Ole Jakob Hegelund er nyvalgt leder i TSKU og er i intervju denne lørdagen
Foto: Anniken Vestby
Ole Jakob Hegelund er nyvalgt leder i TSKU og oppvokst i Trøndelag. Han er en av lynhaiene i klubben og har vunnet både lynsjakkmesterskapet og hurtigsjakkmesterskapet i klubben tilbake i 2014. Den trivelige trønderen har ikke det helt store forholdet til sjakkhistorie, men desto større forhold til det å spille selv og da gjerne på Kafé Bodega på Universitetet. Et kultsted for spillefrelste studenter der han gjerne slår ihjel noen timer når sjansen byr seg. Denne lørdagen blir vi bedre kjent med den nye TSKU-lederen.
– Kan du fortelle litt om når, hvordan og hvorfor du begynte å spille sjakk?
Det hele startet høsten 2006. Jeg ble spurt om stille på lag med elever fra Rye skole om å stille på lag i KM for skolelag i Trøndelag. Jeg var da 12 år gammel og kunne verken sjakkregler eller hvordan brikkene gikk, så det ble helt klart en utfordring under selve mesterskapet. Blant annet gikk jeg skolematt mot ei jente på 5-6 år fra førsteklasse. Det kokte over for meg som tolvåring. Jeg taklet absolutt ikke å tape mot mindreårige og som en elendig taper, bestemte jeg for å ligge i hardtrening til neste turnering. Senere, når jeg hadde lært regler og hvordan brikkene flyttes, kom jeg inn i en ungdomssatsning i Trondheim regi av Ronald Hübner og Bent Hestad. Etterhvert deltok jeg på samtlige BGPer i Midt-Norge og flere NMUer, blant annet i Tromsø 2008. For meg var det sosiale det absolutt viktigste i starten. Jeg ble kjent med og veldig god kompis med spillere som Pål Andreas Hansen (Verdal), Fredrik Agdestein (Steinkjer), Vegard Simensen (Kristiansund) Magnus Eriksen (Mo) og Håvard Skagseth fra Tromsø. Ellers var det alltid kjekt å møte andre jevnaldrende spillere på NTG-samlinger i Bærum.
Min aller første turnering som 12-åring der jeg representerte Rye Skole i KM for skolelag 2006.
Var vel det øyeblikket like før jeg rakte opp handa og tilkalte dommeren for å ha hjelp til rokade.
Ole Jakob Hegelund under en av sine aller første sjakkøyeblikk
Foto: Privat ved Ole Jakob Hegelund
– Kan du forteller litt om de formative årene der du fikk sjakk innunder huden?
I hele ungdomsskolen, og delvis førsteåret på vgs. (2007-2010), spilte jeg enormt mye sjakk, reiste land og strand rundt. For å si det sånn – så ble det mer sjakk enn skole – og det viste seg på karakterene. Jeg ble for fullt bitt av sjakkbasillen, og på ett halvår spratt jeg fra 840 til 1550 i norsk rating. Jeg var en ekstremt dårlig taper på denne tida, noen ganger trakk jeg meg fra halvspilte turneringer dersom jeg var misfornøyd med spillet mitt. Noe jeg i ettertid har angret veldig på.
Jeg husker også at hver gang jeg var i sentrum (Trondheim) gikk jeg alltid innom biblioteket for å banke de voksne i sjakk. Dette benyttet jeg godt av får å få opp selvtilliten etter trasige tap fra turneringer. Litt artig at jeg også møtte på Martin Halsvik Larsen i denne perioden, da han bodde og jobbet i Trondheim. Blant annet dro vi begge sammen og representerte Trondheim Sjakkforening ett år i NM for klubblag, om det var 2009 eller 2010 husker jeg ikke i farta.
– Din sjakkspillende far tok en brillefin andreplass i NM i postsjakk for 2017. Han må ha betydd mye for din sjakklige utvikling – fortell litt om hans påvirkning?
Ja, når det gjelder min far Ole Hegelund, så var han omtrent like fersk som meg da vi begynte høsten 2006. Han var kanskje hakket kvassere enn meg når det gjaldt regler og åpninger helt i starten. Jeg reiste ofte med min far og mine lillebrødre Bernhard og Marius på helgeturneringer.
Min far eksperimenterte mye med skarpe åpninger som skapte kaos på brettet. Den første ordentlige åpningen jeg lærte var nok kongegambit og latvisk gambit. Er nok fra han jeg har angrepsjakken og spillestilen min. Han er ikke så opptatt av grunnprinsipper i sjakk som kongen i sikkerhet, svake bønder etc. – så lenge man har angrep eller et interessant parti – er det bare å kjøre på!
– Hva er din beste turneringsprestasjon?
Ja, nå er det ikke veldig ofte jeg har hatt noen gode turneringsprestasjoner. Ender som regel i bunnsjiktet når det gjelder langsjakk, derfor henger nok korttidsdisiplinene høyere hos meg. Om jeg skulle trekke frem noen resultater må det være min 3. plass under Tromsø Vårhurtigsjakk 2013, 1. plassen i Velkomstlyn Høst 2014, og 2 titler i Tromsø året 2014: Bymester i lynsjakk og Klubbmester i hurtigsjakk. Ellers teller alle turneringer der jeg havner før Håvard Skagseth som seier 😊
Å komme før Håvard Skaseth er en turneringsserier i seg selv for Ole Jakob…
Foto: Anniken Vestby
– Hvem er den beste spilleren du har møtt og når skjedde dette?
Jeg møtte GM Mihajlo Stojanovic (2587) under Vintersjakken i Trondheim i 2012. Gikk rett ned, partiet er glemt og livet har gått videre.
– Hva er ditt aller beste sjakkminne?
Jeg husker veldig godt da jeg hadde et høydramatisk lynsjakkparti i Velkomstlyn i september høsten 2014 mot Monika Machlik. Det var på den tiden da sjakklubben holdt til i det gamle Mackbygget. Det var siste runde og med seier mot Monika ville jeg vinne turneringen med halvpoeng. Det var få sekunder igjen på klokka for oss begge, og vi var i ett tårnsluttspill. I tidsnøden med 20 sekunder igjen presterer jeg å slenge tårnet mitt av brettet slik at den havnet på gulvet 3 meter bortenfor bordet vårt! Mens andre spillere sto omkring bordet vårt og vitnet til dramatikken. Tiden tikket, og jeg hoppet av stolen slengte meg på gulvet og satte brikken på plass iskaldt i alt under 3 sekunder. For en ting er sikkert, jeg skulle ikke tape! Jeg vant partiet til slutt, og innkasserte en ny turneringsseier i lynsjakk.
– Hvilke spill liker du best – de posisjonelle, de angrepsmessige eller de mer universelle?
Jeg liker angrepssjakk. Jo, mer kaos på brettet, jo bedre. Tror Jan Sigmund har fått noen erfaringer fra dette oppgjennom de siste årene 😊 Ellers liker jeg å eksperimentere i åpningsfasen av spillet, finner jeg et interessant trekk eller variant, spiller jeg som oftest det.
– Har du et interessant parti du kan tenke deg å vise oss fra egen praksis?
Jeg vil nevne partiet mellom meg og Mads i runde 3 av Vårsjakken Gr. A 27. april 2017. Er nok ikke ett feilfritt parti, men ett godt angrepsparti.
Her er partiet der David slo Goliat:
Ole Jakob elsker lynsjakkens gleder og særlig blant venner på kafè Bodega på Universitetet
Foto: Anniken Vestby
– Si litt om dette og hva det sosiale betyr for deg i sjakken?
Det sosiale med sjakk har betydd veldig mye for meg. Å møte så mange forskjellige mennesker fra rundt om i verden har helt hatt en positiv påvirkning på meg. Jeg har alltid trivdes i sjakkmiljøet helt siden jeg startet som ungdom, selv om jeg ofte var den yngste på klubbkveldene. Jeg vil også nevne sjakkmiljøet på Universitetet i Tromsø, vi har en kafè kalt Bodega. Der blant annet vi kan henge i timesvis for å dunke lynpartier og litt klassisk bodegasjakk. Alltid en fin avkobling etter en lang studiedag. For dere som er interesserte kan dere sjekke ut Facebook siden: Støtteside for UiTs sjakkmisbrukere, stiftet av selveste Jan Roksvold.
– Har du noen favoritturneringer du liker å reise til og hva kjennetegner den/disse?
Jeg har for det meste bare spilt turneringer i Norge. Torghatten GP i Brønnøysund var fast på programmet for meg, min far og min lillebror i årene 2009-2011. Jeg husker vi reiste med den eldste hurtigruten MS Lofoten, og det var litt av en opplevelse med denne båten i bølgene over det åpne havstykket Folla for å si det sånn. Dette husker nok min far best 😊
I tenårene dro jeg alltid til Arctic Chess Challenge her i Tromsø, og har veldig gode minner herfra. Jeg husket jeg tok toget fra Trondheim til Mo, deretter kjørte foreldrene til Magnus Eriksen oss til Tromsø. Var alltid nydelig vær med midnattssol og god stemning blant deltakere fra verden rundt. Jeg håper vi kan få arrangert ACC igjen i Tromsø.
– Fortell litt om hva du liker ved det å spille sjakk og hva sjakken betyr for deg?
Jeg er generelt glad i å konkurrere, og i sjakk er du helt på egenhånd. Noen sier at det er et spill uten flaks, men her kan spillet snu fort. Etter ett helt parti kan du ha gjennomgått et spekter av følelser, noen ganger svever du i skyene, andre ganger er du helt nede i kjelleren og syns alt er bare dritt.
Noe av det Ole Jakob liker best ved sjakken er konkurranseelementet
Foto: Anniken Vestby
– Hva er de viktigste tingene du har bidratt med ovenfor det organiserte sjakkliv til nå?
Det meste av arbeidet mitt har vært mitt virke som trener gjennom flere år for barn og ungdom i Trøndelag. Ellers har jeg jobbet tett med min far da han var leder for TSFU i perioden 2008-2010. Blant annet med gjennomføringen av NMU i Trondheim 2009.
Fram til nå har jeg vel ikke gjort det store arbeidet i Tromsø enda. Jeg husker jeg kjørte noe kurs på noen skoler her i Tromsø tidligere i forbindelse med «Sjakk i Skolen» med Christian Grundekjøn.
– Du er ny leder for TSKU – fortell litt om vyer og visjoner for TSKU fremover?
Ja, det stemmer. Vi har fått på plass et nytt styre i TSKU nå, en fin gruppe som skal ta fatt på nye oppgaver. Vi kommer til å planlegge kursen litt annerledes fra høsten. Blant annet vil aktiviteten bli forlenget med å følge skolekalenderen i større grad. Dette gjør vi fordi vi ser det er nødvendig å opprettholde aktiviteten og at det skal være ett tilbud for medlemmene ut året. Vi ønsker å bruke noen av kursukene på sosiale kvelder og turneringsspill for alle medlemmer av TSKU.
Ellers så fortsetter vi med å arrangere turer til andre barneturneringer som i Harstad og NMU i Haugesund til høsten.
– Hva er det aller beste ved Tromsø Sjakklubb og TSKU?
Det aller beste med Tromsø Sjakklubb og TSKU er klubbmiljøet. Helt siden jeg flyttet til Tromsø sommeren 2013, har jeg alltid følt meg velkommen. Den største forskjellen fra Trondheim, var at selv mesterspillere i Tromsø er aktive i klubben både når det gjaldt dugnader, treninger, turneringsspill eller hva det enn måtte være. I Tromsø stiller man opp for hverandre, reiser på turneringer i lag og ett veldig godt sjakkmiljø og lagmoral. I TSKU ser vi ett generasjonsskifte. Ungdom som har gjennomført øvrige kurs, bistår nå som trener eller fungerer som mentor for de yngre. Dette er noe jeg savnet i Trondheim, så jeg vil nok forbli medlem i Tromsø i lang tid.
– Er det noe du har lært gjennom sjakken som du har helt klart har fått bruk for ellers i livet?
Er det noe jeg har lært fra sjakken er det strategisk tenking, konsekvensutredning og visualisering. Spesielt visualisering, mønstergjenkjenning og konsekvensutredning bruker jeg i vitenskapelig sammenheng med geologi. Geologi er en veldig abstrakt vitenskap og handler å forutse hva som har skjedd og konsekvensene av dette millioner år tilbake i tid.
Ole Jakob hadde et god smil da han ble nr. 3 i klasse 1 i NNM 2018 – her sammen med Kristian og Per Fredrik
Foto: Anniken Vestby
– Har du hatt, eller har du, et treningsopplegg du kan fortelle litt om?
Vi var ikke så mange jevnaldrende eller barn og ungdom i Trondheim sjakkforening i årene 2007-2009, men jeg fikk hatt et tett samarbeid med FM Torben S. Myrvold (2261) via TSFU.
Jeg husker veldig godt at Torben ga meg noen sjakkbøker med bare taktikkoppgaver, og han rev alltid ut løsningsforslaget fra bøkene. Så jeg hadde ikke mye valg da.
Vi hadde ikke det samme type tilbudet som vi har i TSKU i Tromsø, med faste treningsopplegg for barn og ungdom.
Årene 2009-2012 var jeg selv aktiv som trener og arrangerte kurs på skoler og andre klubber i Trondheimsområdet. Blant annet var jeg med i planleggingen til Vintersjakkskolen 2012 i Trondheim.
– Har du en sjakkdrøm du fortsatt bærer på – noe du ønsker å oppnå innen sjakken?
Jeg har alltid hatt en drøm om å oppnå en internasjonal tittel. Ja, om jeg noen gang kommer til å oppnå dette i dette livet, vil tiden vise. Men om jeg passerer 2200 kjøper jeg lett CM-tittelen, selv om Håvard mener noe annet. Tittel er tittel 😊
– Har du en liten sjakkhistorie å fortelle?
Nei, ikke som jeg kommer på nå. Eller vent, kanskje jeg kan nevne partiet mitt i runde 8 mot Håvard i Arctic Chess Challenge 2010. I sluttspillet stod Håvard til klar vinst med bonde over og to sammenhengende fribønder på a-b fløya. Jeg tilbød remis for 10 trekk siden, da takket han nei. Men da vi spilte noen trekk til snek jeg inn enda et remistilbud, og denne gangen tok han i mot. Begge trodde faktisk det var en soleklar remisstilling, men der fikk vi en leksjon av de aller fleste i analyserommet på Scandic Hotell.
Samtlige partier vi har møttes i langsjakk har endt i remiser, så han frykter nok å møte meg 😊
Håvard og Hegelund er som sjakkens knoll og tott – gode venner utenfor brettet, men…
Foto: Anniken Vestby 2016
– Hva er ditt forhold til klassikerne, de gamle mestre og sjakkhistorien – liker du å lese om slikt?
Jeg har ingen forhold til de gamle mesterne, og driver ikke med å lese verken sjakklitteratur eller gjennom partier. Selvfølgelig har jeg hørt om de store navnene som Fischer, Karpov, Kasparov, Spasskij, men er som oftest via noen andre. Ellers var jeg så heldig å møte Boris Spasskij i Gibraltar 2010 da jeg reiste sammen med Agdestein-familien fra Steinkjer. En uforglemmelig opplevelse.
Ole Jakob Hegelund på plass sammen med Boris Spasskij under Gibraltar 2010
Foto: Sjur Agdestein
– Følger du med på Magnus sine bravader og hvordan gjør du i så fall det?
Ja, selvfølgelig, jeg prøver å få med meg det aller meste. Om det er noen norske sendinger ser jeg på dem, eller så ser jeg på den offisielle sendingen mens jeg har brettet oppe. Er litt for høyt nivå for meg til å analysere på egen hånd. Min favorittspiller er jo Baadur Jobava, så jeg prøver å se gjennom hans partier også.
– Hvilke interesser har du utenfor de 64 sjakkfeltene?
Jeg har mange interesser og utenfor sjakken lever jeg et ganske så hektisk liv. Jeg spiller ishockey for TSI Chiefs og Tromsø ishockey. Har drevet med mye organisatorisk arbeid for linjeforeninger oppgjennom studietida. Ellers er jeg på mange fjellturer i sommersesongen. Prøver også få med meg en del jazz og blueskonserter her i Tromsø, samt andre begivenheter. Jeg er også Rosenborg fan, og kommer alltid på Alfheim for å se de knuse TIL 😉
Ole Jakob koste seg på 100-års festen for sjakklubben vår i januar – her sammen med Elise Forså
Foto: Anniken Vestby
