Christian har vært en meget viktig brikke i det store spillet en sjakklubb som Tromsø SK er
Foto: Anniken Vestby
Christian Grundekjøn kom til Tromsø for en 10 års tid siden med 1300 ratingpoeng i bagasjen og veldig mye sjakkappetitt. Han har vært veldig viktig for klubben de siste 10 årene og han er et organisatorisk stortalent som har betydd uendelig mye for klubblivet, Sjakk i skolen og han var en viktig brikke selv under sjakk-OL. I dagens Lørdagsintervju tar vi en prat med Christian om de 10 årene i Tromsø – og om sjakklivet hans.
– Kan du fortelle litt om når, hvordan og hvorfor du begynte å spille sjakk?
Jeg spilte sjakk for første gang i 6-7 års alderen da faren min introduserte det for meg. I den alderen var jeg kjent som «gatas skrekk» på BMX-sykkel og i en periode bar det inn og ut av legevakta. At jeg ble plassert på roligere aktiviteter som sjakk og søndagsskole kan neppe ha vært helt tilfeldig. Ellers tror jeg at det var noe med konkurranseelementet og alle mulighetene som finnes i sjakkspillet som fanget interessen.
– Hvem er din største favorittspiller gjennom tidene?
Jeg har fortsatt til gode å studere de gamle mesterne. Har kun sett noen partier her og der. Nå for tiden holder jeg på med en oppgavebok som tar for seg kjente partier fra sjakkhistorien med strategiske poenger og veivalg. Til nå i boka har Anatolij Karpov vært en gjenganger og jeg er imponert over at han er vinnende part så ofte som han er. Legger merke til at de gangene han pådrar seg svakheter i stillingene, så får han til gjengjeld dynamisk og interessant spill. Hvis jeg må nevne en favorittspiller per i dag så blir det den godeste Karpov.
– Kan du fortelle litt om din sjakklige oppvekst sørpå?
Som jeg husker så var det ikke noe svært miljø i barne- og ungdomssjakken i Fredrikstad på 90-tallet. Det var lagt opp til et uhøytidelig opplegg en gang i uka hvor det var et titalls barn og unge innom kurset. Først var det litt teorigjennomgang og deretter som oftest spilling eller ei turnering. Folk som Bjørn Berg Johansen og Oddbjørn Johansen var bærebjelker i miljøet og tilbudet som ble gitt på den tiden. De sørget også for høy trivselsfaktor.
Jeg ble nokså tidlig med og spilte i voksenklubben for å få motstand mot rutinerte spillere. Fredrikstad var, og er fremdeles, en av de største klubbene i landet og det var alltid variert og god motstand å få. Det ble ikke mange turneringene utover det som var av tilbud lokalt, men NM for ungdom var vi omtrent alltid med på.
Den unge Christian Grundekjøn gikk på skolesjakk i Fredrikstad og spilte blant annet NMU
Foto: Bjørn Berg Johansen
– Hva er din beste turneringsprestasjon over brettet?
Det har blitt noen gode plasseringer i diverse helgeturneringer de siste årene, men min i hvert fall artigste opplevelse var å bli nordnorsk mester for lag i 2011. Har alltid vært glad i å spille lagsjakk! Det ble også ei sterk turnering for egen del, hvor det bare manglet at jeg hadde fått øye på et spektakulært dronningoffer i partiet mot stortalentet Erlend Mikalsen, for å få full uttelling.
– Fortell litt om dine første opplevelser i Tromsø Sjakklubb i 2007/08?
Da jeg kom til Tromsø i 2007 så tok det ikke lang tid før jeg fant ut at jeg ville ta opp igjen sjakken. Lette opp litt info på nett og ringte Jan Sigmund før jeg trappet opp på voksenopplæringa. Der traff jeg på et nokså lite, men veldig åpent og trivelig miljø. Husker det var temakvelder enkelte torsdager med fordypning i blant annet Trompowsky og fransk.
– Du gikk fra litt over 1300 i rating da du kom til Tromsø i 2007 til over 2000 i rating når du nå drar fra byen 10 år senere. Hvordan har dette vært mulig?
Jeg hadde nok «juksa» litt og fått opp spillestyrken før jeg gjorde comeback, noe jeg fikk til ved hjelp av mye lynsjakkspilling på nett over tid. På den måten hadde jeg lært meg noen tjuvtriks som fungerte opp til et visst nivå. Ellers så vil jeg gi mye av æren for framgangen til de som var i miljøet de første årene jeg var med i Tromsø Sjakklubb. Folk tok seg gjerne tid til en god analyse og delte tanker og tips villig vekk. Det siste løftet fra rundt 1700 til over 2000 i rating kan kanskje forklares med at jeg har hatt gleden av å lære bort sjakk i en lengre periode. Tror absolutt at jeg har blitt en bedre spiller selv av å lære bort sjakk som trener for Elise Sjøttem Jacobsen, Torbjørn med flere.
– Har du noen sjakkbok-tips eller noen DVD-tips til de som ønsker å bli bedre i sjakk og som har 1200-1600 i dag, men som drømmer om mesternivå?
Jeg har til dags dato ikke fullført noen sjakkbok eller dvd. Har sett noen instruksjonsvideoer på YouTube og brukt tid på diverse lærebøker som jeg har benyttet som trener. Ellers har jeg et beskjedent utvalg i bokhylla og skal være forsiktig med å anbefale det ene framfor det andre. Det jeg vil anta er at for de fleste så må innsatsen være lystbetont. Prate sjakk med folk i sjakklubben og ta til seg råd fra rutinerte spillere er alltids lurt.
Christian Grundekjøn har lest få sjakkbøker – men spilt desto mer sjakk
Foto: TSK-webben
– Hvem er den beste spilleren du har møtt og når skjedde dette?
Jeg spilte vel mot Jon Ludvig Hammer to ganger med bare ei ukes mellomrom på vårparten i 2013. Det ble ikke veldig overraskende tap i begge tilfeller. Jeg gjorde et ærlig forsøk og gikk blant annet ned med flagget til topps i en kongegambit.
– Hva er ditt aller beste sjakkminne?
Utvilsomt Sjakk-OL. Under arrangementet var jeg info-ansvarlig ovenfor de tilreisende og tilbragte mye av tiden i skranken på SAS-hotellet. De første dagene opplevdes som et sant kaos da bortimot et hundretalls tilreisende kom fram uten bagasje. Noen hadde kanskje glemt å tollklarere og sjekke inn bagasjen på nytt i Oslo. Andre ble offer for ferietid og et bagasjeselskap på Oslo lufthavn som leverte under pari.
Men først og fremst tenker jeg tilbake på det som har blitt gode historier – og på store øyeblikk fra de intense augustdagene i 2014. Ekstra artig var det selvsagt å se Elise Sjøttem Jacobsen i aksjon for Norge 3 med tanke på den massive innsatsen vi hadde lagt ned for å nå målet om OL-spill.
– Hva er dine styrker/svakheter som sjakkspiller?
Jeg mener at jeg har gode fighteregenskaper og at det er noe som kommer godt med, særlig når man prøver å holde seg flytende i halvgode stillinger.
Kan nok ha godt av å jobbe med åpningsrepertoaret og egentlig det meste annet.
– Hvem har vært din verste motstander og hvorfor?
Sagt litt på fleip så tror jeg det må være Hans-Henry, far til Elise Sjøttem Jacobsen som jeg var trener for. Han prater på inn- og utpust når vi spiller lyn og vet akkurat hvilke knapper han skal trykke på for å få meg ut av balanse. Jaggu ble det ikke remis også da vi spilte et ordentlig parti på Sortland for noen år siden. Tror vi var ferdig utkjempet i nærmere 01-tiden.
Christian, anno 2011, da han gjorde et av sitt livs resultater og ble Nordnorsk Mester i lagsjakk
Foto: TSK-webben
– Du har fått mange sjakkvenner i Tromsø – kan du si litt om det sosiale og sjakken i byen?
Det sosiale og det å kunne prate om både sjakk og andre ting med klubbkompiser har betydd mye. Det har blitt en god del uhøytidelige Kafesjakkvelder, og lagsjakkturer og sykkelturer med venner fra sjakkmiljøet har vært ting jeg har verdsatt høyt.
– Fortell litt om erfaringene med sjakk-OL og utbyttet sjakkmiljøet sitter igjen med etter dette?
Sjakkmiljøet fikk gjennom sommerturneringer som «Midnight Sun Chess Challenge» og store tunge turneringer som World Cup 2013 og Sjakk-OL 2014 kjenne på hva som kreves for å lykkes med store arrangementer. Vi har fått rikelig med arrangørkompetanse og har fått et innblikk i hva som skal til på dugnadsiden. Kanskje vil suksesshistorien med å ha ei storturnering i Tromsø på sommerstid bli bragt fram igjen om noen år?
– Fortell litt om prosjektet sjakk i skolen?
Jeg var prosjektleder for sjakk i skolen i en 4-årsperiode fram mot Sjakk-OL. I motsetning til tradisjonell skolesjakk med lagkonkurranser hvor bare de ivrigste deltar, så var målet med sjakk i skolen å tilby noe til alle elevene i klasserommet. Sjakken skulle brukes bevisst som et pedagogisk verktøy både for å oppnå effekt i skolefagene, i forhold til generelle ting som evnen til å konsentrere seg og på det sosiale plan. Konkurransebiten av sjakk i skolen-prosjektet var lagt opp til at det betalte seg poengmessig at alle i klassen deltok. Det eneste som slo uheldig ut for laget(klassen) på finaledagen var dersom noen holdt seg hjemme fordi de trodde at de ikke var flinke nok.
Et tusentalls barn og unge i Tromsøskolene og fylket ellers har fått en 8-timers innføring i sjakk gjennom prosjektet. Jeg håper at prosjektet kan gjenoppstå i en eller annen form, gjerne med politisk og økonomisk støtte lokalt eller gjennom det landsomfattende prosjektet som er startet opp igjen av NSF.
– Maxim Turov og Irina var i Tromsø i 3 år – hvordan ser du på deres innsats?
NTG-prosjektet har utvilsomt gitt et løft særlig for de unge spillerne i byen. I tillegg til at Maksim jobbet heltid som trener for Tromsø Sjakklubb og på NTG, så var det flere som dro nytte av at også Irina tilbød sjakkundervisning. For eksempel Tor Fredrik fikk jo et ordentlig løft da han jobbet med henne.
Christian Grundekjøn i kjent positur – alltid blid & alltid glad i mer sjakk
Foto: Anniken Vestby
– Til sommeren reiser du fra byen – hva kommer du til å savne mest og hva gleder du deg til?
Jeg kommer til å savne alle de trivelige folkene jeg har blitt kjent med i løpet av de siste 10 årene og jeg vil selvsagt savne sjakkmiljøet i byen. I tillegg vil jeg savne byen og naturen i Tromsø med alle mulighetene som ligger her. Jeg planlegger helt klart flere turer oppover i årene som kommer!
Ser fram til å flytte i nærheten av familien og gode gamle venner!
– Hva er de viktigste tingene du har bidratt med for klubblivet i Tromsø?
Sjakk i Skolen-prosjektet har ført med seg at et tusentalls skoleelever har blitt introdusert for sjakk. Forhåpentligvis blir noen av disse senere en del av det aktive klubbmiljøet i byen. En annen mulig innfallsvinkel er at noen av barna som har fått positive sjakkopplevelser på skolen kanskje senere i livet er delaktig i politikk eller næringsliv og ønsker å støtte sjakkmiljøet og liknende prosjekter som sjakk i skolen etc.
Som koordinator for NTG-prosjektet bidro jeg til at vi i Tromsø Sjakklubb gikk fra kun å drive på dugnadsbasis – til å få testet ut en mer profesjonell type drift gjennom forpliktelser som for eksempel arbeidsgiveransvar. Jeg tror at gjennom innsatsen med NTG så har vi lagt til rette for et sportslig løft for byens unge og lovende spillere.
– Fortell litt om dine forhåpninger for fremtiden i Tromsø Sjakklubb?
Jeg håper at vi kan bygge videre på den enorme dugnadsinnsatsen som har vært gjort i TSK og TSKU både fra dag til dag og rundt de store mesterskapene.
Hvis vi klarer å få en ny økning i medlemsmassen i TSK og TSKU vil dette føre til at flere ressurspersoner kommer inn i miljøet og de kan bidra med nye ideer og legge ned en dugnadsinnsats når det trengs. Kanskje er det bare en fjern drøm, men dersom vi kan jobbe oss videre oppover fra det som i dag er en sunn økonomisk plattform, så kan kanskje Tromsø Sjakklubb en dag eie sine egne lokaler.
Christian Grunekjøn har spilt mye sjakk i årene i Tromsø – og kommer hjem til Fredrikstad som mesterspiller
Foto: Anniken Vestby
– Hvilke interesser har du utenfor de 64 sjakkfeltene?
Jeg er glad i sykling og da helst terrengsykling. Her i Nord-Norge er det jo så mye flott å se langs veien at det det går fint med landeveissykling også. Ellers har jeg spilt mye fotball opp igjennom og fjellturer har det blitt en god del av.
