Tidligere kasserer i sjakklubben, sjakkpappa og altmuligmann i TSKU – Ulf Hansen intervjues denne uka
Foto: Sven Wisløff Nilssen
Ulf R. Hansen er far til Espen Forså og Elise Forså og har en lang fartstid i administrasjon, styre og stell i TSK/TSKU. Han bidro i sin tid stort til å få sjakk-OL til byen ved å sitte i styrer, bidra med mye hjelp til Arctic Chess Challenge og han lærte sikkert mye underveis. Ulf spiller sjakk hver dag og da går det fort for her er det bullet som gjelder. Men først og fremst er det det sosiale ved sjakken og dets vesen som har fått Ulf til å nedlegge timesvis med innsats i klubbene våre. Hør hva Ulf har å si i denne ukas lørdagsintervju.
– Kan du fortelle litt om hvordan du lærte deg å spille sjakk og hvem som lært deg dette?
Det er så langt tilbake at det kan jeg bare anta var fra et regelsett som fulgte med sjakkbrett på slutten av 60-tallet. Husker imidlertid tydelig at jeg spilte ved kjøkkenbordet til min litt eldre nabo Magne Karlsen. Antar at jeg vant siden jeg fortsatt har det bildet i hodet.
Neste gang jeg lærte meg noe mer sjakk var på Siv-øk i Bodø i 87-88. Jeg hadde med meg noen fag fra ingeniørhøgskolen inn i studiet og brukte fritimene til litt fordyping i sjakk. Veldig lite pedagogisk tilnærming men det holdt til å vinne årets turnering i den ferske «sjakklubben» på Høgskolen. Jeg kan vel titulere meg som «Høgskolemester i sjakk»?
– Hva er din beste prestasjon over sjakkbrettet selv?
Jeg tok ikke opp aktiv konkurransespilling før våren 2010, i godt voksen alder.
Det beste enkeltresultatet kom definitivt i denne min tredje epoke som «sjakkspiller». Jeg møtte min venn Nils Schelderup, som da hadde 1982 i internasjonal elo, i KM for lag i Harstad. På fredag kveld hadde jeg spilt mot min datter Regine og skulle møte Nils lørdag formiddag etter en god natts søvn på Gullhaugen pensjonat. Takket være noen glade gutter fra Sortland ble natta ikke bare god. De koste seg høyt og lenge helt til brannalarmen gikk. Kanskje det var årsaken til drømmesjakken mot Nils?
Det jeg husker er at Nils som forventet fikk overtaket etter åpninga og jeg valgte å ofre kvalitet i lett desperasjon. Ettersom alle notasjonsark, på en mistenkelig 😊 måte, forsvant før jeg forlot Harstad antar jeg det er all grunn til å tro at jeg spilte Nils av brettet 😊
Det er tid for quiz under den årlige julefesten til ledelsen i TSK/TSKU – Ulf liker det sosiale ved sjakken
Foto: Anniken Vestby
– Kan du fortelle litt om når, og hvordan, du kom i kontakt med sjakkmiljøet i Tromsø?
Mens jeg en høstdag i 2000 styrte i garasjen kom Espen (Forså, min sønn) hjem med en rimelig stor pokal. (Det var for tredje plassen i høstturneringa til Tromsø Sjakklubbs Ungdom, så jeg klarer ikke helt å forstå størrelsen på pokalen Mats Bergvoll fikk for 1. plassen.) Deretter ble det litt bringing og henting til sjakktreninger og turneringer i klubben(e).
På vinteren stilte jeg på Årsmøtet til TSKU og ble etter hvert kjent med både foreldre og sjakktrenere. Ut i 2001 rekrutterte Trond (Romsdal selvfølgelig) meg til økonomikomiteen og før jeg viste ordet av det satt jeg i styret (Uten å ha blitt valgt inn av Årsmøtet). Deretter var det gjort: Jeg fikk gleden av, sammen med Kjell Erlandsen, Trond, Jens Otto Jensen, Parviz Elka og mange flere, å være med på å skape det som kanskje var den best organiserte klubbsatsinga i norsk barnesjakkhistorie!?
To glade menn, rider igjen! Ulf Hansen og Hans-Henry Jacobsen smiler bredt
Foto: Anniken Vestby
– Du er far til tre søsken som alle har spilt mye sjakk og der to drev det meget langt – hvordan er det å være «Sjakkpappa» til så ivrige spillere?
Må først korrigere til at de var ivrige spiller. Regine la opp etter Europamesterskapet i Montenegro i 2013 (tross at hun trolig presterte personlig rekord der med 1675 i rating som 13 åring). Elise bruker betydelig mer tid i styret til Ungdommens sjakkforbund enn over sjakkbrettet mens Espen de siste årene har satset mest på studier og jobb.
Dersom begrepet sjakkpappa betyr mer enn å bare være pappa til sjakkspillere så har det egentlig vært en like stor hobby for meg som for ungan. Fra jeg ble involvert i 2001 fram til jeg var helt uten verv i sjakken i 2017 har det vært ekstremt mange opplevelser som jeg ikke ville vært foruten.
Utfordringa for alle dedikerte foreldre som tar på seg verv i barnas aktiviteter er å unngå å favorisere egne barn. Det er selvfølgelig ikke mulig å være helt objektiv i forhold til å bidra overfor alle barna i klubben samtidig som egne barn er involvert. Imidlertid mener jeg selv at jeg klarte å «se» de andre barna og hadde stor glede av deres sjakklige og, ikke minst, sosiale utvikling.
– Hva ser du på som nøkkelen til suksessen for Espen, Elise og Regine?
Sjakkmiljøet i Tromsø. Og i Norge. Lite, oversiktlig og godt. I tillegg selvfølgelig til to utmerkede sjakklubber (TSKU og TSK) med dedikerte trenere innenfor et strukturert treningsopplegg (med Trond som hovedarkitekt).
Noe talent er også en forutsetning for suksess, som du kaller det. Det hjelper også med foreldre som følger opp og kan dele barnas opplevelse.
Ulf, Karpov og Jan S. iKhanty Mansiysk 2010 for å promotere sjakk-OL 2010
Foto: Ulf Hansens Facebooksider
– Fortell om sjakkmiljøet i Tromsø i de formative årene til Espen og Elise – hva fungerte?
Den åpenbare forutsetninga var Tromsø Sjakklubb og spillerne der som var interessert å bygge opp et barnesjakkmiljø i byen: Sjakkompetanse, rollemodeller (fint ord), arena for spill, miljø… Så var vi heldige med en gruppe av foreldre og sjakkspillere som var interessert å utvikle TSKU til noe mer enn en døgnflue. Det valget vi gjorde med strukturert satsing på å utforme målsettinger, strategier og tiltak var helt avgjørende og dannet fundamentet for klubbens kultur som jeg håper enda er synlig.
Jeg tror at det viktigste vi gjorde da TSKU ble formet var å tone ned fokus på det å vinne sjakkparti, og satse mye på samhold og det sosiale. Dette mener jeg også har gjort det betydelig lettere å rekruttere foreldre til å bidra i drift av TSKU. Da TSKU nådde nær 200 medlemmer i 2005 besluttet (!) vi å trappe ned satsingen. Fremdeles kom det inn nye dyktige foreldre og satsende spillere og det har det gjort fram til i dag. Sjakken har blitt en god arena for svært mange sjakkbarn og foreldre i Tromsø, jeg møter dem stadig og kan ikke huske at noen har hatt et vondt ord å si om sjakklubbene i byen.
I min søken etter årstall fant jeg for øvrig de gamle nettsidene til TSKU/TSK. Mye morsom lesing og et utrolig aktivitetsnivå!
Ulf Hansen under en gåtur i gatene i Khanty Mansiysk under sjakk-OL i 2010
Foto: Jan S. Berglund
– Du har betydd mye som kasserer for både TSKU og Tromsø Sjakklubb – hvilke verv har du egentlig hatt opp gjennom årene innen sjakken?
Jeg har vært kasserer og revisor for begge klubbene. I tillegg til sportslig leder, nestleder og leder i TSKU. Deltakelse i noen prosjektgrupper har det også blitt i tillegg til roller som turneringsleder for noen mindre barnesjakkturneringer samt kasserer i utallige andre. I 2007 (tror jeg) ble jeg styremedlem i OL 2014 og hadde det vervet fram til mai 2014 da jeg gikk av i protest mot det jeg oppfattet som presidentens (i Norges Sjakkforbund) svik.
– Har du noen tanker om hvorfor sjakklubber generelt ofte er dårlig bemannet på økonomisiden?
Jeg tror det er en generell utfordring i alle klubber og lag, ikke bare sjakklubber. Å være kasserer er en «ensom» jobb som sjelden gis ære. Det foregår langt unna banen for klubbens aktivitet og er ofte belastende da økonomien normalt er begrensende for aktivitetene. I tillegg kreves det kompetanse og helst noen distinkte personlige egenskaper for å være en god kasserer.
Ulf Hansen under Arctic Chess Challenge 2008
Foto: Sven Wisløff Nilssen
– Spiller du selv noe sjakk via nettet eller mobilen eller med venner?
Jeg spiller sjakk nesten hver dag på nettet! Dersom bullet med 2 min og 1 sek tillegg kan kalles sjakk? Spillet gir mer kick enn utvikler ferdigheter. Men kanskje det bidrar til å begrense det mentale forfallet?
– Din innsats for ACC var svært viktig for dette arrangementet og du fikk sikkert nyttige erfaringer selv også. Fortell litt om dette eventyret for Tromsø Sjakklubb i årene 2006-2010?
Det var Trond Romsdal (selvfølgelig😊) som hadde ideen til den første potensielt lukrative turneringa i 2006; Midnight Sun Chess Challenge. Dessverre mistet vi var markedsansvarlige – Jan Sigmund (Berglund) – tidlig og vi klarte aldri å få til stort på sponsorsiden. Som kasserer hadde jeg mange «våkenetter» fram til vi ble reddet av et under; Norges Sjakkforbund ville ha OL i sjakk til Norge og Tromsø var en av kandidatbyene. For å bli oppfattet som en seriøs kandidat sponset politikerne MSC med et større beløp og vi rodde til slutt i land et overskudd.
MSC ble en sjakklig og sosialt suksess og ble så fulgt opp av årlige internasjonale turneringer (Arctic Chess Challenge) fram til vi i 2010 ble tildelt OL. Økonomisk var ACC ikke veldig viktig, med den innsatsen vi la ned kunne vi tjent mye bedre på mye annet. Men som spillearena for klubbens medlemmer og øvrige sjakkspillere i Norge, som mulighet for opplevelser og for utviklingen av klubbene var de en fantastisk arena.
– Din Fru har også gjort en fremragende innsats for sjakken i byen – hva er de viktigste tingene dere har fått igjen for alt arbeidet dere har nedlagt i sjakkens tjeneste?
Mange bekjentskap og venner. Gjennom egeninnsatsen har vi også opplevd å bety noe for andre og vært en del av et miljø, en aktivitet, en satsing… Ikke minst har hele familien utallige opplevelser som vi deler.
Under ACC 2009 hadde Ulf og familien besøk i midnattsol av en familie fra Sør-Afrika
Foto: Ved Ulf Hansen
– Sjakken er veldig prestasjonsrettet og konkurransepreget som det meste annet i vårt samfunn – kan du som har hatt flere barn i TSKU reflektere litt rundt dette aspektet?
Vi som foreldre (og TSKU!) har fjernet fokuset fra prestasjoner og resultat så langt det har vært mulig. Faktisk har vi som foreldre stilt krav om at ungan skulle investere selv (trene) for at vi skulle finansiere dyr reise og opphold på turneringer.
Det er ikke til å unngå at tap på sjakkbrettet blir synlig. Derfor har miljøet i TSKU bevisst hatt fokus på å ta vare de som har tapt. Tidligere (vet ikke hvordan det er i dag) offentliggjorde vi bare den øverste tredjedelen av resultatlista (utenom i nasjonale turneringer da vi ikke kunne gjøre det) og alle fikk pokaler.
– Jeg vet at du har fått flere gode vennskap gjennom sjakken og at ett av disse betyr spesielt mye for deg. Fortell litt om sjakkens sosiale sider og hva dette betyr slik du ser det?
Det er krevende å inkludere nye spillere i sjakken. Spesielt voksne som i liten grad har tilbud om treningsgrupper. Det må en meget bevisst klubb til for å klare å holde aktivitetene sosiale og inkluderende for nye spiller.
Den beste måten å få venner i sjakken, som voksen, er å involvere seg i organisering av klubb og turneringer.
Det sosiale betyr mye for Ulf, her i midten sammen med andre sjakkforeldre i TSKU
Foto: Anniken Vestby
– Fortell litt om sjakk-OL i Tromsø i 2014?
Jeg ble valgt inn i det første styret som representant for Norges Sjakkforbund og som den med lokal forankring. Det ble en reise med veldig mange opp og nedturer. Man ble også kjent med noen av de tvilsomme sidene.
I tillegg til alle opplevelsene ga også selve arrangement i 2014 et betydelig (i sjakksammenheng) økonomisk bidrag til TSK spesielt. Selv om timeprisen på den frivillige innsatsen gjennom syv års reise mot sjakk-OL nok var veldig lav er det betydelig morsommere å tjene penger på hobbyen enn på å male hus eller plukke søppel.
– Har du en god historie med opphav i sjakkmiljøet å fortelle oss?
Jeg minnes godt turene til OL i Dresden, Khanty-Mansijsk og Istanbul for å oppleve og lære. Toppet med OL i Tromsø selvfølgelig😊
Den mest spesielle opplevelsen var nok da vi første gang (i 2003 tror jeg) besøkte Murmansk med en stor gruppe spillere og foreldre. Amatører som vi den gang var hadde vi ikke skjønt at det ikke holdt med invitasjon fra den lokale klubben, for å komme inn i Russland måtte vi også ha visum! Kontrolløren på flyplassen i Tromsø var veldig skeptisk men slapp oss om bord i flyet. Imidlertid var det stopp på flyplassen i Murmansk; Det var ikke aktuelt å slippe oss videre. Samtidig var det ikke noe fly å sende oss tilbake til Norge med på flere dager og vi ble innlosjert på flyplasshotellet som var beregnet på ansatte. Det ble et utrolig sosialt opphold med besøk av sjakkforeldre fra Murmansk på hotellet og avvikling av barnas sjakkturnering på flyplassen. Senere ble det flere besøk av russiske barn i Tromsø og gjenbesøk med innlosjering hos sjakkfamilier i Murmansk.
Susan og Judit Polgar sammen med Jan S. og Ulf Hansen på Tromsø sin stand for å promotere sjakk-OL 2014 i Tromsø
Foto: Ulf Hansens Facebookside
– Hva er det aller beste med sjakken og dets vesen?
At det er et veldig forskjellig supplement til fotball, ski og andre idretter. Det er mang som i sjakken har en arena som de behersker og trives med. I tillegg har jeg sterk tro på at sjakk er utviklende, spesielt for konsentrasjonsevnen.
– Og hva ser du på som spillets største forbannelser?
Spillet er på en måte nådeløst; Du er alene om seirene og tapene. Ingen å skylde på. Derfor er inkluderende fellesskap som tar vare på de som behøver det og trekker fokus bort fra resultat viktig.
– Hvilke interesser har du utenfor de 64 sjakkfeltene?
De siste 10-15 årene har jeg syklet en del. Etter hvert har det dreid mer over på toppturer på både ski og føtter. Nye venner og bekjente er det også blitt gjennom disse aktivitetene. Og en nesten ny kropp 😊
Ulf R. Hansen i sitt rette element – i fjellheimen der han trives godt
Foto: Privat ved Ulf Hansen
