Det følgende partiet regnes i sjakkhistorien som ett av de flotteste. Avslutningen på partiet er rett og slett blendende! Vi snakker om Johannes Hermann Zukertort, og hans parti mot Joseph Henry Blackburne (1841-1924) i London i 1883. Zukertort var et ualminnelig menneske med talenter og evner på mange områder i tillegg til å være en begavet sjakkspiller. Han ble født i Riga i 1842. Hans far var russisk, mens hans mor var polsk. Han kom etter hvert til å bosette seg i Heidelberg hvor han studerte fysikk, og på 1860-tallet studerte han fysiologi i Berlin. Disse studiene var imidlertid kanskje ikke det som opptok han mest, med tanke på alt annet han foretok seg. I kilder kan man blant annet lese at han behersket elleve språk i tillegg til å gi konserter som pianist. Han var også bymester i domino! Fekting og skyting var han heller ikke fremmed for.
Men det er kanskje som sjakkspiller vi kjenner han best som. Zukertort omtales gjerne som Adolph Anderssen (1818-1979) sin mest talentfulle elev. På begynnelsen av 1870-tallet bosatte Zukertort seg i London. Han hadde på dette tidspunktet en medisinerutdanning, men hans medisinske praksis ga han etter hvert opp, hvoretter han dedikerte seg mer til sjakk. Blant hans meritter på sjakkbrettet kan flere ting trekkes fram. I 1886 spilte han en match over tjue partier mot Wilhelm Steinitz (1836-1900) i det som blir betraktet som den første offisielle VM-matchen. Denne foregikk i USA. Etter å ha ledet matchen innledningsvis med 3 poeng, så overtok Steinitz føringen og vant til slutt klart med sifrene 12½-7½. Hans store triumf kom tre år før denne matchen, og som partiet vi skal se er hentet fra: London 1883! Denne turneringen besto av fjorten spillere, og det ble spilt dobbelt Berger. Zukertort vant turneringen med 22 poeng av 26 mulige, 3 poeng foran Wilhelm Steinitz som ble andremann i feltet. Johannes Hermann Zukertorts helse var imidlertid dårlig. Dette i en slik grad at det gikk direkte ut over sjakkspillingen. Og etter hvert klarte han ikke mer. Zukertort døde i London i 1888, enda ikke fylt 46 år.
Partiet vi skal se har en innledende fase hvor begge parter utvikler seg rolig uten at partiet byr på de store konfrontasjoner. Blackburne, som spiller sort, oppgir nokså tidlig løperparet sitt, men får etter hvert både kontroll over viktige sentrumsfelter og koordinert tårnene sine i stillingens eneste helåpne linje. Dette må ha gitt Blackburne håp om et heldig utfall for han i dette partiet. Men det er da at det hele forvandles i et inferno av brikkeaktivitet fra Zukertorts side. Partier som tar av på denne måten er noe av det flotteste ved sjakkspillet synes jeg. Fra å ha innledet partiet heller beskjedent og uten andre ambisjoner enn å utvikle brikkene og oppnå sin skjerv av kontroll over noen av brettets ruter, så kastes med ett all forsiktighet over bord, alle broer brennes for så å la det hele gå opp i en forrykende og avgjørende offensiv:
Zukertort — Blackburne
London 1883 ???? 1-0
1.c4 e6 2.e3 Sf6 3.Sf3 b6
- Her er Blackburne inne på noe som først flere tiår etter dette partiet fikk gjennomslag. Sentrumskontroll er viktig, men det er ikke bare bønder som kan gjøre den jobben! Sort fianchetterer sin hvitfeltsløper som fra b7 utøver kontroll over de hvite sentrumsfeltene. Kontroll på avstand istedet for rein okkupasjon av sentrum med trekk som d7-d5 altså.
4.Le2 Lb7 5.O-O d5
- Men Blackburne var et barn av sin tid, og fortsatt var det vanskelig å tenke seg at men kunne klare seg uten en sentrumsbonde på ett av sentralfeltene.
6.d4 Ld6 7.Sc3 O-O 8.b3 Sbd7 9.Lb2 De7
- Et trekk som blir kritisert av kommentatorer. Hvit får nå anledning til å ta vekk det sorte løperparet uten at det er opplagt hva sort for igjen for det. 9…a6 for å stoppe et hvitt Sc3-b5, og først deretter Dd8-e7, er nok bedre. Løperparet var viktig i 1883 som det er i 2010!
10.Sb5 Se4 11.Sxd6 cxd6 12.Sd2
- Sorts okkupant av e4 skal bekjempes så hurtig som mulig for å få igang sentrumsbøndene og helst få åpnet stillingen for de hvite løperene etterhvert.
12…Sdf6 13.f3 Sxd2 14.Dxd2 dxc4 15.Lxc4
- Å etablere et sterkt bondesentrum med 15.bxc4 kommer naturligvis i betraktning.
15…d5 16.Ld3 Tfc8 17.Tae1
- Zukertorts plan minner sterkt om en annen idé som ihvertfall jeg forbinder med Botvinnik. Og han ble verdensmester først 65 år etter at dette partiet ble spilt! Jeg tenker på avbyttevarianten i Dronninggambit: 1 d4 d5 2 c4 e6 3 Sc3 Sf6 4 cxd5 exd5 5 Lg5 c6 6 Dc2 Le7 7 e3 Sbd7 8 Ld3 0-0 9 Sge2 Te8 10 0-0 Sf8, og nå 11 f3 etterfulgt av 12 Tae1. Hvit planlegger framstøtet e3-e4!
17…Tc7 18.e4 Tac8 19.e5 Se8 20.f4 g6 21.Te3
- Klassisk angrepsmanøver, og nyttig å være seg bevisst som en mulighet i ulike stillinger, på lik linje med gafler og bindinger! Hvit løfter tårnet opp til tredjeraden for å svinge det over til kongefløyen hvor det vil delta i et koordinert angrep mot sorts kongestilling, sammen med hvits øvrige brikker. Alternativt så blir tårnet stående på e3, men representerer en kontinuerlig trussel om å svinge seg over til g3 eller h3, alt etter hva som viser seg å være hensiktsmessig.
21…f5
- Noe måtte gjøres for å forsinke hvits aksjon på kongefløyen. Sorts kongestilling blir imidlertid enda svakere.
22.exf6 Sxf6
- Dette er ei stilling å stoppe opp ved. Fra og med nå og ut partiet presterer Zukertort et enegisk og fantastisk spill:
23.f5! Se4
- Et trekk Blackburne kan ha festet sin lit til.
24.Lxe4 dxe4 25.fxg6! Tc2
- Javel, og hva gjør hvit nå? Det henger ei dronning, og løperen på b2 står for fall.
26.gxh7+ Kh8
- ( Det var et par alternativer. 26…Kxh7 besvares med 27.Th3+ Kg8 28.Dh6 med påfølgende matt. )
- ( 26…Kg7 kan besvares på flere måter. Én vinnende mulighet er 27.h8=D+! Tar sort dronningen på h8 med tårnet, så kan hvit velge mellom å ta tårnet på c2 som nå er udekt, og regne ut en forsert matt som kan innledes med 28 e5!+ )
27.d5+ e5
- Og nå kommer et foreløpig høydepunkt i hvits fyrverkeri av noen sjakktrekk:
28.Db4!!
- Jepp. Rett i slag for den sorte dronningen. Poenget er avledning. Sorts dronning skal ledes bort fra kongefløyen hvor den utgjør det eneste forsvaret for den sorte kongen. Siden dronningen på e7 i tillegg henger, så gir det heller ikke sort tid til å slå løperen på b2, så er det nevnt…
28…T8c5
- ( Blackburne regnet ut følgende han også, og gjorde at han valgte det han spilte. Om 28…Dxb4 , så 29.Lxe5+ Kxh7 30.Th3+ Kg6 ( 30…Kg8 31.Th8# ) 31.Tg3+ Kh6 32.Tf6+ Kh5 33.Tf5+ Kh6 34.Lf4+ Kh7 35.Th5# )
- ( Et annet trekk å vurdere er 28…De8 . Trekket opprettholder dekningen av e5-bonden, men da følger 29.Tf8+! Dxf8 30.Lxe5+ Kxh7 31.Dxe4+ og matten nærmer seg… )
29.Tf8+!
- Først 28 Db4, og så dette!
29…Kxh7
- ( 29…Dxf8 30.Lxe5+ Kxh7 31.Dxe4+ er fortsatt like avgjørende. )
30.Dxe4+ Kg7 31.Lxe5+ Kxf8
- . Og nå et verdig punktum:
32.Lg7+!
- Blackburne ga opp! På 32…Dxg7 følger 33 De8#
1-0
[pgn autoplayMode=none] [Event «London 1883»] [Site «?»] [Date «????.??.??»] [Round «?»] [White «Zukertort»] [Black «Blackburne»] [Result «1-0»] [PlyCount «63»] [EventDate «2010.08.14»] [SourceDate «2010.08.14»]
1. c4 e6 2. e3 Nf6 3. Nf3 b6 {Her er Blackburne inne på noe som først flere
tiår etter dette partiet fikk gjennomslag. Sentrumskontroll er viktig, men det
er ikke bare bønder som kan gjøre den jobben! Sort fianchetterer sin
hvitfeltsløper som fra b7 utøver kontroll over de hvite sentrumsfeltene.
Kontroll på avstand istedet for rein okkupasjon av sentrum med trekk som d7-d5
altså.} 4. Be2 Bb7 5. O-O d5 {Men Blackburne var et barn av sin tid, og
fortsatt var det vanskelig å tenke seg at men kunne klare seg uten en
sentrumsbonde på ett av sentralfeltene.} 6. d4 Bd6 7. Nc3 O-O 8. b3 Nbd7 9. Bb2
Qe7 {Et trekk som blir kritisert av kommentatorer. Hvit får nå anledning til å
ta vekk det sorte løperparet uten at det er opplagt hva sort for igjen for det.
9…a6 for å stoppe et hvitt Sc3-b5, og først deretter Dd8-e7, er nok bedre.
Løperparet var viktig i 1883 som det er i 2010!} 10. Nb5 Ne4 11. Nxd6 cxd6 12.
Nd2 {Sorts okkupant av e4 skal bekjempes så hurtig som mulig for å få igang
sentrumsbøndene og helst få åpnet stillingen for de hvite løperene etterhvert.}
Ndf6 13. f3 Nxd2 14. Qxd2 dxc4 15. Bxc4 {Å etablere et sterkt bondesentrum med
15.bxc4 kommer naturligvis i betraktning.} d5 16. Bd3 Rfc8 17. Rae1 {
Zukertorts plan minner sterkt om en annen idé som ihvertfall jeg forbinder med
Botvinnik. Og han ble verdensmester først 65 år etter at dette partiet ble
spilt! Jeg tenker på avbyttevarianten i Dronninggambit: 1 d4 d5 2 c4 e6 3 Sc3
Sf6 4 cxd5 exd5 5 Lg5 c6 6 Dc2 Le7 7 e3 Sbd7 8 Ld3 0-0 9 Sge2 Te8 10 0-0 Sf8,
og nå 11 f3 etterfulgt av 12 Tae1. Hvit planlegger framstøtet e3-e4!} Rc7 18.
e4 Rac8 19. e5 Ne8 20. f4 g6 21. Re3 {Klassisk angrepsmanøver, og nyttig å
være seg bevisst som en mulighet i ulike stillinger, på lik linje med gafler
og bindinger! Hvit løfter tårnet opp til tredjeraden for å svinge det over til
kongefløyen hvor det vil delta i et koordinert angrep mot sorts kongestilling,
sammen med hvits øvrige brikker. Alternativt så blir tårnet stående på e3, men
representerer en kontinuerlig trussel om å svinge seg over til g3 eller h3,
alt etter hva som viser seg å være hensiktsmessig.} f5 {Noe måtte gjøres for å
forsinke hvits aksjon på kongefløyen. Sorts kongestilling blir imidlertid enda
svakere.} 22. exf6 Nxf6 {#}{Dette er ei stilling å stoppe opp ved. Fra og med nå
og ut partiet presterer Zukertort et enegisk og fantastisk spill:} 23. f5 $1
Ne4 {Et trekk Blackburne kan ha festet sin lit til.} 24. Bxe4 dxe4 25. fxg6 $1
Rc2 {Javel, og hva gjør hvit nå? Det henger ei dronning, og løperen på b2 står
for fall.} 26. gxh7+ Kh8 ({Det var et par alternativer.} 26… Kxh7 {besvares
med} 27. Rh3+ Kg8 28. Qh6 {med påfølgende matt.}) (26… Kg7 {kan besvares på
flere måter. Én vinnende mulighet er} 27. h8=Q+ $1 {Tar sort dronningen på h8
med tårnet, så kan hvit velge mellom å ta tårnet på c2 som nå er udekt, og
regne ut en forsert matt som kan innledes med 28 e5!+}) 27. d5+ e5 {#}{Og nå
kommer et foreløpig høydepunkt i hvits fyrverkeri av noen sjakktrekk:} 28. Qb4
$3 {Jepp. Rett i slag for den sorte dronningen. Poenget er avledning. Sorts
dronning skal ledes bort fra kongefløyen hvor den utgjør det eneste forsvaret
for den sorte kongen. Siden dronningen på e7 i tillegg henger, så gir det
heller ikke sort tid til å slå løperen på b2, så er det nevnt…} R8c5 ({
Blackburne regnet ut følgende han også, og gjorde at han valgte det han spilte.
Om} 28… Qxb4 {, så} 29. Bxe5+ Kxh7 30. Rh3+ Kg6 (30… Kg8 31. Rh8#) 31. Rg3+
Kh6 32. Rf6+ Kh5 33. Rf5+ Kh6 34. Bf4+ Kh7 35. Rh5#) ({Et annet trekk å
vurdere er} 28… Qe8 {. Trekket opprettholder dekningen av e5-bonden, men da
følger} 29. Rf8+ $1 Qxf8 30. Bxe5+ Kxh7 31. Qxe4+ {og matten nærmer seg…})
29. Rf8+ $1 {Først 28 Db4, og så dette!} Kxh7 (29… Qxf8 30. Bxe5+ Kxh7 31.
Qxe4+ {er fortsatt like avgjørende.}) 30. Qxe4+ Kg7 31. Bxe5+ Kxf8 {. Og nå et
verdig punktum:} 32. Bg7+ $1 {Blackburne ga opp! På 32…Dxg7 følger 33 De8#}
1-0
[/pgn_compat]