Den andre sjakkolympiaden ble spilt i Haag. Som året før i London, så ble det ungarsk seier. 17 nasjoner var denne gangen å finne på startstreken. Med unntak av USA og Argentina så var det utelukkende europeisk deltakelse. Nettopp USA ble nummer to, med Polen på tredjeplass. Det skjedde mye i Holland denne sommeren. Omtrent samtidig ble de niende olympiske sommerleker avhold i Amsterdam, mens selve sjakkolympiaden ble arrangert samtidig med en verdensutstilling i Haag. Et stridsspørsmål under den andre sjakkolympiaden var hvordan man skulle forholde seg til profesjonelle spillere. Arrangørene hadde som betingelse at kun amatørspillere kunne stille. Dermed ble det en storm av protester fra ulike hold, og en rekke sterke spillere uteble. England trakk sitt lag, blant annet ut fra at de mente at de amerikanske sølvvinnerne var profesjonelle, i hvert fall noen av dem. På kongressen i forbindelse med sjakkolympiaden i Haag ble det imidlertid ryddet opp, og her ble det gjort vedtak om ikke å skille mellom amatørspillere og profesjonelle spillere i de kommende olympiadene.
Selve turneringen ble avholdt som ei bergerturnering. Sytten deltakernasjoner innebar sytten runder, med en walk-over-runde for hvert av lagene. Ungarns vinnerlag besto i 1928 av de samme spillerne som vant sjakkolympiaden i London året før, med unntak av stjernen Geza Maroczy: Geza Nagy, Endre Steiner, Arpad Vajda og Kornel Havasi. Disse herrene gjennomførte ei solid turnering, og til slutt viste statistikken 12 vunnede lagmatcher, 2 uavgjortmatcher og 2 tapte matcher, mot sølvvinnerne USA og mot Sveits. Det var imidlertid individuelle poeng som telte først når lagene skulle skilles på tabellen, og her endte Ungarn på 44 poeng, 4 ½ poeng foran amerikanerne. Men også i antall lagpoeng var Ungarn klart best. Norden var representerte med Danmark og Sverige, og igjen gjorde Danmark det bra med 5.plass til slutt. På det svenske laget fant vi ellers en 20 år ung mann, Gideon Ståhlberg. Dette var hans første sjakkolympiade, og det skulle bli mange opptredener for Sverige etter hvert. Hans internasjonale gjennombrudd kom først på 1930-tallet, men allerede på 1920-tallet rakk han å gjøre seg bemerket, som svensk mester i 1927 og 1929, og nordisk mester i 1929.
Reglene i sjakkolympiaden var slik at man kunne bytte på rekkefølgen på spillerne underveis. Likevel var den uskrevne regelen at man plasserte de beste spillerne på de øverste bordene. Argentinas antatt svakeste spiller, Carlos Maderna, ble som seg hør og bør plassert på fjerdebord innledningsvis. Dette gikk ikke bra. Han spilte elendig, og sto snart med 0 poeng etter 4 partier. Dette likte lagets kaptein dårlig. Etter å ha satt han ut av laget i fire runder, så bestemte han seg for å ”ofre” godeste Carlos ved å la han spille på førstebordet. Dermed kunne lagets øvrige tre spillere få noe lettere motstand i sine matcher. Konsekvensen ble imidlertid at Carlos Maderna ikke var til å kjenne igjen. Han ble forvandlet til reneste pitbullen, og tok 5 ½ av 7 poeng på førstebord!
Turneringens store spiller var amerikansk. Navnet er Isaac Kashdan, og han likeså godt 13 poeng på de 15 partiene han spilte. ”Den lille Capablanca” ble han omtalt som. Dette på grunn av hans tekniske og posisjonelle spillestil. Han ble født 19.november 1905 i New York, og var følgelig 22 år gammel da han var med på å føre den amerikanske laget til sølvmedaljer. Kashdan la nokså tidlig opp som sjakkspiller. Det var harde økonomiske tider for mange mennesker, og for Kashdan var det et spørsmål om å finne måter som på best mulig måte kunne brødfø familien. Sjakk var ikke blant de måtene for den gode amerikaneren. Han begynte blant annet etter hvert å livnære seg innen forsikring. Hans ene sønn hadde store helseproblemer, og på 1940-tallet flyttet derfor familien til California på grunn av bedre klima der. Isaac Kashdan døde i Los Angeles i 1985, 79 år gammel.
Her er et minne fra sjakkolympiaden i Haag i 1928, så vell som et eksempel på Kashdans flotte sjakk. Motstander er Arvids Taube fra Latvia. Garry Kasparov omtaler dette partiet som blant de beste som ble spilt i sjakkolympiaden dette året, så er det sagt:
Kashdan, Isaac — Taube, Arvids
Sjakkolympiaden i Haag 1928 1-0 B18
1.e4 c6 2.d4 d5 3.Sc3
- Nå for tiden argumenterer mange for 3.e5 som det mest prinsippielle i denne stillingen. Dette fordi 3.Sc3 gir sort anledning til å utvikle brikkene nokså uforstyrret, selv om hvit også etter 3.Sc3 kan beholde en liten fordel utover i midtspillet. Dette på grunn av terrengfordelen som d4-bonden gir hvit. Men idet sort har fått fullført utviklingen sin, og tatt opp kampen i sentrum med f.eks. fremstøtet c6-c5, så kan mye av hvits fordel fort forsvinne. Med et trekk som 3.e5 er det en annen historie. Hvits e5-bonde tar f6-feltet fra sorts springer på g8, og gjør det vanskeligere for sort å gjennomføre ei hurtig utvikling av kongefløyen.
3…dxe4 4.Sxe4 Lf5
- Omtales gjerne som Capablancavarianten. Trekket inngår i en logisk og harmonisk plan for sort. Sort bringer løperen til f5, angriper hvits sentraliserte springer, og planlegger å følge opp med e7-e6 og utvikling av kongefløyen. Sorts hvitfeltsløper står da aktivt plassert utenfor bondekjeden.
5.Sg3 Lg6 6.Sf3
- En av ulempene med Capablancavarianten er at den gir hvit sjansen til å ta terreng på kongefløyen. Dette kan skje med 6.h4 h6 7.Sf3 Sd7 8.h5 Lh7 9.Ld3 Lxd3 10.Dxd3. Hvits h-bonde hemmer da virkelig sorts kongefløy, og det er flere forhold sort bør være seg bevisst. Både i midtspillet og i enkelte sluttspill kan sort fort få problmer om hvit får støttet opp h5-bonden med sine øvrige bønder på kongefløyen. For sort vil det være viktig å komme til motspill i sentrum, fortrinnsvis med framstøtet c6-c5, men noen ganger også med et trekk som b7-b5. Det siste kan spesielt være aktuelt om hvit har spilt et trekk som c2-c4. Vel, Isaac Kashdan styrer utenom alle disse spørsmålene, og velger i stedet en mindre krevende, men også mindre utfordrende oppstilling for sort.
6…Sd7 7.Ld3 e6
- Med dette trekket velger sort å spille med dobbeltbonde i g-linja. Dette i kombinasjon med kort rokade for sort kan innebære ei mer usikker sort kongestilling enn om sorts h-bonde forblir i h-linja. Nettopp dette poenget blir faktisk dette partiets hovedtema etterhvert. De fleste åpningsmanualer av idag råder derfor gjerne sort å spille 7…Lxd3 her.
8.O-O Ld6 9.De2
- Akkurat dette er lite logisk, noe blant andre Kasparov påpeker i sin gode bok om Caro-Kann som kom ut i 1984. 9. Te1 ville vært naturlig. 9…Sgf6 ville da gitt hvit muligheten til 10.Sf5. Trekket stikker kjepper i hjulene på sort. Det henger da på d6 og g7. På 10… Lxf5 11.Lf5 sitter hvit tilbake med løperparet, og utsikter til styre partiet inn i ei stilling hvor løperparet kan gjøre seg gjeldende.
9…Se7
- Konsekvent ville nå 9…Lxd3 vært, etterfulgt av 10…Sgf6 og kort rokade. Hvit har på sin side kastet bort et tempo, mens sorts stillinge er uten svakheter.
10.Sg5 Sf6 11.S3e4 Sed5 12.f4 O-O 13.Sxd6 Dxd6
- Igjen skulle antakelig sort spilt Lxd3. Nå omsider påføres sort dobbeltbonden i g-linja, noe som i seg selv ikke er noe problem. Men i kombinasjon med at kongenbefinner seg på g8, så kan dette bli direkte farlig. Kashdan viser hvorfor:
14.Lxg6 hxg6 15.Ld2 Tad8 16.Tad1
- Amerikanerens metodiske spillestil skinner igjennom i valget av trekk her. Selv om hvit har angrepssjanser på kongefløyen, så bringes brikkene i spill først.
16…Dc7 17.c4 Se7 18.Lc3
- Hvit har med dette oppnådd ei flott og velkoordinert stilling med terrengfordel og de nevnte angrepssjansene på kongefløyen.
18…Td7 19.De3 Db6 20.Dh3
- Dermed er angrepstemaet i stillinger med denne typen bondestruktur forklart. Hvit truer invasjon på h7, og sort har det ikke lett med å forsvare seg mot denne.
20…Sf5 21.c5 Db5
22.d5
- Kashdan gjennomfører nå et avgjørende angrep mot sorts kongestilling, og det på en fin-fin måte.
22…Dxc5+ 23.Kh1 Sh5 24.g4 Txd5 25.gxh5 gxh5 26.Dxh5 Sh6
27.Lxg7 Kxg7 28.Tg1
- Sort ga opp, stilt overfor hvits overveldende angrep.
1-0
[pgn autoplayMode=none] [Event «Sjakkolympiaden i Haag «] [Site «?»] [Date «1928.??.??»] [Round «?»] [White «Kashdan, Isaac»] [Black «Taube, Arvids»] [Result «1-0»] [ECO «B18»] [PlyCount «55»] [EventDate «2010.11.01»] [SourceDate «2010.11.01»]1. e4 c6 2. d4 d5 3. Nc3 {Nå for tiden argumenterer mange for 3.e5 som det
mest prinsippielle i denne stillingen. Dette fordi 3.Sc3 gir sort anledning
til å utvikle brikkene nokså uforstyrret, selv om hvit også etter 3.Sc3 kan
beholde en liten fordel utover i midtspillet. Dette på grunn av
terrengfordelen som d4-bonden gir hvit. Men idet sort har fått fullført
utviklingen sin, og tatt opp kampen i sentrum med f.eks. fremstøtet c6-c5, så
kan mye av hvits fordel fort forsvinne. Med et trekk som 3.e5 er det en annen
historie. Hvits e5-bonde tar f6-feltet fra sorts springer på g8, og gjør det
vanskeligere for sort å gjennomføre ei hurtig utvikling av kongefløyen.} dxe4
4. Nxe4 Bf5 {Omtales gjerne som Capablancavarianten. Trekket inngår i en
logisk og harmonisk plan for sort. Sort bringer løperen til f5, angriper hvits
sentraliserte springer, og planlegger å følge opp med e7-e6 og utvikling av
kongefløyen. Sorts hvitfeltsløper står da aktivt plassert utenfor bondekjeden.}
5. Ng3 Bg6 6. Nf3 {En av ulempene med Capablancavarianten er at den gir hvit
sjansen til å ta terreng på kongefløyen. Dette kan skje med 6.h4 h6 7.Sf3 Sd7
8.h5 Lh7 9.Ld3 Lxd3 10.Dxd3. Hvits h-bonde hemmer da virkelig sorts kongefløy,
og det er flere forhold sort bør være seg bevisst. Både i midtspillet og i
enkelte sluttspill kan sort fort få problmer om hvit får støttet opp h5-bonden
med sine øvrige bønder på kongefløyen. For sort vil det være viktig å komme
til motspill i sentrum, fortrinnsvis med framstøtet c6-c5, men noen ganger
også med et trekk som b7-b5. Det siste kan spesielt være aktuelt om hvit har
spilt et trekk som c2-c4. Vel, Isaac Kashdan styrer utenom alle disse
spørsmålene, og velger i stedet en mindre krevende, men også mindre
utfordrende oppstilling for sort.} Nd7 7. Bd3 e6 {Med dette trekket velger
sort å spille med dobbeltbonde i g-linja. Dette i kombinasjon med kort rokade
for sort kan innebære ei mer usikker sort kongestilling enn om sorts h-bonde
forblir i h-linja. Nettopp dette poenget blir faktisk dette partiets hovedtema
etterhvert. De fleste åpningsmanualer av idag råder derfor gjerne sort å
spille 7…Lxd3 her.} 8. O-O Bd6 9. Qe2 {Akkurat dette er lite logisk, noe
blant andre Kasparov påpeker i sin gode bok om Caro-Kann som kom ut i 1984. 9.
Te1 ville vært naturlig. 9…Sgf6 ville da gitt hvit muligheten til 10.Sf5.
Trekket stikker kjepper i hjulene på sort. Det henger da på d6 og g7. På 10…
Lxf5 11.Lf5 sitter hvit tilbake med løperparet, og utsikter til styre partiet
inn i ei stilling hvor løperparet kan gjøre seg gjeldende.} Ne7 {Konsekvent
ville nå 9…Lxd3 vært, etterfulgt av 10…Sgf6 og kort rokade. Hvit har på
sin side kastet bort et tempo, mens sorts stillinge er uten svakheter.} 10. Ng5
Nf6 11. N3e4 Ned5 12. f4 O-O 13. Nxd6 Qxd6 {Igjen skulle antakelig sort spilt
Lxd3. Nå omsider påføres sort dobbeltbonden i g-linja, noe som i seg selv ikke
er noe problem. Men i kombinasjon med at kongenbefinner seg på g8, så kan
dette bli direkte farlig. Kashdan viser hvorfor:} 14. Bxg6 hxg6 15. Bd2 Rad8
16. Rad1 {Amerikanerens metodiske spillestil skinner igjennom i valget av
trekk her. Selv om hvit har angrepssjanser på kongefløyen, så bringes brikkene
i spill først.} Qc7 17. c4 Ne7 18. Bc3 {# Hvit har med dette oppnådd ei flott
og velkoordinert stilling med terrengfordel og de nevnte angrepssjansene på
kongefløyen.} Rd7 19. Qe3 Qb6 20. Qh3 {# Dermed er angrepstemaet i stillinger
med denne typen bondestruktur forklart. Hvit truer invasjon på h7, og sort har
det ikke lett med å forsvare seg mot denne.} Nf5 21. c5 Qb5 {#} 22. d5 {
Kashdan gjennomfører nå et avgjørende angrep mot sorts kongestilling, og det
på en fin-fin måte.} Qxc5+ 23. Kh1 Nh5 24. g4 Rxd5 25. gxh5 gxh5 26. Qxh5 Nh6 {
#} 27. Bxg7 Kxg7 28. Rg1 {# Sort ga opp, stilt overfor hvits overveldende
angrep.} 1-0
[/pgn_compat]
Kilder:
Wikipedia
Lademanns Skakleksikon
Jens Enevoldsen: Verdens beste Skak
Anbefalt link for videre lesning om sjakkolympiaden i Haag 1928: http://www.bartelski.pl/olimpbase/1928/1928in.html