Øyvind Pedersen, Tromsø og Karl-Johan Rist, Alta dømmer under sjakk-OL
Foto: David Llada
Norge er godt representert – noen vil kanskje si overrepresentert – på dommersiden i Baku. Med våre 7 dommere blir vi bare slått av Aserbajdsjan og Russland i antall. Det er trolig en gjenytelse for at Aserbajdsjan fikk ha med en større kvote av dommere i Tromsø. Det er litt morsomt når vi snakker med spillere eller dommere på et såpass eksotisk sted at «alle» vet hvor Tromsø er, siden de var der eller kjenner noen som var der for to år siden!
Alle dommerne er innlosjert på enkeltrom i det nye 5-stjerners hotellet Baku Boulevard Hotel, ca. 7 km fra spillestedet. Hver dag ca 1 1/2 time før runden starter, blir vi hentet med busser og eskortert med politieskorte med blålys til Crystal Hall, som er det samme lokalet som ble brukt til Eurovision Song Contest i 2012. Nå skal det sies at den øvrige trafikken ikke lar seg affisere så mye av noen blå lys, men trafikken er ikke verre en at vi kommer frem i god tid likevel.
Framme ved spillelokalet må vi gjennom en sikkerhetskontroll, for selv ikke dommere har lov til å ha med seg mobiltelefoner, kameraer, klokker eller penner(!) inn i lokalene. Vel innenfor går jobben ut på å få tildelt en match og begynne å sette opp plakat med lag og spillere, dobbeltsjekke klokker og legge ut noteringsskjemaer og penner. Som i Tromsø er hver dommer er tildelt en seksjon; i mitt tilfelle tilhører jeg bord 55-72 i åpen klasse. Karl Johan Rist er i seksjonen som dømmer toppbordene, men alle de andre norske dommerne er satt opp i kvinneklassen.
Øyvind Pedersen, Erling Skjelstad, Roar Nærheim, Karl-Johan Rist,
Otto Milvang, Henrik Sjøl og Pål Nordquelle
Foto: David Llada
Når spillerne etterhvert ankommer, må det sjekkes at de stemmer med lagoppstillingen, og når partiet omsider starter, begynner den kjedelige delen av jobben, for det skjer stort sett ingenting spesielt i de første to-tre timene av et sjakkparti, selv i de nederste bordene. Det blir kun avbrutt av høydepunkter som å notere antall trekk og tidsforbruk hver halvtime og å følge med på om spillere tar mistenkelig mange do- eller røykepauser (ingen er tatt for juks her, og med de strenge kontrollene er det forhåpentligvis ingen som forsøker å jukse heller). Innimellom er det riktignok noen spennende partier å følge med på, de interesserte kan f. eks slå opp matchen mellom Palau og Somalia i runde 5, eller førstebord i «hatoppgjøret» mellom Syria og Libanon runden før.
Etter hvert som partiene blir ferdige, gjenstår det å rydde opp og komme hjem til hotellet for en bedre middag og kanskje en øl på terrassen etterpå. Temperaturen går fra rundt 30 grader på dagtid til en god norsk sommertemperatur hele kvelden.
Hovedstaden Baku bærer preg av at landet har nytt godt av oljefunnene i nærheten; det er praktbygg overalt og heisekraner i sving med å sette opp flere. Nå skal det sies at godene neppe er spesielt jevnt fordelt, og Aserbajdsjan er ennå ikke noe vestlig demokrati. Aliev-familien har ledet landet i de 25 årene siden Sovjetunionen gikk i oppløsning.
Vi har i skrivende stund unnagjort 6 av 11 runder, og turneringen har nå så smått begynt å nærme seg innspurten. For spillernes del går vel formiddagene med til forberedelser; for oss dommere er det mest avslapning på hotellrommet og litt sightseeing i byen.
