3. (og siste) reisebrev fra Sydney

“City of Sydney Lightning” – lynsjakkturnering.

I går var siste runde i klubbmesterskapet i sjakklubben her i Sydney. Det har gått over all forventning, og selv om det ble noen remiser og ett tap i siste halvdel av turneringen endte det med 7,5/10 og delt førsteplass (i B-gruppa, vel å merke).

For å se om det er sant som de sier, at beskjedenhet er kledelig, tenkte jeg at jeg skulle vise dere tapspartiet. Det kom mot uratede Harry, som bare tok dette ene poenget i turneringa. Enten må han ha hatt usedvanlig mye stang ut i resten av turneringa, eller så følte han seg ekstra inspirert og frisk i steget nettopp denne tirsdagen. Han spillte i hvertfall godt, synes jeg. Ikke at han strengt tatt hadde behøvd det…

I disse dager spilles også Sydney International Open her nede, med lassevis av stormestere og IM-er, deriblant storkanoner som Loek Wan Vely og Liviu-Dieter Nisipeanu. I tillegg spiller Australias største sjakktalent for tida: Nordre Sydney sjakklubbs trettenårige Anton Smirnov. Med en Elo på 2344 fant han nok ikke klubbmesterskapet utfordrende nok. Jeg tok meg en tur på åpningsdagen for å delta i lynsjakkturneringa “City of Sydney Lightning”. Det var ca 80-90 spillere, og tidskontrollen var 5+0. Jeg merka godt at det var lenge sia jeg har vært på Mack og dunka lynsjakk, og de 5 minuttene gikk på null komma niks. De partiene jeg ikke tapte på tid i midtspillet, tapte jeg elegant på ulovlig trekk. Det gikk i det hele tatt ikke helt min vei, kan man si.

Ellers har det blitt mye titting på Vugar Gashimovs minneturnering, og sitter nå og venter på det som tegner til å bli en ekstremt spennende sisterunde. Håper det ikke blir så spennende at jeg glemmer å pakke, for i morgen går turen hjemover til Tromsø. Vi sees i klubben neste Torsdag for Bymesterskap i lynsjakk!

Til sist: Gratulerer til de fra klubben som var og spillte i Fagernes. Det var veldig mange flotte partier, sterke sluttresultater og knallsterke enkeltprestasjoner.