Jon Kristian Røyset er dagens mann under lupen – en spennende spiller som har oppnådd mye
Foto: Anniken Vestby
Lørdagsintervjuet er tilbake etter en sommerferie og først ut er rutinerte Jon Kristian Røyset fra Tromsø. Jon Kristian har blant annet vunnet det åpne Norgesmesterskapet for juniorer midt på 90-tallet foran Leif Erlend Johannessen, han har vunnet den meget sterke turneringen Harstad Open 2011 med to stormestre og han er verdensmester i backgammon – noe som skjedde i 2003. Jon Kristian er lillebror til Pål Røyset og en spennende spiller vi får se mer til denne høsten. Her er intervjuet.
Kan du fortelle litt om når, og hvordan, du begynte å spille sjakk?
– Begynte vel sånn ca. i 1986 i 11-års alderen som et resultat av skolesjakkundervisning på Prestvannet skole. Vi var flere som begynte samtidig Pål, Thomas og meg er de som siden har holdt på mest, men da vi begynte var vi flere. Jussi bør nevnes og Torbjørn Brundtland som i dag er mest kjent for sin rolle i Røyksopp.
Thomas, Jon Kr. og Pål spilte skolesjakk på Prestvannet skole på 80-tallet og alle ble etter hvert nordnorske mestre i sjakk!
Foto: Arild Ernstsen
Hvem er din største favorittspiller gjennom tidene?
– Opp gjennom tidene har jeg hatt flere favorittspillere. Den som har inspirert meg mest må utvilsomt være 4. verdensmester Alexander Alekhine. Posisjonspiller, taktikker og angrepsspiller av første klasse – alt på en gang. Han var også ekstremt god til å kommentere partiene sine slik at hans bøker er instruktive, samtidig avsluttes ofte partiene med forrykende kombinasjoner. Av dagens toppspillere synes jeg Aronian er mest lik ham i spillestil.
Kan du forteller litt om din sjakklige oppvekst her i Tromsø?
– Det var et veldig bra miljø for sjakklig utvikling. I tillegg til Pål, Thomas og meg var også Frode Bull og Sven svært ambisiøse. Det ble diskutert mye sjakk, åpningsteori og dunket mye lyn på teaterkafeen og senere på Paletten. Det at vi var såpass mange som utviklet oss samtidig var gunstig da vi alle hjalp hverandre framover samtidig som det var moro og sosialt.
Jon Kristian for 10 års tid siden under ACC – ofte blid alltid på hugget!
Foto: Sven Wisløff Nilssen
Har sjakken endret seg mye siden du startet opp med sjakk i 1986 – hva har endret seg?
– Sjakken har endret seg veldig siden jeg begynte, og fram til i dag. Dette er en følge av datautvikling, internet m.m. Sterke sjakkcomputere, databaser og mulighet for å spille online når tid som helst gjør at spillere i dag har mye bedre forutsetninger for å utvikle seg raskt som spillere enn hva som var mulig tidligere. Computere har vel også i stor grad vært med på å forme en mere moderne og (mere korrekt) måte å evaluere stillinger på. Tidligere nøyde man seg gjerne med å evaluere en stilling som f.eks «uklar» eller «med angrep». Dette er helt avleggs nå. I dag er det mere sånn at enten funker det, eller så funker det ikke. Dette kan som regel raskt avgjøres av en mobilapplikasjon.
Hva er din beste turneringsprestasjon over brettet?
– Harstad Open 2011 hvor jeg vant turneringen med 5,5 av 6 foran 2 GM´er og 4 IM´er. Jeg leverte også sterkt i Alta 2014 (ratingprestasjon på 2590) hvor jeg blant annet slo Frode Urkedal som gikk hen og vant eliteklassen i landsturneringa samme år. Landsturneringen 2014 henger også høyt da jeg, sammen med Pål vant mesterklassen, begge med 8 av 9, 2 poeng foran tredjemann. Etterpå gikk jeg hen og ble norgesmester i lynsjakk i øverste klasse.
Frode Urkedal ble for lett for Jon Kristian i Alta i 2014!
Foto: Joachim Solberg
Hvem er den beste spilleren du har møtt og når skjedde dette?
– Den sterkeste motstander jeg har spilt mot tror jeg er GM Borki Predojovic 2630 som spilte for Vålerenga i Codanserien 2014/2015. Jeg kjempet bra og Borki mente at jeg stod litt bedre med sort før jeg gikk ned i tisdnødskomplikasjoner rundt trekk 40. I lynsjakk er det litt artig at jeg har fått anledning til å spille mot storheter som Nakamura, So og Giri.
Hva er ditt aller beste sjakkminne?
– Har mange gode sjakkminner og føler det unaturlig å prøve rangere disse. Det jeg kanskje savner mest å kunne gjøre, er det å bare kunne stikke ned på kafeen og dunke litt lyn.
Jon Kristian anno 2011 liker å dunke lynsjakk og ta en øl over sjakkbrettet
Foto: Sven Wisløff Nilssen
Hva er dine styrker/svakheter som sjakkspiller?
– Mikael Tal sa: «to play for a draw is a crime against chess». Jeg har det på samme måte og går ofte alt for langt i å prøve vinne partier. Sluttspillteknikk er og et område hvor jeg har stort forbedringspotensial. Spiller kanskje best i lukkede eller halvåpne stillinger hvor strategisk tenkning er fremtredende. Uten å ha sjekket i databaser mener jeg å ha særlig god score i åpninger som fransk, kongeindisk og tsjekkisk Benoni.
Hvem har vært din verste motstander og hvorfor?
– Når jeg var ung var nok min verste motstander broder’n. Når vi startet lå han litt foran meg og han hadde et fantastisk tak på meg. Tror han vant de 9 første turneringspartiene før jeg klarte å ta poeng. Et problem for meg har alltid vært for stort ønske om å vinne og overambisiøst spill. Påls spillestil: solid, bygge stilling og motangrep er svært effektivt mot dette. Når jeg sluttet å spille på vinst mot han, men og i stedet bare spilte sunt, bedret resultatene seg.
Du spiller også Backgammon og ble verdensmester i 2003 – hvordan påvirket dette valget sjakkprestasjonene dine?
– Det at fokuset mitt i perioder har ligget på backgammon, framfor sjakken, har naturligvis vært ødeleggende for mine sjakkprestasjoner. Selv om jeg føler at sjakkforståelse er en slags modningsprosess som bare blir bedre med tiden så er konkurransesjakk ferskvare som må holdes ved like for at en skal greie prestere.
Jon Kristian Røyset mottar pokalen for verdensmesterskapet i backgammon i Monte Carlo i 2003
Foto: Historisk foto fra internett / ukjent
Hvilket spill liker du best og hva liker du ved de to spillene?
– I backgammon velger du melllom 4-5 kjente planer. I sjakk må du legge planene selv. Å vinne et godt sjakkparti mot en sterk motstander gir større tilfredsstillelse. Når det er sagt så gir backgammon, for meg, økonomiske fordeler som sjakken ikke kan matche.
Hva er den største forskjellen på gamblermiljøet og sjakkmiljøet i dag?
– Det er nokså likt. Begge miljøene er kraftig overrepresentert av menn og nerder. Sjakken har liksom litt «fin status», mens gambling har et mere frynsete «rykte». Synes ikke at det er helt «fair» men sånn er det bare.
Hvordan føler du at sjakkmiljøet er i Tromsø i dag?
– Har ikke vært aktiv i sjakkmiljøet på en stund, så det er litt vanskelig å svare på. Har fått med meg at det gror godt og at flere av de unge spillerne begynner bli farlig gode. Nå skal jeg spille klubbmesterskapet så det kommer til å bli moro.
Jon Kristian tapte første runde i klubbmesterskapet – men er kjent som en Comeback Kid!
Foto: Anniken Vestby
Har du noen favorittåpning med hvit eller sort?
– Nei. Jeg har hatt flere forskjellige favorittåpninger i tidligere tider men nu til dags kan jeg finne på spille hva som helst. Det viktigste er å unngå skarp åpningsteori som motstander har studert.
Fortell litt Arctic Chess Challenge-turneringene og hvordan du gjorde det der?
– Arctic Chess Challenge var et fantastisk opplegg med mulighet for å møte sterke spillere. Mine resultater der har gått i glemmeboken men jeg tror de var sånn ca. midt på treet. (Red. Anm.: Jon Kr. sin beste enkeltprestasjon i disse årene var hans seier mot GM Nick de Firmian i 2007 i Najordorfvarianten som hvit.)
Kvinneverdensmester Antoaneta Stefanova mot backgammonverdensmester Jon Kristian Røyset i 2007
Foto: Sven Wisløff Nilssen
Hva er det du liker best ved det å spille sjakk?
– Magnus anser sjakk mest for en sport og det er det å vinne som betyr mest. Selv har jeg kanskje en mere kunstnerisk tilnærming til spillet. Det kreative, det å skape noe. Se struktur i kaos , om du vil, som gir meg mest glede ved sjakken. Gode resultater er fint men det betyr mere for meg å spille gode og interessante partier.
Hva er de viktigste tingene du har bidratt med for klubblivet i Tromsø opp gjennom årene?
– Hehe, det er ikke mye. Jeg er først og fremst en spiller. I den grad jeg har bidratt er det kanskje som inspirator eller motivator for andre, men det er jeg slettes ikke sikker på!? Det er vel åpenbart at det er Jan S. og andre som fortjener anerkjennelse på dette punktet.
Har du en drøm om hvordan Tromsø Sjakklubb kan bli et enda bedre sted å være?
– En plass som holder åpent. En plass man kan gå ta seg en kaffe, som kanskje har enkel og billig bevertning. En plass hvor man finner folk som er interessert i å dunke lyn. En plass som overfører live fra internasjonale turneringer. Et samlingssted. Sentrale lokaler i Veitasenteret med kjøkken og bibliotek samt unge lovende spillere lover godt for Tromsø Sjakklubb´s fremtid.
Drømmer om en plass man kan gå ta seg en kaffe, som kanskje har enkel og billig bevertning…
Foto: Sven Wisløff Nilssen
Har du noen mål i sjakken som du ikke har oppnådd – noe du fortsatt drømmer om å oppnå?
– Nei, ambisjoner man hadde som ung er borte, men det er fortsatt gøy å gjøre det bra eller spille gode partier. Det er ekstra stas og slå sterkere rangerte spillere. En IM tittel hadde selvfølgelig vært kult men innsatsen det krever i form av tid og penger gjør at dette ikke er noe jeg over hodet vurderer å gå for.
Hvilke interesser har du utenfor de 64 sjakkfeltene?
– Et annet gammelt brettspill, backgammon, som jeg har drevet det langt i. Ble verdensmester i 2003. De siste årene har jobb gjort det vanskeligere for meg å være så aktiv som man gjerne skulle ha vært både på sjakkbrettet, eller ved backgammonterningene. Ellers er jeg glad i å reise og se nye steder – og dette sammenfaller godt med å dra på turneringer.
Thomas, Sven, Jon Kristian, Pål og Frode samlet rundt et brett…
Foto: Ved Sven Wisløff Nilssen
