Frode Bull Jæger har betydd mye for sjakklubben i byen og kommenterer denne uka et spennende parti
Foto: Anniken Vestby
Betydde mye for de unge i sjakklubben på 80-tallet
Frode Bull Jæger betydde mye for den yngre generasjonen med spillere som entret klubben sent på 80-tallet. Frode var nemlig den som brøytet vei ved å vinne klubbmesterskapet i 1985 og Bymesterskapet i 1988 og han viste at det var fullt mulig å være i tenårene og hevde seg i klubbens øverse sjikt. I 1986 ble han nordnorsk juniormester og han vant klubbmesterskapene i Tromsø både i 1993 og i 1996. Det var på denne tiden han var på høyden av sin sjakkarrière og i Landsturneringen i Kristiansund i 1992 så vant Frode klasse 1 med 7.5 av 9 og året etter i Oslo i 1993 ble han nr. 2 og spilte seg dermed opp til Eliten året etter i Drammen i 1994. Det ble en tøff opplevelse – men på denne tiden var Frode i en rivende utvikling som sjakkspiller og han var også en viktig lagspiller for Tromsø SK i NM for lag.
En teoristerk spiller med sans det de store spiller
Frode var en teoriguru for oss unge i sjakklubben på 80- og 90-tallet og han bidro sterkt til at de unge i klubben ble bedre skodd teoretisk enn sine eldre frender i klubben. En av Frode sine styrker som klubbmedlem har alltid vært at han deler broderlig av sin kunnskap og han har da også bedrevet skolesjakkundervisning i flere perioder og han er ofte glad for å vise andre det han tenker om stillinger tidlig i spillets faser. Frode er ofte inspirert av sjakkens elite og han har adoptert mange skarpe åpninger som de beste er kjent for å spille. På 90-tallet husker jeg at vi banket mye Keresangrep og engelske angrep og i partiet vi skal se nå er det det engelske angrepet vi får se.
Jeg gir Frode ordet:
I dag er en del sicilianske stillingstyper med motsatt rokade, som var populære før, regnerisikable for svart. Dette partiet med svart mot Jon Kristian i det engelske angrepet mot siciliansk er fra 1990. Selv om jeg på den tiden spilte stillingstypen med begge farger på 80- og 90-tallet, så foretrekker jeg nå hvit i en god del av typestillingene. Dette partiet er fra Tromsø Grand-Prix 1990 med svart mot Jon Kristian. En grunn til at jeg tar en skarp sicilianer er at dataanalyser fra 2019 viser varianter både spillerne og kommentatoren fra 1990 ikke la merke til da. Dessuten tror jeg det er viktig at spillere som skal bli bedre spiller slike stillingstyper der prisen for feiltrekk er høy, da man lærer mer av feilene som blir gjort da.
Her er en graf over utviklingen i partiet til Frode fra Lichess
Her kommenterer Frode selv det svært interessante spillet mot Jon Kristian fra 1990:
