London 1927
Årets sjakkolympiade i Khanty-Mansiysk er historie, og Ukraina kan med rette kalde seg for verdens sterkeste sjakknasjon i lagsjakk. Anført av Vassily Ivanchuk på førstebord, gjennomførte det ukrainske laget ei formidabel turnering, og kunne til slutt konstantere seieren i åpen klasse foran Russland med ett lagpoengs margin. For oss som har et forhold til Arctic Chess Challenge-turneringene her i Tromsø, så merker vi oss selvsagt også at med på laget var Alexander Moiseenko, vinneren av ACC i 2007, og også deltaker i årets utgave av turneringen. Sjakkolympiaden i Khanty-Mansiysk regnes som den 39. i rekken. Om to år er det Istanbul i Tyrkia som er vertsskap, og SÅ er det Norge og Tromsøs tur! Du verden hvor stort dette er for vår beskjedne sjakknasjon, som ikke lenger er så beskjeden. Drevet fram av et sterkt og profesjonelt team i Tromsø 2014, har man til de grader lyktes med sin strategi for å få sjakkolympiaden til Norge. Gratulasjoner til dem, gratulasjoner til hele sjakk-Norge, og mange gratulasjoner også til de politiske myndigheter som har villet satse på dette prosjektet. Samtidig er det bare et faktum at nettopp en sjakkolympiade er som skapt for en by som Tromsø, med alt sitt kulturelle mangfold og sine mange flerkulturelle arrangement. Og nå ventes likeså godt hele verden på besøk i 2014! Rett og slett fantastisk!
Her på Tromsø Sjakklubbs- og Tromsø Sjakklubb Ungdoms sider starter vi likeså godt med en gang ei aldri så lita nedtelling til Sjakkolympiaden i Tromsø i 2014 ved å se oss litt bakover. Hvor kom dette arrangementet fra? Når begynte det? Hvor har de vært avholdt? Hvem deltok? Hvem vant? Basert på vårt noe begrensede kildemateriale, men godt assistert av nettinformasjon, har vi leitet og gravd etter svar. Det første som står klart, er at når man snakker om at årets sjakkolympiade i Khanty-Mansiysk var den 39. i rekken, så innebærer dette de turneringene som har vært avholdt i regi av FIDE. Det har med andre ord også vært spilt sjakkolympiader hvor FIDE ikke har vært organisasjonen bak det hele. Men dette har ikke vært tilfelle i samme grad som for eksempel i forbindelse med de individuelle VM-matchene opp gjennom årene. Året 1924 var i denne sammenhengen et merkeår. Den 20. juli dette året ble Verdenssjakkforbundet, FIDE, stiftet i Paris. Dette skjedde i forbindelse med de olympiske leker som ble avholdt her. De franske arrangørene av de olympiske lekene avholdt i denne forbindelsen ei større sjakkturnering for amatører. Om man vil så kan turneringen i tilknytning til de VIII Olympiske sommerleker i Paris i 1924 regnes som den første uoffisielle sjakkolympiaden gjennom tidene. Turneringen i forbindelse med de olympiske leker i Paris var ikke ei lagturnering slik vi tenker i dag. Likevel beste nasjon kåret, og øverst på lista tronet til sist Tsjekkoslovakia. Individuell mester ble Hermanis Matisons fra Latvia. Den andre uoffisielle sjakkolympiaden, Budapest i 1926, var imidlertid ei lagturnering. Deltakelsen her var ikke så stor som to år tidligere i Paris, hvor 55 spillere fra 18 nasjoner deltok. Fire nasjoner stilte til start, Ungarn, Jugoslavia, Romania og Tyskland, og til slutt gikk hjemmenasjonen seirende ut av det hele.
Sjakkolympiaden i London i 1927 regnes imidlertid som den første offisielle sjakkolympiaden som er avholdt. 16 nasjoner deltok, og det ble spilt over fire bord. Spillearena var Westminster Central Hall. Noe var likt dagens ordninger, men noe var også forskjellig. For eksempel var det underveis anledning til å bytte på rekkefølgen på spillerne. Betenkningstiden i de dager var 30 trekk på 90 minutter, og etter det 10 trekk på 30 minutter. Det var allerede fra begynnelsen av diskusjon om brett- eller matchpoeng skulle telle først for å skille lagene. Man falt ned på brettpoeng, og denne ordningen skulle komme til å bestå helt opp til våre dager. Den første offisielle sjakkolympiaden ble vunnet av Ungarn. Vinnerlaget besto av: Maroczy, Nagy, Vajda, Steiner og Havasi. Turneringen var ei bergerturnering på 15 runder. I motsetning til de olympiske leker til IOC, så var man hos FIDE ikke så nøye med å skille mellom proffer og amatører. Dermed besto London-olympiaden av begge typer spillere. Morsomt er det å ta en titt på sjakken som ble spilt i de dager. Og mye god sjakk ble spilt den gangen da. Vi tar fram fra glemselen den aller første vinsten i den aller første offisielle sjakkolympiaden:
Frederick Yates — Oskar Naegeli
Sjakkolympiaden i London 1927 1-0 B85
1.e4 c5 2.Sf3 Sc6 3.d4 cxd4 4.Sxd4 Sf6 5.Sc3 d6 6.Le2 e6 7.O-O Le7 8.Kh1 O-O 9.Le3 a6 10.f4 Dc7 11.De1
- Regnes fortsatt av flere som hvits mest aggressive og direkte måte å spille den klassiske varianten i Scheveningen på. Yates kaster ikke bort tid på å sikre seg på dronningfløyen med trekk som a2-a4, og velger i stedet en plan hvor det er direkte angrep på sorts konge med offiserene som gjelder.
11…Ld7 12.Dg3 Tac8
- Logisk nok. Sort plasserer et av tårnene i den halvåpne c-linja. Likevel er kanskje 12…b5 å foretrekke. Det gjelder for sort å komme igang med noe på dronningfløyen før hvit får et for vedvarende initiativ i stillingen.
13.Tad1 Tfd8
14.e5
- Man tror kanskje at spillerne fra gamle dager ikke spilte så bra. Bare tull. Yates viser her at han er helt på høyden i denne skarpe varianten. Og dette var i 1927!
14…Sd5
- ( Hvits poeng er 14…dxe5 15.fxe5 Sxe5 ( 15…Dxe5?? 16.Sxc6 Dxg3 17.Sxe7+ vinner offiser. ) 16.Lf4 Ld6 , og nå er 17.Sxe6 interessant, f.eks. 17…Lxe6 18.Txd6 . Sort holder kanskje balansen etter 18…Sg6 19.Txd8+ Dxd8 . Hvit har imidlertid løperparet i denne åpne stillingen, noe som kan telle noe. Etter 13…Sd5 blir det derimot fort vanskelig for sort: )
15.Sxd5
- ( 15.Sf5! er nok enda sterkere. Hvits angrep og initiativ er imildertid betydelig også etter Yates valg. )
15…exd5 16.Sxc6 bxc6 17.Ld4
- Kaster et ondt øye mot g7
17…Lf8 18.f5 c5 Nå kommer hvit med en enkel og effektiv avslutning på partiet:
19.exd6 Dxd6 20.Le5 Dc6 21.Lxg7!
- og sort ga opp. 21…Lxg7 besvares jo med 22.f6 og sort må gi dronningen for å unngå umiddelbar matt.
1-0
Engelskmannen Frederick Yates kom ikke bare til å stå for tidenes første vinst i en offisiell
sjakkolympiade, han kom også til å få skjønnhetspremie for følgende avslutning mot Lajos
Asztalos, Jugoslavia:
36.Th3
- Sort kan trøste seg med en bonde mer, men står fryktelig passivt. Partifortsettelsen blir ei oppvisning i gradvis forbedring av de hvite brikkenes posisjoner, inntil sorts stilling ikke kunne tåle mer:
36…Tf7 37.La4
- Denne løperens framtidsutsikter kan se ut til å være ganske begrensede. Men den skulle oppnå mye skal vi se. Generelt så er det et viktig poeng i stillingen at denne løperen ikke har sin like, en sort løper som går på de hvite feltene.
37…Le7 38.Se4
- Et godt felt å kunne ha en springer på!
38…Dd8 39.Kg1 Sc7 40.Df2 Sa8 41.Th1 Sb6 42.Lc6 Lf8 43.b3 Tg7 44. Dh2
- Dermed har hvit fått gjennomført ei regruppering av de tunge offiserene. Dronningen først var ideen, og hvit har sett seg ut de hvite feltene i sorts stilling.
44…Le7 45.Dh5 a4 46.Kg2 Db8 47.Le8
- Hvit fant til sist en vei inn i sorts stilling for løperen.
47…Dd8
48.Lg6
- Truer ganske enkelt 49.Dxh7+ Txh7 50.Txh7 matt
48…h6 49.Lf7
- Angriper h6-bondens beskytter
49…Lf8 50.Lxg8 Txg8 51.Df7 Lg7 52.Dg6
- Nye trusler om matt: 53.Txh6+ Lxh6 54.Dxh6
52…Tf8 53.Lxg5
- og sort ga opp. Etter 53…fxg5 54.Sxg5 må sort gi dronningen for springeren om matten på h7 skal stoppes.
1-0
[pgn autoplayMode=none] [Event «Sjakkolympiaden i London»] [Site «?»] [Date «1927.??.??»] [Round «?»] [White «Frederick Yates»] [Black «Oskar Naegeli»] [Result «1-0»] [ECO «B85»] [PlyCount «41»] [EventDate «1927.??.??»] [SourceDate «2010.10.05»]1. e4 c5 2. Nf3 Nc6 3. d4 cxd4 4. Nxd4 Nf6 5. Nc3 d6 6. Be2 e6 7. O-O Be7 8.
Kh1 O-O 9. Be3 a6 10. f4 Qc7 11. Qe1 {Regnes fortsatt av flere som hvits mest
aggressive og direkte måte å spille den klassiske varianten i Scheveningen på.
Yates kaster ikke bort tid på å sikre seg på dronningfløyen med trekk som
a2-a4, og velger i stedet en plan hvor det er direkte angrep på sorts konge
med offiserene som gjelder.} Bd7 12. Qg3 Rac8 {Logisk nok. Sort plasserer et
av tårnene i den halvåpne c-linja. Likevel er kanskje 12…b5 å foretrekke.
Det gjelder for sort å komme igang med noe på dronningfløyen før hvit får et
for vedvarende initiativ i stillingen.} 13. Rad1 Rfd8 {#} 14. e5 {Man tror
kanskje at spillerne fra gamle dager ikke spilte så bra. Bare tull. Yates
viser her at han er helt på høyden i denne skarpe varianten. Og dette var i
1927!} Nd5 ({Hvits poeng er} 14… dxe5 15. fxe5 Nxe5 (15… Qxe5 $4 16. Nxc6
Qxg3 17. Nxe7+ {vinner offiser.}) 16. Bf4 Bd6 {, og nå er} 17. Nxe6 {
interessant, f.eks.} Bxe6 18. Rxd6 {. Sort holder kanskje balansen etter} Ng6
19. Rxd8+ Qxd8 {. Hvit har imidlertid løperparet i denne åpne stillingen, noe
som kan telle noe. Etter 13…Sd5 blir det derimot fort vanskelig for sort:})
15. Nxd5 (15. Nf5 $1 {er nok enda sterkere. Hvits angrep og initiativ er
imildertid betydelig også etter Yates valg.}) 15… exd5 16. Nxc6 bxc6 17. Bd4
{Kaster et ondt øye mot g7} Bf8 18. f5 c5 {# Nå kommer hvit med en enkel og
effektiv avslutning på partiet:} 19. exd6 Qxd6 20. Be5 Qc6 21. Bxg7 $1 {og
sort ga opp. 21…Lxg7 besvares jo med 22.f6 og sort må gi dronningen for å
unngå umiddelbar matt.} 1-0
{#} 36. Rh3 {Sort kan trøste seg med en bonde mer, men står fryktelig passivt.
Partifortsettelsen blir ei oppvisning i gradvis forbedring av de hvite
brikkenes posisjoner, inntil sorts stilling ikke kunne tåle mer:} Rf7 37. Ba4 {
Denne løperens framtidsutsikter kan se ut til å være ganske begrensede. Men
den skulle oppnå mye skal vi se. Generelt så er det et viktig poeng i
stillingen at denne løperen ikke har sin like, en sort løper som går på de
hvite feltene.} Be7 38. Ne4 {Et godt felt å kunne ha en springer på!} Qd8 39.
Kg1 Nc7 40. Qf2 Na8 41. Rh1 Nb6 42. Bc6 Bf8 43. b3 Rg7 44. Qh2 {Dermed har
hvit fått gjennomført ei regruppering av de tunge offiserene. Dronningen først
var ideen, og hvit har sett seg ut de hvite feltene i sorts stilling.} Be7 45.
Qh5 a4 46. Kg2 Qb8 47. Be8 {Hvit fant til sist en vei inn i sorts stilling for
løperen.} Qd8 {#} 48. Bg6 {Truer ganske enkelt 49.Dxh7+ Txh7 50.Txh7 matt} h6
49. Bf7 {Angriper h6-bondens beskytter} Bf8 50. Bxg8 Rxg8 51. Qf7 Bg7 52. Qg6 {
Nye trusler om matt: 53.Txh6+ Lxh6 54.Dxh6} Rf8 53. Bxg5 {og sort ga opp.
Etter 53…fxg5 54.Sxg5 må sort gi dronningen for springeren om matten på h7
skal stoppes.} 1-0
[/pgn_compat]
Med sjakkolympiaden i London i 1927 var man for alvor kommet i gang med noe som skulle vise seg å bli en suksesshistorie. Sjakkolympiadene skulle framstå blant de absolutt største sjakkbegivenhetene som finner sted. Og allerede året etter, I Haag i 1928, var det duket for den andre offisielle sjakkolympiaden. Mer om denne etterhvert. Vi ser tilbake og vi teller ned!