Høstens klubbmester i Tromsø Sjakklubb ble altså Trond Romsdal. Dette var Tronds fjerde tittel som klubbmester i TSK. I tillegg har han vunnet Bymesterskapet fem ganger. I Tromsø Sjakklubb er det altså sånn at på våren spilles Bymesterskapet, mens det på høstene spilles klubbmesterskap. Trond Romsdals seier årets klubbmesterskap var temmelig overlegen, og til sist vant han med to poengs forsprang på trioen Frode Bull Jæger, Christian Grundekjøn og Jon Kristian Røyset. Vi som har kunnet observere Trond på nært hold de siste månedene har sett en mester i aksjon som har vært motivert og en mester som har spilt med stor energi. Trond er en spiller som har opparbeidet seg mye rutine. I tillegg har han sjakklige ferdigheter og kunnskaper i bøtter og spann. Spesielt i sluttspillfasen er Trond sterk. I det følgende partiet vinner imidlertid Trond et parti som avgjøres i midtspillfasen. Oppgjøret er mellom han og Jon Kristian Røyset, spilt i klubbmesterskapets sjette runde. Denne ble avholdt siste torsdagen i oktober. Det ble et hardt oppgjør hvor Jon Kristian fikk et betydelig initiativ på kongefløyen på den sorte siden av en Stonewall. Om han hadde funnet de sterkeste trekkene så ville nok Jon Kristian vunnet dette partiet. Når han ikke gjorde det, så var Trond snar med å utnytte mulighetene som bød seg, og kunne avgjøre det hele med et direkte kongeangrep.
Etter å ha sett dette partiet, så tenker jeg nok en gang at sjakk er en vanskelig spill, og hvor feil er mer eller mindre umulig å unngå ved jevne mellomrom, på alle nivå! Dette er en kjensgjerning tenker jeg som gjør at vi sjakkspillere er tilgitte når vi kommer med våre brølere! Kompleksiteten i vårt kjære spill er så stor at det rett og slett overgår vår kapasitet, selv når vi er som best trente og i vår beste form. Men selv om feil begås, så betyr selvsagt ikke dette at det ikke spilles masse flott og spennende sjakk. Gode prestasjoner og vakkert spill lever så å si i symbiose med feiltrekk. Kreative ideer, dristige ideer og for eksempel demonstrasjon av dyp forståelse av sjakkens strategiske side, er noe vi hele tiden kan se eksempler på, og gjør sjakken til den herlige arenaen for mental utfoldelse som den er. Vel, tilbake til oppgjøret Trond-Jon Kristian. Jeg antar at de siste linjene kan oppfattes som en advarsel om at det partiet som står under er full av feiltrekk. Så ille er det ikke. Noen er det, men først og fremst er det tale om et flott kampparti hvor to av Norges beste mesterspillere tørner sammen:
Romsdal, Trond — Røyset, Jon Kr
Klubbmesterskapet Stortorget 1, Tromsø
2010 1-0 A90
1.Sf3 d5 2.d4 e6 3.c4 c6
- Et trekk som ikke avslører sorts hensikter med en gang. Er planen å spille Semi-Slavisk eller Hollandsk? Trond spiller uansett ofte g3-systemer, og lar sort selv besvare spørsmålet.
4.g3 f5
- Det ble Stonewall, forøvrig ei utmerket åpning som bare må anbefales alle. I klubben vår er det jo Jan Sigmund som har mest erfaring med denne åpningen. Jon Kristian kunne ha styrt partiet over i helt andre baner her med 4…Sf6 eller for eksemple 4…dxc4 5.Lg2 Sf6, og vi har en overgang til Katalansk. Dette er ei åpning som Trond gjerne spiller, og som han har masse erfaring med.
5.Lg2 Sf6 6.O-O Ld6
Alternativet er 6…Le7. Lenge ble nettopp dette trekket foretrukket pga at man ikke var sikker på hvor god sorts stilling ville være om hvit utfordret denne løperen med trekket Lc1-f4. Når det ble klart at sort kan håndtere denne planen, så økte fort populariteten for Ld6-alternativet. I sin lille brilliante bok om Simen oppsummerer Knut J. Helmers det slik: Ld6 oppmuntrer hvit til å søke avbytte av sin dårlige løper med Lf4. Slår sort på f4, får hvit et jerngrep på e5, og i tillegg en åpen g-linje.
7.b3
- Når vi er inne på Lf4-ideen, så kan det være verdt å nevne at den kan opptre i flere ulike utgaver: Med eller uten trekket c4-c5 innskutt, og med eller uten b2-b3 først. I denne sammenhengen er det antakelig verdt å legge merke til at i fjernsjakk-VM som Ivar Bern vant for noen år siden, så foretrakk en av Berns motstandere 7.Lf4 her. Fordi fjernsjakk er en langt mer nøyaktig gren innen sjakken, så er jo det interessant i seg selv. Her er dette partiet (Thomas Raupp-Ivar Bern, Fjernsjakk-VM 2002-2004): 7…Lxf4 8.gxf4 O-O 9.e3 Se4 10.Sbd2 Sd7 11.Tc1 De7 12.Sxe4 fxe4 13.Sd2 Sf6 14.f3 exf3 15.Sxf3 Ld7 16.Se5 Le8 17.Db3 Lh5 18.Tc2 Kh8 19.Lh3 Tae8 20.Da3 Dxa3 21.bxa3 dxc4 22.Sxc4 Lg6 23.Tb2 Ld3 24.Tc1 Lxc4 25.Txc4 Te7 26.Tcb4 Tff7 27.Ta4 a6 28.Ta5 Sd5 29.Txa6 g5 30.Ta8+ Kg7 31.fxg5 Sxe3 32.Tf2 Sf5 33.Lxf5 exf5 34.Tf4 Te2 35.h4 h6 1/2-1/2. Dette partiet er kommentert og forklart på en utmerket måte i boka Win with the Stonewall Dutch av Sverre Johnsen og Ivar Bern, forøvrig ei kjempebok om ei flott og spennende åpning.
7…De7 8.Lf4 Lxf4 9.gxf4 O-O 10.Dc2 Sa6
- Alltid en av sorts mulige måter å introdusere springeren på dronningfløyen i spillet på. Det interessante er at selv om hvit har jerngrep om e5-feltet, så er det et åpent spørsmål om hvorvidt dette betyr noe eller ikke. Mange ganger ser vi sort rett og slett spille rundt dette sentralfeltet.
11.Sbd2 Ld7
Som Ivar Bern skriver det i Win with the Stonewall Dutch, så er denne måten å utvikle løperen på, en (god) rutine i denne bondestrukturen.
12.Se5 Le8 13.a3
- Én av forskjellene på denne stillingen og stillingen i partiet Raupp-Bern, er at hvit her ikke har det aktive utfallet med dronningen til b3. Den åpningsteoretiske diskusjonen kan sies å være over nå, og sort har kommet bra ut av den. Stillingen er komplisert strategisk, men antakelig nokså i balanse. Et godt utgangspunkt for den kommende midtspillduellen!
13…Td8 14.e3 h6
- Tron Walseth sa det så godt til meg en gang: Den som har flest bondebrudd til sin disposisjon, har mange ganger de beste utsiktene til å gripe initiativet. Vel, sort planlegger nå «bruddet» g7-g5. Hvor er hvits brudd?
15.b4
- Nettopp, på dronningfløyen. Med b4-b5 kan hvit få åpnet linjer her, og samtidig få skadet sorts bondestruktur på denne siden av brettet.
15…g5 16.fxg5 hxg5
17.f3
- Et trekk som svekker hvits bondestruktur på kongefløyen, uten nødvendigvis å være en feil isolert sett. Et seriøst alternativ her er imidlertid 17.cxd5 her. Dette for å utnytte at f5-bonden trenger beskyttelse av e6-bonden, noe som gjør at sort må slå tilbake på d5 med enten springeren eller c-bonden. Etter 17…cxd5 18.Tfc1 lurer jeg på om ikke hvit har utsikter til å etablere et betydelig initiativ på dronningfløyen.
17…Dh7 18.Tae1 Sd7 19.Sd3 f4
Kampen tilspisser seg veldig nå, og vi befinner oss rett inne i en storslått duell mellom to kampglade fightere. Umiddelbart så legger jeg merke til at 19…f4 åpner h7-b1-diagonalen, og at sorts trykk her kan forsterkes ved hjelp av Le8-g6. Men Trond spilte ikke 18.Tae1 uten grunn.
20.e4 Dh8
- Jeg ser at min Fritz foreslår 20…Sc7 her. Når jeg prøver å forstå dette trekket, så slår det meg at fra c7 så støtter den sorte springeren opp om sorts d5-bonde. Videre virker det lite fristende for hvit å flytte på e4-bonden, da dette åpner opp den nevnte h7-b1-diagonalen for sort. Dermed kan det se ut som om sort har stabilisert stillingen, og at sort kanskje kan flytte oppmerksomheten mot andre jaktmarker. Men Jon Kristian velger i stedet å «sette øynene sine» i hvits d4-bonde!
21.Sb3
21…dxc4
- Jeg liker synet av 21…Lg6!? Sort velger imidlertid med dette å skifte karakteren av stillingen i sentrum radikalt, og ønsker et åpnere spill i sentrum. Og denne planen er uten tvil interessant nok. D-linja åpnes, d4-bonden er åpenbart et mål for sort, selv om den ser umulig å gjøre noe med på grunn av dekningen den har av springeren på b3.
22.Dxc4 Lf7
23.e5
- Og hvit reagerer på sin side like radikalt på sorts plan. Med 23.e5 gis sort d5-feltet, og den mye omtalte h7-b1-diagonalen er for alle evigheter åpnet. Spørsmålet er om ikke hvit i stedet kunne holdt seg rolig her, og heller prøvd for eksempel 23.Dc2 Ett av poengene er da at på for eksempel 23…e5 har hvit det aktive 24.Sa5 Tb8 , og nå 25.Sxb7! Txb7 26.Dxc6 og hvit vinner tilbake offiseren med stor fordel.
23…Sb6 24.Dc1 Sd5 25.Sf2 Lg6
- Endelig er løperen i min favorittdiagonal i dette partiet!
26.Lh3 Kf7
- En kjempetabbe. Jeg liker mye bedre et trekk som 26…Tfe8
27.Lg4
- Trond griper ikke sjansen. Etter 27.Sa5 Td7 28.Sxb7! begynner sorts stilling å ramle fra hverandre.
27…Dh4
- ( Det materialistiske 27…Se3 er imidlertid ikke så bra etter 28.Txe3 fxe3 29.Dxe3 med stort initiativ til hvit for kvaliteten. Hvit kan nær sagt spille over hele brettet, og sorts kongestilling er svært utsatt. )
28.Se4
28…Lxe4
- Enda sterkere ser 28…Th8 ut til å være. Poenget er at etter 29.Tf2 ( 29.Te2 Lxe4 30.fxe4 Dxg4+ Hvit trenger altså f3-bonden til å dekke løperen på g4. ) 29…Lxe4 30.Txe4 kan sort slå til med 30…Dxf2+! 31.Kxf2 Txh2+ 32.Ke1 ( 32.Kg1 Tdh8 og sort vinner. ) 32…Th1+ 33.Kd2 Txc1 34.Kxc1 Se3 og hvit er strategisk tapt.
29.Txe4 Th8 30.Tf2
- Gir sort en ny sjanse til å ofre dronningen! Nødvendig er 30.Te2 og hvit henger godt med enda.
30…Se3
- Greit nok, men som sagt 30…Dxf2+ 31.Kxf2 Txh2+ er ikke mye morro for de som holder med hvit.
31.Txe3 fxe3
- Igjen ville 31…Dxf2+ 32.Kxf2 Txh2+ avgjort det hele. Nå endres imidlertid alt:
32.Dxe3 Td5 33.De4 Thd8 34.h3
Stillingen har på et dramatisk vis (eller skal vi si udramatisk…) endret seg, og ALT har roet seg rundt hvits konge. Som James Bond overlevde den, og sort har grunn til å føle seg snytt over angrepet som fordampet som dugg for solen.
34…Dg3+
- Og sorts nedtur fortsetter. Denne tilsynelatende uskyldige sjakken har ikke sort tid til. Et problem for sort er at det med ett ikke er gode angrepspunkter i den hvite stillingen, mens hvit har f3-f4, jevf. Tron Walseth og det å ha bondebrudd til sin disposisjon!
35.Kf1 Th8 36.f4!
- Her var 36.Lxe6+!? Kxe6 37.Dg6+ Kd7 38.Dg7+ Kc8 39.Dxh8+ Td8 40.Dh5 100 % vinst for hvit, spesielt i Trond Romsdals hender. Men det å bare gi Sb3 på denne måten er også utmerket!
36…Dxb3 37.fxg5+
- Hvit spiller med tårn under, men har antakelig et vinnende angrep.
37…Ke7 38.Dg6 Txd4
- Det fantes en sjakk i stillingen med 38…Dc4+ , men etter 39.Kg2 Kd8 40.Df6+ Kc7 41.Dxh8 Dxd4 42.Df6! Dxe5 43.Dxe5+ Txe5 44.h4 vinner også Trond i 100 av 100 tilfeller.
39.Tf7+ Kd8 40.Df6+ Kc8 41.Lxe6+
- og sort ga opp. Hva var dette? Sort kom godt ut av sin Stonewall, og en jevn og komplisert kamp oppsto. Jon Kristians radikale endring av bondestrukturen i sentrum med 21…dxc4, utfordret hvit. Svaret 23.e5 var ikke det beste kan det se ut som, og sort fikk en veldig sterkt initiativ både i sentrum og på kongefløyen. Når sort ved flere anledninger kunne ha avgjort det hele, så skjedde ikke dette. Hvit slapp med skrekken, og plutselig var alt sort spill borte. Dermed kunne hvit med ett sette inn et avgjørende angrep. Et kampparti som for den nøytrale tilskuer var morsomt å følge. Dere er noen flotte sjakkspillere, begge to!
1-0
[pgn autoplayMode=none] [Event «Klubbmesterskapet»] [Site «Stortorget 1, Tromsø»] [Date «2010.??.??»] [Round «?»] [White «Romsdal, Trond»] [Black «Røyset, Jon Kr»] [Result «1-0»] [ECO «A90»] [PlyCount «81»] [EventDate «2010.??.??»]1. Nf3 d5 2. d4 e6 3. c4 c6 {Et trekk som ikke avslører sorts hensikter med en
gang. Er planen å spille Semi-Slavisk eller Hollandsk? Trond spiller uansett
ofte g3-systemer, og lar sort selv besvare spørsmålet.} 4. g3 f5 {Det ble
Stonewall, forøvrig ei utmerket åpning som bare må anbefales alle. I klubben
vår er det jo Jan Sigmund som har mest erfaring med denne åpningen. Jon
Kristian kunne ha styrt partiet over i helt andre baner her med 4…Sf6 eller
for eksemple 4…dxc4 5.Lg2 Sf6, og vi har en overgang til Katalansk. Dette er
ei åpning som Trond gjerne spiller, og som han har masse erfaring med.} 5. Bg2
Nf6 6. O-O Bd6 {# Alternativet er 6…Le7. Lenge ble nettopp dette trekket
foretrukket pga at man ikke var sikker på hvor god sorts stilling ville være
om hvit utfordret denne løperen med trekket Lc1-f4. Når det ble klart at sort
kan håndtere denne planen, så økte fort populariteten for Ld6-alternativet. I
sin lille brilliante bok om Simen oppsummerer Knut J. Helmers det slik: Ld6
oppmuntrer hvit til å søke avbytte av sin dårlige løper med Lf4. Slår sort på
f4, får hvit et jerngrep på e5, og i tillegg en åpen g-linje.} 7. b3 ({Når vi
er inne på Lf4-ideen, så kan det være verdt å nevne at den kan opptre i flere
ulike utgaver: Med eller uten trekket c4-c5 innskutt, og med eller uten b2-b3
først. I denne sammenhengen er det antakelig verdt å legge merke til at i
fjærnsjakk-VM som Ivar Bern vant for noen år siden, så foretrakk en av Berns
motstandere} 7. Bf4 {her. Fordi fjærnsjakk er en langt mer nøyaktig gren innen
sjakken, så er jo det interessant i seg selv. Her er dette partiet (Thomas
Raupp-Ivar Bern, Fjærnsjakk-VM 2002-2004):} Bxf4 8. gxf4 O-O 9. e3 Ne4 10. Nbd2
Nd7 11. Rc1 Qe7 12. Nxe4 fxe4 13. Nd2 Nf6 14. f3 exf3 15. Nxf3 Bd7 16. Ne5 Be8
17. Qb3 Bh5 18. Rc2 Kh8 19. Bh3 Rae8 20. Qa3 Qxa3 21. bxa3 dxc4 22. Nxc4 Bg6
23. Rb2 Bd3 24. Rc1 Bxc4 25. Rxc4 Re7 26. Rcb4 Rff7 27. Ra4 a6 28. Ra5 Nd5 29.
Rxa6 g5 30. Ra8+ Kg7 31. fxg5 Nxe3 32. Rf2 Nf5 33. Bxf5 exf5 34. Rf4 Re2 35. h4
h6 {1/2-1/2. Dette partiet er kommentert og forklart på en utmerket måte i
boka Win with the Stonewall Dutch av Sverre Johnsen og Ivar Bern, forøvrig ei
kjempebok om ei flott og spennende åpning.}) 7… Qe7 8. Bf4 Bxf4 9. gxf4 O-O
10. Qc2 Na6 {Alltid en av sorts mulige måter å introdusere springeren på
dronningfløyen i spillet på. Det interessante er at selv om hvit har jerngrep
om e5-feltet, så er det et åpent spørsmål om hvorvidt dette betyr noe eller
ikke. Mange ganger ser vi sort rett og slett spille rundt dette sentralfeltet.}
11. Nbd2 Bd7 {# Som Ivar Bern skriver det i Win with the Stonewall Dutch, så
er denne måten å utvikle løperen på, en (god) rutine i denne bondestrukturen.}
12. Ne5 Be8 13. a3 {Én av forskjellene på denne stillingen og stillingen i
partiet Raupp-Bern, er at hvit her ikke har det aktive utfallet med dronningen
til b3. Den åpningsteoretiske diskusjonen kan sies å være over nå, og sort har
kommet bra ut av den. Stillingen er komplisert strategisk, men antakelig nokså
i balanse. Et godt utgangspunkt for den kommende midtspillduellen!} Rd8 14. e3
h6 {Tron Walseth sa det så godt til meg en gang: Den som har flest bondebrudd
til sin disposisjon, har mange ganger de beste utsiktene til å gripe
initiativet. Vel, sort planlegger nå «bruddet» g7-g5. Hvor er hvits brudd?} 15.
b4 {Nettopp, på dronningfløyen. Med b4-b5 kan hvit få åpnet linjer her, og
samtidig få skadet sorts bondestruktur på denne siden av brettet.} g5 16. fxg5
hxg5 {#} 17. f3 ({Et trekk som svekker hvits bondestruktur på kongefløyen,
uten nødvendigvis å være en feil isolert sett. Et seriøst alternativ her er
imidlertid} 17. cxd5 {her. Dette for å utnytte at f5-bonden trenger
beskyttelse av e6-bonden, noe som gjør at sort må slå tilbake på d5 med enten
springeren eller c-bonden. Etter} cxd5 18. Rfc1 {lurer jeg på om ikke hvit har
utsikter til å etablere et betydelig initiativ på dronningfløyen.}) 17… Qh7
18. Rae1 Nd7 19. Nd3 f4 {# Kampen tilspisser seg veldig nå, og vi befinner oss
rett inne i en storslått duell mellom to kampglade fightere. Umiddelbart så
legger jeg merke til at 19…f4 åpner h7-b1-diagonalen, og at sorts trykk her
kan forsterkes ved hjelp av Le8-g6. Men Trond spilte ikke 18.Tae1 uten grunn.}
20. e4 Qh8 ({Jeg ser at min Fritz foreslår} 20… Nc7 {her. Når jeg prøver å
forstå dette trekket, så slår det meg at fra c7 så støtter den sorte
springeren opp om sorts d5-bonde. Videre virker det lite fristende for hvit å
flytte på e4-bonden, da dette åpner opp den nevnte h7-b1-diagonalen for sort.
Dermed kan det se ut som om sort har stabilisert stillingen, og at sort
kanskje kan flytte oppmerksomheten mot andre jaktmarker. Men Jon Kristian
velger i stedet å «sette øynene sine» i hvits d4-bonde!}) 21. Nb3 {#} dxc4 ({
Jeg liker synet av} 21… Bg6 $5 {Sort velger imidlertid med dette å skifte
karakteren av stillingen i sentrum radikalt, og ønsker et åpnere spill i
sentrum. Og denne planen er uten tvil interessant nok. D-linja åpnes,
d4-bonden er åpenbart et mål for sort, selv om den ser umulig å gjøre noe med
på grunn av dekningen den har av springeren på b3.}) 22. Qxc4 Bf7 {#} 23. e5 ({
Og hvit reagerer på sin side like radikalt på sorts plan. Med 23.e5 gis sort
d5-feltet, og den mye omtalte h7-b1-diagonalen er for alle evigheter åpnet.
Spørsmålet er om ikke hvit i stedet kunne holdt seg rolig her, og heller prøvd
for eksempel} 23. Qc2 {Ett av poengene er da at på for eksempel} e5 {har hvit
det aktive} 24. Na5 Rb8 {, og nå} 25. Nxb7 $1 Rxb7 26. Qxc6 {og hvit vinner
tilbake offiseren med stor fordel.}) 23… Nb6 24. Qc1 Nd5 25. Nf2 Bg6 {
Endelig er løperen i min favorittdiagonal i dette partiet!} 26. Bh3 Kf7 ({En
kjempetabbe. Jeg liker mye bedre et trekk som} 26… Rfe8) 27. Bg4 ({Trond
griper ikke sjansen. Etter} 27. Na5 Rd7 28. Nxb7 $1 {begynner sorts stilling å
ramle fra hverandre.}) 27… Qh4 ({Det materialistiske} 27… Ne3 {er
imidlertid ikke så bra etter} 28. Rxe3 fxe3 29. Qxe3 {med stort initiativ til
hvit for kvaliteten. Hvit kan nær sagt spille over hele brettet, og sorts
kongestilling er svært utsatt.}) 28. Ne4 {#} Bxe4 ({Enda sterkere ser} 28…
Rh8 {ut til å være. Poenget er at etter} 29. Rf2 (29. Re2 Bxe4 30. fxe4 Qxg4+ {
Hvit trenger altså f3-bonden til å dekke løperen på g4.}) 29… Bxe4 30. Rxe4 {
kan sort slå til med} Qxf2+ $1 31. Kxf2 Rxh2+ 32. Ke1 (32. Kg1 Rdh8 {og sort
vinner.}) 32… Rh1+ 33. Kd2 Rxc1 34. Kxc1 Ne3 {og hvit er strategisk tapt.})
29. Rxe4 Rh8 30. Rf2 {#} ({Gir sort en ny sjanse til å ofre dronningen!
Nødvendig er} 30. Re2 {og hvit henger godt med enda.}) 30… Ne3 ({Greit nok,
men som sagt} 30… Qxf2+ 31. Kxf2 Rxh2+ {er ikke mye morro for de som holder
med hvit.}) 31. Rxe3 fxe3 ({Igjen ville} 31… Qxf2+ 32. Kxf2 Rxh2+ {avgjort
det hele. Nå endres imidlertid alt:}) 32. Qxe3 Rd5 33. Qe4 Rhd8 34. h3 {#
Stillingen har på et dramatisk vis (eller skal vi si udramatisk…) endret seg,
og ALT har roet seg rundt hvits konge. Som James Bond overlevde den, og sort
har grunn til å føle seg snytt over angrepet som fordampet som dugg for solen.}
Qg3+ {Og sorts nedtur fortsetter. Denne tilsynelatende uskyldige sjakken har
ikke sort tid til. Et problem for sort er at det med ett ikke er gode
angrepspunkter i den hvite stillingen, mens hvit har f3-f4, jevf. Tron Walseth
og det å ha bondebrudd til sin disposisjon!} 35. Kf1 Rh8 36. f4 $1 {#} ({Her
var} 36. Bxe6+ $5 Kxe6 37. Qg6+ Kd7 38. Qg7+ Kc8 39. Qxh8+ Rd8 40. Qh5 {100 %
vinst for hvit, spesielt i Trond Romsdals hender. Men det å bare gi Sb3 på
denne måten er også utmerket!}) 36… Qxb3 37. fxg5+ {Hvit spiller med tårn
under, men har antakelig et vinnende angrep.} Ke7 38. Qg6 Rxd4 ({Det fantes en
sjakk i stillingen med} 38… Qc4+ {, men etter} 39. Kg2 Kd8 40. Qf6+ Kc7 41.
Qxh8 Qxd4 42. Qf6 $1 Qxe5 43. Qxe5+ Rxe5 44. h4 {vinner også Trond i 100 av
100 tilfeller.}) 39. Rf7+ Kd8 40. Qf6+ Kc8 41. Bxe6+ {og sort ga opp. Hva var
dette? Sort kom godt ut av sin Stonewall, og en jevn og komplisert kamp oppsto.
Jon Kristians radikale endring av bondestrukturen i sentrum med 21…dxc4,
utfordret hvit. Svaret 23.e5 var ikke det beste kan det se ut som, og sort
fikk en veldig sterkt initiativ både i sentrum og på kongefløyen. Når sort ved
flere anledninger kunne ha avgjort det hele, så skjedde ikke dette. Hvit slapp
med skrekken, og plutselig var alt sort spill borte. Dermed kunne hvit med ett
sette inn et avgjørende angrep. Et kampparti som for den nøytrale tilskuer var
morsomt å følge. Dere er noen flotte sjakkspillere, begge to!} 1-0
[/pgn_compat]