Ved siden av hovedturneringa i Benidorm var det, som i fjor, flere sideaktiviteter. Deribant 3 nattlige lynturneringer (vårt lokale lynnedslag KM Christian gjorde en hederlig innsats i den siste av disse) og en simultanoppvisning av den unge, spanske IM-en Ana Matnadze. Matnadze er såvidt jeg vet Spanias beste kvinnelige sjakkspiller, men dette vet jeg for å være helt ærlig ingenting om. Ren gjetting der altså. Uansett: Selv fikk jeg spillt et begivenhetsløst parti med sort. Det var imidlertid en sidevariant jeg likte godt, der jeg stiller opp den fryktede brikkekonstellasjonen kjent under navnet «Aljechines kanon». I den forbindelse vil jeg, som den observante leser (i hvertfall Simon) alt har bitt seg merke, benytte sjansen til å lansere en ny skrivemåte av etternavnet Але́хин – og gir dermed mitt beskjedne bidrag til et allerede blomstrende fagfelt.
Aljechines kanon er altså navnet på batteriet du får dersom du stiller opp tårn, dronning og enda et tårn etter hverandre i en og samme linje. Denne oppstillinga har (som kan sees i partiet) en voldsom latent energi og et ikke neglisjerbart angrepspotensiale. Bruksanvisningen er enkel: 1) Sikt inn kanonen mot fienden. 2) Ofre ene tårnet for å pulveriserer fiendens forsvarsverk. 3) Sett matt med dama. Her er det spesielt viktig å ikke utelate (3) etter man har utført (2).
Men trusselen er som kjent ofte sterkere enn utførelsen. Da hun så hva slags skyts jeg stillte opp ble nok føttene kalde – og Aljechine ble forvist til sidevariantene.
