Gunnar Berg Hanssen er vår guide når vi nå loses gjennom dronningsluttspillets elementærkunnskap
Foto: Anniken Vestby
Dronningsluttspill til besvær
Av Sven Wisløff Nilssen
Magnus Carlsen, med sin gode sjakkintuisjon, er kjent for å være spesielt god i dronningsluttspill. Men han er ikke bedre enn at jeg husker opptil flere slike sluttspill der han har tabbet seg ut. I et av dem, i en simultanoppvisning mot Erik Fossan i 2017, så klarte han sågar å tapte et vunnet dronningsluttspill med bonde over i et par trekk! Hvordan var det mulig? Jo, han overså dronningsluttspillets eldste triks! Kunsten å legge opp til et dronningbytte med overgang til et bondesluttspill som i dette tilfelle var vunnet for den svakere part på grunn av en fjern fribonde! Triks, triks – det tenker nybegynneren er essensen i dronningsluttspill, men sannheten er at det finnes mange tommelfingerregler for dronningsluttspill. Et av dem er: Skråsjakker er de farligste. Et annet er: Prøv å åpne motstanderens kongestilling. Et tredje råd er: Flytt kongen mot den sjakkende dronningen om du trenger beskyttelse for å hindre evigsjakk. Et fjerde råd er: Flytt kongen i nærheten av egen bonde slik at denne kan tjene som beskyttelse mot sjakker. Rådet Magnus falt for var altså: Spill på trusler om dronningavbytte med overgang til et vunnet bondesluttspill ved å besvare sjakk med en motsjakk! Så rådene gjelder av og til både den sterke og den svake part og i dronningsluttspill kan mye skje! Den sterke kan bli den svake!
Gunnar Berg Hanssen har skrevet denne spalten i 2007 – vel bekomne!
18/5-2007
Dronningsluttspill, del 2
Forrige ukes spalte om dronningsluttspill får betraktes som en forrett til det som kommer her. Tid for å gå mer systematisk til verks. Denne gjennomgangen består av to hoveddeler: 1) Dronningsluttspill med konge, dronning og bonde mot konge og dronning, og hvor merbonden befinner seg flere enn ett felt fra forvandling, og 2) Dronningsluttspill med konge, dronning og bonde mot konge og dronning, og hvor merbonden befinner seg bare ett felt fra forvandling.
Dronningsluttspill med konge, dronning og bonde mot konge og dronning, og hvor merbonden befinner seg noen felter fra forvandling kan gi remissjanser for den forsvarende parten. Som nevnt i forrige ukes spalte, så kan remis være oppnåelig for den svake part om man lykkes med å benytte kongen til å blokkere fribonden. Men dette er ingen garanti. Man kan ha fått postert kongen godt foran fribonden, men bare for å oppleve at dronningene byttes av med tapt bondesluttspill som resultat:
Men, med samme stilling en gang til og med sort i trekket er det ikke lenger så enkelt å være hvit. Enten kan sort benytte seg av det viktigste forsvarspotensialet, evig sjakk, eller gå for et bondesluttspill som er remis:
Mer evigsjakk. Denne gangen kan det se en smule mer urovekkende ut for sort da kongen ikke er i nærheten av å blokkere fribonden. Likevel kan dronningen alene klare oppgaven selv om hvit prøver å benytte seg av noen typiske metoder, så som å gå imot dronningen for å forsøke å begrense dennes mobilitet, eller prøve å søke ly bak egen bonde:
I klubbmesterskapet i Narvik Sjakklubb i 1994 fikk jeg selv erfaring med at det ikke er enkelt å slippe unna evig sjakk når kongen er tilstrekkelig eksponert og merbonden og dronningen ikke kan være til hjelp for den angrepne kongen. Min motstander Frode Solskjær med de hvite brikkene hadde lenge vist fram godt forsvarsspill, og kunne avslutte det hele med følgende evigsjakk:
Selv om dette ikke var tilfellet i partiavslutningen mellom meg og Frode Solskjær, så kan det at kongen søker ly hos egen bonde og egen dronning være det som trengs for å gjøre fremgang. Ellers vil det fort spille en viktig rolle hvor den forsvarende parts konge befinner seg på brettet pga. muligheten for spilleren med merbonde å avvikle til vunnet bondesluttspill. Postulatet etter det 11. eksemplet i dagens spalte sier noe om det. Teknikken som benyttes i det følgende eksemplet er ellers verdt å notere seg, måten hvits konge og dronning beveger seg innpå den sorte dronningen for å få forvandlet merbonden:
Noen flotte og effektive manøevre her. En liten repetisjon fra forrige ukes spalte av noen generelle regler for den som vil vinne dronningsluttspill med merbonde:
– Spill på trusler om dronningavbytte med overgang til vunnet bondesluttspill ved å besvare sjakk med motsjakk
– Flytt kongen mot den sjakkende dronningen for å begrense dennes mobilitet og muligheter for å sjakke
– Flytt kongen i nærheten av egen bonde slik at denne kan tjene som beskyttelse mot sjakker
I det siste eksemplet endte det opp med et sluttspill hvor merbonden kun var ett felt fra forvandling. Mer om dette nå. I forrige ukes spalte ble det nevnt at jo nærmere merbonden befinner seg sentrum, jo enklere er det å vinne. Dette kan få lov å stå. Generelt kan det imidlertid sies at uansett hva slags bonde det er tale om, så er vinstsjansene gode når bonden befinner seg kun ett felt fra forvandling. Vi tar dem likevel i tur og orden: Tre eksempler hvor det er tale om en sentrumsbonde, ett eksempel hvor det er tale om en c-/ f-bonde og tre eksempler hvor det er tale om en b-/g-bonde. Oppfatningen omkring stillinger med randbønder har vært at de er remispregede og med få vinnersjanser for parten med merbonde. Men selv disse kan vinnes i endel tilfeller har det vist seg. Computernes bidrag har her spilt sin rolle. Her er første eksempel hvor det er tale om stillinger hvor fribonden er en sentrumsbonde:
Så samme stilling igjen, men hvor sort spiller 1…Ka3. Dette for å forhindre at hvit får spilt dronningen til d4 eller e4 med tempo. Hvit har imidlertid igjen opptil flere måter å vinne på:
Et tredje forsøk er å opprettholde bindingen av bonden på syvenderaden med 1…Dc7. Det er imidlertid for mye for sort å håndtere, og hvit vinner igjen. I det følgende får vi se ei kongevandring som skiller seg fra det vi har sett eksempler på til nå, og igjen noe verdt å notere seg:
Så forflytter vi fokuset til ei stilling hvor fribonden er en f-bonde. Dette eksemplet gjelder da også om det skulle vær tale om en c-bonde. Som i forrige eksempel så ser vi i det følgende igjen at vinsten oppnås gjennom ei kongevandring fra åttende- til førsteraden for å frata motparten mulighetene til å sjakke:
Dermed er vi kommet til g-/b-bonden. Igjen støtter vi oss til Keres og et eksempel som han bruker for å illustrere hva som kan være typisk ved disse stillingene:
Så til en gammel studie av Josef Kling og Bernhard Horowitz, først publisert på midten av 1800-tallet.
Følgende regel om disse sluttspillene kan ellers være på sin plass å ta med:
Om den forsvarende parts konge ikke er i stand til å innta en posisjon foran fribonden som for eksempel i de to første eksemplene i dagens spalte, så er
det beste å få plassert kongen så langt unna fribonden som mulig.
Ellers er det verdt å nevne det følgende eksemplet når temaet er b-/g-bonde. Det er tale om en remismulighet som både har noe estetisk over seg, og som viser at disse sluttspillene ikke bare handler om å få ny dronning eller ikke, men at remis kan oppstå selv i stillinger med to dronninger mot èn:
