Karl Petter Jernberg har vært klubbmedlem siden 1961 og er i dag æresmedlem
Foto: Anniken Vestby
Karl Petter Jernberg har vært medlem siden 1961 i Tromsø sjakklubb, han ble æresmedlem i 2011 og er et av tre nålevende æresmedlemmer. Karl Petter er et vandrende leksikon i klubbens indre liv og han husker navn og personer og historier gjennom mer enn 50 år. Karl Petter har bidratt til den nye jubileumsboka som Audun Pedersen har skrevet og han hjalp Arild Ernstsen i sin tid med å nedtegne klubbens tidlige historie. Men først og fremst er Karl Petter glad i sjakk og glad i mennesker. Denne uka er han intervjuobjekt her hos Tromsø sjakklubb.
– Kan du fortelle litt om når og hvordan du begynte å spille sjakk?
Ja, jeg begynte så tidlig som før påsken i 1954. Jeg lå på St. Elisabeths hospital der jeg ble operert for skjeløydhet, så lå jeg der på barnerommet sammen med et par stykker til. Så kom det inn en 8–åring fra Krikenes – skulle visst hva han heter og om han lever den dag i dag. 8-åringen hadde vært ute for en ulykke og han hadde en svulst han hadde blitt operert for og han var bedøvd. Jeg fikk beskjed om å holde øye med han når han våknet. Jeg ble der over påsken, og det ble 8-åringen også – for legene skulle ta stingene på meg, og også på han. Så vi ble til å tilbringe påska sammen der på barnerommet. Så viste det seg at 8-åringen kunne spille sjakk. Det var han som lærte meg spillet. Faren hans var også der, men om han kunne spille sjakk husker jeg ikke. Men 8-åringen lærte meg altså trekkene.
– Fortell litt mer om din sjakklige dannelsesreise – de første årene du lærte spillet å kjenne?
Far ble senere lagt inn på kysthospitalet med tuberkulose i hofta. Han het Alfon og kunne spille sjakk, og når han var innlagt på kysthospitalet spilte han mot andre pasienter. Han tok også meg i skole og underviste meg. Det ble mange partier på Kysthospitalet på oss. På slutten av 50-tallet var det jeg som var innlagt på sykehus og der var det også folk som også kunne spill sjakk. Da ble det mye spill. Men fart over det hele ble det først da jeg kom over heftet til Olaf Barda – det var i 1960. Inne i heftet fant jeg adressen til postsjakkforbundet. Så meldte jeg meg inn i Norges postsjakkforbund i 1960. Jeg hadde lest om hvordan det foregikk, og da fikk jeg en interesse for postsjakk også. Så ble jeg utskrevet fra sykehuset og da begynte faren min og jeg å spille hjemme sammen. Dette var i 1961.
Karl Petter og Anniken er gode busser – de har begge et smittende humør
Foto: Ved Anniken Vestby
– Hva brakte deg så til Tromsø sjakklubb?
Om høsten 1961 så jeg annonsen til Tromsø sjakklubb i avisen, og da tenkte jeg at jeg skulle gå og se – jeg var faktisk på årsmøtet i klubben i 1961. Den som møtte meg der på årsmøtet var Sverre Melvær og Lars Bakkeringen. Det navnet hadde jeg hørt før, for slekta hans kom fra Balsfjord. Og det gjorde jo min også! Han kom fra Øvergård og jeg kom fra Nordkjosbotn. Jeg hadde riktignok bodd i Tromsdalen siden 1952. Men da han hørte om Jernbergfolket ble han overrasket *ler*.
– På denne tiden var det vel fortsatt et slags klasseskille i både samfunnet vårt og i sjakklubben – husker du hvordan det utartet seg?
Jeg fikk ikke det inntrykket. Klubben hadde nærmere 60 medlemmer. Der var man velkommen og var med på årsmøtet om en var høy eller lav. Jeg betalte kontingenten og var medlem fra høsten 1961.
– Har du hatt en rival ved sjakkbrettet – hvem har du spilt mest sammen med og hvem har du likt å slå?
Jeg spilte jo mye i lag med han Jan Shotland da han kom til klubben, og han tok meg flere ganger. Men det skjedde at jeg også kunne overraske, selv om han var en sterk spiller på 60-tallet da han kom inn i klubben. Det var også en annen en – som het Arne Jensen – som jeg spilte mye med. Opp gjennom 60-tallet var det mange i klubben – og på 70-tallet ble det en oppblomstringstid med Frans Larsen. Jeg husker blant annet Reidar Jenssen og Tor Ånstad – Ånstad er død i dag.
– Har du hatt en favorittspiller som du liker å se partiene til?
Jeg konsentrerte meg mest om Bobby Fischer og litt om Bent Larsen og noe om Mikhail Tal. Fra 1961 tror jeg Tal hadde et radioparti gående, og de radiopartiene ble gjengitt i bladet postsjakk. Der fulgte jeg med.
Karl Petter OL-sjakk i Tromsø – han liker å konkurrere og gjør det gjerne mot de unge!
Foto: Anniken Vestby
– Har du noen gang hatt en lokal favorittspiller som spilte artig sjakk i Tromsø sjakklubb?
Ikke sånn spesielt. Johannes Thørring. Han spilte jeg mye med og også Reidar Finnset.
– Du har deltatt i hele 18 landsturneringer i sjakk. Fortell litt om dette?
Ja, jeg har deltatt i 18 Landsturneringer. Den første var i Sandefjord i 1974. Jeg har i hvert fall et humoristisk minne fra disse. Jeg går jo på medisin. Så var det under Landsturneringen i Bergen i 1977 at jeg slapp opp for begge sortene av medisinen jeg bruker. Tilfeldigvis var også Thørring der under Landsturneringen. Han var lege, så jeg opplyste Thørring om hva det gjaldt. Jeg hadde ikke tid til å gå på legekontoret, så jeg spurte om Thørring kunne ta med seg blårespektboka – og det gjorde han!
– Hvordan har det gått i disse landsturneringene?
Den beste turneringa jeg har gjort var i Oslo i 2015. Der fikk jeg 5 poeng av 9 mulige.
– Hvilken turnering husker du aller best som du har spilt i?
Det var i nordnorsk mesterskap i 1966 og i 1972. I Harstad i 1966 var det mitt andre nordnorske mesterskap. Jeg vet ikke hvor mange jeg har, men i 1966 og i 72 opplevde jeg å få 4 poeng i NNM – de husker jeg godt.
Karl Petter er i godt humør når han spiller sjakk – her under Landsturneringen i Oslo i 2015
Foto: Anniken Vestby
– Hvilke verv har du hatt i sjakken som du har satt ekstra stor pris på?
Jeg var med i det siste styret i Nordnorsk sjakkforbund som ble valgt under NNM i Mo i Rana i 1981. Der overtok vi i Tromsø vervene fra Narvik etter at president Olav Melkersen og hans styre fra Narvik gikk av. Jeg tror det var Ivar Brede Lie som gikk inn for at Tromsø skulle overta disse vervene og Roald Storslett ble leder og jeg ble styremedlem og jeg mener også at Wiggo Eilertsen gikk inn i styret. Vi satt hele perioden ut til Nord-Norges sjakkforbund ble nedlagt på slutten av 80-tallet.
– Har du et turneringsminne som du ser tilbake på med stor glede?
Det var spesielt et parti jeg spilte i et av disse mesterskapene jeg husker, jeg spilte i siste runde mot vinneren i den laveste klassen. Det ble et ganske friskt parti der jeg klarte det kunststykket å slå vinneren av klassen!
– Fortell litt hva det sosiale livet rundt sjakken har betydd for deg?
Det har betydd mye – det er kanskje det aller viktigste. Jeg må si at det som har imponert meg litt og som gjør meg glad er den ungdomsflokken som nå har kommet inn i klubben og det samholdet de har der. Både ungdommen seg imellom og mellom ungdom og oss voksne. Jeg har virkelig vært stolt over de ungdommene som har kommet til klubben fra 90-tallet og frem til i dag. Mye bra ungdom var det på 70-tallet også. Det har vært en veldig fin atmosfære i klubben. Man kan ikke stikke det under stolen.
Karl Petter tenker så det knaker – har jeg et godt trekk her, mon tro?
Foto: Anniken Vestby
– Jeg husker fra 80-tallet at du elsket å sitte i de sene timer å se Magnus Bergvoll spille sjakk, det så ut som du hadde en fascinasjon for akkurat spillet hans. Husker du dette og hva fascinerte deg?
*Ler godt* Det kan være mange ting. Kanskje fordi jeg klarte det kunststykket på 70-tallet på IOGT-bygget å slå han. Jeg spilte mot Magne Bergvoll og da tok han en brikke og sjakket meg – og så sjakket han meg plutselig med kongen – og ikke med dronninga. *Ler godt* han tapte partiet, *ler mer* og det vakte stor oppstandelse. Tror det var i 1973. Han sa sjakk med kongen sin, og jeg slår den direkte!
Jeg kunne like å se både på både han Magne Bergvoll og han Trond Romsdal som jeg begge fulgte med fascinasjon. Det var flere som fascinerte meg, også Stein Jensen sin sjakk når han holdt på og din egen.
– Har du en favoritturnering i Nord-Norge som du liker godt å reise til?
Ja, når jeg tenker på det må det bli KM for lag i Harstad. Men når vi går lenger tilbake var jeg også veldig glad i å bli tatt ut til å spille lagkamp mellom Tromsø og Narvik. Det ville seg slik at Endre Johansen – som skulle spille på 10. bord ikke kunne spille likevel. Vi skulle spille på Haraldvollen – så da ble jeg tatt ut i siste liten og spilte den kampen på slutten av 60-tallet. Mot Melkersen fra Narvik.
– Har du en god historie fra alle disse årene dine i sjakken?
Vi hadde jo telefonsjakk på 60-tallet. Da vi skulle spille en match mot Fredrikstad og også en kamp mot Narvik så ble det spilt til lagt på natt! Det var Wiggo Eilertsen Sr. som var turneringsleder og John Johnsen var også der – far til Gunnar Johnsen. Kampene gikk ofte til langt på natt. Folk satt på et rom for seg selv og spilte sjakk på Folkets Hus – folk som Gunnar Johnsen, Frans Larsen og Magne Bergvoll var vel også der – mens mange andre av oss måtte springe rundt med trekkene og en var telefonvakt hele kvelden og måtte lese opp trekkene som ble sendt. Der kan jeg nevne han Lars Bakkeringen og han Erling J. Steinnes.
Karl Petter er kjent for å være en god historieforteller og har en lang rekke historier innabords…
Foto: Anniken Vestby
– Hvilke egenskaper ved sjakken har du satt størst pris på?
Jeg vil si at konkurranseinstinktet mitt har vært der, men at det sosiale har hatt mest å si. I hvert fall på 60-tallet da vi var på folkets hus. Der ble jeg et bindeledd mellom kjøkkenpersonalet og klubben. Jeg tok opp bestillinger og vi hadde en pause midt i partiene der vi stoppet klokkene. Jeg var faktisk den som overtok etter Arne Jensen med kaffe og matbestilling og etter hvert solgte jeg også brus og kaffe. Dette gjorde jeg også under lagkampene til klubben.
En munter historie har blitt meg fortalt av Kjell Ole Kristensen i Narvik. Han kunne aldri glemme den nå avdøde Arthur Jarhelle. Han var med på laget til Narvik i 1968 som spilte mot Tromsø i en lagkamp under jubileet. Kristensen fortalte meg at jeg solgte så mye øl til Jarhelle at han rakk å bli full under partiet og tapte det. Dermed vant Tromsø kampen.
– Du har spilt mye postsjakk i ditt liv – fortell litt opp dette?
Jeg har spilt postsjakk helt fra 1960 – faktisk før jeg kom med i klubben. I postsjakken ble jeg først aktiv turneringsspiller fra 1964. Jeg har mange gode minner fra postsjakken. Jeg spilte med i jubileumsturneringa i 1970 mot blant annet tidligere Norgesmester Sverre Årseth – det var der en blandet klasse. Jeg spilte også mot flere andre sterke folk i det mesterskapet – blant annet en remis mot advokat Leif E. A Michelsen.
– Hva er ditt aller beste postsjakkminne?
Kanskje ett av vennskapene jeg har knyttet. Det var en los av yrke som holdt til på Nordby i Ski, Ragnar Christian Zweidorff. Han besøkte jeg flere ganger. Også Jan Tore Moholdt og flere andre ble jeg god venn.
Karl Petter under OL-sjakk i Tromsø der han var med på en sideturnering
Foto: Anniken Vestby
– Følger du noe med på Magnus Carlsen sine bravader over sjakkbrettet?
Ja, jeg fulgte med på NRK på TV-sendingene under VM. Jeg har fulgt med på alle verdensmesterskapene. Magnus har jeg altså fulgt med på helt siden han var guttunge. Første gang jeg la merke til han var i Molde under Landsturneringen i 2004. Og senere har jeg fulgt med på karen da også.
– Du er tildelt «De gode trekks medalje i bronse». Når fikk du denne og hva lå bak?
Jeg fikk medaljen i bronse i 1978. Det var for tro tjeneste og det var den gang nokså vanlig at en hadde utdeling av slike medaljer hvert femte år. Jeg har fortsatt statuttene for De gode trekks medalje og der står det…
– Du er æresmedlem i sjakklubben – ble du glad da du i 2011 mottok denne fornemme utmerkelsen?
Ja, det er tre nålevende personer som har den, Frans Larsen, jeg og Jan Sigmund Berglund. Det er klart at dette ble jeg veldig glad for.
Du er blant informantene til jubileumsboka til Audun Pedersen – er du spent på resultatet?
Det skal bli interessant å se hva han klarer å få frem. Det er en ting jeg syntes var veldig fint. Jeg og Arild Ernstsen – vi hadde et veldig godt samarbeid. Vi samarbeidet med historie om klubben. Men det triste var at han gikk bort så alt for tidlig. Men jeg er glad for at jeg fikk overta en del postsjakkblader helt tilbake fra 1950 og oppover etter Arild. Audun har vært i kontakt med meg og stilt en del spørsmål om klubben selv om det ikke er alt jeg har klart å svare på.
Karl Petter Jernberg har store kunnskaper om sjakkhistorien i Tromsø sjakklubb
Foto: Anniken Vestby
– Fortell litt om jubileumsfeiringen i Tromsø sjakklubb i anledning 100 års jubileet?
Feiringen som sådan var helt OK. Den kunne nok ikke vært bedre. Denne var minst like god, og vel så det, som da vi fylte 50 år på 60-tallet. Når vi snakker om jubileet får det meg til å tenke på dette 50-årsjubilet. Sverre Melvær var en ypperlig foredragsholder og forteller – også om Tromsø sjakklubb. Under 50-års jubileet holdt han en ypperlig tale der han i juni holdt tale om både sjakken, sin tid i NRK og om frigjøringa etter krigen. Han kunne også fortelle om de som stiftet klubben og de som stiftet Nordnorsk sjakkforbund.
– Har du et godt råd eller to å gi sjakklubben i den moderne tid?
Ta vare på de som kommer og de vi har. Ungdomsmiljøet er veldig bra og det må en bare ta vare på.
– Har du et sjakkparti du kan tenke deg å vise oss som du er fornøyd med?
Jeg husker partiet mitt mot Simen Raaen i Landsturneringen 2015 i Oslo – der var det mye artig. Jeg husker også et parti fra landsturneringen Lillehammer i 1982 der jeg kjempet som en løve, og der det ble spilt et hengeparti og jeg ser på klokka at jeg har god tid igjen – slik at jeg går ut av lokalet og inn i kantina. Jeg kjøpte litt mat der, og gikk til bordet. Den andre karen var gått fra bordet da jeg kom tilbake. Jeg venter, venter og venter, og så kommer han tilbake og rekker akkurat å gjøre trekket sitt før han taper på tid til slutt…
Karl Petter med to av utmerkelsene han har fått innen sjakken
Foto: Anniken Vestby
Vi tar en titt på partiet mot Simen Raaen fra NM i Oslo:
– Fortell litt om dine andre interesser utenfor de 64 sjakkfeltene?
Før i tiden var jeg interessert i både ski, skøyter og alt det der. Men det opptar meg ikke så mye lenger. Det som opptar meg nå er blant annet Tromsø Funksjonshemmedes fellesorganisasjon. Der har jeg prøvd å gjøre en god jobb. Er ikke med der lenger nå.
Jeg går av og til på Eben-Ezer i Tromsdalen på Den frie evangeliske forsamling. Jeg har også mange minner fra frelsesarmeen og ungdomsarbeidet der.
Jeg var i 1981 med på å stifte Tromsø Epilepsiforening. Den har nå avgått ved døden. De prøvde å starte den opp igjen for en del år siden, men så gikk ikke det heller.
I slekts- og lokalhistorisk forening i Tromsø er jeg medlem. I sin tid var jeg også med på å stifte Tromsdalen pensjonistforening. Var med på stiftelsesmøtet deres. Den ble stiftet i 1980.
Ordfører Kristin Røymo, Formann Jan S. og Generalsekretær i NSF Geir Nesheim sammen med Jernberg
Foto: Anniken Vestby
