Paul Svedenborg er en legende i nordnorsk sjakk – to ganger Norgesmester i sjakk – to ganger OL-deltaker for Norge
Foto: Anniken Vestby
Sven forteller litt om Paul Svedenborg – Sjakkhøvdingen fra Nord
Jeg møtte Paul over brettet mange ganger i min tid Han kalles bare sjakkhøvdingen i Nord. Paul Svedenborg fra Narvik som i en alder av kun 19 år ble Norgesmester for første gang og som gjentok bedriften året etter. To strake Norgesmesterskap i 1966 og 1967 sier alt om talentet til Svedenborg i en tid der han måtte spille seg opp i spillestyrke mot svakere motstand i Nord-Norge, noe konkurrentene hans i Sør-Norge ikke trengte, de hadde nemlig god matching til rådighet. Han spilte på OL-laget vårt i Tel Aviv 1964 og i Lugano 1968. I Tel Aviv i 1964 var Paul bare 17 år gammel – men allikevel hevdet han seg strålende som reserve på det norske landslaget der han tok 4½ poeng på de 7 partiene han spilte. I Lugano fire år senere spilte Paul på tredjebordet til Norge og der forfrisket han med 6½ av 13 og 50% score. Det sensasjonelle ved dette er altså at Paul kunne prestere så sterkt med base i lille Narvik.
Paul har en frisk spillestil med angrepssjakk som mål
Det er umulig å snakke om Paul uten å konkretisere sjakken hans. Han spiller nemlig sprekere enn de fleste og han er da også en av hovedarkitektene bak Narvikstilen i sjakk. Denne fryktede angrepsstilen der initiativet og tid betyr alt og der selv materiell betyr mindre enn en skulle tro. Spiller du Narvikstilen er du en viking i ordets rette betydning, ja – for en Narviking går etter strupen, eller kongen om du vil, og angriper hensynsløst. Paul sier selv at du gjerne gir en bonde for å få brikkene raskt ut og at du spiller på angrep med matt som mål tidlig i spillet. En driver ikke på med manøvreringsspill der du flytter rundt på springerne og driver dank. Nei, det har du ikke tid til når hus og hoteller brenner – Narvikingen prøver å åpne linjer og diagonaler mot kongen, han regner mye og langt og prøver å finne mattmuligheter. Så oppsummert spiller Paul aktiv og dynamisk angrepssjakk der en bonde ofte gis som intensiv for å få initiativet og der han søker en romfordel og en utviklingsfordel eller løperparet tidlig – ofte til prisen av materiell og/eller strukturelle svakheter.
(Kilde: Sjakkfantomet)
Gunnar Berg Hanssen har skrevet Sjakkspalta som er fra 2006-2008
28/4-2006
Pauls sjakkpartier
Å spille igjennom Paul Svedenborgs sjakkpartier anbefales herved. Etter å ha deltatt i turneringer i flere tiår, er det en god del å forsyne seg av. Samtidig så er det klart at størstedelen av de partiene som Paul har spilt, ikke er gjort tilgjengelig for det brede publikum. Her er det tale om en mengde partier som kun finnes hjemme hos Paul selv, og i private partisamlinger hos de han har møtt.
Hvorfor Pauls partier anbefales har selvsagt med hans spillestil å gjøre, noe som ofte har resultert i originale og underholdende partier. Et ord som faller meg inn når jeg ser partiene hans, er aktivitet. Aktivt spill allerede i utviklingsfasen av partiene er typisk. Dette har da også resultert i en rekke miniatyrpartier i hans partisamling hvor motstanderen ikke har klart å komme ut av åpningen en gang.
Hvis man holder seg til en grunnleggende forståelse av sjakkspillet som noe som består av de fire prinsippene materiell, bondestruktur, rom og tid, så kan kanskje følgende påstås om Paul:
1) Han mener at materiell er viktig i sjakk, og at det skal gode grunner til for å kunne rettferdiggjøre spill med mindre materiell enn motstanderen. Åpent spill og offisersaktivitet er målet og midlet for å nedkjempe motstanderen, og løperparet verdsettes høyt. Han spiller svært konkret, basert på mye variantregning.
2) Aktiv bruk av bøndene for å vinne terreng, og at dette oppveier for de svakhetene i bondestrukturen som dette kan skape.
3) Vektlegger betydningen av terrengfordel i stor grad.
4) Vektlegger tempoenes betydning i sjakk i stor grad.
I dette ligger det at Paul nokså tidlig i partiene mange ganger har valgt skarpe og kritiske planer, noe som betinger nøyaktige og grundige variantberegninger for at disse planene skal kunne fungere. Å vinne tempo i stillingen gjennom trusler er et viktig virkemiddel i denne sammenhengen.
I NM-finalen for lag i Oslo i 2002 ble følgende heftige duell utkjempet mellom en opplagt og variantregnende Paul og en annen av Norges mest fargerike spillere:
Her er oppgjøret mellom Paul Svedenborg og GM Rune Djurhuus fra Lag-NM 2002:
Aktuelle lenker:
