*
Morten Johnsen startet med klubbsjakk i voksen alder og har sittet i sentralstyret
Foto: Anniken Vestby
Morten Johnsen lærte sjakk av sin bestefar som liten, men startet ikke opp i sjakklubb før i voksen alder da Anniken Vestby vervet han til sjakklubben vår. Han satt i fjor i sentralstyret, synes at det sosiale er det aller beste med sjakken og han følger med på Magnus Carlsen. Les mer om Morten og hvordan en ganske alminnelig klubbspiller har det i vår klubb i dette intervjuet.
– Kan du fortelle litt om når, hvordan og hvorfor du begynte å spille sjakk?
Som tiåring spilte jeg litt sjakk mot min stefar. Selv om jeg tapte, lærte jeg meg etter hvert reglene og utfordret han litt. Jeg husker at jeg allerede da skjønte at det var helt greit å tape. På Finnsnes var ikke akkurat sjakk det barn flest brukte fritiden sin på. Ikke var det sjakklubb der og det var heller ingen sjakkbrett å se på skolene. Nå er det blomstret opp et lite sjakkmiljø på Senja/Finnsnes med Gøran Johansen i spissen. Det er moro å se. Som 27-åring begynte jeg å spille sjakk igjen og fant fort ut at jeg mestret det bedre. Grunnen til at jeg fikk øynene opp for sjakk er nok den samme for meg som for de fleste andre nyfrelste norske sjakkentusiaster der ute: Magnus Carlsen. I tillegg jobbet jeg med den sjakkspillende og sjakkglade Anniken Vestby. Da jeg slo henne i et friminutt foreslo hun at jeg kunne komme og prøve meg i klubben, og jeg tok henne på ordet.
– Fortell litt om hvordan det var å være en relativt fersk voksen sjakkspiller som var begeistret for spillet, men som måtte ut i ilden mot langt større ulver enn seg selv i Tromsø sjakklubb?
Jeg var innstilt på at jeg kom til å tape mye i begynnelsen, noe jeg tror er viktig. Er en ikke innstilt på å tape, er det bare å begynne med noe annet. Det er mye lærdom i å tape sjakkpartier. Jeg tapte mange partier mot små barn som virkelig satt meg på plass. Det tok jeg med et smil og begynte å lese og analysere mine egne partier. Etter hvert utviklet jeg meg og begynte å vinne litt. Jeg husker spesielt en lynturnering der jeg møtte selveste Maxim Turov. Da fikk jeg meg en skikkelig lærepenge, og jeg skjønte med ett hvor stor nivå-forskjellen mellom oss var, og at veien til hans nivå ikke var innen rekkevidde.
Morten og Anniken i laglyn i Svendborg i Danmark i 2016 – en morsom affære og slikt gir mersmak på sjakk
Foto: Anniken Vestby
– Fortell litt mer om din sjakklige dannelsereise de siste årene – hva har gjort at sjakk har blitt en viktig hobby for deg og hvordan dyrker du hobbyen din nå?
For meg er sjakken først og fremst et viktig sosialt knutepunkt. Jeg har fått mange venner gjennom sjakken, noe som har ført til at jeg har utviklet meg både som sjakkspiller og menneske. I tillegg til klubbkvelder spiller jeg med venner når jeg har tid. Jeg prøver å lese litt i sjakkbøker når anledningen byr seg, men jeg har vel innsett at dette er noe jeg burde gjort mye oftere. Videre studerer jeg en del eldre partier og ser mye på livesendinger. Jeg har en avtale med min gode venn, Johannes Luangtep Kvisla, om noen undervisningstimer med han. Det håper jeg at vi får til snart. Bortsett fra analyse av egne partier og litt lesing, har jeg lært mye under kursene jeg har deltatt på i regi av klubben.
– Har du noen favorittåpning i sjakk med hvit eller sort?
Jeg er langt fra noen åpningsekspert, men jeg har studert en del åpninger. Etter å ha lekt meg med mange ulike åpninger, har jeg vel funnet ut at det enkle ofte er det beste, også i sjakk. Foretrekker derfor spansk eller dronninggambit med hvit og fransk eller Bogo-indisk med sort.
– Har du spilt i noen Landsturneringer eller internasjonale turneringer i sjakk?
Jeg har deltatt på landsturneringen i 2015 og i 2016. I 2015 var jeg helt fersk, og fikk vel omtrent 50 % score i klasse 5. Det var uvant å spille så mye sjakk på så kort tid. Mot slutten var jeg så sliten at jeg så sjakkbrikker danse på badegulvflisene på hotellrommet. Året etter gikk det noe bedre. Da fikk jeg vel 6 av 9, og spilte mye bedre sjakk. Har dessverre ikke fått tid til å være med de to siste årene, men jeg mener selv det er realistisk å stille i klasse 3 eller 2 om noen år dersom utviklingen fortsetter. Hva gjelder internasjonale turneringer er det ikke mye å skryte av. Spilte i det åpne danske mesterskapet i 2016 og gjorde en grei figur der. Vi var en liten gjeng fra Tromsø som var der nede. Det beste med turneringen var lynturneringen der det var lov å nyte øl mens man spilte. Med et par øl innabords var det lettere å akseptere tap mot både danske stormestere og talenter.
Hos Morten Johnsen sitter smilet løst og han liker å kose seg med lynsjakk så ofte han kan
Foto: Anniken Vestby
– Har du noen favorittsjakkspillere fra historiens gang?
Magnus Carlsen. Norsk verdensmester i sjakk er sjelden kost. Blir spennende å se om han klarer å tukte Caruana i London. Han var muligens litt kjepphøy sist de møttes, men han virker klar for oppgaven. I tillegg har jeg lært mye av å studere hans partier. Videoklippet av en ung Magnus der han lader opp batteriene med litt Donald, før han så spiller remis mot Kasparov, er bare helt fantastisk. Jeg må også nevne Bobby Fischer. Ikke bare var han en fantastisk sjakkspiller, men han var også en interessant og kontroversiell fyr med mange bemerkelsesverdige prestasjoner og meninger.
– Hvilken turneringsprestasjon er din hittil beste og hvilket turneringsminne ser du tilbake på med størst glede?
Vanskelig å si hva som er min beste turneringsprestasjon egentlig. I forhold til mitt daværende nivå må det kanskje ha vært mitt første NNM. Da spilte jeg godt mot flere erfarne spillere etter å ha spilt aktivt i noen måneder selv. Mitt beste minne er uten tvil landsturneringen i Tromsø.
– Du satt i fjor i Sentralstyret. Fortell litt mer om dette vervet?
Anniken foreslo meg som ny representant fra Nord-Norge i fjor. Etter å gått en runde i tenkeboksen bestemte jeg meg for å takke ja. Jeg har vært med på noen møter i Oslo, samt deltatt på møter per telefon. Det har vært veldig lærerikt. For det første har jeg fått innblikk i hvordan norsk sjakk er organisert innenfra. For det andre har jeg fått jobbe med mange dyktige og erfarne sjakkfolk, og for det tredje er det åpenbart noe positivt å ha på CVen sin.
Jeg må også benytte anledningen til å dele ut litt skryt. Det er helt utrolig mange som vier mesteparten av fritiden sin til å jobbe for at norsk sjakk går rundt og utvikler seg. Uten ildsjeler som står på, hadde det ikke eksistert et så godt tilbud innen norsk sjakk som det gjør i dag. All ære til dem. Tid er mangelvare også for meg, så noen andre måtte nok ta stafettpinnen videre ved siste valg. Men du skal ikke se bort fra at jeg er med i et eller annet sjakkstyre en gang i framtiden.
Morten og Anniken møtte Mads og Gunnar til laglyndyst i Svendborg i Danmark i 2016!
Foto: Anniken Vestby
– Du har fått venner i sjakkmiljøet – kan du i korte trekk si litt om hva det sosiale livet rundt sjakken betyr?
Sjakkmiljøet er en viktig sosial arena, for folk i alle aldre. Slik er sjakken unik. Det er ikke i mange andre idretter der en 6-åring spiller mot en 80-åring for eksempel. Flere kvinner spiller nå sjakk, flere nasjonaliteter spiller sjakk og sjakk er blitt mer populært blant barn og unge. Sjakk er i så måte en inkluderende idrett der alle kan være med. Jeg tror kanskje at den sosiale faktoren ved sjakk er litt undervurdert. Mange tenker nok at sjakk er noe for de litt spesielle, introverte typene, noe jeg mener er en myte. Jeg tenker heller at sjakk er noe alle typer mennesker kan drive med, og dette burde kanskje fokuseres mer på i jakt etter nye klubbmedlemmer. Sjakk er gøy, lærerikt og ikke minst sosialt!
– Hvordan føler du at sjakkmiljøet i Tromsø er i dag?
Sjakkmiljøet i Tromsø er fantastisk. En kombinasjon av rutinerte ringrever, unge talenter og middelmådige spillere som meg selv, er med på å skape mangfold i klubben. Jeg håper og tror at klubben får flere medlemmer, slik at det gode miljøet bevares. Mange av talentene har jo nå flyttet. Det blir interessant å se hvordan det påvirker klubben. De kommer kanskje tilbake en dag med titler i bagasjen hele gjengen. Forhåpentligvis kan det føre til at andre spillere blomstrer. Barnekursene ser virkelig ut til å fungere godt og nå får talentene brynt seg mot god motstand sørpå. Det positive med at de har flyttet er at jeg slipper å gå på like mange smertefulle tap. De er farlig gode, spesielt Mads og Gunnar. Videre er det verdt å nevne Mathias og Torbjørn, som har tatt store sprang den siste tiden. Hvor vil det ende? Det gror godt i Tromsø sjakklubb, det er bra sikkert.
Morten med en elev på biblioteket på Tromstun der de spiller en skolesjakkturnering
Foto: Anniken Vestby
– Fortell litt om hvordan du så Landsturneringa i 2016 utarte seg fra innsiden på egen arbeidsplass?
Landsturneringa på Tromstun var virkelig bra. Flotte lokaler, godt organisert og mange gode samtaler. Kanskje ga det en ekstra trygghetsfølelse, for jeg spilte stabilt bra gjennom hele turneringen.
– Hva er de viktigste tingene du har bidratt med for klubblivet i Tromsø?
Jeg skulle først og fremst ønsket jeg hadde bidratt mer enn det jeg har gjort til nå. Kanskje det blir mer engasjement når jeg får bedre tid. Men jeg stiller opp når jeg kan, og det mener jeg alle er flinke til. Videre arrangerer vi en årlig sjakkturnering på skolen der jeg jobber. I den forbindelse prøver jeg å få elever interessert. Noen elever har kommet innom klubben og prøvd seg. Det er veldig fint å se. I tillegg har jeg arrangert mange turneringer hjemme hos meg selv, for å samle sjakkvenner utenom tiden i klubben. Her er det mer fokus på prat og tull enn tung teori, for å si det sånn. Ellers bidrar jeg med godt humør, både fordi jeg stort sett er fornøyd ved brettet og fordi jeg går på en del tap i klubben.
Morten Johnsen har bidratt til mye i forhold til sin korte fartstid i klubben
Foto: Anniken Vestby
– Vi tar gjerne imot en god historie fra sjakkens rike?
Jeg husker spesielt en gang jeg gikk i en nokså pinlig åpningsfelle og kom offiser under etter cirka 10 trekk. Husker ikke helt hvilken turnering det var i. Han spilte med selvtillit etter en drømmeåpning og spilte derfor fort. Jeg tenkte underveis i partiet at min eneste sjanse var å spille på psykologi. Teknisk sett stod han til klar vinst, men jeg prøvde meg likevel på en billig matt-variant. Han gikk bort fra brettet etter vært trekk, og gjorde de neste trekkene umiddelbart etter jeg hadde trykket på klokka. Derfor spilte jeg bare det ene tårnet et hakk til siden, ved første øyenkast et helt ufarlig trekk der jeg trua en bonde. Motstanderen min var så innstilt på å ta en bonde som sto i slag at han overså helt mattangrepet. Noen ganger funker det å ikke gi seg.
– Hvilke egenskaper har du som person som du får speilet gjennom sjakken på en tilfredsstillende måte?
Som barn var jeg nok litt rastløs, men jeg har i voksen alder blitt ganske så tålmodig. Jeg elsker også å løse problemer ved å måtte ta egne valg, noe jeg gjør hver dag i jobbsammenheng.
Morten liker å løse problemer og får tilfredsstilt både det og en sosial bit gjennom sjakken
Foto: Anniken Vestby
– Er det noe du har lært gjennom sjakken du har fått bruk for ellers i livet – f.eks. noe du har fanget opp du har brukt i undervisning?
Jeg har lært mye gjennom sjakken. Barn som spiller sjakk er mer konsentrert, tålmodig og løsningsorientert på skolen. Derfor ønsker jeg at sjakk skal bli et tilbud også på barneskolen i større grad. Jeg vil si at jeg gjennom sjakken har blitt mer løsningsorientert, tålmodig og flink til å holde fokus, noe jeg drar nytte av som lærer.
– Spiller du noe nettsjakk eller brettsjakk eller mobilsjakk?
Forsøker å spille litt på Chess.com eller Lichess hver dag. Brettsjakk spiller jeg vel gjennomsnittlig en gang i uka.
Morten prøver å få spilt litt nettsjakk hver eneste dag – Lichess og Chess.com er stedet det skjer
Foto: Anniken Vestby
– Hva er ditt aller beste sjakkminne?
Da Magnus Carlsen vant VM for første gang. Lot meg også imponere av opphenting hans under verdensmesterskapet i lynsjakk i fjor. Landsturningen i Tromsø i 2016 står igjen som et soleklart høydepunkt hittil.
– Følger du mye med på Magnus og hvordan gjøres dette?
Følger med på Magnus så ofte jeg kan. Ser mye på Chess24 og YouTube-streams, samt at jeg får med meg TV-dekningene.
Morten med de svarte brikkene – Landsturneringen i 2016 er hans sjakklige høydepunkt
Foto: Anniken Vestby
– Har du noen vyer og visjoner for fremtiden i Tromsø sjakklubb? Hva kan bli bedre?
Jeg håper sjakk blir enda mer populært og at det strømmer inn med medlemmer. Har også troen på at vi etablerer oss i eliteserien med tanke på alle talentene vi har. Ellers syns jeg det meste fungerer veldig godt i klubben. Det har vært utfordrende å nå ut til et bredt publikum. Kanskje kunne det vært enda større fokus på det sosiale, flere arrangementer uten sjakk der klubbmedlemmene blir bedre kjent med hverandre og forsøker å rekruttere flere.
– Hvilke interesser har du utenfor de 64 sjakkfeltene?
Er lidenskapelig opptatt av fotball. Ellers liker jeg å holde meg i høvelig god form.
I en sosial setting med Svetlana, Tor Ivar, Gunnar og Mads i Svendborg i Danmark i 2016
Foto: Anniken Vestby
