Audun Pedersen har skrevet boka Tromsø Sjakklubb i 100 – her under foredraget om Tromsø sjakklubb på 100 minutter
Foto: Anniken Vestby
– Når og hvordan dukket ideen opp til å skrive en jubileumsbok?
Jeg hadde hørt at sjakklubben hadde en del arkivmateriale liggende på Statsarkivet i Tromsø. For om lag tre og et halvt år siden tok jeg av nysgjerrighet turen innom for å se hva dette var. Da jeg spurte arkivarene om å få kikke på Tromsø sjakklubbs arkiv var svaret at jeg måtte være mer spesifikk, for det var tre hyllemeter med bokser. I tillegg var det en hyllemeter med arkivmateriale etter Nord-Norges Sjakkforbund. Etter å ha sett litt overfladisk gjennom dette og prøvd å organisere noe av informasjonen i et regneark fikk jeg det for meg at med vel tre år frem 100-årsjubileet måtte jeg prøve å få gjort noe med alt dette. Etter hvert ble det klart at prosjektet var såpass omfattende at det nesten måtte ende i ei bok.
– Arbeidet til Arild Ernstsen i «65» er omfattende – fortell litt om styrken og viktigheten i det arbeidet Arild etterlot seg?
65 er i seg selv et unikt produkt. Jeg tør påstå, og jeg er ikke alene om påstanden, at det er Norges beste medlemsblad for en sjakklubb gjennom tidene. Og det er betegnende på alt Arild Ernstsen gjorde. Han var grundig som få, og det var kvalitet på arbeidet hans.
– Hvordan så slagplanen din ut da du startet opp prosjektet og skrev det aller første kapittelet og når var dette?
Slagplanen var vel omtrent som følger: “Oi, her var det mye interessant! Dette må man kunne gjøre noe med!” Etter å ha samlet data om klubben i bøtter og spann begynte jeg å skrive videre der Ernstsen slapp. Dette var vel på tampen av 2015. Deretter arbeidet jeg meg fremover år for år. Og selv om kronologien i arbeidet fikk noen skudd for baugen etter hvert, var det jevnt over metodikken.
Gunnar Lund svinger brikkene i kamp med Audun Pedersen på sjakklubben i Tromsø
Foto: Anniken Vestby
– Hvor ensomt er en slik skriveprosess egentlig og har du fått noe hjelp underveis?
For det meste har stoffet blitt organisert og utarbeidet i sene kveldstimer etter at ungene har blitt lagt. Det meste er gjort selv, men har underveis fått nyttige innspill fra andre i klubben. På tampen av prosessen trådte store deler av styret til for å få korrekturlest boka – en meget viktig del av prosessen.
– Hvordan er boka delt inn?
Egentlig år for år, men jeg har også grovdelt den i tiår for tiår. Boka er egentlig to bøker i en, og opprinnelig lekte jeg med tanken på å la det bli to bøker. På den ene siden er det resultatlistene. Disse utgjør omlag en tredjedel av boka og innleder hvert år sammen med styresammensetningen. På den andre siden er det en prosadel hvor jeg år for år tar for meg hva som har skjedd i klubben. På sett og vis kan man kalle det hundre årsberetninger mellom to permer.
– Hvilke pilarer har denne boka i tillegg til nevnte inndeling?
Vår- og høstturneringen følger vi gjennom hele historien. Det samme med NNM. Så er det lagsjakken. Denne er ganske mye mindre regelmessig, og blir presentert i prosadelen – men også her med mest mulig komplette resultatlister.
Audun har ofte en godt smil på lur og en kaffe ved brettet
Foto: Anniken Vestby
– Du har altså med tabeller fra alle nordnorske mesterskap gjennom tidene – er disse tabellene komplette?
Før krigen er de komplette. Etter krigen har jeg måttet begrense dette kraftig. Mesterskapet ble åpnet opp og gikk fra å være en lagkonkurranse til en individuell turnering. Dermed er resultatlistene tilsvarende lengre. Jeg har derfor valgt bare å presentere klassevinnerne samt deltagerne fra Tromsø sine plasseringer. Men i det aller vesentligste finnes det resultatlister for alle NNM gjennom tidene, og når boken om nordnorsk sjakk skal skrives ligger det en gullgruve og venter på forfatteren…
– Du har gjort en del avveininger for å spare plass med andre ord. Hvilke grep har du gjort som «kostet» mest i forhold til dette med kompromiss mellom pragmatisme og helhet?
Jeg har ikke gitt lyn- og hurtigsjakk den behandling det nok fortjener. Disse disiplinene utgjør en vesentlig del av virksomheten til klubben, men jeg har knappest nevnt dem i boken. På den andre siden sett er langsjakken i dag under press. Betenkningstiden går nedover, og i noen klubber spilles det ikke langsjakk lenger. Da gir det en viss tilfredsstillelse å fremheve den her som den ryggraden i klubbvirksomheten som den har vært og vil være.
Jeg prøver også å gi hvert år omtrent like mye spalteplass. Det går naturligvis ikke å gjøre noe slikt gjennomført, men i snitt er det ca. tre sider for hvert år inklusive resultatlister. For noen år er det mer, for andre mindre. For de begivenhetsrike årene etter årtusenskiftet blir dette noe knapt, men jeg valgte å holde “malen” mer eller mindre hele veien.
– Boka har mange turneringstabeller – hvilke turneringer er med og hvilke aktuelle turneringer har du utelatt?
Stammen (eller «beingrinda») i boka er klubbturneringene. Vår- og høstturneringene har blitt arrangert – under ulike navn – tilnærmet gjennom hele klubbens levetid. Videre er det som nevnt NNM, dog med noen begrensninger. Lagsjakken skal være ganske komplett, og det meste av turneringer med lang betenkningstid er med – frem til de siste 30 årene.
Det er nok en blanding av høyt aktivitetsnivå og stor tilgang på resultatlister som gjør at i de siste årene er det bortimot umulig å presentere alt. Så turneringer som Midnight Sun Chess Challenge og Arctic Chess Challenge må man nok på nett fremdeles for å finne resultatlistene til, selv om de er særdeles viktige turneringer i klubbhistorien.
Hadde jeg fått tid skulle jeg prøvd å samle en oversikt over klubb- og bymestre i nevnte grener. Det rakk jeg rett og slett ikke. Det får bli til errataen. Jeg har opprettet en nettside hvor jeg planlegger å publisere korrigeringer og utfyllende stoff.
Audun i kamp med Frode Bull Jæger på sjakklubben i Tromsø
Foto: Anniken Vestby
– Du legger stor vekt på bykampene mellom Narvik og Tromsø som i sin tid var en stor greie – hvorfor dette redaksjonelle valget?
Det redaksjonelle valget i så måte er først og fremst å fokusere på lagsjakken. Dette er historien til en sjakklubb, og tanken min er at den er at når klubben konkurrerer så skjer det først og fremst i lagkonkurranser. Derfor har jeg prøvd å få med rubel og bit av den lagsjakk klubben har vært involvert i. På seksti- og syttitallet var dette først og fremst bykamper mot Narvik.
– Fortell litt om disse bykampene og hvorfor opphørte de plutselig?
Bykampene var en svært regelmessig affære som ble spilt i Narvik, Tromsø eller på nøytral grunn på Bardufoss. Innimellom spilte man om pokaler, og andre ganger om prestisjen.
For Tromsøs del var det nesten bare Narvik som var motstander, men Narvik dyrket bykampene i mye større grad og møtte i tillegg til Tromsø også Harstad, Bodø og svenske klubber regelmessig. Grunnen til at disse bykampene opphørte var vel først og fremst at man fikk sving på seriesystemet, med kretsmesterskap og NNM for lag. Så når resultatlistene fra bykampene opphører, tar disse over.
– Boka inneholder så vidt jeg vet over 80 faktabokser med små spillerportretter – var det vanskelig å skrive miniportretter av spillere du aldri har møtt selv?
Helt klart. Heldigvis har jeg kunnet støtte meg på en del lister utarbeidet av Arild Ernstsen med god hjelp av Karl Petter Jernberg. De har samlet sammen vitale data som fødsels- og dødsdato, samt yrke for svært mange av klubbens tidlige medlemmer. Så finner man jo litt av hvert ved hjelp av litt Google-fu (En lærd og disiplinert bruk av google-søk, Red. anm.) og en del lokalhistorisk litteratur. Og så har jo du, Sven, skrevet en god bolk av portrettene for den nyere tid.
Audun Pedersen har brukt statsarkivet, sjakkspalter og TSK-sin protokoll blant kildene sine
Foto: Anniken Vestby
– Det jeg personlig likte best ved denne boka var fortellingen om klubbens indre liv – fortell litt om kildene dine her og hvordan du har snust opp så mye om klubbens indre liv?
Styreprotokollene er hovedkilden, i alle fall i klubbens tidligste år. I senere år har jeg jo fått en del muntlige kilder til hjelp, selv om de skriftlige nok er viktigst også der.
– Hvilke skriftlige kilder har du i store trekk forholdt deg til – hva danner grunnlaget for boka?
Den viktigste skriftlige kilde er uten tvil styreprotokollene. Tromsø Sjakklubb er så heldig å ha alle styreprotokoller intakt frem til våre dager. Ved siden av disse, samt årsberetninger, har jeg hatt stor nytte av sjakkspaltene som har vært skrevet i byavisene opp gjennom årene.
– I hvilken forfatning vil du si at styreprotokollene i klubben er i – har disse vært til stor hjelp?
Styreprotokollene er i utmerket forfatning! Klubben har komplette protokoller fra 1918 til 2005. Det er først i våre dager at det er blitt slurvet, og mye av det styrearbeidet som er gjort de siste år har vært ført digitalt, men ikke samlet på et sted hvor de er lett gjennomsøkbare. Her må styret (som inkluderer meg selv) skjerpe seg! I arbeidet med boka har de vært helt uerstattelige. Jeg vil si det så sterkt at uten styreprotokoller vil enhver historieberetning om en organisasjon være ukomplette. Men i den grad “min” beretning er ukomplett skyldes det ikke mangel på skriftlige kilder!
Audun Pedersen starter en hard kamp med erkerival Frank Remman i klubben vår
Foto: Anniken Vestby
– Byens aviser har hatt sjakkspalter – når startet disse opp og når hadde de sin gullalder?
Den første sjakkspalten kom i 1926 ved Nils K. Svendsen i avisa Tromsø, men den store gullalderen for sjakkspaltene er syttitallet, da først og fremst Frans Larsen beskrev klubbens liv. I det hele tatt har det vært sjakkspalter byens aviser i omlag en tredjedel av klubbens totale levetid. I dag er nok sjakkspaltens gullalder over, og nettsider og blogger tar i stor grad over denne funksjonen.
– I tillegg har du mange nålevende informanter vil jeg tro?
Jeg har kanskje ikke så mange informanter som jeg kunne. De skriftlige kildene er så omfattende at jeg har brukt svært mye tid på å få oversikt over disse. Dermed har jeg nok ikke brukt like mye tid på å intervjue de kildene som er tilgjengelig. Jeg kan tenke meg at det sitter en drøss med folk land og strand rundt og tenker: “Bok om Tromsø Sjakklubb – og så har de ikke spurt meg???”. Det er bare å beklage – men noen har jeg da støttet meg på. Jan S. Berglund og Trond Romsdal har vært til god hjelp med nyere tid. Det samme har herværende intervjuer Sven Wisløff Nilssen. Karl Petter Jernberg har bidratt med svar på store og små spørsmål om spesielt sekstitallet. Og ikke minst har jeg fått Frans Larsen og Gunnar Johnsen i tale – noe som ikke minst har vært til stor hjelp for å få identifisert personene på gamle bilder. Med dem kan man trekke linjene helt tilbake til oppstarten. Som de selv sier: “Vi spilte jo med grunnleggerne av klubben!”
– Boka har 10 fremtredende personer i klubbens historie som innleder hvert tiår og dette gir boka personlighet og en forståelse om at ildsjeler har vært viktig. Få frivillige organisasjoner rekker å bli 100 år – si litt om ildsjelenes betydning for klubbens lange liv?
Ildsjelene er de som holder liv i en klubb. Når ildsjeler flytter, dør eller kaster inn håndkledet blir det fort en krise for klubben. Tromsø har hatt rikelig med slike kriser, men heldigvis har man alltid kommet over kneika, skjønt noen ganger har det vært på hengende håret.
Torbjørn Valvåg er ofte en lei nøtt å tukte – her forsøker Audun seg med hvite brikker mot talentet
Foto: Anniken Vestby
– I forlengelsen av dette skal vi ikke hykle – to personer har vært ekstra viktig i klubbens 100 år gamle historie. Fortell i korte trekk hvem og hvorfor?
Ja, da tenker du nok på Sverre Melvær og Jan Sigmund Berglund, selv om strengt tatt også Frans Larsen bør tas med slik at det blir en trio. Sverre Melvær var mr. Sjakk i Tromsø og Nord-Norge fra 1918 og frem til sin død i 1977. Og de siste 30 årene har Tromsø Sjakklubb vært mer eller mindre vært personifisert i Jan Sigmund Berglund. Den dagen han sier at nok er nok kommer vi nok til å få ei svært så bratt kneik å komme over.
– Boka har også mange fine bilder – hvordan har du klart å skaffe så mange flotte bilder til veie?
De fleste kommer fra Statsarkivet, men jeg har også fått tilgang til noen private bildesamlinger. I det hele tatt er jeg godt fornøyd med mengden bilder i boka. Det gjør seg å få plassert et ansikt til navnene man skriver om. Nok en gang er det nesten mest problematisk med den nyere tid. Mange bilder er lagt ut på nett, men disse bildene er gjennomgående i for dårlig oppløsning til å kunne brukes i en trykksak. Jeg er ingen profesjonell historiker eller arkivar, men det jeg ser av overgangen til det papirløse samfunn gjør meg bekymret for at vi mister en del av vår historie. Aldri før har vi hatt mer informasjon tilgjengelig, men denne har aldri før vært mer forgjengelig heller.
– Hvilket kapittel i boka liker du aller best?
Trettitallet koste jeg meg med. Det var et begivenhetsrikt tiår med både intriger, oppgang og krise.
Audun har laget en velskrevet, spennende og svært interessant bok om Tromsø Sjakklubb!
Foto: Anniken Vestby
– Hvilket 10-år var den største utfordringen å skrive?
Uten tvil det siste. Det er jo egentlig den virkelige gullalderen for Tromsø Sjakklubb. Da gikk Tromsø fra å være en av mange mellomstore sjakklubber i Norge til å være i sentrum av sjakkverdenens søkelys. Det er stort, og jeg synes ikke jeg klarer å få dette riktig godt frem i boka. Det er vanskelig å beskrive den nære historien, og det blir ikke lettere av at man selv har vært så nært på den. Aktivitetsnivået har også eksplodert. Skulle jeg beskrevet den nyere historie på samme måte som – la oss si førkrigstiden – ville boken blitt dobbelt så lang. Så når oppfølgeren skal skrives – la oss si til 150-årsjubileumet – må forfatteren gjerne ta en repetisjon av hele 2000-tallet.
– Hvordan har en småbarnsfar med en hektisk jobb og familie fått tid til å skrive en slik bok på så kort tid?
Egentlig var det ikke tid. Jeg skulle ha hatt ett år til. Men for å komme i mål måtte så å si hvert ledige, og noen ikke ledige, øyeblikk utnyttes. Ellers hjelper det med en tålmodig kone som så at julestria måtte utsettes litt slik at mannen kunne komme seg over deadlinen.
– Hvordan skaffer så de som ønsker seg denne juvelen, så boka?
Enklest er å bestille direkte fra klubben via nett: Forhåndsbestillinger gjøres her.
Bestill nå, så slipper du portoen!
Audun ulastelig antrukket på jubileumsmiddagen til sjakklubben med Geir, Sven og Frank
Foto: Anniken Vestby
– Har du laget en avtale med noen nettbokhandlere eller sjakkbutikker for å få et videre salg?
Kommer nok til å gjøre en avtale med Øystein Brekke og Sjakkbutikken. Og så får jeg ta meg en tur rundt til byens bokhandler og spørre om de kunne tenke seg å selge boka. Men først og fremst selges den via Tromsø Sjakklubbs nettsider.
– Går du svanger med et nytt bokprosjekt eller ga ikke dette mersmak?
Tja, vi får se hvordan mottakelsen blir på dette prosjektet først. Det jeg vet, er at kildematerialet innbyr til en beretning om nordnorsk sjakk og NNM. Der er det et jubileum i 2026, og hvis overskuddet er tilstede, så kanskje…
Boka Tromsø Sjakklubb i 100 kan anbefales varmt!
Forsidedesign av Birgitte Blandhoel
