Intervju med TSKU-leder Benjamin Halvorsen


Benjamin Halvorsen er en ung, fresh leder for TSKU som vi har store forventninger til
Foto: Anniken Vestby

 

Intervju med den nye TSKU-lederen Benjamin Halvorsen

Tromsø sjakklubbs ungdom fikk før jul ny leder i Benjamin Halvorsen som selv vet hvor skoen trykker i organisasjonen og som har lang fartstid fra barnesjakk. Han vokste opp med spillere som Tor Fredrik Kaasen, Mads Vestby-Ellingsen, Gunnar Lund, Kirill Fedchuk og Harald-Christian Vestjord i den kjente 2002-årgangen til TSKU.

 

1. Fortell litt om vyer og visjoner dere har fremover?

Takk så mye, jeg gleder meg til å lede TSKU til en lys fremtid med gode talenter og ikke minst et knallbra miljø. Jeg ønsker å skape et miljø hvor alle trives og løfter hverandre, både som sjakkspillere og som mennesker. Jeg ser nemlig på det som en slags dominoeffekt, hvor et godt miljø representerer første dominobrikke. Dersom den ikke velter kommer vi aldri til enden hvor vi får sterke sjakkspillere som kan konkurrere på høyt nivå. Det har vært vanskelig å få til dette de siste årene, da Korona har vært en stor bremsekloss for der sosiale, men jeg er optimistisk for det kommende året. Vi ønsker spesielt å få til i hvert fall en reise hvor ungene får både testet sjakkspillet mot helt andre spillere og bygget gode relasjoner. Harstad har jo vært en innertier for nettopp dette tidligere år. Vi har også en hel gjeng engasjerte foreldre som ønsker å bidra på alle kanter, noe som er helt essensielt for at vi skal lykkes i TSKU. De ønsker til og med selv å bli bedre i sjakk så de kan holde følge med ungene! Med disse byggesteinene tviler jeg ikke et sekund på at vi skal få til å bygge opp et blomstrende TSKU!

 

«Jeg ser nemlig på det som en slags dominoeffekt, hvor et godt miljø representerer første dominobrikke. Dersom den ikke velter kommer vi aldri til enden hvor vi får sterke sjakkspillere som kan konkurrere på høyt nivå.»

 

2. Hvordan har høsten vært i TSKU?

Høsten i TSKU har selvfølgelig vært noe preget av Korona-situasjonen, og vi har kanskje ikke fått til alt vi ville ønsket, men vi har fått til mye bra. Vi har en god gjeng engasjerte og ivrige barn i klubben nå, som vises på det fantastiske oppmøtet på juleavslutningen. Miljøet er bra og det virker som at ungene koser seg i klubben og med hverandre. Det har også vært en god gjeng nye jenter i klubben i høst, som alltid er positivt. Hvis jeg skulle valgt et høydepunkt fra høsten måtte der vært barneturneringen under NNM. Jeg var selv turneringsleder og det var nydelig å se barna få litt skikkelig turneringssjakk i fingertuppene. Det var også en god sosial opplevelse, og vi fikk godt besøk fra Alta som bidro med sterke unge sjakkspillere og gode sosiale opplevelser. Nå håper jeg vi snart får til en tur der vi reiser til en annen by på turnering, for eksempel til Alta eller Harstad.

3. Har du gått alle trinnene i TSKU?

Det har jeg! Jeg begynte på sjakkurs 1 i 6-års alderen, og fortsatte straka vegen gjennom alle kursene. Etter at jeg hadde fullført alle de 10 kurstrinnene over 5 år, fortsatte jeg i det som kalles «treningsgruppa» som er et tilbud for de i klubben som ønsker å fortsette å trene i et klubbmiljø etter å ha fullført alle de 10 kurstrinnene. Det er nå i regi av klubbens sterkeste spiller, Benjamin Arvola, men i mine yngre dager husker jeg at det var Trond Romsdal som var trener for den gjengen. Jeg har også gått 3 år på Telemark Toppidrettsgymnas med sjakk som idrett og Kjetil Lie som trener, noe som var veldig lærerikt. Der var jeg også involvert i styret i den nyoppstartede barnesjakklubben Grenland Sjakksenter, som drives av brødrene Kjetil og Espen Lie. Det er en veldig lovende klubb som deler mange av mine idealer og ambisjoner, som jeg håper vi kan ha et godt samarbeid med fremover. Etter mine 3 år i Skien var over, har jeg nå kommet tilbake til Tromsø og TSKU igjen og håper å kunne gjenskape de gledene jeg opplevde her for de nye unge sjakkspillerne. Sjakken og kursene i TSKU har da vært en slags katalysator for min sjakkglede, som aldri har sluttet å utvikle seg, og nå ønsker jeg å gjenskape den hos den neste generasjonen sjakkspillere.

 

» Sjakken og kursene i TSKU har da vært en slags katalysator for min sjakkglede, som aldri har sluttet å utvikle seg, og nå ønsker jeg å gjenskape den hos den neste generasjonen sjakkspillere.»

 

4. Fortell litt om disse kursene?

Sjakkursene i TSKU er designet for å gi en grunnleggende innføring i sjakk, samt skape engasjement og gode sosiale arenaer rundt sjakken. Det er 10 ulike kurs som alle varer et halvt år. Kurs 1 begynner helt på det grunnleggende med regler og brikkenes verdi, mens det i motsatt ende i kurs 10 er en grundig innføring i hvordan man studerer åpninger i ChessBase gjennom å se på en av sjakkens mest teoritunge åpninger; Najdorf. Man vokser da altså betydelig som sjakkspiller gjennom årene. Denne strukturen i opplæring syns jeg er det som gjør TSKU helt unikt. Sjakken er for mange en utilgjengelig idrett som krever mange timers egentrening med skyhøyt fokus og «tunnel vision». Derfor syns jeg det er fantastisk at TSKU har utviklet en modell som legger til rette for målrettet utvikling, samtidig som det ivaretar det sosiale elementet i sjakken. Jeg har selv kunnet nyte godt av dette, og gikk gradene som del av det jeg i dag vil si er TSKU sin «gullgenerasjon», som har produsert noen av Norges sterkeste juniorspillere, deriblant IM Mads Vestby-Ellingsen, IM Tor Fredrik Kaasen og FM Gunnar Lund. Det var også mange flere spillere som var del av denne generasjonene, som nå har lagt brikkene på hylla, men som også var viktige bidragsytere i utviklingen til de som i dag står igjen – da de var viktig del av det sosiale samværet som gjør TSKU så spesielt. Mye av denne strukturen er takket være Trond Romsdal som har laget det meste av kursmaterialet til TSKU. Jeg hadde han selv som trener i mange år og jeg husker han som en dyktig trener som engasjerte og drillet oss godt.

 

IM Kaasen, FM Lund og IM Vestby-Ellingsen i sin ungdom – alle er i dag blant Topp-7 på Norgestoppen blant juniorer
Foto: TSKs arkiver

 

5. Fortell noen ord om deg selv, slik at vi blir bedre kjent?

Jeg heter Benjamin Halvorsen, er 19 år, studerer psykologi profesjon og har spilt sjakk siden jeg var 6 år. Jeg er også veldig glad i idrett generelt, deriblant fotball, og er stolt fan av Europas beste lag, Chelsea. I sjakken er favorittspilleren min definitivt Alexei Shirov, en spiller som får sjakk til å virke som gnistrende kampsport! Allerede i 2010 spilte jeg mitt første åpne NM og i Larvik 2019 spilte jeg mitt tiende strake NM (kanskje til og med den yngste til å ha gjort dette?). Jeg elsker sjakk og er evig takknemlig for alle de fantastiske opplevelsene og vennene jeg har fått gjennom dette vidunderlige spillet. Jeg har reist og spilt i både innland og utland med en hel del gode, og dårlige, resultater. Til neste år skal jeg også endelig representere Norge for første gang da jeg skal spille Nordisk for ungdom etter å ha tatt sølv i NM i år. TSKU har vært en stor del av oppveksten min, og jeg gikk gradene med noen av Norges sterkeste juniorspillere i dag, som nevnt tidligere. Sjakken har vært en helt fantastisk sosial arena for meg og åpnet mange dører, som jeg ønsker å videreføre til neste generasjon sjakkspillere.

 

«Jeg elsker sjakk og er evig takknemlig for alle de fantastiske opplevelsene og vennene jeg har fått gjennom dette vidunderlige spillet.»

 

6. Hva bruker du å høre er dine styrker som person?

Jeg har alltid hørt at jeg er en gjennomtenkt og reflektert person. Dette sier jeg meg ofte enig i, og jeg er kanskje til og med hakket mer impulsiv på brettet enn utenfor. Jeg får også høre at jeg er en målrettet vinnerskalle som får til det jeg bestemmer meg for. Dette gjelder alle områder i livet, uansett om det er eksamen, er avgjørende parti i NM, eller spillkveld med familien, så er det alltid viktig å være best. Jeg håper å ta det målrettede konkurranseinstinktet med meg som leder, da jeg har noen mål jeg ønsker at vi skal oppnå fremover. Likevel er nok min viktigste egenskap at jeg er empatisk. Jeg er god til å se ting fra andres perspektiv og er en støttende person. I enkelte konkurransesituasjoner hender det at jeg må legge empatien litt bort, men den kommer alltid tilbake når partiet er over. Dette var noe min mor aldri klarte, da hun alltid syntes så synd på motstanderen sin da hun vant, som hun påstår er grunnen til at hun aldri ble noen god sjakkspiller. Det er nok henne jeg har mange av egenskapene mine fra, men definitivt ikke konkurranseinstinktet.

7. Når spiller du sjakk og hvordan skjer dette i dag?

Vi lever i en tid hvor det meste kan gjøres på internett, og sjakk er intet unntak. Jeg spiller sjakk på nett når jeg vil, men ingenting slår skikkelig sjakk over brettet. Det unike adrenalintilskuddet, den høylytte stillheten og alle de psykologiske faktorene får man kun over brettet. Det er rett og slett helt magisk, og selv i en slitsom pandemi prøver jeg å spille turneringer så ofte jeg kan. Jeg spilte senest NM for ungdom i Bergen hvor jeg tok sølv, som jeg var ganske fornøyd med. Jeg fikk også en tur til Split i Kroatia i sommer da det enda var grønt, noe som var veldig deilig. Utenlandsturene i sjakk er etter min mening det beste, da man kan velge fra øverste hylle, både når det gjelder lokasjon og motstand. Sjakk er jo et verdensberømt spill, så omtrent alle land i verden arrangerer internasjonale turneringer fra tid til annen. Hadde det ikke vært for pandemien hadde jeg nok siktet meg inn på noen flere internasjonale turnering i nærmeste fremtid. Likevel har det vært bra med turneringer nasjonalt, som gjør at det fortsatt er mulig å holde aktiviteten oppe, selv om det kanskje blir litt begrenset.

 

«Det unike adrenalintilskuddet, den høylytte stillheten og alle de psykologiske faktorene får man kun over brettet.»

 

8. Hva er ditt aller beste selvopplevde sjakkminne?

Det er et vanskelig spørsmål, da der er mange å velge i! Et som skiller seg ut er fra NM i 2015 da jeg for første gang slo en av mine beste sjakk-kompiser, André Nielsen fra Alta, i langsjakk. Det virker kanskje ikke så spektakulært for de fleste, men i løpet av et langt vennskap hadde han alltid vært et hakk over meg, og det var en ufattelig mestringsfølelse å endelig slå han. Man burde kanskje ikke bli så glad over å slå vennene sine, men der ble en lykkelig slutt for André, da han vant NM det året, mens jeg rotet bort pallplassen i siste runde. Hvis jeg derimot tar meg friheten til å endre spørsmålet til beste selvopplevde sjakkreise må det være turen til Benidorm i 2019 med 4 av mine medelever fra TTG. Der spilte vi god sjakk, fotball på stranda og møtte på mange interessante karakterer som ga oss en god latter. Vi snakker enda varmt om den turen, og jeg håper vi kommer oss tilbake til Benidorm så snart som mulig.

 

Benjamin Halvorsen spiller fotball i Benidorm med venner i 2019
Foto: Lena Halvorsen

 

9. Du har en mor som har betydd mye for sjakken i byen og som har vært leder i TSKU – hva er det beste rådet du har fått fra henne om TSKU?

Mamma er etter min mening den beste lederen TSKU har hatt. Hun var reiseleder på utallige reiser, og dyrket det beste miljøet og de sterkeste spillerne jeg har vitnet i TSKU. Hun kan ikke så mye om sjakk, men er ufattelig pedagogisk og med mange års erfaring som lærer i ryggen vet hun hva som skal til for å få en gjeng unger til å fungere sammen. Hun har ikke gitt meg mange konkrete råd angående TSKU, men hun har satt et godt eksempel for hvordan det skal gjøres. Hun verdsetter blant annet det pedagogiske veldig høyt og har alltid passet på å inkludere alle og å ivareta alles sjakkglede ved å skape et godt miljø. Hun skapte også et godt nettverk av engasjerte foreldre som la til rette for diverse aktiviteter som hjalp barna å skape gode relasjoner. Så lenge jeg klarer å gjenskape det engasjementet og den gleden jeg hadde rundt sjakk som barn er jeg fornøyd, og jeg har nok mye hjelp jeg kan få av mamma der.

 

 

«Hun verdsetter blant annet det pedagogiske veldig høyt og har alltid passet på å inkludere alle og å ivareta alles sjakkglede ved å skape et godt miljø.»

 

10. Fellesturer er viktig – har dere tenkt å dra på noen fellesturer med TSKUere det kommende året?

Jeg håper virkelig vi får til å dra på noen fellesturer det kommende året, men det er jo selvfølgelig uforutsigbart med den pågående pandemien. Vi har siktet oss inn på Harstad til våren, og kommer til å jobbe for å prøve å få det til. Jeg vet fra egen erfaring at de turene er gull verdt, og skaper gode minner, da det knytter gode bånd mellom de yngste TSKUerne. Jeg håper også at noen av de litt eldre TSKUerne blir med dersom vi får til en tur, da det er viktig at de yngste har noen forbilder å se opp til. Derfor har Harstad pleid å være perfekt da det både er barneturnering og voksenturnering for de som er litt mer viderekomne. Dersom vi ikke får til en slik tur, håper jeg at vi i det minste får til å arrangere en turnering selv.

11.Jeg vet at du er glad i fotball – har dere i TSKU noe å lære av fotballens treningskultur?

Jeg mener på mange måter at treningskulturen i sjakk er bedre enn i fotball, eller i det minste har fasilitetene for å være det. I fotballen handler det om å «oppdage» talenter og rekruttere de til et lag, helst før de er fylt 10 år. I sjakken handler det derimot om å dyrke talenter og å bli god fordi det er gøy. Jeg merket hvert fall fra personlig erfaring ble fotballen fokusert på talentsatsing i mye tidligere alder. Det ble derfor fort et skille på hvem som var god og dårlig, mens det i sjakken ikke hadde noe å si. Det er det som både er nydelig og skummelt med individuell idrett. En dårlig dag på jobben går ikke utover noen andre, men alt ansvaret står også på en selv. Derfor heier vi alltid på hverandre når det går bra, og støtter opp om hverandre når det går dårlig. Derimot håper jeg jo at vi kan dyrke en god lagmoral i TSKU, som kommer litt mer automatisk i en lagidrett som fotball.

 

«Det er det som både er nydelig og skummelt med individuell idrett. En dårlig dag på jobben går ikke utover noen andre, men alt ansvaret står også på en selv.»

 

12. Hva betyr det sosiale i sjakken for dere i TSKU – er sjakken mer enn en konkurransearena?

Sjakk er absolutt mer enn bare en konkurransearena. Takket være sjakken har jeg venner over hele landet, og til og med noen utenfor landet. Det sosiale står helt klart i sentrum, og det er de gode relasjonene som driver oss til å bli bedre sjakkspillere. Det sosiale er på mange måter drivkraften i sjakken, og jeg håper å legge godt til rette for dette i TSKU. Dersom man skal nå langt i sjakken må man regne med å legge ned en del individuelle treningstimer, men det er det sosiale som er mest givende, og det ønsker vi at skal være godt representert i TSKU som en av våre hovedverdier.

 

Alle blir under TSKUs turneringer samlet på fellesbilde – alle får premie – veldig sosialt!
Foto: Uranbaatar Erdenebileg

 

13. Hvilke menneskelige egenskaper skjerpes og trenes opp gjennom sjakk slik du ser det?

Det er mange egenskaper som som skjerpes gjennom sjakken slik jeg ser det. Refleksjon og å være gjennomtenkt er kanskje de mest åpenbare, men en egenskap som min mor påpekte er empati. Som vi vet er det viktig å ikke bare ta i betraktning sine egne trekk, men også hva motstanderen planlegger. Det å sette seg inn i andre sin tankegang og situasjon på den måten vil være med å styrke empati. Mange unge sjakkspillere sliter som kjent med å ta seg tid til å tenke på hva motstanderen planlegger, og spiller fort det mest fristende trekket uten å tenke på hva som kommer i møte. For mange er nok dette rett og slett en modningssak da empati trenger tid til å utvikle seg før de lærer seg å sette seg i motstanderen sine sko. Det er nok ikke rart sjakk kalles «The Gentleman’s Game».

 

«Refleksjon og å være gjennomtenkt er kanskje de mest åpenbare, men en egenskap som min mor påpekte er empati.»

 

14. Noen tanker om jenter og sjakk? Trenger en et eget fokus på jentesjakk der den tillegges egenverdi og får ekstra fokus?

Det er et kjent faktum at det er langt flere gutter enn jenter som spiller sjakk. Jeg håper at det blir større aktivitet hos jenter fremover, men det er ikke lett å si hvilke tiltak som burde gjøres for å øke aktiviteten hos jenter. Dersom det blir en gjeng med jenter i klubben er det supert, da jenter trives best med andre jenter, og det vil bidra til et bedre miljø. I år syns jeg vi har hatt et godt tilskudd jenter i klubben, og jeg håper de fortsetter til neste år. Arrangementer som Jente-NM syns jeg er bra, da det skaper en god sosial arena som dyrker engasjement og gode relasjoner. Jeg syns derimot at tiltak som kvinnetitlene til FIDE er mindre imponerende, og på grensen til fornærmende. Dersom det faktisk er slik at sjakk er et jevnt felt hvor gutter og jenter kan nå like langt, gir det ingen mening å gi titler eksklusivt til kvinner som er lettere å oppnå enn de vanlige titlene. Å senke standarden for jenter bare for å få de til å spille syns jeg er feil vei å gå, og jeg ville aldri tatt imot en slik tittel hvis jeg var jente selv. Som nevnt tidligere mener jeg alt starter med miljø, og jeg håper vi kan bygge et miljø hvor både gutter og jenter kan trives og blomstre frem som dyktige sjakkspillere.

15. Hva er det aller beste ved TSKU?

Det aller beste med TSKU er at det er en inkluderende og sosial arena hvor alle kan ha det gøy rundt sjakk. Uansett om man syns det er gøy å bli så god som mulig, eller bare vil være sosial med venner rundt en felles interesse er TSKU for alle. Vi har gode relasjoner og minneverdige opplevelser som varer ut livet. Jeg håper å se mange nye ansikter i klubben til oppstart på nyåret!

 

«Det aller beste med TSKU er at det er en inkluderende og sosial arena hvor alle kan ha det gøy rundt sjakk.»

 

16. Hva er ditt forhold til sjakkgeniet Magnus Carlsen – følger du med på de store mesterskapene?

Magnus Carlsen er jo en nasjonal skatt, og en artig skrue. Jeg har spilt fotball med han et par ganger under Norway Chess, som er en av verdens sterkeste turneringer, og det er tydelig at han har et konkurranseinstinkt av en annen verden. Konkurranseinstinktet kombinert med lystbetont trening, litt motsatt av den russiske sjakkskolen, er nok det som har gjort Magnus til tidenes beste sjakkspiller. Det er fascinerende å se på Magnus spille, da han har en forståelse og intuisjon av en annen verden. Han er også kongen av praktisk sjakk og kan til tider velge å spille et trekk han vet ikke er det beste, fordi det gir han praktiske sjanser mens han stoler på at han er en bedre spiller en motstanderen. Likevel har han aldri vært min favorittspiller, rett og slett fordi han er så god at det sjeldent blir så mye action lenger. Jeg er mer fan av «Fire On Board» av Alexei Shirov og spiller etter mottoet «Fortune favors the bold». Jeg håper så se en litt mer oldschool Magnus i hurtig og lyn VM, hvor han kan spille litt mer sprekt med de korte tidskontrollene.

 

Magnus Carlsen sammen med Sivert og Evsuld som begge har gått kursrekkene til TSKU
Foto: Uranbaatar Erdenebileg

 

17. Hvis noen som leser dette har barn som er sjakkinteressert – hva gjør de for å prøve seg hos TSKU?

Hvis noen som leser dette har barn som er sjakkinteressert er det bare å møte på kursoppstart i klubblokalene på Veita senteret 10. Januar. Det er fullt lov å prøve seg et par ganger på kurs før man bestemmer seg om man vil melde seg inn i klubben. Hvis man da ønsker å melde seg inn i TSKU kan det gjøres på TSKU sine nettsider. Jeg håper å se mange nye ansikter på kurs i 2022, det er alltid gøy med nye ivrige barn i lokalene!

 

«Hvis noen som leser dette har barn som er sjakkinteressert er det bare å møte på kursoppstart i klubblokalene på Veita senteret 10. Januar.»

 

Aktuelle lenker: