Reisebrev fra Toulouse i Sør-Frankrike ved Gunnar Lund

 

Fersk student i Frankrike

Sommeren 2022 fikk jeg skoleplass ved et av Frankrikes «grandes écoles», med navn INSA Toulouse (Institut National Des Sciences Appliqués Toulouse). INSA har et skreddersydd program for norske studenter som heter Norginsa. Programmet er en femårig master som gir en «Diplôme d’ingénieur» som tilsvarer den norske tittelen «sivilingeniør». Programmet er et produkt av et samarbeid mellom INSA og den norske staten, der målet er utdanne norske ingeniører med fransk språk- og kulturforståelse. Etter mye frem og tilbake så bestemte jeg meg altså for å takke ja til skoleplassen. Jeg dimitterte i slutten av juli, og etter lærerikt og minneverdig år gikk veien videre til Toulouse.

 

 

Et sted jeg kan trives

Nå er har jeg vært i Toulouse i cirka en måned og funnet meg godt til rette. Byen ligger helt sør i Frankrike og er landets fjerde største by. Den har arkitektur som er typisk for Sør-Frankrike, og på grunn av fargen til de lokale byggematerialene, så blir byen også kalt «Den rosa byen». Byen ligger nært Pyreneene dersom man savner den friske fjelluften, og hvis man heller vil ha late dager på stranda er det en kort busstur til Middelhavet. I Toulouse er det også varmt, veldig varmt. Da jeg ankom Toulouse, var det hele 38 grader. Heldigvis for denne nordmannen har det blitt betydeligere kjøligere og temperaturen ligger nå på omtrent 25-30 grader. Man kan nyte varmen og sola i en av byens mange parker – gjerne med lokal fransk vin og oster.

Tredje september arrangerte en av Toulouse sine flere sjakklubber en FIDE-ratet sjakkturnering. Jeg kontaktet arrangøren på forhånd for å spørre om det var greit at jeg kunne delta. Noen dager senere fikk svar om at jeg var hjertelig velkommen til å spille i turneringen.

Sjakklokalet befant seg i et kulturhus der det så ut som om sjakklubben hadde slått seg godt til rette. Det var 25-30 spillere som fant veien Club d’Échecs International de Toulouse denne kvelden. Det var spillere på alle aldre som deltok i turneringen, fra barneskoleelever til pensjonister. Klubbens medlemmer var svært imøtekommende og hyggelige. Mellom rundene var folk ivrig etter å slå av en prat om sjakk eller alt og ingen.

Som turneringens store favoritt hadde jeg store forhåpninger om å gjøre det godt – og bra gikk det. Etter 9 runder med lynsjakk kunne jeg si meg fornøyd med å ta en perfekt score med 9/9. Det artigste var nok likevel å ha vært med å spille sjakk overbrettet igjen og møte nye folk i klubben.