I sommer kom jeg over et veldig fint radiokåseri på Sveriges Radio med Sveriges store mester Ulf Andersson. I omlag en time kan man høre han fortelle om sin sjakkarriere, om mennesker han har møtt og andre ting som opptar han. Inn i mellom alt dette kommer velvalgt musikk som han selv har en preferanse i forhold til. Kåseriet kan høres om du klikker deg fram til: http://sverigesradio.se/sida/sok.aspx?q=Ulf+Andersson Blant de tingene som gjorde inntrykk på meg i hans radiokåseri var når han snakket nokså personlig om noe han har mye erfaring med selv, slik det kommer fram i kåseriet, nemlig nervepress. Jeg vil tro at mange kan kjenne seg igjen når Ulf Andersson beretter om presset han har opplevd når han har spilt, og også hvordan dette har vært såpass vanskelig for han å håndtere i perioder at han har latt være med å spille, og noen ganger har sett seg nødt til å trekke seg fra turneringer. Og i kåseriet legger han ikke skjul på hvor vanskelig han kan oppleve det å tape. ”Sjakk er ikke bare et spill for meg” forteller han når han forklarer sitt forhold til sjakk. Ulf Andersson har funnet sin måte å mestre dette på, hvor det å gå turer og være fysisk aktiv spiller en viktig rolle. Den svenske stormesteren framstår også som et menneske som liker å reise, og en som trives med turneringslivet, og det å bo på hoteller rundt omkring. Og blir det for lenge mellom hver gang, så beretter han om hvordan rastløsheten kan ta tak i han. Da er det tid for å reise igjen, forteller han. Kåseriet avsluttes i positive ordelag, hvor han snakker om at han etter noen vanskelige år, igjen føler seg mer klar til å delta i turneringer. Ellers er følgende intervju å anbefale, gjort for ti år siden av Göran Lindhé: http://arbogaschack.frazze.se/UlfA/Uffe.html
Ulf Andersson ble født i 1951, og er fra Västerås. IM ble han i 1970, og to år etter ble han stormester. På slutten av 1970-tallet, og i første halvdel av 1980-tallet var Andersson en av de absolutt sterkeste spillerne i verden, rangert som nr 4 i 1983 som sitt beste. Selv var jeg ung juniorspiller på den tiden Ulf Andersson var som best, og han ble tidlig blant mine favorittspillere. Med sin flotte posisjonelle spillestil så appellerte han til noe vesentlig ved min sjakkforståelse. Jeg husker hvordan jeg prøvde å få min gamle klubbkamerat i Narvik, Paul Svedenborg, til å se på noen Andersson-partier sammen med meg. Det var lite suksessfullt. Alle som kjenner Pauls svært aktive og aggressive spillestil forstår nok hvorfor! Men for meg var Ulf Anderssons partier som den flotteste musikk. I hans partier så jeg at sjakk ikke bare var et spørsmål om aggressivitet og brutalitet, men også noe som hadde med harmoni, samarbeid og tålmodig spill å gjøre. Det passet meg bra, selv om jeg nok alltid har hatt en utålmodighet over spillet mitt, gjerne i situasjoner hvor denne ikke var helt på sin plass! Men da gjorde det desto større inntrykk på meg å se på Ulf Anderssons partier når de var som best. Her kunne virkelig en skavank i motpartens bondestruktur bli direkte avgjørende. Og gjerne var det i sluttspill at avgjørelsene kunne falle. Den følgende beskrivelsen av Sergey Shipov, hentet fra hans bok The Complete Hedgehog, Volume 1, skulle kunne passe her:
The Swedish grandmaster is a unique kind of chessplayer, whose positional mastery is the stuff of legend! His ability to maneuver in and play out the endgame appears to be stronger even than Karpov´s in his championship years. His refined technique, sensitive touch, and amazing sense of harmony has brought Andersson worldwide fame. Going over his games gives me great satisfaction: they provide rich instructional material for anyone seeking to increase his positional mastery.
Å velge et parti fra Ulf Anderssons samling er et behagelig valg! For i hans partisamling er det bare utrolig mange fine partier å finne. Her velger jeg å ta frem tre partier fra Anderssons hånd. Først til Clarinturneringen i Buenos Aires i 1979. Denne turneringen huskes vel først og fremst på grunn av fantastiske Bent Larsens strålende spill og suverene seier. Med hele tre poengs forsprang vant Larsen denne turneringen, og det hele kan man lese om i hans turneringsbok på dansk, 3 points´ forspring. Ulf Andersson var blant et felt på fire spillere som kom tre poeng bak vinneren. Et par av partiene til Andersson var sluttspillseire av det svært instruktive slaget. Her er ett av dem:
Ulf Andersson — Zenon Franco
Buenos Aires 1979 ???? 1-0
1.Sf3 Sf6 2.c4 g6 3.Sc3 d5 4.cxd5 Sxd5 5.e4 Sxc3 6.dxc3
- Typisk Andersson. I en rekke partier kan vi se at han gjerne byttet dronning tidlig i spillet, og foretrakk et midtspill uten dronninger, som etterhvert kunne gå over i sluttspill. Og her demonstrerte Andersson gjerne sin styrke, som beskrevet av blant andre Sergey Shipov.
6…Dxd1+ 7.Kxd1 f6 8.Le3 e5 9.Sd2 Le6 10.Lc4
- Kan virkelig dette gi hvit noe som helst? Vel, i fortsettelsen får vi i allefall se hva som fikk Ulf Andersson til å foretrekke stillinger som dette. Sort blir direkte nedspilt!
10…Lxc4 11.Sxc4 Sd7 12.b4
- For å forhindre sort i å spille Lc5, påpekt av Bent Larsen i hans bok om turneringen.
12…Sb6 13.Sa5 O-O-O+ 14.Kc2 Le7 15.a3 f5 16.Lxb6
- Et svært så bevisst valg av Ulf Andersson. Det er sluttspill med springer mot løper som nå gjelder.
16…axb6 17.Sc4 Lf6 18.a4 Lg7 19.The1 The8 20.b5
- Som Bent Larsen kommenterer: Hvit står til gevinst. Springer mot dårlig løper. Og Andersson demonstrerer nå en metode å utnytte fordelen på:
20…f4 21.a5 bxa5 22.Txa5 b6 23.Ta7 Lf6 24.Tea1 Te6 25.T1a6 Tde8 26.Kb3 Ld8 27.Ta8+ Kd7 28.Ta2 Lf6 29.Td2+ Ke7 30.Ta7 Tc8 31.Td5
- Hvit har peilet seg inn på begge sorts bondesvakheter, bonden på c7 og bonden på e5.
31…Ke8 32.h3 Ke7 33.Sb2 Ke8 34.Sd3 Lg7 35.c4 Lf6 36.c5
- Brekker opp sorts bondestruktur på dronningfløyen, og gir springeren et dominerende felt på c5.
36…bxc5 37.Sxc5 Te7 38.Ta6 Lh8 39.Kc4 Lg7 40.f3 Tb8 41.Se6 Lf6 42.Tc6
- og sort ga opp. På 42…Tc8 kommer 43.b6, og på 42…Tb7 kommer rett og slett bare 43.Td8 Kf7 44.Tf8 matt.
1-0
Så til et av hans partier fra Wijk aan Zee, spilt i 1981. Partiet er av den sorten som gjerne gjorde inntrykk på meg i mine juniordager, og fortsetter med å gjøre det den dag i dag:
Ulf Andersson — Kick Langeweg
Wijk aan Zee 1981 ???? 1-0
1.Sf3 Sf6 2.c4 c5 3.g3 b6 4.Lg2 Lb7 5.O-O e6 6.Sc3 Le7 7.d4 cxd4 8. Dxd4 d6 9.Lg5 a6 10.Lxf6
- Denne varianten blir av mange rett og slett kalt for Anderssonvarianten.
10…Lxf6 11.Df4 Ta7 12.Tad1 Le7 13.Se4 Lxe4 14.Dxe4
- Som Shipov på utmerket vis forklarer i sin bok om Hedgehog, så vil sort i denne stillingen med ulikfargede løpere ha en svært vanskelig jobb med å stoppe hvits kontroll over, angrep og aktivitet på, de hvite feltene. Sorts håp ligger i å klare å etablere et tilsvarede hegemoni på brettes sorte felter. Så noe litt vanskeligere kanskje å begripe. Igjen gir vi ordet til Shipov, og denne gangen på engelsk: Formally, the 32 light and 32 dark squares of the board are parallel worlds that never come into contact. But even the classics saw that control of the squares of one color translated into very powerfull pressure upon the squares of the other. Interessant… Tror jeg lærte noe selv der…
14…Tc7 15.b3 O-O 16.Sd4
- Hvits springer dominerer sentrum.
16…Dc8 17.Td2 Te8 18.Tfd1 Lf8 19.a4 Sd7 20.Db1 Tc5 21.e3
- Anderssons gyldne regel i praksis: Ikke noe hastverk!
21…Sf6 22.Tc2
- Dekker c4, som forberedelse til ytterligere avansement på dronningfløyen med bøndene.
22…d5
- Sort orker ikke å vente på at hvit fester grepet ytterligere.
23.cxd5 Sxd5 24.Lxd5
- Hvit gir opp sin sterke løper for å brekke opp sorts bondestruktur.
24…exd5
25.Tcd2
- I stedet for å fighte om c-linja som ikke inneholder noen angrepsmål for hvit, så innretter hvit seg heller i d-linja og mot sorts isolerte d-bonde.
25…g6 26.Se2 Dg4 27.Sf4
- D-bonden kan ikke beskyttes.
27…Df3 28.Dd3 b5 29.Sxd5 bxa4 30.Dxa6 Txd5
- Ikke helt nødvendig, men stillingen var uansett nokså uholdbar for sort. Sort prøver å oppnå ei motstandsdyktig stilling ved å etablere en fribonde i a-linja.
31.Txd5 a3 32.Td8 h5 33.Da4 Te6 34.Da8 Dxa8 35.Txa8 Kg7 36.Tdd8 Le7
- og her slutter partiet. Kanskje tapte sort på tid her, kanskje ga han rett og slett opp. Stillingen er uansett vunnet for hvit.
1-0
Så til Philips&Drew-turneringen i London i 1982. Denne turneringen rager kanskje høyest av alle blant Ulf Anderssons triumfer. Andersson vant her det 14 mann sterke feltet, blant annet foran den regjerende verdensmesteren den gangen, Anatoly Karpov. Her er vinsten mot Jan Timman:
Ulf Andersson — Jan Timman
London 1982 ???? 1-0
1.Sf3 Sf6 2.c4 c5 3.g3 d5 4.cxd5 Sxd5 5.Lg2 Sc6 6.d4
- En variant som finnes når akkurat denne trekkrekkefølgen blir valgt av begge parter innledningsvis. Og som mange ganger i Anderssons partier, så er siktemålet for hvit overgang til et tidlig sluttspill.
6…Sb6 7.dxc5
- Poenget i hvits spill.
7…Dxd1+ 8.Kxd1 Sa4 9.Sc3
- Poeng nr to. Hvit pådrar seg dobbeltbønder for å oppnå linjer og kontroll over felter på dronningfløyen.
9…Sxc3+ 10.bxc3 Ld7 11.Le3 Tc8 12.Tb1 Sa5 13.Se5 La4+ 14.Kd2 e6 15.Tb4 b5 16.Thb1 f6
17.Txb5
- Et kvalitesoffer som fullstendig ødelegger all motstand i den sorte stillingen.
17…Lxb5 18.Txb5 fxe5 19.Txa5
- Med fribonde, støttet opp av hvits løperpar, så blir sort bare tilskuer til hvits spill. Og snart faller også sorts a-bonde:
19…Tc7 20.c6 Ld6 21.Lxa7 O-O 22.Lb6 Tcf7 23.a4 h5 24.Tb5 h4 25. Le4 h3 26.a5 Lb8 27.f3 Te7 28.Tb1 Kf7 29.Kd3
- Ikke noe hastverk!
29…Lc7 30.Kc4 Tc8 31.Kc5
- Hva var de tre viktige tingene ved sluttspill igjen? Jo, firbøndenes betydning, betydningen av å bruke kongen aktivt, og trekktvang. Sort er nesten det siste også nå.
31…Lb8 32.Td1 Lc7 33.Kb5 Tb8 34.c4 Kf6 35.c5 Tc8 36.a6
- Ingenting kan hindre hvit fra å få ny dronning. Bare prøv!
1-0
[pgn autoplayMode=none] [Event «Buenos Aires 1979»] [Site «?»] [Date «????.??.??»] [Round «?»] [White «Ulf Andersson»] [Black «Zenon Franco»] [Result «1-0»] [PlyCount «83»] [EventDate «2010.09.14»] [SourceDate «2010.09.14»]1. Nf3 Nf6 2. c4 g6 3. Nc3 d5 4. cxd5 Nxd5 5. e4 Nxc3 6. dxc3 {Typisk
Andersson. I en rekke partier kan vi se at han gjerne byttet dronning tidlig i
spillet, og foretrakk et midtspill uten dronninger, som etterhvert kunne gå
over i sluttspill. Og her demonstrerte Andersson gjerne sin styrke, som
beskrevet av blant andre Sergey Shipov.} Qxd1+ 7. Kxd1 f6 8. Be3 e5 9. Nd2 Be6
10. Bc4 {Kan virkelig dette gi hvit noe som helst? Vel, i fortsettelsen får vi
i allefall se hva som fikk Ulf Andersson til å foretrekke stillinger som dette.
Sort blir direkte nedspilt!} Bxc4 11. Nxc4 Nd7 12. b4 {For å forhindre sort i
å spille Lc5, påpekt av Bent Larsen i hans bok om turneringen.} Nb6 13. Na5
O-O-O+ 14. Kc2 Be7 15. a3 f5 16. Bxb6 {Et svært så bevisst valg av Ulf
Andersson. Det er sluttspill med springer mot løper som nå gjelder.} axb6 17.
Nc4 Bf6 18. a4 Bg7 19. Rhe1 Rhe8 20. b5 {Som Bent Larsen kommenterer: Hvit
står til gevinst. Springer mot dårlig løper. Og Andersson demonstrerer nå en
metode å utnytte fordelen på:} f4 21. a5 bxa5 22. Rxa5 b6 23. Ra7 Bf6 24. Rea1
Re6 25. R1a6 Rde8 26. Kb3 Bd8 27. Ra8+ Kd7 28. Ra2 Bf6 29. Rd2+ Ke7 30. Ra7 Rc8
31. Rd5 {Hvit har peilet seg inn på begge sorts bondesvakheter, bonden på c7
og bonden på e5.} Ke8 32. h3 Ke7 33. Nb2 Ke8 34. Nd3 Bg7 35. c4 Bf6 36. c5 {
Brekker opp sorts bondestruktur på dronningfløyen, og gir springeren et
dominerende felt på c5.} bxc5 37. Nxc5 Re7 38. Ra6 Bh8 39. Kc4 Bg7 40. f3 Rb8
41. Ne6 Bf6 42. Rc6 {og sort ga opp. På 42…Tc8 kommer 43.b6, og på 42…Tb7
kommer rett og slett bare 43.Td8 Kf7 44.Tf8 matt.} 1-0
1. Nf3 Nf6 2. c4 c5 3. g3 b6 4. Bg2 Bb7 5. O-O e6 6. Nc3 Be7 7. d4 cxd4 8. Qxd4
d6 9. Bg5 a6 10. Bxf6 {Denne varianten blir av mange rett og slett kalt for
Anderssonvarianten.} Bxf6 11. Qf4 Ra7 12. Rad1 Be7 13. Ne4 Bxe4 14. Qxe4 {
Som Shipov på utmerket vis forklarer i sin bok om Hedgehog, så vil sort i
denne stillingen med ulikfargede løpere ha en svært vanskelig jobb med å
stoppe hvits kontroll over, angrep og aktivitet på, de hvite feltene. Sorts
håp ligger i å klare å etablere et tilsvarede hegemoni på brettes sorte felter.
Så noe litt vanskeligere kanskje å begripe. Igjen gir vi ordet til Shipov, og
denne gangen på engelsk: Formally, the 32 light and 32 dark squares of the
board are parallel worlds that never come into contact. But even the classics
saw that control of the squares of one color translated into very powerfull
pressure upon the squares of the other. Interessant… Tror jeg lærte noe selv
der…} Rc7 15. b3 O-O 16. Nd4 {Hvits springer dominerer sentrum.} Qc8 17. Rd2
Re8 18. Rfd1 Bf8 19. a4 Nd7 20. Qb1 Rc5 21. e3 {Anderssons gyldne regel i
praksis: Ikke noe hastverk!} Nf6 22. Rc2 {Dekker c4, som forberedelse til
ytterligere avansement på dronningfløyen med bøndene.} d5 {Sort orker ikke å
vente på at hvit fester grepet ytterligere.} 23. cxd5 Nxd5 24. Bxd5 {Hvit gir
opp sin sterke løper for å brekke opp sorts bondestruktur.} exd5 25. Rcd2 {
I stedet for å fighte om c-linja som ikke inneholder noen angrepsmål for hvit,
så innretter hvit seg heller i d-linja og mot sorts isolerte d-bonde.} g6 26.
Ne2 Qg4 27. Nf4 {D-bonden kan ikke beskyttes.} Qf3 28. Qd3 b5 29. Nxd5 bxa4 30.
Qxa6 Rxd5 {Ikke helt nødvendig, men stillingen var uansett nokså uholdbar for
sort. Sort prøver å oppnå ei motstandsdyktig stilling ved å etablere en
fribonde i a-linja.} 31. Rxd5 a3 32. Rd8 h5 33. Qa4 Re6 34. Qa8 Qxa8 35. Rxa8
Kg7 36. Rdd8 Be7 {og her slutter partiet. Kanskje tapte sort på tid her,
kanskje ga han rett og slett opp. Stillingen er uansett vunnet for hvit.} 1-0
1. Nf3 Nf6 2. c4 c5 3. g3 d5 4. cxd5 Nxd5 5. Bg2 Nc6 6. d4 {En variant som
finnes når akkurat denne trekkrekkefølgen blir valgt av begge parter
innledningsvis. Og som mange ganger i Anderssons partier, så er siktemålet for
hvit overgang til et tidlig sluttspill.} Nb6 7. dxc5 {Poenget i hvits spill.}
Qxd1+ 8. Kxd1 Na4 9. Nc3 {Poeng nr to. Hvit pådrar seg dobbeltbønder for å
oppnå linjer og kontroll over felter på dronningfløyen.} Nxc3+ 10. bxc3 Bd7 11.
Be3 Rc8 12. Rb1 Na5 13. Ne5 Ba4+ 14. Kd2 e6 15. Rb4 b5 16. Rhb1 f6 17. Rxb5
{Et kvalitesoffer som fullstendig ødelegger all motstand i den sorte
stillingen.} Bxb5 18. Rxb5 fxe5 19. Rxa5 {Med fribonde, støttet opp av hvits
løperpar, så blir sort bare tilskuer til hvits spill. Og snart faller også
sorts a-bonde:} Rc7 20. c6 Bd6 21. Bxa7 O-O 22. Bb6 Rcf7 23. a4 h5 24. Rb5 h4
25. Be4 h3 26. a5 Bb8 27. f3 Re7 28. Rb1 Kf7 29. Kd3 {Ikke noe hastverk!} Bc7
30. Kc4 Rc8 31. Kc5 {Hva var de tre viktige tingene ved sluttspill igjen? Jo,
firbøndenes betydning, betydningen av å bruke kongen aktivt, og trekktvang.
Sort er nesten det siste også nå.} Bb8 32. Rd1 Bc7 33. Kb5 Rb8 34. c4 Kf6 35.
c5 Rc8 36. a6 {Ingenting kan hindre hvit fra å få ny dronning. Bare prøv!} 1-0
[/pgn_compat]