Gunnar Berg Hanssen om Gunnar Berg Hanssen i dagens spalte – spennende!
Foto: Jan S. Berglund
En spaltist med mange flotte sjakkpartier bak seg
Innledning av Sven Wisløff Nilssen
Når spaltist Gunnar Berg Hanssen denne uken skriver om seg selv og sjakken sin fra ca. 1980, da han ble turneringsspiller i sjakk – og frem til 1998 – og det er noe befriende over det hele. Befriende å se lett beskjedne Gunnar våge å skrive om seg selv og sin sjakk, befriende å se så mye interessant spill og befriende å få være med å offentliggjøre dette på nytt. Ja, for det gir meg frihet til å vise spilleren som gikk sine ungdoms sko i Narvik sjakklubb sitt aller beste sjakkparti på nytt. Riktignok har jeg vist det noen ganger og døpt det Det udødelige nordnorske sjakkparti – men så synes jeg da også at det er ekstra flott. Dessuten ble det spilt mot en verdensmester for kvinner – Antoaneta Stefanova under Arctic Chess Challenge 2007 – året etter at denne spalten ble til. Partiet inneholder i all sin storhet to kvalitetsofre og et dronningoffer. Lekent!
Her er Gunnars udødelige parti:
Gunnar Berg Hanssen sine partier er gjenstand for analyse denne uka
Gunnar Berg Hanssen kommenterer egne partier i dagens spalte:
1. Min læremester som ung
Min læremester som ung het Chess challenger 10. Den var treg, kunne ikke åpningsteori, og spilte dårlig sjakk. Jeg slo den med engang etter at jeg skjønte hvordan brikkene gikk.
2. På vei mot matten
Vi befinner oss i en avbyttevariant i Fransk, og nå tilbyr min motstander avbyttninger som fører han rett i matt!
3. Baklandets oppvåkning
I årsskiftet 1981/82 ble Tromsøsjakken spilt som nyttårsturnering på SAS-hotellet. Min motstander i dette partiet, Jan Shotland, hadde jeg møtt tidligere samme år, og tapt mot så det holdt. Så tiden var dermed inne for revansje.
4. En fascinasjon for Ulf Anderssons hvitpartier
Mikael Rølvåg møtte jeg første gang i 1983, i Graneturneringen i Trofors. På denne tiden var jeg fascinert av de hvite partiene til Knut J. Helmers og Ulf Andersson. Dette forklarer hvorfor jeg tidlig begynte å spille 1.Sf3.
5. En seier i lagsjakk
Mitt første Lag-NM var i 1984. Mot OSS overrasket jeg meg selv og andre ved å vinne over Steinar Lindblom som var sjakkspaltist i VG på denne tiden, og en god mesterspiller:
6. Min eneste seier i Rallar Open
Min eneste seier i Rallar Open/Rallasjakken kom også i 1984. Tar med to eksempler fra denne turneringen. Først vinsten mot Johannes Høie. For ordens skyld: Johs. har positiv score mot meg, og dette er min eneste vinst mot ham:
7. Gunnar Johnsens tur:
Og så var det et parti mot Gunnar Johnsens:
8. Et tematisk parti i engelsk
1984 var i hele tatt et bra år. På høsten dette året vant jeg Det åpne Nordlandsmesterskapet i Fauske. Her et nytt eksempel på et typisk parti i Engelsk fra min side synes jeg.
9. En løpende teoriduell
Jeg og Bodøs Kolbjørn Kristensen hadde nærmest en teoriduell gående i symmetrisk Engelsk på denne tiden. I Harstad i 1984 møttes vi igjen.
10. Et taktisk og originalt parti
Et av de mest originale partiene jeg har spilt, er partiet mot Stein Jensen i
Harstad i 1985.
11. Et parti som dukket opp i Norsk sjakkblad
NM i Brønnøysund 1990 var ei flott turnering å kunne være med i. Min sportslige innsats var ikke noe spesielt med 50 % i mesterklassen, men følgende parti havna i Norsk Sjakkblad da.
12. Kjell Ole – en vanskelig motstander
Kjell Ole Kristensen har gitt meg mange nuller i protokollen opp gjennom årene. Men noen seire til meg har det også blitt.
14. En bra partiavslutning
Mot Jon-Kristian Røyset fikk jeg i samme turnering til en partiavslutning som jeg er fornøyd med.
15. Bøndene er sjakkspillets sjel
I EM for post- og telefolk i 1991 i Hønefoss, møtte jeg en svensk spiller hvor
det var bøndene som sto i sentrum, bokstavelig talt:
16. Den berømte familiesjakken
Og så en familiesjakk.
17. Min første NNM-triumf
I 1993 vant jeg NNM i Alta. Dette ble ei minnerik turnering for meg.
Arrangementet var utmerket, og formen god. Mot Trond Romsdal fikk jeg
ingenting ut av åpningen med hvit, og bestemte meg bare for å trekke meg stille
og rolig tilbake. Så oppsto følgende stilling som ikke trengte å oppstå. Jeg
så hva slags mulighet som bød seg, og spilte
18. Min første seier mot en stormester
I 1994 slo jeg så for første gang en stormester. Det var i Oslo Open i Sandvika det skjedde.
19. Spill på Gausdal
På nittitallet ble det en del spilling på Gausdal. Dette var mens Arnold J. Eikrem, Otto Ibenfeldt og Thor Dannevig med flere arrangerte der oppe. Her et eksempel på noen av de trekkene jeg gjorde her:
20. Harde bataljer mot Paul Svedenborg
Paul Svedenborg har jeg spilt mange harde og begivenhetsrike partier mot. Ingen har jeg vel blitt slått så ettertrykkelig av i enkeltpartier som han. Men noen vinster har det da også blitt.
21. Et bikkjeslagsmål
I 1998 deltok jeg I Steinkjer Grand Prix. Sammen med Mikael Rølvåg dro vi sammen ned til hans hjemtrakter. Mikael vant en fortjent seier på sitt hjemsted, og jeg ble nummer to. Det sjakklige høydepunktet for min del var et bikkjeslagsmål mot Jens B. Eilertsen:
Aktuelle lenker:
