Kongress, Simen stiller som utfordrer og ønsker å bli ny president?

 

Simen Agdestein stiller til valg som president i NSF

Det er nå bare en uke til Norges Sjakkforbund har sin årlige kongress. Dette finner sted på digital plattform søndag 4. juli. En av de mest spennende tingene som skjer der i år, vil være valget på ny president. Valgkomiteen som har vært i sving peker på sittende president Morten Madsen. I de siste dagene har det imidlertid dukket opp en utfordrer. Molde Sjakklubb har kommet med benkeforslag, og de peker på selveste Simen Agdestein. Han er ikke uvillig, og kommer til å stille til valg. Dette synes vi her i Tromsø er spennende, og vi ønsker å vite mer om hva Simen tenker om både aktuelle og tidløse spørsmål når det gjelder sjakkorganisering. Så en liten gjeng i klubben har kokt sammen 10 spørsmål, og latt Simen få besvare disse:

 

 

«Vi har på en rekke området kommet fantastisk langt med sjakken i Norge, langt lenger enn hva man i sine villeste fantasier kunne drømme om. Men vi har klare utfordringer.»

 

Hva er prosjektet ditt – hvor vil du med norsk sjakk?
Jeg synes det er helt greit å ha forskjellige meninger om ting, men veldig trist er det når diskusjoner ender med personkonflikter, særlig når disse trekker ut i tid. Så mitt kanskje aller største håp, eller prosjekt om man vil, er at vi kan legge bak oss alt som tapper miljøet vårt for energi. At det skværes opp og at alle gode krefter kommer sammen til beste for sjakken.

Det er en strategiplan ute på høring nå, hvilket er bra. Medlemmene skal høres. Jeg likte spesielt den foreslåtte kjerneverdien «mangfold». Det er nettopp det enorme mangfoldet i sjakken som gjør miljøet vårt spennende, så dette må vi ta vare på. Slagordet «sjakk for alle» er også supert. Sjakkmiljøet skal være trygt og godt, for små og store, jenter og gutter, folk fra ulike kulturer med ulike funksjonsnivåer, ulike ambisjoner, ulike meninger osv.

Vi har på en rekke området kommet fantastisk langt med sjakken i Norge, langt lenger enn hva man i sine villeste fantasier kunne drømme om. Men vi har klare utfordringer. Medlemstallet har på ingen måtte skutt i været i takt med den interessen det er for sjakk i samfunnet. Her det et enormt potensial og mye som kan gjøres. Vi må tenke utadrettet, men samtidig ta vare på kjernevirksomheten. Det har vært spesielle tider det siste året, men vi trengte også før pandemi-tid et løft på turneringstilbud. Vi må se nærmere på hvordan vi kan gjøre våre Grand Prix-turneringer mer populære. Seriesjakken og landsturneringen og selvfølgelig lokale klubb-tilbud er også veldig viktige.

 

«Jeg mener det bør bety noe hvor pengene kommer ifra og at vi kan stå inne for avtaler vi inngår.»

 

Har du tanker om hvordan en kan hente inn mer penger og ressurser til forbundet?
Penger trengs selvfølgelig, så gull er det å ha dyktige folk på dette med på laget. Jeg tror forbundet de siste årene har vært gode på å søke og få prosjektmidler fra ulike stiftelser og offentlige instanser, og det arbeidet håper jeg vi kan bygge videre på. Flott vil det være å få inn sponsorer, men jeg vet hvor vanskelig det er. Det er ikke for amatører, er min erfaring. Men sjakken er et godt produkt og jeg håper vi med klokt spill kan få til mer fremover.
Å verne om vår integritet er imidlertid viktig. Jeg mener det bør bety noe hvor pengene kommer ifra og at vi kan stå inne for avtaler vi inngår.

 

«…jeg ønsker alle gode krefter og initiativ velkommen!»

 

Har du noen sentrale personer du ønsker å knytte nærmere deg dersom du velges som president?
Jeg har ikke noen spesielle personer jeg vil trekke inn, men skulle gjerne sett flere kvinner med. Styret skal være representativt på ulike måter. Uansett håper jeg at man kan bli en bra gjeng som både vil kunne jobbe og ha det hyggelig sammen. Og generelt, og veldig viktig, om jeg ikke allerede har fått dette tydelig nok fram, jeg ønsker alle gode krefter og initiativ velkommen!

 

«Klubbene over det ganske land må styrkes!»

 

Bredde, elite eller kan dette gå hånd i hånd?
Dette henger definitivt sammen. «It’s just a question of number», som Kasparov sa det da han var på besøk i Norge i forbindelse med filmen «Prinsen av sjakk» om Magnus Carlsen. Om man lærer mange nok sjakk, vil det før eller siden dukke opp et talent av Magnus’ format, var tankegangen. Jeg har tenkt sånn også med arbeidet mitt på NTG og har hatt sjakk-kurs på barneskoler og turneringer for barn og så videre. Særlig de siste årene med Olga Dolzhykovas inntreden på banen har dette fått et enormt oppsving. Vi har forsøkt å lage et løp som dekker hele spekteret fra totalt nybegynner til stormesternivå. God rekruttering og sterke lokalmiljøer er enormt viktig, og jeg håper vi fra sentralt hold kan bakke opp dette arbeidet. Klubbene over det ganske land må styrkes!

Jeg har masse tanker om hvordan man kan følge opp de beste også, men de siste tiendelene er dyre, har jeg lært fra idretten. Det er ekstremt krevende å etablere seg i ypperste verdenselite. Det er en generell problemstilling som gjelder i mange idretter om man skal satse kanskje ti viktige år på å forsøke å oppnå noe så krevende. Sjakkforbundet kan tilrettelegge, men bare til en viss grad tror jeg. Til syvende og sist blir det et personlig verdivalg.

 

«…det er viktig å lytte til folk, til de som er «ute i felten» og kjenner på dette.»

 

Hvor trykker skoen mest i norsk sjakk – hvor bør ressurser settes inn?
Her er det mange perspektiver. Jeg har skjønt at det er noe helt annet å sitte i posisjon og faktisk skulle beslutte ting og å sitte på utsiden og mene. Jeg trekker ofte fram tidligere VM-kandidat Artur Jussupows utsagn om at alle sjakkspillere en gang burde arrangere en sjakkturnering og at det ville endre deres syn på et og annet. Jeg vil tro det gjelder for styrearbeid også. Jeg er spent på perspektivet fra den kanten. Generelt tror jeg det er viktig å lytte til folk, til de som er «ute i felten» og kjenner på dette. Jeg skjønner at det ikke går å tilfredsstille alle, men heller fordeling spredt rundt enn fokus på noe spesifikt. Nettopp fordi dette er vanskelig håper jeg at de med erfaring fra styre- og klubbarbeid vil bli med videre.

 

 

Hva tenker du om norsk sjakkblad sin fremtid?
Det var i min ungdom et høydepunkt hver gang Norsk Sjakkblad ramlet ned i posten. Vi nileste alt og abonnerte sågar på både svenske, nederlandske, tyske, engelske amerikanske og russiske sjakkblader. Men tiden har forandret seg. Jeg er litt usikker på hvordan sjakkbladet mottas i dag. Kanskje kan vi gjøre en brukerundersøkelse av noe slag på om det er stemning for å beholde sjakkbladet som det er, eventuelt hvor mange numre og gjerne litt om hva det bør fokusere på og handle om. Kanskje ligger det et uutnyttet potensial i at medlemsbladet vårt kan nå ut til flere gjennom butikk- eller kiosksalg. Spørsmålet om digitalisering er der, men noen foretrekker sjakk med brett og brikker og et sjakkblad man kan holde i hånden. Her trenger vi å kartlegge medlemmenes ønsker og behov.

 

«Vi har allerede i miljøet vårt noen fantastiske klubbsider, så her handler det om å være utfyllende, ikke konkurrerende.»

 

Hva tenker du på webben til Norges sjakkforbund og oppdatering av den?
Jeg tror oppdatering av denne allerede er på agendaen. Jeg vil tro formålet er å ha en side som dekker de behov klubber og medlemmer måtte ha, at den skal være funksjonell og samtidig se innbydende ut. Dette er arbeid for eksperter, og det koster penger, men kanskje går det an å finne smarte løsninger der. Vi har allerede i miljøet vårt noen fantastiske klubbsider, så her handler det om å være utfyllende, ikke konkurrerende.

 

Det er greit å minnes at det bak enhver toppspiller antagelig er nedlagt mange tusen timer med ildsjelarbeid. Det er en tid for å motta og det er en tid for å gi tilbake.

 

Si litt mer om dette med ildsjeler – hva står disse for i norsk sjakk i dag?
Ildsjelene er fundamentet i det hele. Det hadde ikke vært noen ting uten ildsjeler ute i felten som arrangerer turneringer, rekrutterer, lager hjemmesider, holder lokaler åpne og som holder klubbene i gang og så videre. Selv fotballen, som er gigantiske og veldig mye mer kommersialisert enn oss, er avhengig av ildsjeler på «grasrotplan». Så disse er verdifulle og bør støttes og hjelpes så godt som mulig.

Vi nærmer oss et generasjonsskifte. Ildsjeler som har stått på i flere tiår, faller snart fra, og disse er virkelig ikke enkle å erstatte. På NTG har vi en todelt målsetning. Selvfølgelig skal vi utvikle gode sjakkspillere, men det er også et mål å få fram «ressurspersoner for norsk sjakk». Det kan omfatte så mangt, men det er ingen tvil om at det er en viktig oppgave også for sjakkforbundet å tilrettelegge på ulike måter for utvikling av og tilrettelegging for ildsjeler.

Det er greit å minnes at det bak enhver toppspiller antagelig er nedlagt mange tusen timer med ildsjelarbeid. Det er en tid for å motta og det er en tid for å gi tilbake. På NTG oppfordrer vi alle stjernene til å nevne hvor de kommer fra og hvem som har stått på for dem når de står der på pallen. Det varmer. Og storveis er det når de beste etter hvert vier seg til ungdomsarbeid eller på annet vis gir av sin kompetanse.

Det må imidlertid ikke oppfattes som at jeg mener folk skal jobbe gratis. For eksempel mener jeg det er veldig bra at noen går foran og hever prisnivået på trenere. Det er markedet som bestemmer, men vi trenger ikke ligge langt under nivået for samfunnet for øvrig på dette. Det er bra om sjakktrener kan bli et yrke på samme måte som for eksempel pianolærer. Kanskje kan det opprettes jobb som sjakktrener på kommunenes kulturskoler. Her er det mye potensiale.
Jeg skulle veldig gjerne sett bedre betaling også til dommere og turneringsledere. Jeg vet det er mange som jobber veldig mye og sågar går underskudd på sine turneringer. Det er noe med marked. Vi skulle gjerne hatt mer penger, men stadig må vi nok basere oss på mye ildsjelarbeid.

 

«Jeg drømmer også om et fantastiske arbeidsmiljø både på sjakk-kontoret og blant alle som jobber og står på for sjakken.»

 

Nevn tre saker du brenner for i sjakk-Norge?
Jeg brenner for mine elever og alt arbeidet som gjøres på NTG og i Dragulf USK med Olga som den store drivkraften. På et høyere nivå drømmer jeg om at hele sjakk-Norge kan stå sammen om et fantastisk løft med masse kreativitet og initiativ og påfølgende gigantisk medlemsvekst. Jeg drømmer også om et fantastiske arbeidsmiljø både på sjakk-kontoret og blant alle som jobber og står på for sjakken.

 

Veldig spennende er det om vi kan bruke sjakken til å «skape en bedre verden», for å si det stort. Det er uendelig av ting man kan gjøre her. Moro kan det fort være også. Og kanskje kan en bieffekt være at sjakkforbundet styrker sitt rennomme.

 

Hvordan vil dere sikre at organisasjonen Norges sjakkforbund opptrer på en etisk forsvarlig måte der beslutningene kan oppfattes kontroversielle innad – slik at de er forankret godt i medlemsmassen?

Åpenhet og gode prosesser for demokratisk forankring i organisasjonen er viktig. Det er interessant å diskutere retningslinjer internt på hvordan man skal forholde seg til kontroversielle diskusjoner. Vi har allerede Reglementsutvalget, men kanskje burde vi også opprette et etikkutvalg. Jeg ser at det er noen konkrete saker i det siste dette kunne vært relevant for. Det kan være bevisstgjørende og nyttig med etiske diskusjoner om veldig mye. Her er det virkelig mange problemstillinger som kan dukke opp. Selv deltok jeg i VM i lyn- og hurtigsjakk i Qatar for noen år siden og vi spilte sågar på en av de omstridte fotballarenaene som er bygget av fremmedarbeidere med luselønn. Nå er det brennhet om man skal boikotte VM i fotball på grunn av dette, men den gang var det ikke oppe på agendaen. Vi tenkte ikke på det. Daværende president og nylig avdøde Tom Jenkins var veldig tydelig på at Norge skulle boikotte OL i Dubai i 1986 fordi Israel ikke fikk være med, og ære være han for det. Det var bare 4-5 land som boikottet, men vi sto for noe. Det har vært diverse prosjekter opp gjennom. Jeg husker sjakkforbundets innsamlingsaksjon for jordskjelvofre i Armenia på slutten av 1980 tallet og til Norsk Folkehjelps Minneaksjon i 1996. Veldig spennende er det om vi kan bruke sjakken til å «skape en bedre verden», for å si det stort. Det er uendelig av ting man kan gjøre her. Moro kan det fort være også. Og kanskje kan en bieffekt være at sjakkforbundet styrker sitt rennomme.

 

 

 

Redaksjonen i Tromsø Sjakklubb takker Simen Agdestein for gode svar. Vi kan røpe at sittende president Morten Madsen også har besvart de samme spørsmålene – hans svar kan du lese her i morgen.