Mads Vestby-Ellingsen forteller denne søndagen om dannelsesreisen i sjakk som han har gått gjennom de siste 7-8 årene – som endte opp med IM-tittel
Foto: Anniken Vestby
– Fortell litt om hvordan sjakk-karrieren din startet?
Jeg skal visstnok ha lært reglene da jeg var 5 år, og da trolig av min mor. Husker jeg hadde et sjakkprogram på PCen i spillformat hvor man kunne øve på å flytte brikkene, i tillegg til litt mer avanserte ting som f.eks. matt med tårn. Senere startet jeg på kurs i TSKU.
– Du gikk jo på alle kursene til TSKU og gikk så «gradene» i TSK helt til du var blant de aller beste i klubben og flyttet til Skien – fortell litt om denne «reisen»?
Jeg startet på kurs da jeg var 7 år – mest fordi Benjamin og en annen jeg kjente gikk på kursene, så jeg ble med jeg også. I starten (kurs 1 og 2, jeg startet mot slutten av 1 tror jeg) var kursene på Borgtun skole. Jeg husker ikke så mye derifra, annet enn at jeg umulig kan ha vært veldig interessert i sjakk og at jeg ble satt skolematt av Tor Fredrik. De neste kursene ble holdt i Domus-bygget i Tromsø sentrum. Var fortsatt ikke spesielt interessert i sjakk, men jeg møtte opp på kursene og trivdes vel greit med det. Først i 2012, da jeg var 9 år startet jeg å spille turneringssjakk.
Den første turneringa jeg spilte var et slags NNM for lag, med 3 spillere på hvert lag, hvor alle lagene var oppkalt etter norske dyr (jerv, bjørn, gaupe osv.). Laget mitt vant, sannsynligvis mest takket være Benjamin og Endre, selv om jeg faktisk vant et parti eller to hvis jeg ikke husker feil. Fikk en stor pokal, som sikkert fortsatt er blant de største jeg har.
Etter det spilte jeg NNM i Alta i barneklassen, og jeg «imponerte» med å unngå sisteplassen med et par plasseringers margin. Det sjakklige var fortsatt ikke i fokus, og jeg kunne nok ikke gjenkjent noen partier fra turneringene på denne tida.
Kanskje var det først rundt sommeren 2013 (eller litt før) hvor jeg faktisk begynte å spille greit på brettet. I desember 2013 dro jeg og noen andre fra klubben til Benidorm i Spania for å spille turnering. Jeg slo et par overrata spanjoler innimellom tapene og endte opp med min første fide-rating på 1674, noe som sikkert var en smule høyt (falt etter hvert ned til 1560 før jeg begynte å klatre oppover igjen).
Det var starten, mer om de neste årene nedfor.
Mads Vestby-Ellingsen og Benjamin Halvorsen er barndomsvenner som fortsatt har god kontakt – de går begge på Telemark Toppidrettsgymnas
Foto: Anniken Vestby
– På Lillehammer i 2013 ble det et flott resultat for deg i miniputt der Tor Fredrik Kaasen vant og du ble nr. 5 på nasjonalt plan. Følte du da at du kunne bli blant de beste i din aldersklasse etter dette, eller gikk det litt tid?
Jeg var ganske høyt oppe etter den turneringa, det var den første turneringa hvor jeg fikk en bra plassering. Usikker på hvor mye jeg tenkte over det, men hadde nok håpet på mer i turneringene fremover vil jeg tro. Det var i definitivt et selvtillitsboost.
– Fortell litt om årene 2014 og 2015 da du enda bodde i Tromsø og da du utviklet deg i et fint tempo?
Jeg trente med John Joensen i de årene (det startet mot slutten av 2013 tror jeg?). Jeg ble ferdig med alle kursene i TSKU og var på treningsgruppa med bl.a. Trond Romsdal.
2014 var nok et viktig år for sjakkutviklinga mi, selv om jeg ikke hadde noen imponerende resultater. Tror ikke jeg trente så mye på egenhånd egentlig, bortsett fra at jeg la inn alle partiene mine i ChessBase. Det viktigste var kanskje at jeg hadde fått en større interesse for sjakk, f.eks. med spill på nettet eller annet. I tillegg spilte jeg en del og fikk masse spilletrening mot bedre spillere enn før, så det hjalp sannsynligvis.
I påsken dro jeg til Paris for å spille min andre utenlandsturnering. Resultatene var ikke så mye å skryte av, men det var greit med erfaringa. Jeg fikk et par seire på rad i B-gruppa i Blåbyen GP og hadde sannsynligvis vunnet turneringa hvis jeg hadde vunnet siste, men tapte istedenfor. Senere spilte jeg Oslo Chess International og gjorde det ganske bra og gikk opp masse i rating, så den turneringa var ganske bra for selvtilliten.
2015 var egentlig et langt bedre år, og nå begynte jeg å spille partier som jeg kunne si meg fornøyd med i etterkant. I april fikk jeg det beste resultatet så langt med andreplass i B-gruppa i Nordstrand GP på kvalitet, og jeg spilte et par «decent» partier, så var ganske fornøyd etter den turneringa. Jeg passerte i tillegg 1800 i FIDE-rating. Ikke så lenge etterpå fikk jeg også 2. plass i klasse 1 i NNM, så det var hyggelig.
Jeg hadde også en ganske bra prestasjon i Blåbyen GP på høsten, men jeg var ganske ustabil ellers, så jeg avsluttet året med ca. 1800.
I 2015 gikk 12 år gamle Mads opp hele 79 elopoeng totalt under Blåbyen GP 2015 på Sortland
Foto: Anniken Vestby
– 2016 ble et fantastisk år der du breaket på nasjonalt-plan og ble kadett-Norgesmester i sjakk. Fortell litt om det som skjedde i denne perioden?
Ville kanskje ikke brukt så store ord! Jeg startet året bra, og følte jeg ble mer stabil, samtidig som jeg passerte 1900 i rating. I juni kom jeg plutselig over 2100 på kort tid, uten å ha spilt spesielt bra egentlig. Av og til har man bare mye flaks, både på brettet og utenfor. Det var rundt denne perioden jeg trente litt med Espen Forså på Skype. Før NM gikk jeg inn med høyest FIDE-rating, og jeg lurte litt på om jeg skulle spille i Junior (istedenfor Kadett), men gjorde ikke det (kanskje heldigvis ikke).
NM i Tromsø gikk bare sinnsykt bra, og jeg hadde ganske god flyt gjennom hele turneringa og ga bare bort en remis. Spillet mitt var også ganske bra, det meste gikk veien egentlig. Så det var i hvert fall et sjakklig høydepunkt så langt. Har bare gode minner fra den turneringa.
Resten av året var ikke så mye å skryte av, gikk inn i det nye året med 1900, og i en turnering klarte jeg faktisk å tape alle langsjakkpartiene jeg spilte! Når det går dårlig kan man uansett forsone seg med at rating ikke har noe å si, for så å legge det fra seg når det går bedre 😉.
Mads og Endre Machlik ble henholdvis Kadettnorgesmester og Juniornorgesmester på hjemmebane i Tromsø i 2016
Foto: Anniken Vestby
– 2017 ble et år med nye fremganger og fin utvikling. Du tok blant annet gull i NMU, ble Nordisk mester med Langnes skole og fikk flere oppsiktsvekkende resultater. Fortell litt om hvem du trente med og hvordan dette året var for deg?
Syns egentlig ikke det var noe som skilte seg spesielt ut med dette året for meg, selv om jeg selvsagt utviklet meg som spiller. Starten av året var ikke så mye å skryte av, men jeg gjorde det bedre utover våren, og jeg fikk 2.plasser i både Gjøvik GP og i NNM, og var oppe og pustet på 2200 i rating, men så gikk jeg udramatisk nok litt ned igjen.
I sommer spilte jeg i junior-klassen i NM, og jeg lå lenge ganske godt an i turneringa og kunne vunnet hvis jeg vant siste, men jeg klarte å tape istedenfor. Husker det irriterte meg, men greit nok. Lagsjakk er alltid gøy å vinne, det var det også med nordisk for skolelag, men sjakklig sett var det ikke en høydare fra min side. Riktignok hadde jeg et bra parti hvor jeg slo den beste spilleren i turneringa.
NM for ungdom var også greit nok å vinne (på kvalitet), men jeg klarte nesten å rote det bort i siste runde, hvor jeg til slutt fikk en ganske heldig remis.
Ellers var ikke året så veldig spenstig, annet enn at jeg helt mot slutten begynte å trene med GM Boris Chatalbashev, noe jeg gjorde helt til sommeren 2018. Det var grunnen til at jeg begynte å spille Grünfeld, og det var generelt ganske nyttig.
Sammen med vennene sine på Langnes skole ble Mads Vestby-Ellingsen Nordisk mester i skolesjakk i 2017
Foto: Anniken Vestby
– I 2018 breaket du virkelig på nasjonalt nivå med 2400+ rating, IM-napp og en flott 2. plass i IM-gruppen under Fagernesturneringen. Fortell, fortell om 2018?
Det var hyggelig ja! Hadde en positiv trend før det, men der tok det virkelig av, uten at jeg helt vet hvorfor, men sånn er det vel som regel. På Fagernes klaffet bare turneringa fra start etter at jeg for første gang vant mot en stormester i første runde, og plutselig tok jeg IM-napp også. Synes i tillegg jeg spilte ganske bra der, så det hjelper jo på selvtilliten i hvert fall!
Jeg spilte både eliteseriekvalifisering og Rallarsjakken i Narvik samme måned, så av den grunn knasket jeg til meg en del ekstra rating og endte vel opp på rundt 2450. Det var nok litt høyt. Hadde uansett håpet på bedre resultater resten av året, hvor jeg hadde et par elendige turneringer, og noen mindre dårlige.
Fordi jeg plutselig raste opp i rating, og også fikk et IM-napp, kunne jeg spille i Eliteklassen i NM, men der gikk det ganske dårlig. Kort tid etterpå gjorde jeg det helt greit i Xtracon i Danmark, så det var en viss oppreisning.
Etter det var planen å flytte til Skien for å gå på sjakklinja der, men plutselig fikk jeg invitasjon om å spille en GM-turnering i Gøteborg. Det hadde jeg ingen planer om å si nei til, så da måtte skolestarten utsettes litt! Der startet jeg med å bli svindlet, og tapte begge de to første partiene mine – noe som ikke var helt gunstig akkurat. Etter det fikk jeg tatt meg litt sammen, og remiserte resten av partiene bortsett fra ett, som jeg vant, så da var det ikke så ille likevel.
Resten av året var som nevnt varierende, så har ikke så veldig mye interessant å meddele derifra egentlig.
På Fagernes i påsken 2018 tok Mads sitt første IM-napp da han laget sensasjon ved å bli nr. 2 i IM-gruppen – sterkt!
Foto: Anniken Vestby
– Hvem er dine idoler innen sjakken – de forbildene du setter høyest?
Det kommer vel ikke som noen overraskelse at jeg synes Magnus Carlsen er veldig god, ellers har jeg ikke noen forbilder egentlig.
– Fortell om hvordan du trener sjakk i dag?
Jeg bruker som regel å gå gjennom partier på brett, har begynt å lese Kasparov sine bøker. Ser også på åpninger innimellom på ChessBase. Men jeg har lyst til å trene mer sjakk enn det jeg gjør nå.
– Fortell litt om den største oppturen din i sjakkens rike – og den største nedturen, du har hatt over sjakkbrettet. Det svinger vel litt?
Ja, absolutt. Den største oppturen relativt sett var kanskje Fagernes 2018. Har kanskje hatt bedre turneringer etter det, men da var det ikke like overraskende. Det er litt vanskeligere å finne den største nedturen, har ikke noe klart som skiller seg ut.
Kanskje høsten 2016, hvor jeg gikk ned en del i rating, og hadde en ganske dårlig periode. Har egentlig hatt en del dårlige perioder når jeg tenker meg om, men jeg synes jeg er ganske god på å ikke bli så veldig påvirket av det.
– Fortell om hvordan det er å gå på Telemark Toppidrettsgymnas – dere er vel en bra gjeng der?
Jo, jeg trives godt her. Skolen er bra, og det er fint å få litt sjakk inn på starten av dagen. I tillegg så er Kjetil en god trener og en hyggelig kar, så det er også bra. Har ikke mye å klage på. Muligheten til å ta fri for å reise på turneringer er også veldig viktig. Akkurat nå er det jo selvsagt ganske annerledes, og jeg tviler på at skolen åpner igjen før det er sommer. Jeg har det uansett ganske bra her nede.
– Fortell om Eliteserien og din innsats i 2019/20 sesongen – hvordan gikk det?
Det var en grei turnering for meg det, som nevnt synes jeg det er gøy å spille lagsjakk, og da også eliteserien (så fremst det ikke går dårlig). Er litt spesielt å oppsummere turneringa siden den ikke spilles sammenhengende, men jeg gjorde det ganske bra, og det var nok til et IM-napp også hvis jeg ikke tar feil. Nå er jo det ganske lite relevant, men greit nok uansett.
Under Rilton Cup i Stockholm i 2019/20 fullbyrdet Mads IM-tittelen i sjakk ved å ta sin siste og avgjørende IM-norm
Foto: Anniken Vestby
– Tror du Tromsø Sjakklubb kan bli sterke nok til å vinne Eliteserien for lag – hva må til for at det skal skje?
Det skal vel en del til, i hvert fall nå som Offerspill har kommet på banen, men man vet jo aldri. Hvis det skal skje må nok alle på laget heve nivået en del, men vi har jo et ganske ungt lag, så det skal man ikke utelukke. Kanskje?
– Nevn noen av de som har betydd aller mest for deg i din sjakklige reise hittil i livet?
Foreldrene mine har jo definitivt vært ganske viktige, uten støtte derifra hadde det vært vanskelig å komme seg så veldig langt.
– Hvilke mål har du for sjakksatsingen fremover?
Hadde planer om å ta et GM-napp i løpet av sommeren, men nå ser jo det litt vanskeligere ut. Har tenkt til å bli GM; når er ikke så viktig (men gjerne snarest :)). Jeg prøver også å bli mer stabil, mer spesifikt å ikke prestere under 2400 i turneringer.
– Har du andre interesser som er viktige for deg?
Ikke noe som skiller seg ut egentlig. Synes f.eks. det er interessant å følge med på hva som skjer i verden og sånt, av og til leser jeg bøker, men det varierer.
Vi takker Mads for intervjuet og ønsker han hjertelig tillykke med jakten på GM-tittelen i sjakk!
Foto: Anniken Vestby
Her er et glansparti Mads er godt fornøyd med å ha spilt:
Aktuelle lenker:
