Dag Madsen er trolig blant de 5 beste sjakkspillerne som bor i Nord-Norge!
Foto: Anniken Vestby
Dag Madsen er en spiller jeg har hatt mine dueller mot da han er del av min generasjon. Han har i lengre perioder vært over 2300 i rating og vært norsk elitespiller og han var med på noen av de legendariske lagene til Steinkjer Sjakklag på 80-tallet. Dag har siden 2011 bodd i Bodø der han er byens sterkeste sjakkspiller og beriker kretsen med sin gode sjakk når han en sjelden gang flytter på trebrikkene.
Til daglig er 47-åringen førsteamanuensis ved Nord-universitetet, men han kunne godt tenke seg å ha brukt mer tid på hobbyen sin sjakk høres det ut til. Faren er vokst opp på Vestvågøy i Nordland, så identiteten i nord er ivaretatt innad i familien. Hørt hvordan Dag tenker om sjakkspillet og om en lang fartstid innen sjakken i Norge i dette spennende Lørdagsintervjuet.
– Kan du fortelle litt om når, hvordan og hvorfor du begynte å spille sjakk?
Jeg kan ikke huske hvordan jeg lærte reglene. Jeg har spurt faren min, men han husker heller ikke. Vi er enig om at jeg må ha vært rundt sju år. Det kan ha vært at jeg lærte spillet av han, sjakk på TV, valgfag på skolen, sjakkspalte i Norsk Barneblad eller en kombinasjon av disse. Jeg husker jeg likte spillet, men har lite konkret sjakklig å fortelle fra jeg var sju til tolv år gammel. Hvis noen mener å ha spilt mot meg i denne tiden, så ta gjerne kontakt.
Da jeg var rundt tolv leste jeg noen bøker av Jostein Westberg og serien til Bent Larsen. På den tiden var vi naboer til skolesjefen i Inderøy, Olav Moen, og sønnen hans Ketil. Begge var medlemmer i Steinkjer Sjakklag. I de kommende årene spilte jeg mye med Ketil, av og til ble det noen partier mot Olav også. Da jeg var fjorten år gammel mente Olav at broren min og jeg burde bli med i sjakklubben. Dette var høsten 1985.
– Hvem er din største favoritt-spilleren gjennom tidene?
Ingen spesielle favoritter fra sjakkhistorien. Forbildene mine som junior var de beste spillerne på Steinkjer, Frank Hovde og Jens Eilertsen. Hovde spilte Katalansk og Nimzo-Indisk, Jens var en utemmet angrepsspiller.
– Kan du fortelle litt om din sjakklige dannelsesreise i Steinkjer?
Første gang jeg møtte opp utenfor sjakklokalene på Guldbergaunet, så sto der en for meg da ukjent Jens Eilertsen og ventet. Han spurte om jeg var noe god til å spille. «Bedre enn deg», svarte jeg, noe som ikke viste seg å stemme. Hvis det er riktig at du lærer mest av partiene du taper, så har mine læremestere vært Hovde og Eilertsen. Jeg har et tosifret antall tapte turneringsparti mot hver av dem. Jeg tenker jeg har vært heldig med mine læremestere.
Formativ er den riktige beskrivelsen av den første sjakkturen jeg var med på sammen med Steinkjer Sjakklag. Dette var Torghatten Grand Prix i Brønnøysund høsten 1986. Jeg vet ikke hvor mange Steinkjerspillere det var som spilte det året, men det var mange. Noen av gamlekara hadde tatt med seg hjemmebrent, og karsk ble servert til alle, inkludert 15-årige meg. I dag ville dette kanskje ha vært en skandale, men aldersgrensen for alkohol som ble praktisert i Trøndelag på den tida var konfirmasjonsalder. Etter en kopp ble flaska satt bort, dette var ikke noe kortlag heller. Noen fant fram en artikkel fra svenske Schacknytt hvor trekket 1… f5 mot engelsk åpning ble foreslått, og analysene var i gang. Jeg lærte om både det spøkefulle og det alvorlige i sjakken, ville ideer og ydmykhet og respekt. Resultatmessig gikk det også bra, Torghatten GP 1986 gruppe B var min første turneringsseier.
Ellers er det et viktig poeng at jeg aldri har bodd på Steinkjer, men på Inderøy et par mil unna. Jeg var en del av miljøet på klubbkveldene og under turneringer, men i sum for lite tid til å bli helt nedsenket i sjakkulturen. Dette endret seg når jeg flyttet til Trondheim hvor sjakklokalet var åpent flere dager i uka, og analysene fortsatte utover natta på byens kafeer. Jeg fikk en skikkelig boost i denne perioden og gikk fra ca. 1900 til 2300 i rating. Jeg vil si at selv om denne perioden kom relativt sent, etter junioralder, så var den også en viktig del av min sjakklige dannelse.
I november 1985 kan en lese om de sjakkspillende ungdommene Rolf Helge og Dag Oskar Madsen i avisa
Faksmile fra Steinkjeravisa 22 november 1985
– Holder du kontakt med gamle sjakkvenner fra ungdommen og hvem av dine nærmeste venner fra Steinkjer-tida har fortsatt en fot innenfor sjakken?
Fra tiden i Steinkjer Sjakklag, så er Øyvind Ukkelberg den jeg ar hatt mest kontakt med. Han er også Inderøyning og av samme årgang som meg. Jeg møtte han i et turneringsparti senest i fjor. Mikael Rølvåg har jeg også spilt mot et par ganger de seneste årene her i nord. Jens Eilertsen hadde jeg en del kontakt med når jeg bodde i Trondheim. Det samme gjelder Roar Hollås. Hvis vi utvider til Nord-Trøndersk sjakk, så må jeg nevne at det alltid er hyggelig å møte igjen tidligere Namsos-junior Torben Myrvold. Han er også 71-årgang, og vi fulgte hverandre ganske jevnt når det gjelder spillestyrke.
– Det var litt av et miljø dere hadde på Steinkjer på slutten av 80-tallet – har du en historie fra denne tiden?
Mikael Rølvåg beskriver miljøet godt i sitt lørdagsintervju. Hvis jeg skal tilføye noe, så vil jeg berømme hvordan daværende formann Mathias Ness tok seg av oss yngste i klubben. Hvis noen meldte forfall på grunn av skolearbeid, så var standardkommentaren hans: «Husk å ikke la skolen gå utover sjakken», alltid sagt med et glimt i øyet.
Les gjerne Lørdagsintervjuet med Mikael Rølvåg
Dag Madsen og Mikael Rølvåg er begge trøndere som bor i Nord-Norge – de har en fartstid samme i sjakken
Foto: Anniken Vestby
– Hva er din beste turneringsprestasjon?
Gausdal Masters 1995/96 og Genova Open 2005. I begge turneringene scoret jeg 50 % mot 2400-motstand. Sesongen 1997/98 vant jeg NGP sammenlagt med seier blant annet i Stjernen GP. I enkeltpartier har jeg slått norske tittelholdere som Einar Gausel, Rune Djurhuus, Kjetil Lie, Torbjørn Hansen, Atle Grønn, Frode Elsness, Roy Fyllingen, Øystein Dannevig og Eirik Gullaksen.
– Hvem er den beste spilleren du har møtt og når skjedde dette?
Magnus Carlsen (tap) er den som har blitt best i ettertid. Jeg spilte mot han det året lag-NM-finalen ble arrangert i Trondheim. Den mest legendariske (vel, foruten om Carlsen) jeg har spilt mot er Mark Taimanov (tap), sovjetmester fra 1956, kjent også for det sensasjonelle 0-6-tapet i kandidatmatchen mot Bobby Fischer. Bent Larsen tapte også som kjent med samme sifre mot Fischer. Larsen har jeg for øvrig håndhilst på, men ikke spilt mot. Den sterkeste på det tidspunktet jeg møtte vedkommende kan ha vært Julian Hodgson (tap), Vladimir Epishin (remis og tap) eller Igor Glek (remis).
Magnus mot Dag Madsen i NM for lag 2004 den unge Magnus vant oppskriftsmessig
Foto: Trondheim Sjakkforening | Gerd-Unni Rougn
– Hva er ditt aller beste sjakkminne?
Det må være den gangen vi ble norgesmestre (for juniorlag). Fem tenåringer kjører fra Steinkjer til Volda i et gammelt vrak av en bil. Mikael med armen i gips. Kommer for sent til første runde. Dårlig start mot Arbeidernes. Spillet tar seg opp. Vi slår den ene forhåndsfavoritten etter den andre, godt hjulpet av et monster på første bord. Leder foran siste runde. Skal møte OSS med Atle Grønn på laget. Sover på trappa utenfor skolen siste natt. Tilbyr remis på alle bord, noe som de naturligvis ikke tar imot. Vi er uovervinnelige og vinner denne matchen også. Jeg setter matt med løper og springer. På laget spilte Jens Eilertsen, Mikael Rølvaag, Haavard Holmen, Dag Madsen, Harald Haugen.
– Hva er dine styrker/svakheter som sjakkspiller?
Det tror jeg har endret seg gjennom årene. At jeg fortsatt hevder meg brukbart i godt voksen alder tror jeg har med å gjøre at jeg er god på det som gir poeng i tabellen: god til å forsvare meg, regne varianter, putte ballen i mål. Så er jeg ikke like ambisiøs eller talentfull som de unge som er på vei opp nå. Desto mer tilfredsstillende er det å få inn noen seire mot de unge talentene.
– Hvordan var det å komme til sjakkmiljøet i Bodø i 2011 – trives du med å være best i byen?
Bodø Sjakklag var vel en klubb som ikke hadde mye kontakt med resten av sjakkverdenen. Det har endret seg kraftig de siste årene, og Bodø er nå en ledende klubb i regionen. Styret har gjort en kjempejobb.
Jeg var regnet som å være den beste spilleren i Trondheim i mange år, så det å være best i byen føles helt vanlig 😊
– Fortell litt om ditt forhold til sjakk i dag – hvordan dyrker du hobbyen vår?
Jeg spiller fortsatt turneringer, men sjelden. Prøver å stille opp når klubben arranger. Spiller svært gjerne lagsjakk. Når jeg stiller opp er jeg alltid godt forberedt, så føler ikke noe rust. Liker fremdeles å spille, men etter over 1000 turneringspartier føles det litt som å gå på jobb.
Sjakk føles litt som å gå på jobben etter over 1000 turneringspartier…
Foto: Joachim Solberg
– Har du et parti du kan tenke deg å vise oss fra egen praksis?
Jeg vil jeg foreslå partiet mot Roy Fyllingen i lag-NM-finalen 1997. Ikke det mest velspilte partiet, men motstanderen min hadde vunnet de fem første partiene før han møtte meg.
Her er partiet mot Roy Fyllingen:
– Hva betyr det sosiale innen sjakken for deg?
Mange av mine beste venner har jeg fått gjennom sjakken, spesielt de første årene i Trondheim. Sjakken har også gjort det lett å bli kjent med folk når jeg har flyttet til et nytt sted, ny by, nytt land. For eksempel spilte jeg i mange år for klubben SK Werther et stykke ned i det tyske seriesystemet. Det er kanskje å strekke det langt å kalle sjakkspillere for «vanlige» folk, men de har i hvert fall meget variert bakgrunn. Jeg tror det er usunt å bare bevege seg i universitetsmiljøer.
Dag Madsen anno 2005 i klassisk positur over brettet
Foto: Trondheim Sjakkforening
– Hvordan føler du at sjakkmiljøet i Bodø er i dag?
Sjakklubben i Bodø er først og fremst et sted hvor folk møtes for å ha det trivelig med sjakken, og slik skal det fortsette å være. Jeg tror likevel det er positivt for klubbfølelsen og klubbidentiteten at vi begynner å vinne ting sammen slik vi har gjort i det siste.
Utfordringene har som vanlig med rekruttering å gjøre. Mange Bodø-ungdommer flytter fra byen etter videregående. Klubben har ikke vært flink nok til å rekruttere fra universitetsmiljøet hvor det finnes en del sjakkinteresse.
– Jeg har lagt merke til at sjakken blomstrer på Helgeland – vet du noe om dette fenomenet?
Som en klok mann (det kan ha vært Victor Hansen) har sagt det: «aktivitet skaper aktivitet». Jeg tror det er dette vi ser nå. Fauske inviterte til et godt forberedt lag-mesterskap med tilhørende kretsting. Det hadde vært lenge siden dette mesterskapet sist ble avholdt, og alle klubbene ønsket å stille lag. Fauske får ansvaret for neste års lag-KM også. Nye turneringer planlegges. Snøballen ruller.
Det er fremdeles noen steder i kretsen i dag hvor det ikke er sjakklubb, men hvor det burde ha vært det. Jeg tenker da på Rognan, Nesna og Brønnøysund. Fram til januar 2019, kan vi be fire personer fra hvert av disse stedene om å danne sjakklubb og stille lag i KM?
– Har du hatt en favoritturnering du likte å spille og hva kjennetegnet denne?
Jeg likte godt å spille Torghatten GP i Brønnøysund. Ved siden av dyktige arrangører, så var det jeg likte at så mange fra min egen klubb reiste dit for å spille. Et år jeg var med tok Steinkjer de sju øverste plassene. I Trondheim ble det en tradisjon å reise oppover med hurtigruta for å spille denne turneringa. Tidsplanen var satt opp perfekt for dette. Håper at turneringa gjenoppstår, først må klubben i Brønnøysund vekkes til live.
Dag Madsen etter Bodø Open 2016 der Joachim Solberg vant og Dag ble nr. 3
Foto: Bodø Sjakklag
– Fortell litt om hva du liker ved det å spille sjakk og hva sjakken har betydd for deg?
Jeg liker at sjakken er så inkluderende. Folk med alle slags handicap er velkomne i miljøet. En 7-åring og en 70-åriing kan ha en meningsfull kamp over brettet. Som ungdom og relativt fersk spiller ble jeg tatt på alvor av de voksne i klubben, det betydde mye for meg. På den andre siden liker jeg det brutalt objektive i sjakken, 1-0, 0,5-0,5 og 0-1 er de mulige resultatene. Hvis du har tapt et parti, så er ikke alle trekkene dine så geniale som du prøver å framstille det. Det er rom i sjakken for egne ideer, men de må være gode. Ellers i samfunnet blir vi lært opp til å bestride fakta vi ikke liker, algoritmene i sosiale medier trener oss i å tenke at det er «de andre» som er uvitende og må revurdere sine standpunkter.
– Har du noen tanker om fremtiden for sjakken i Bodø – noen vyer eller visjoner?
Mer lagsjakk. Rekruttere bedre og bredere. Se tidligere svar.
– Er det noe du har lært gjennom sjakken som du har helt klart har fått bruk for i livet ellers?
Jeg tror ikke det er så mye av det som skjer på brettet som har direkte overføringsverdi til livet ellers. Å øve opp grunnleggende generell strategisk kompetanse har muligens vært nyttig, som det å kunne skille viktig fra uviktig, se hva som er de reelle farene, «prepare for the unexpected», å ikke basere langsiktige planer på værmeldingen for i morgen, slike ting.
– Er minnet mitt korrekt har du en bakgrunn fra matematikken – fortell litt om likhetene mellom sjakk og matematikk?
Dette kunne jeg sagt mye om, men holder det kort så ikke intervjuet sporer av. Jeg tror ikke det er så store likheter, matematiske tenkemåter er ikke egnet til å løse sjakkproblemer etter mitt syn. Min gode venn Marcelo Lanzilotta er uenig, han mener det er store likheter og at labre sjakkferdigheter blant profesjonelle matematikere kun skyldes at det er krevende å være på topp på to områder samtidig.
Dag Madsen liker lagsjakk godt – her i aksjon i et remisparti mot Mathias Hoel fra Mosjøen i KM lag 2018
Foto: Mosjøen Sjakklubb
– Har du en god sjakkbok eller to som har satt uutslettelige spor i deg?
Min favorittsjanger er stategibøker. På topp tre er «Endgame Strategy» av Mikhail Shereshevsky, «Dynamic Chess Strategy» av Mihai Suba og «Secrets of Modern Chess Strategy» av John Watson.
– Har du et godt treningstips til unge spillere i dag?
Med formann Ness sine ord i tankene, så kan det være et godt råd å starte på sjakkgymnas.
– Har du en sjakkdrøm du fortsatt bærer på – noe du ønsker å oppnå innen sjakken i fremtiden?
Det kunne vært fint å ta fri et halvår og bare spille sjakk. Jordomseiling er for slitsomt, sjakklig rundreise er overkommelig.
– Har du en liten historie fra sjakkens rike å fortelle oss?
Jeg kan ta en historie om en kjenning fra nordnorsk sjakk, den finske stormesteren Heikki Westerinen. Jeg hadde gleden av å ha han boende hjemme hos meg ved to anledninger på 90-tallet mens han spilte turneringer i Trondheim.
En kveld etter runden var over så var stormesteren forsvunnet. Dette var før mobiltelefonens tid, så vi måtte lete etter han til fots. Vi visste han likte seg godt på et sted som kaltes Bakke Bydelshus, en tidligere kirke som nå ble brukt til ulike aktiviteter. Akkurat denne dagen var det 18-årsdisco der, vi måtte likevel inn å se. Rommet var fullt av dansende ungdommer, men i et hjørne kunne vi se en middelaldrende finsk stormester med et ølglass i hånda. «Kul att supa i en kyrka!», var hans kommentar.
Dag Madsen liker å reise, spille sjakk og han leser mye
Foto: Anniken Vestby
– Hvilke interesser har du utenfor de 64 sjakkfeltene?
Jeg liker å reise. Leser også mye.
