Lørdagsintervjuet: Jan S. Berglund snakker rett fra levra

25. mars 2017
By

Jan Sigmund Berglund har tilsammen vært leder i Tromsø Sjakklubb i mer enn 21 år!
Foto: Anniken Vestby

Jan S. Berglund har fått Norges Sjakkforbunds hederstegn i gull for lang og tro tjeneste for sjakken. Han har vært leder i Tromsø Sjakklubb i en mannsalder – nærmere bestemt i ca. 22 år totalt og han har hatt en lang rekke ulike roller for TSK og TSKU. Det er en ære å bringe et intervju med sjefen i klubben vår.

– Kan du fortelle litt om når, og hvordan, du begynte å spille sjakk?

Siden dette er et intervju der man kanskje ønsker å få vite litt mer om mennesket bak sjakkbrikkene, blir svaret mitt litt mer dyptgående enn spørsmålet kanskje inviterer til.

Livet for et barn/ungdom på begynnelsen av 70-tallet var svært forskjellig fra hva dagens realiteter – først og fremst på grunn av den digitale revolusjonen. Vi ble ikke forstyrret av verden der ute, og levde våre liv svært lokalt. Jeg synes å huske at vi hadde tid til alt, og det var ski, skøyter, fotball, håndball, lek, «krig» mot andre bydeler og alt et barn kunne begjære av å leve aktivt – og i nuet. Verden utenfor gatene i Hammerfest var vel egentlig ikke eksisterende for barn og unge. Jeg elsket blader og tegneserier og leste veldig mye når jeg var barn. Jeg startet tidlig å lese, og ifølge min salige mor var jeg bare fem år gammel når jeg leste ukebladene som kom i hus en gang i uka. Norsk ukeblad og Allers. Etter hvert leste jeg alt om Bobsey-barna og Hardy-guttene! I mange år byttet vi ungene blader med hverandre, og det finnes nok ikke en eneste tegneserie jeg ikke har lest fra den tiden.

Og biblioteket – det var selve templet. Alt var av interesse, og spesielt bøker som beskrev naturfaget. Etter hvert ble jeg også veldig interessert i både fysikk og paranormalitet. Erich von Däniken overbeviste meg om at vi ikke er alene her i verden.
En gang jeg og noen av vennene mine kom inn på biblioteket i 1972 (jeg var 13 år da) oppdaget vi at sjakklubben hadde flyttet inn. Vi hadde noen måneder tidligere lært brikkenes gang av et par entusiaster på skolens bibliotek, og ikke minst kunne vi sette sjakk matt i 4 trekk! – Gunnar Johnsen var på denne tiden elitespiller og bodde i Hammerfest. Vi gutta ble invitert til å spille simultan mot ham neste onsdag, og fulle av mot og tro på oss selv vi var rimelig sikre på at dette skulle bli lett match. Alle hadde vi vår plan om å sette ham matt på f7 i fire trekk, men selvsagt ble vi knust i løpet av kort tid. Vi ble såpass imponert at de fleste av oss ble medlemmer! To av oss spiller fremdeles 🙂 Den ene er Gunnar Johnsen!!

– Hvem er din største favorittspiller gjennom tidene?

Jeg har kanskje hatt forskjellige helter gjennom tidene. Min første sjakkbok var en som het Matt in Zwanzig Zugen (matt i 20 trekk) og her var det angrepssjakk som var tingen. Boken beskrev veldig tydelig hva man ikke skulle gjøre i åpningen, og hvilke listige feller man kunne sette opp for en stakkars motspiller. Kurt Richter er min helt fra den tiden. Jeg ble også veldig fasinert av Viktor Korchnoi sin kamp mot Karpov, og heiet på ham gjennom kampene mot Karpov. Når Kasparov dukket opp på arenaen og omsider beseiret Karpov – for en mann, for en sjakk! Min nye helt var nå Kasparov som spiller tårnet til c5 i midtspillet og ofrer kvalitet som det er det naturligste av det naturlige. Så ble Anand helten, og du verden for en spiller Simen var på den tiden. Og etter hvert dukket jo Magnus opp … Tvinger du meg til å nevne kun en, ja da blir det nok Kurt Richter!

Ulf Hansen, ex-verdensmester Anatoly Karpov og Jan S. Berglund under OL i Istanbul 2012
Foto: Privat

– Kan du fortelle litt om din sjakklige oppvekst?
Kjell Johannessen var den som vekket sjakklubben i Hammerfest til liv på begynnelsen av 70-tallet, og gjennom en tiårsperiode var han alfa og omega for også å lage sjakkrøre i hele fylket. På det meste hadde sjakklubben i Hammerfest ikke så langt fra 100 medlemmer! Han grunnla og gav ut sjakkbladet Nord Norsk Sjakk, et magasin som beskrev sjakkaktiviteten i Nord-Norge. Et fantastisk sjakkmagasin der man til og med kunne lese om seg selv. Knut Fagerhaug og Frans Larsen var med i redaksjonen og bladet kunne ikke blitt til uten dem.
Kjell gav oss Kalotturneringen allerede fra 1974, og stormester Heikki Westerinen og etter hvert hans stormesterkollega Yrjø Rantanen besøkte turneringa mange ganger i løpet av 70 og 80 tallet.

Dette årlige sjakklige høydepunktet i Hammerfest var stort, og jeg rakk faktisk å være med 30 ganger i turneringen før den sluknet. Etter hvert som arrangør og turneringsleder selv, og jeg fikk også glede av å vinne den 6 ganger.
Jeg ble relativt raskt klubbens beste spiller, og det ble vanskelig å utvikle det talentet man måtte ha hatt for sjakk videre når det ikke var noen som kunne lære bort. Gunnar Johnsen var dessverre dratt videre til andre byer.

Postsjakk med dype analyser ble en slags redning, men jeg tenker også med glede tilbake på alle mine harde matcher mot Henrik Kortner, Børge Svanholm, Kyrre Markussen, min kjære bror Alf Ole og mange av de andre sjakkvennene mine fra den tiden. Ikke minst min erkerival fra den tiden i Finnmark, Tor Kristian Schølseth fra Kirkenes. Vi har vel trolig spilt tidenes siste radiosjakkparti en gang tidlig på 80-tallet, der trekkene kom på den eneste kanalen man kunne høre den gang, NRK. TK spilte Dragevarianten, men den hvite hesten ble sterk når den tilbød seg ofret på f5, og etter hvert tvang den dragen i kne.

– Har sjakken endret seg mye siden du var på toppen av karrieren din på 80-tallet – hva har endret seg?
Joda….nesten ingen spiller 1.c4. Dragevarianten ser vi knapt, og den spilte alle da! Italiensk og russisk åpning er blitt enda sjeldnere – og hvem spiller Dronningindisk, Pirc eller Aljkhins i dag? Selv kongeindisk er ut. Ja, alle de indiske variantene spilles også mindre slik jeg ser det.

Og selvsagt har datamaskinen endret svært mye – det som er tvilsomt i åpningen er avslørt av maskinen, og blir forkastet av stormestrene, og deretter selvsagt av de unge lovende.

Det er bare oss gamle romantikere som ennå elsker Kongegambit og Wienerparti 🙂

Den unge Jan S. Berglund spilte i Eliteklassen under NM i sjakk i 1989 – her knipset i 1991
Foto: Arild Ernstsen

– Hva er dine beste turneringsprestasjoner over brettet?

Klarer ikke å rangere turneringene ….

Jeg setter pris på et par gode prestasjoner i Mesterklassen i NM, der jeg rykket opp til Eliten.
1988 (Asker) ble jeg nummer to etter å ha spilt to åpninger – Trompovski med hvit og Stonewall med sort! 1988 var forøvrig mitt beste sjakk-år, der jeg vant omtrent alle de andre turneringene jeg spilte i.

Eliteklassen neste år gav meg minst et hyggelig minne. Nemlig min artige seier mot Berge Østenstad.
Også i NM på 1991 på Gjøvik fikk jeg en fin turnering der jeg vant klasse Mester med 7 av 9 poeng.

I 1989 spilte jeg også remis mot Simen Agdestein som var på toppen av sin karriere i en turnering i Narvik.
6,5 av 7 i Kalotturneringen i 1983 setter jeg likevel kanskje mest pris på, kanskje spesielt siden jeg slo både Gunnar Johnsen og TK

– Hvem er den beste spilleren du har møtt og når skjedde dette?

Mitt artigste sjakkmøte er nok mitt tap i lynsjakk mot selveste Mikhail Tal sommeren 1989, da jeg under et besøk i Oslo tilfeldigvis gikk forbi arrangementet “Sjakk for Armenia”, og så den gamle verdensmesteren spille lynsjakk mot den som betalte 100 kroner. Jeg slo til og fikk en stor opplevelse. Partiet er både eviggrønt og udødelig for meg.

Jan Sigmund spiller mot legenden Mikhail Tal – den 8. verdensmester i sjakk – i spikersuppa i Oslo i 1989
Foto: Anne Nordgård

– Hva er ditt aller beste sjakkminne?
Jeg elsker å tenke tilbake på klubbkveldene i min barndoms by, de hellige onsdagskveldene på Musikkens Hus. De gav grunnlaget for at mitt hjerte alltid vil forbli hos Caissa! Derfor har jeg alltid vært veldig opptatt av å lage et godt sjakkmiljø i Tromsø Sjakklubb på klubbkveldene – etter min mening det som både sjelen og hjertet i en sjakklubb. Og den dagen jeg som ungdom slo klubbens leder Kjell Johannessen i denne miniatyren glemmer jeg definitivt ikke: 1. e4 d6 2. d4 e5 3. Sf3 Sd7 4. Lc4 exd4 5. Sxd4 Le7 6. Lxf7+ Kxf7 7. Se6 Kxe6 8. Dd5+ Kf6 9. Df5#

– Hva er dine styrker/svakheter som sjakkspiller?

Jeg kommer ofte godt ut av åpningen, men sliter med å berge meg med fordelen i behold til et godt sluttspill. I yngre dager hadde jeg også god hukommelse, og det er jo bra for en sjakkspiller – nå husker jeg ikke like godt mer. Ellers er det at jeg er bedre taktisk enn teknisk. Jeg er ikke god til å disponere tid. Noen sier jeg har en kreativ og aggressiv spillestil.

– Hvem har vært din verste motstander og hvorfor?

Klassisk sjakk:
Trond Romsdal! Scoren sier alt! Han snakker fransk bedre enn meg, og med hvit mister jeg alltid initiativet før 10 trekk er gått. Slem fyr han der!

Lynsjakk:
Sven Wisløff Nilssen. Scoren sier at jeg seiler på en balsaflåte og treffer en farkost av stål! Tempoet er større, sjakkforståelsen er større, og valøren på medaljen er alltid sølv.

Alltid blid, alltid i møtekommende og alltid i aktivitet – slik kjenner vi Jan S. i sjakken
Foto: Sven Wisløff Nilssen

– Du har mange venner i sjakkmiljøet – kan du i korte trekk si litt om det sosiale og sjakken?

Sjakkspillere er fredelige og inkluderende mennesker. Nesten ingen sjakkspillere drar i militæret (alle vet jo at det ikke fotsoldatene som står igjen når slaget er over), og en god ting er at du kan være årevis i sjakklubben uten at noen lurer på hva du gjør når du ikke er der! Vi sjakkspillere er ikke opptatt av hva folk gjør når de ikke spiller sjakk 🙂

– Hvordan føler du at sjakkmiljøet er i Tromsø i dag?

Det har vel trolig aldri vært bedre, større og mer livskraftig enn nå om dagene.

  • Vi har juniorer i norgestoppen – hele 6 av spillerne som nettopp ble tatt ut til VM og EM har lært sine sjakktrekk i klubben. Ungdommen er framtiden, og hovedgrunnen til at Tromsø er så livskraftig er den beviste satsingen på å få nye spillere inn gjennom de siste 20 årene. Her gir jeg min gode sjakkvenn Trond Romsdal 100 røde roser for hans innsats! Jeg glemmer for et øyeblikk den intern scoren over brettet 🙂
  • Vi har stor nyrekruttering av voksne spillere. Magnus-effekten har for alvor rammet landet.
  • Vi har mange sjakk-kurs for barn, og to sjakk-kurs for voksne. Tusen takk til alle instruktører!
  • Vi har eget supert sjakklokale med aktivitet hele uka. Midt i byen!
  • Vi har minst ett helgearrangement hver eneste måned.
  • Vi har sjakk-kafe første lørdag hver måned.

– Har du noen favorittåpning med hvit eller sort?

Hvit: Trompovski, Wienerparti og Kongegambit
Sort: Fransk og Stonewall

– Fortell litt om erfaringene med sjakk-OL og utbyttet sjakkmiljøet sitter igjen med?

Tromsø Sjakklubb hadde stort utbytte av at vi fikk Sjakk OL i Tromsø. Alle de fem internasjonale turneringene fra 2006-2010 ble støttet økonomisk på grunn av satsingen mot å markedsføre Tromsø som OL-by. Det gav oss en fantastisk erfaring med å arrangere internasjonale turneringer, og en mengde nasjonale og internasjonale sjakkvenner. Magnus deltok på to av disse.

Tromsø sjakklubb fikk oppleve World Cup på nært hold i 2013 når 128 av de beste i verden kjempet i nesten en måned om seieren. Tenk for en opplevelse det var for klubbens spillere å sitte en meter fra brettet for å notere trekkene når Kramnik og Co spilte lynsjakk! Hver dag i en måned rusle ned til Scandic Hotell i byen du bor i for å være tilskuer når verdens beste sjakkspillere satte hverandre i stevne.

På grunn av at sjakk ble så «hot» i Tromsø klarte vi å få til et prosjekt der vi kunne starte en sjakklinje i Tromsø på Norges toppidrettsgymnas. En satsing som gav oss en stormester som klubbens trener for klubben i tre år (Maxim Turov). Ikke minst glemmer vi ikke at to av hans elever Edit og Monika ble tatt ut til å spille for Norge under selveste Sjakk-OL i 2014.

Under mesterskapet i 2014 hadde klubben ansvaret for alle sidearrangementene, og dermed fikk klubbens spillere spille sjakk mot størrelser som Wesley So som ruslet inn på Nord Norsk Kunstmuseum og spilte lynsjakk mot bermen. Hærlig. Ikke minst satt klubben igjen med en god slump penger for innsatsen.

Under Arctic Chess Challenge fikk Jan S. mange nye venner – her sammen med GM Ray Robson og Gary Robson
Foto: Sven Wisløff Nilssen

– Hva er det du liker ved å spille sjakk?

Selve spenningen og konkurransen, det sosiale, administrasjon og organisering, mysteriet med at sjakk er så uendelig dypt og komplisert at selv om du spiller sjakk et helt liv blir det hele tiden nye eventyr. Hva er det jeg ikke liker ved sjakk? Trolig ikke noe 🙂

– Hva er de viktigste tingene du har bidratt med for klubblivet i Tromsø?

Utholdenhet og sjakkglede. Være en samlende og inkluderende person – håper jeg.

– Fortell litt om dine vyer og visjoner for fremtiden i Tromsø Sjakklubb?

I 2018 er Tromsø Sjakklubb 100 år. Tromsø Sjakklubbs Ungdom er 20 år. Dette har jeg lyst til at vi markerer med et brak, og opptil flere turneringer i nasjonal og kanskje til og med internasjonal liga.

  • Vi skal være 100 medlemmer når vi runder 2018, og herfra og fram skal vi vokse til å bli stabile blant de fem største klubbene i Norge.
  • Jeg ønsker at vi i likhet med at vi har en ungdomsorganisasjon også får startet en avdeling som vi kaller Tromsø Seniorsjakk (+50 år)
  • Jeg ønsker at vi satser på kafesjakk, der vi dyrker det sosiale og slipper unna ungene for en stund 🙂
  • Jeg tror Tromsø Sjakklubb har et potensiale for å ha 200 medlemmer i løpet av tre-fire år bare vi satser bredt nok på barn, unge, voksne og seniorer.

– Hvilke interesser har du utenfor de 64 sjakkfeltene?

Jeg elsker min familie, og det er vel her den største interessen er. Jeg spiller gitar til husbruk, og må vel også kunne kalles en hobbysnekker. Skru, spikre og sage – lykke! Jeg har også en interessant jobb som behandler i et ambulant re-habiliteringsteam for mennesker med psykiske problemer.

Jan S. er en travel mann, men alltid med glimt i øyet og lyttende og seende ovenfor andre!
Foto: Anniken Vestby

Tromsø Sjakklubb på Facebook