Pål Røyset er den nålevende spilleren med flest mesterskap i Nordnorsken – hele 7 NNM-titler har det blitt
Foto: Anniken Vestby
NNM spilles i Tromsø om 2 uker den 6.-8. november
Ved Sven Wisløff Nilssen
Når Nordnorsken spilles i Tromsø om 2 uker er en av historiens største NNM-profiler på plass. Ja, for på en delt andreplass, sammen med Eskil Kristensen, finner vi 7 ganger NNM-vinner Pål Røyset. Pål er nok ikke like sterk i dag som for 14 år siden da han vant NNM i Harstad 2006 som Gunnar Berg Hanssen skriver om i dag, men han er fortsatt en svært habil mesterspiller og mens motivasjonen nok har dabbet noe av, så har konkurrentene blitt vesentlig sterkere. Allikevel er Pål bare et par NNM-seire fra å trone øverst på Adelskalenderen over mestvinnende mestre i NNM-sammenheng. Sigurd Svedenborg troner nemlig øverst med sine totalt 8 seire. I årets mesterskap er Benjamin Arvola Notkevich stor favoritt – han sitter på totalt 3 NNM-gull og skulle han vinne i år klatrer han til delt sjetteplass sammen med legendariske Paul Svedenborg på Adelskalenderen. For øvrig har Gunnar Johnsen 6 mesterskap og Trond Romsdal 5 mesterskap. Harstads Stein Jensen har 3 – det samme som Gunnar Berg Hanssen har selv.
Mange nordnorske mestre til Tromsø første helga i november
Per dags dato består Mesterskapsklassen i NNM av en lang rekke tidligere NNM-mestre! Pål Røyset (7) og Benjamin Arvola Notkevich (3) er nevnt, det samme er Stein Jensen (3). Jan S. Berglund vant NNM i 1988 og 1992, Andreas Esbensen er gledelig nok på startstreken – han ble mester i 1996. Joachim Solberg ble mester i 2010 og Torben Søraas ble mester i 2019. Det betyr at halvparten av de 14 spillerne i A-klassen alt har en NNM-tittel eller flere i beltet og at de til sammen har 18 titler de siste 32 årene. Det er altså en meget sterk mesterklasse vi får se i Tromsø om 14 dagers tid – følg med!
Gunnar Berg Hanssen viser denne helga spennende partiklipp fra NNM 2006
9/6-2006
Glimt fra NNM
Med få unntak, så ble det kjempet godt i årets NNM. Deltakerne i årets mesterklasse framviste både spillelyst og kampvilje. Som sport vil sjakk imidlertid alltid kunne preges av fokuset på poeng og plasseringer, særlig i et såpass jevnt felt som i årets NNM. I denne sammenhengen er det verdt å nevne at remis og halvpoeng også kan være viktige å få med seg for at sluttresultatet skal bli bra. Enten remis oppstår som et resultat etter hard kamp eller etter kontrollert og rolig spill, så er dette en helt legitim del av sjakken. Det samme kan sies om korte remiser. Remisprosenten i årets mesterklasse var imidlertid ikke særlig stor. Femten remiser på førtito partier gir en remisprosent på bare litt i overkant av tretti. Det er ikke mye, særlig med tanke på at kampprogrammet i NNM er temmelig hardt med tre dobbeltrunder på tre dager, og med spilletid på seks timer per parti.
Her følger noen glimt fra årets mesterklasse. Det ble altså Påls sjette NNM-tittel i år. Og enda er han en ung mann. Pål Røyset ligger nå rett og slett an til å bli den mestvinnende spiller i Nord-Norge gjennom alle tider. Blant de tingene som gjør inntrykk på meg ved Pål er hans forståelse av brikkenes relative verdi i ulike posisjoner, basert på brikkenes aktivitetsnivå. Det handler om en veldig fin forståelse av når offiserene er gode og når de er dårlige, og hvilken betydning dette spiller.
Mot Thomas Thomassen i første runde fikk hvits løperpar dominere i stillingen:
Joachim Solberg startet sterkt med to seire på de to første rundene. Dette ble fulgt opp av svært solid spill i de påfølgende rundene, noe som gjorde at Joachim var med i kampen om førsteplassen helt til det siste.
I første runde avsluttet han på følgende vis mot Roy Evensen:
Begge juniorene i feltet vant i første runde. I partiet Magnus Aanstad-Espen Forså skjedde følgende:
Så var det min tur mot Mo Sjakklubbs svært lovende juniorspiller:
I andre runde møttes så Espen Forså og Pål Røyset. Espen spilte lenge godt, og står vel til vinst. Pål forsvarte seg imidlertid godt og viste stor innsatsvilje i en vanskelig stilling. Til slutt berget Pål remisen, noe som ga han et viktig halvpoeng i kampen om topplasseringene:
I partiet mellom Roy Evensen og Frank Remman fikk Roy vist hva han er god for, og vant et fint angrepsparti:
I tredje runde hadde Mikael Rølvåg hvit mot Espen Forså. Dette ble en brutal strategisk vinst til Mikael. I en stillingstype som Mikael har lagt ned noen timers arbeid i, demonstrerte han overlegenhet i forståelse av hva som foregår:
I fjerde runde var jeg svært så heldig og vant med sort mot Kurt Magnus Berg. Stillingen var til siste slutt remis, og hadde hvit spilt noe annet enn det han gjorde på et tidspunkt på slutten av partiet, så kunne det vært meg som hadde blitt matt:
Kurt Magnus fortjente remis her etter mye bra spill tidligere i partiet. I partiet mot Gunnar Johnsen kom han imidlertid aldri til ordet, og ble posisjonelt nedspilt:
Selv fikk jeg anledning til å avslutte turneringen på en god måte. Utgangspunktet var noen forberedelser jeg gjorde i Siciliansk i varianten 1.e4 c5 2.Sf3 e6 3.d4 cxd4 4.Sxd4 Lc5. Under partiet slet jeg imidlertid veldig til å begynne med for å huske hva jeg hadde sett på. Etterpå ble det likevel klart at de seksten førstetrekkene var de jeg hadde hatt framme på computeren tidlig på morgenen.
Temaet i partiet var hvits løperpar og sorts dårlige bondestruktur:
Trond Romsdal var ikke i form under årets NNM. Dårlige turneringer dukker imidlertid opp for alle, bare for å bli avløst av gode. Trond blir nok ekstra farlig etter dette. Mot Roy Evensen kjempet Trond hardt, lenge i en vanskelig stilling.
Roy avsluttet imidlertid på en effektiv og god måte:
Aktuelle lenker:
