut Jøran Helmers . Han ga meg mer inspirasjon og kunnskap enn noen annen. Det var fortsatt sosialt og vi ble gode venner. I en større sammenheng er det Petrosian. Hans kvalitetsoffer og dybde gjør meg matt. I dag er det Kramnik som er min stjerne, men han skuffer jo kapitalt i den pågående kandidatturneringen.
Hva er din beste turneringsprestasjon over brettet?
– Det må ha vært Troll Masters på Gausdal i 1993. Gikk ubeseiret gjennom de ni rundene mot god motstand og kunne lett fått flere poeng. Tross, som nevnt tidligere, en heldig seier i dragen mot Thomas Ernst, hadde jeg flere vinststillinger inne som jeg spilte bort til remis. Men det holdt til IM-napp. Og hadde muligens IM-styrke inne på en tiden, ihvertfall om jeg hadde jobbet litt med åpningsrepertoaret, men livet ville det annerledes, og jeg forsvant så smått fra sjakken.
Tor Kristian fikk forsiden på Norsk sjakkblad da han tok sitt IM-napp i 1993
Faksmile fra Norsk sjakkblad
Jeg opplevde deg litt som en nordnorsk Polugaevsky – en spiller som spilte rolig posisjonell sjakk med hvit og sylskarpt med svart. Stemmer denne beskrivelsen?
Ja, den stemmer. Med hvit spilte jeg katalansk, men firbondevarianten mot kongeindisk. Med svart dragevarianten og kongeindisk. Det var ingen konsekvens i åpningsrepertoaret mitt. Det var bygd på hva jeg følte for. En Homo rationalis var jeg neppe. Som posisjonsspiller burde jeg spilt andre åpninger. Spesielt dragen var en ungdomsforelskelse som ga meg endel smerte. Teorisvak som jeg var, ble åpningen totalt uegnet.
Hva er ditt aller beste selvopplevde sjakkminne?
– Beste sjakkminne? Spøker du? Jeg har glemt og fortrengt så mye fra den tiden. Hm, unntagen da jeg skulle møte Petter Stigar, tror det var til et viktig sisterundeparti i junior-NM. Han kom lett joggende(!) forbi verandaen der jeg satt, jeg løftet ølglasset og sa skål. Han løp videre og jeg preppet på min måte, han nok på sin noe mer seriøse måte. Partiet endte remis.
Har du et godt parti du kan tenke deg å dele med oss fra egen praksis?
– Mine beste partier, eller kanskje mer presist, resultater, har vært med Rune Djurhuus, velg ett av dem. Har 3,5 – 0,5 i score mot Rune.
Her er et av partiene mot Djurhuus som Schølseth vant i stor stil da han ble nordnorsk mester i 1990:
Hvem er den sterkeste spilleren du har møtt?
– Jeg har ikke møtt så mange sterke sjakkspillere. Stormester Eingorn er kanskje den beste, og jeg tapte som en strikk i en kongeinder. Har mange remiser, men ikke slått mange storheter. Det har sin pris å sitte mer på puben enn ved brettet. Men slo Thomas Ernst på 2540, som var ganske høyt på den tiden. Det var en dragevariant hvor jeg ble utspilt i åpningen, men i en vanvittig tidsnød fikk jeg opp en vinststilling. Men mange skalper har jeg ikke.
TK i godt humør som publikum til noen lynsjakkpartier mellom Johs og Frans Larsen
Foto: Sven Wisløff Nilssen
Hva er det beste ved sjakken for deg – som også har en overføringsverdi til livet selv?
– Det beste ved sjakken for meg har alltid, som tidligere nevnt, vært menneskene og det gode miljøet. Nei, ser ikke at sjakk har en stor overføringsverdi til livet. I hvert fall ikke til mitt liv. Men både livet og sjakk kan bli konkurranse, det er likt. Men jeg er ingen stor romantiker når det gjelder sjakk
Spiller du noe sjakk nå for tiden & hvor og hvordan gjør du i så fall dette?
– Jeg spiller knapt nok sjakk. Det ble mindre og mindre sjakk utover nittitallet, det endte med at jeg sluttet helt. Livet tok en annen retning. De siste årene har jeg fulgt ned på superturneringene, og jeg begynte relativt nylig å spille noen lynpartier på Lichess. Det har ikke blitt mange partiene, og kvaliteten heller tvilsom. Men har en viss bisarr glede av det. Ambisjonen er kanskje engang å spille et senior-VM.
Har du en god sjakkbok å anbefale oss du selv har hatt stor glede av?
– Sjakkbok? Har ikke studert en sjakkbok siden tidlig nittitall. Men husker jeg satte stor pris på Grandmaster Preparationav Lev Polugajevski. Nå er jeg ofte på besøk hos Øystein Brekke i Sjakkbutikken og ser hvor mange bra sjakkbøker som utgis i dag. Det er en helt annen verden.
Boka Grandmester Preparation ble en klassiker da den kom ut i vesten tidlig på 80-tallet
– Hvilke interesser har du utenfor de 64 sjakkfeltene?
Sjakkinteressen min vokser langsomt, og håper den kan vokse mer. Tidligere var jeg en lidenskapelig friluftsmann og bokorm, i dag interesserer jeg meg blant annet for naturvitenskap og litt filosofi. Men er en fusker i fagene. Så holdt jeg på å glemme musikk som betyr mye for meg. Min tidløse favoritt er Bob Dylan. Forøvrig er jeg genuint interessert i livet, døden og kjærligheten.
Tor Kristian Schølseth har skrevet seg inn i nordnorsk sjakkhistorie, her med andre NNM-vinnere!
Foto: Sven Wisløff Nilssen
