Tromsø sjakklubbs formann i mer enn 22 av de siste 33 årene!
Foto: Anniken Vestby
Styremedlem i mer enn 30 år
I mer enn 30 år har han tatt i mot nye spillere i Tromsø sjakklubb med et varmt og fast håndtrykk og et smil. Han er noe av et unikum i Tromsø sjakklubbs historie der han har vært formann i mer enn 22 år. I snart 33 år har han vært medlem av styret i klubben – med kun en pause på under ett år i løpet av alle disse årene. Han er nå selvsagt æresmedlem, han har fått forbundets høye utmerkelse – hederstegn i gull, og finnes det enda rettferdighet i norsk sjakk blir han vel æresmedlem i forbundet også før eller siden. Ja, for denne mannen har betydd mer for sjakken i Nord-Norge enn noen andre og han gjør sin innsats på en lun og fin måte uten å lage for mye støy rundt seg. En hedersmann.
En travel mann gjennom et langt liv – med tid til sjakk, se det tar han seg!
Foto: Anniken Vestby
Et arbeidsjern som elsker å slappe av med sjakk
I dag fyller altså sjakkspilleren, administratoren og organisasjonsmannen Jan Sigmund Berglund i Tromsø sjakklubb 60 år og det er med stor glede jeg skriver noen ord om han her hos Tromsø sjakklubb og på Sjakkfantomet. Han kalles Jan S. blant venner, Sjakknissen på web, ofte Sangnissen før jul og pappa hjemme i heimen. Kjært barn har mange navn. Jan S. er ikke som 60-åringer flest – han har nemlig fortsatt 1000 baller i lufta og er full av energi og pågangsmot. Aktivitetsnivået i Tromsø sjakklubb er bedre enn på lenge og en god del skyldes Jan S., selv om hans mange undersåtter også gjør en stor jobb. Vi har en flott flow for tiden i klubben i Tromsø og det er morsomt å være med på denne reisen. Derfor tenkte jeg å hylle 60-åringen ved å se litt tilbake på noen av mine opplevelser sammen med denne mannen.
Jan S. spilte seg opp i Norgeseliten ved to anledninger!
I 1986 skjedde det – vi ble venner
Det var en vinterdag tidlig i november 1986 at jeg før første gang våget med inn i Tromsø sjakklubb sine lokaler på Alfheim i Tromsø. Jeg hadde begynt på et teorikurs i trafikkopplæringen nede på den Maritime høyskolen og var 17 år og 11 måneder gammel og svært fersk innen sjakk. Faktisk hadde jeg kun spilt spillet i en drøy måneds tid hjemme, og jeg var virkelig ikke blitt særlig god enda. Men etter teorikurset visste jeg at sjakklubben var åpen, og under påskudd av å vente på min sjakkspillende venn Terje Pedersen – for å få skyss hjem – gikk jeg opp til klubben for å forsøke meg på noen spill mens jeg ventet på at klubblivet skulle gå sin gang og at Terje skulle bli ferdig. Jeg skulle puste inn atmosfæren og spillet i store åndedrag og gjett hvem som møtte meg i døra? Det er fra denne kvelden jeg husker Jan S. for første gang. Han tok nemlig i mot meg med et smil, forhørte seg raskt med hvilket ærend jeg hadde og om mitt nivå mitt i sjakk. Så anbefalte han meg å forsøke meg mot klubbens eneste kvinnelige sjakkspiller Bente Simonsen og det gjorde jeg etter hvert. Jeg tror jeg også fikk sjansen til å ta et slag med klubbens nestor Jan Shotland, som både var en original og en morsom fyr å spille mot. Han jaget brikkene i angrep, men det var ikke gull alt han fant på brettet – så der hadde jeg en sjanse. Uansett var førsteinntrykket av klubbens formann godt og jeg la merke til at han spilte oppe i A-klassen der de beste satt og at han var sjefen der!
Slik så det ut på Alfheim rundt 1986 – her Jan Shotland – en populær mann!
Foto: Arild Ernstsen
Berglund hadde Simen i tauene
Etter dette ble jeg bedre kjent med Jan Sigmund og vi reiste stadig på turer sammen de neste årene og han var mentor og jeg en lærevillig elev. Jeg husker spesielt fem turneringer godt fra årene 1987-1990. Den første var Rallarsjakken 1987 der Jan S. var Tromsø sin store spiller som skulle opp mot Simen Agdestein, Paul Svedenborg, Kjell Ole Kristensen, Stein Jensen og andre storheter. Selv spilte selv i B-gruppen og jeg var ivrig etter å følge med på det som skjedde i A-gruppen. Jan S. klarte seg storfint. Han sto til gevinst mot Simen Agdestein, men våget seg ikke inn i det kritiske slik at det ble en respektabel remis. Ellers tok han 4 av 5 mulige og endte på en soleklar andreplass et poeng bak Simen, men også ett helt poeng foran Paul Svedenborg og Stein Jensen. Nord-Norge hadde fått en ny sjakkhøvding.
Jan Sigmund Berglund tidlig på 90-tallet – på slutten av 80-tallet var han i sitt ess!
Foto: Arild Ernstsen
Blindsjakk på hurtigbåten
Min andre store opplevelse med Jan S. ute i den store verden var under Harstad GP i 1987 – det var på den turen et varig vennskapsbånd ble knyttet og vi kunne kalle oss for nære venner etter den turen. Ja, for vi satt ved siden av hverandre begge veier på hurtigbåten og hadde reisefølge der vi snakket om alt mulig mellom himmel og jord. Jeg husker enda mye av det vi diskuterte og jeg husker de første trekkene i blindsjakkpartiet vi spilte på båtturen. Det var 1.e4 e5 2.Sf3 Sc6 3.Lb5 d6 4.d4 osv. – Steinitz sin variant i spansk åpning. Jeg vant partiet og Jan S. ble mektig imponert for jeg var ganske så fersk i gamet. Men selvtillit mistet han ikke selvtilliten av den grunn. Han gikk hen og vant hele Harstad Grand Prix det året foran spillere som Kjell Ole Kristensen, Stein Jensen og Roy Evensen. Selv ble jeg nr. 2 i B-klassen foran Pål Røyset, mens min venn Thomas Robertsen vant kadettklassen foran Jon Kristian Røyset. Vi unge fikk være med på tur med store Jan S. for å lære – heldige var vi!
Her spiller vi final i NNM i blindsjakk i 2005 – det hele startet 18 år tidligere
Foto: Tromsø sjakklubb
Berglund blir Elitespiller og jeg vinner klasse 2
Min tredje store turneringsopplevelse var i Asker i 1988 under Landsturneringen der. Jeg vant like godt klasse 2 og min gode venn Jan S. var ikke frekkere enn at han ble nr. 2 i Mesterklassen og spilte seg opp i Eliteklassen året etter med det resultat. Han var da på toppen av karrien sin med en norsk elorating på 2212. Herlig. Det var mange gode prestasjoner fra unge spillere i Tromsø sjakklubb på dette tidspunktet. Jan S. ledet klubben eller trakk i trådene og vi unge fikk sjansen til å møte han og andre gode spillere som Frode Bull Jæger, Jørgen Schou Christiansen, Sverre Karlsen og Finn Haug. Det ble mye god lærdom av det og spillere som meg selv, Thomas Robertsen, Pål Røyset og Jon Kristian Røyset var læreguttene som tok til seg kunnskap som en tørr svamp i en bøtte med vann. Vi slo til slutt Jan S. sin høye rating ned, ned og atter ned og melket han for poeng. Men først hadde mester Jan det mye moro med oss i enda ett års tid, mens vi enda var læreguttene hans – og han var den store mesteren.
En unge utgave av meg under lagsjakk i Tromsø på 90-tallet
Foto: Arild Ernstsen
Nye fremganger – Berglunds elever slår fra seg i Norgesmesterskapet
Ett år senere spilte Jan sjakk i eliteklassen for første og siste gang. Han kunne fått en gang til – men da tok han i stedet vare på familieforpliktelsene og bygde hus. Ja, for han kvalifiserte seg til Eliten i 1991 ved å vinne klasse Mester i 1990 på Gjøvik. Men før det var vi i Randaberg i 1989 og rocket fletta av det norske sjakkmiljøet. Mester Jan spilte altså i Eliten og han hadde med seg læreguttene sine. Mentoren gjorde det helt OK – men ikke bedre enn det. Riktignok slo han Berge Østenstad i et flott spill, men det ville seg ikke helt i noen kritiske oppgjør og da gikk det som det gikk. Men vi som hadde lært av Jan S. og de andre mentorene i TSK gjorde det styggbra. Pål Røyset ble kadett-Norges-mester det året og jeg ble visejunior-Norgesmester det året ved å vinne sølv i Junior-A. Tromsø var å regne med og Tromsø kunne slå fra seg.
Jan S. spilte i 1989 også et kjent lynsjakkparti mot ingen ringere enn Mikhail Tal!
Foto: Anne Nordgård
En sportslig oppvåkning i Tromsø
Arven etter Jan S. er nettopp denne sportslige oppvåkningen klubben fikk i disse årene. Vi tok 4. plass sammen i Lag-NM i 1996, vi fikk medaljer i nasjonale mesterskap vi aldri hadde tatt før som Påls juniormesterskap i sjakk i 199, Jon Kristians åpne juniortittel fra 1995 og min Norgesmestertittel i postsjakk i 1995. Vi fikk rett og slett en ny ånd over oss i Tromsø sjakklubb. Før dette hadde ensomme ulver som Magne Bergvold og Gunnar Johnsen slått godt i fra seg i mesterskap og klubben hadde via innflyttere gjort det fint i lag-NM finalen. Men først på 90-tallet ble det sterke resultater over hele fjøla, og dette skulle heve grunnfjellet i klubben til et høyere nivå slik at klubben i de senere år er mye sterkere enn i 1986 da Jan S. entret manesjen. Jeg er ikke i tvil om at denne breddehevningen i klubben skjedde i stor grad på grunn av kontinuitet skapt av arbeidsjernet og sjakkelskeren Jan Sigmund i samarbeid med blant annet Trond Romsdal.
Et av de første bildene jeg har av meg og Jan S. – sammen ute og spiser Pizza
Foto: Arild Ernstsen
Jeg vinner Kalotturneringen mens jeg bor hjemme hos Mr. Kalotten
Den femte og siste turneringen jeg husker godt var Kalotturneringen i 1990. Det året hadde jeg gleden av å bo hjemme hos Jan S. sine foreldre mens vi begge spilte i Kalotten. Hyggelige folk og jeg fikk også gleden av å slå min læremester for første gang! Dermed vant jeg kalotturneringen det året – i 1990 – og med meg i beltet hadde jeg altså skalpen til spilleren jeg hadde jaktet på i alle disse årene etter at jeg lærte meg sjakkens edle kunst. Det var et fint lite parti og skjebnen ville ha det til at Jan S. forsvarte seg med spansk åpning mot meg i Hammerfest det året – han visste at jeg hadde taket på fransken hans.
Jan S. og Sjakkfantomet spiller lynsjakk på et julebord med geiter som publikum!
Foto: Anniken Vestby
Til himmels som Postsjakkens to stor mestre fra nord
Jeg har forresten et siste turneringsminne med Jan S. Det er fra 1995 og vi spilte begge sammen i NM i postsjakk og ble nr. 1 og 2! Gull og sølv i Eliteklassen til Tromsø! Det var smått sensasjonelt på den tiden at Nord-Norge slo så godt fra seg i sjakk og vi startet mesterskapet med friskt pågangsmot og lange telefonsamtaler. Åpninger ble diskutert, vi la slagplaner sammen og vi hjalp hverandre med analyser der vi sto fast. Jeg husker spesielt to analyser fra dette mesterskapet. Den ene er fra partiet mitt mot Per Lindblom der jeg var i tvil om hva jeg skulle spille etter hans sterke c5-trekk! Jan S. var ikke i tvil – du må bryte opp stillingen mens du har sjansen – spill b4!! sa han. Dette trekket var genialt og jeg gikk hen og vant mitt beste parti i mesterskapet etter det tipset fra nr. 2 i mesterskapet.
Norgesmesteren i postsjakk 1995 – Sven Wisløff Nilssen
Foto: Liv Wisløff Nilssen
Et dronningoffer ingen datamaskin kunne funnet!
En annen højdare var partiet mellom Berglund og tidligere Norgesmester i postsjakk Edvard Sterud fra dette mesterskapet. Sterud fant i dette partiet i fransk forsvar et feberaktig bondeoffer med 13…e5!! – ett trekk som utlignet spillet totalt og vel så det. Jan S. ringte meg og var dypt fortvilet. Han kom til å tape nå trodde han. Etter 13 trekk og uten å ha gjort noen innlysende feil, spurte jeg? Ja, sa Jan S., jeg finner ingen god vei videre. Altså står i jeopardy. Jeg analyserte da partiet på brettet mitt og ga han noen vanvittige analyser tilbake som innbar et dronningoffer for å sette opp et uinntakelig fort – for så å klare remis. Hvis remis er det beste du tror du klarer – så gå for dette, det ser safe ut sa jeg. Stockfish 10 er ikke like overbevist som jeg var – men Jan S. stolte på meg, spilte varianten, ofret dronningen sin og holdt lett remis.
En populær mann i nordnorsk sjakkliv gjennom en mannsalder!
Faksmile fra avisa Nordlys
Fortsatt god kontakt etter 30 års fartstid…
I årene etter dette har vi hatt mye god kontakt og jeg koser meg med tanken over at vi fortsatt kommer til å ha fin kontakt i årene som kommer. Denne våren er Jan S. blant annet på kursene jeg holder på onsdagene for å støtte opp om klubblivet og vi koser oss sammen på disse klubbkveldene. Så i dag ønsker jeg Jan S. en riktig god bursdag med disse gamle minnene og jeg ønsker han nye 30 år innen sjakkens rike – noe som æresmedlem og høyt opp-skattet medlem i Tromsø sjakklubb.
Formannen i sjakklubben og ordfører Kristin Røymo under markeringen av klubbens 100 års jubileum!
Foto: Anniken Vestby
Her er et flott parti der Jan S. nedspiller en IM i sjakk etter alle kunstens regler:
Aktuelle lenker:
Her finner dere postsjakkpartiene fra NM i Eliteklassen i 1995
Lørdagsintervjuet med Jan S. Berglund
Æresmedlemskap utdelt til Jan S. Berglund
En hyllest til sjakkspilleren Jan S. Berglund
Sjakkspilleren Jan Sigmund Berglund
Eksverdensmester Anatoly Karpov hilser på Mr Arctic Chess – Jan S. Berglund!
Foto: Tromsø sjakklubb
