Jan S. Berglund er klubbleder, æresmedlem og en institusjon i Tromsø sjakklubb
Foto: Anniken Vestby
Hvor lenge har du vært formann i klubben vår nå?
Jeg var en ung mann på 27 år da jeg høsten 1986 flyttet til Tromsø permanent. Årsmøtet til klubben var noen dager senere og før jeg visste ordet av det, var jeg valgt til formann.
Jeg hadde erfaring fra Hammerfest der jeg hadde vært i styret omtrent hele tiden siden jeg første gang ble med som ungdomsrepresentant 16 år gammel. Etter hvert ble jeg turneringsleder, kasserer og formann. I Hammerfest satset vi stort på skolesjakk og klubben hadde på et tidspunkt over 100 medlemmer og var en av landets største! Nåvel, det ble litt mimring fra gode dager, og årene i min første sjakklubb.
Tilbake til Tromsø. De 17 første årene fra 1986 til 2002 hadde jeg flere perioder som leder i klubben (begrepet formann forsvant, vi er underveis blitt kjønnsnøytrale i hva vi kaller tillitsvalgte i klubben 😊) Den fantastiske historieboka over de første hundre årene i klubbens historie, som den like fantastiske Audun har skrevet, forteller at jeg i den perioden ble valgt 6 ganger til klubbleder og hadde også 3 perioder som kasserer, sekretær og rekrutteringsleder.
Fra høsten 2002, når jeg overtok ledervervet midt i sesongen, og frem til vi nå skriver 2022, har jeg imidlertid sittet sammenhengende i styret. Ett år som kasserer og 19,5 som klubbleder. Summen av disse to periodene er dermed at jeg er valgt som klubbens leder 6+19=25 ganger. Nå er jeg jo ikke like ung lenger, så jeg tenker av og til på at yngre krefter snart bør slippe til. Har for så vidt tenkt på det lenge allerede, men her sitter jeg altså. Legger vi årene fra styret i Hammerfest til de 30 fra sjakklubben blir det jammen en del år som tillitsvalgt i sjakkmiljøet.
Hva er de tre største forskjellene på klubben da du ble formann i 1986 og i dag i 2022?
Først, veldig vanskelig å begrense seg til tre, så jeg må nevne flere.
- De fantastiske lokalene som klubben disponerer 7 dager i uka. Fram til rundt 2012 hadde vi forskjellige lokaler rundt omkring, og muligheter for en spillekveld i uka. Da fikk vi svært gunstige avtaler med: Først med Coop fordi vi kjente noen inne i systemet, så med Mack i forbindelse med sjakk-OL – før vi i 2015 på nytt ble henvist til en klubbkveld i uka på Skihuset. De siste fem årene har vi altså leid i 6 etasje på Veita – og vi elsker det!
- Jeg må fremheve stabilitet og styrken til styret. Styret er stort, og det er mange som bidrar med sine ressurser på forskjellige vis. Det kunne hende i gamle dager at styrene hadde 3-4 medlemmer, og aktiviteten var stort sett knyttet til å arrangere klubbturneringer. Enorm forskjell nå. Et eksempel på dette: Frank Remman og Audun Pedersen har i likhet med meg hatt flere roller i styret og er de som sammen med meg har sittet lengst. Til sammen har vi nå en styreerfaring som passerer 70 år! Og de andre i styret er heller ikke noviser. Det blir fort 100 år om vi starter med å fintelle.
- Ungdomssatsinga må også nevnes! Det å opprette en egen sjakklubb for barn og unge, og som hovedsakelig er drevet av de unges foreldre, var et virkelig godt sjakktrekk! Styremedlemmer gjennom mange år både i TSK og TSKU, Trond Romsdal og Ulf Hansen, får stå som mottakere av mest kred for denne oppstarten. Fra TSKU skolen har vi fått en flott forsterkning i styret som drar ned gjennomsnittsalderen: FM Gunnar Lund. Siste ordet ved laguttak har han også nå.
- Og den digitale revolusjonen som har kommet sjakken til gode – dette krever et eget kapittel!
Hva er de tre største likhetene fra 1986 til i dag?
- Det er fremdeles for stor gjennomtrekk av medlemmer. Vi har enda ikke funnet nøkkelen til å ta godt nok vare på alle medlemmene våre.
- Det var ingen kvinner i klubben i 1986, nå er det flere, men totalt sett må jeg likevel fremdeles si at vi har en alt for stor skjevhet her.
- Tromsø har gjennom alle årene beholdt sin posisjon som den største og sterkest i nord.
- Sjakkmiljøet er et av de mest inkluderende stedene man kan være i. Kan du spille sjakk er det ingen som bryr seg hva du ellers bedriver – de fleste sjakkspillere vet lite om hvilken status spilleren over bordet har i «det sivile livet». Gift, skilt, barn, jobb og andre trivialiteter er uinteressante i sjakklubben. Ingen spør!
- Og jeg slenger på enda ett – det er samme leder 😊
En fremdeles ung Jan S. på slutten av 80-tallet
Foto: Arild Ernstsen
Hva er de tre viktigste tingene du føler sjakken i Tromsø har oppnådd i de siste 35 årene?
Hei, her kan jeg i hvert fall ikke begrense meg!
- TSKU. Satsinga på barnesjakk fra slutten av 90-tallet er gull den dag i dag!
- Fantastisk WEB-dekning. Websidene våre er 25 år, og uten sidestykke de mest oppdaterte i landet. Sven Wisløff Nilsen har vært sentral i dette utrolig løftet helt fra starten av, og er nå den som skriver mest sjakkstoff i hele landet. Og det er på klubbsidene våre dette skjer.
- Historieboka om Tromsø Sjakklubb sine første hundre år. Audun Pedersen, tusen takk for denne gaven for både oss i nåtiden og de som kommer etter oss.
- Internasjonale turneringer i perioden 2006-2014 satt Tromsø på kartet som en sjakkby. De fem internasjonale turneringene som startet med Midnight Sun Chess Challenge i 2006, og ble til Arctic Chess Challenge i de neste fire årene – var strålende reklame for Tromsø som sjakkby. Reklamen virket og Tromsø ble tildelt World Cup i 2013 og OL i 2014. For en drøm, for historie for sjakkevigheten!
- CLONO! Dette systemet, som bruker et enkelt nettbrett til å erstatte det gamle noteringsskjemaet, er utviklet her i Tromsø av sjakkpappa og styremedlem Ole Kristian Valvåg. Funksjonaliteten dette gir for publisering og integrasjon mot Turneringsservice er genial. Godkjent av FIDE er det også. Hurra!
- Vi er blitt en livskraftig klubb med flotte lokaler. Stabilitet og muskler er mye større i organisasjonen nå enn før, og dette er et godt vern mot tilbakeslag og nedgang for klubben.
Hvor står klubben vår i dag?
Flotte lokaler, god økonomi, stort styre med mange ildsjeler, egen sjakklubb for barn og unge, historiebok om Tromsø og et fantastisk bibliotek, fantastiske klubbsider på internett, superflotte kurs for både barn og voksne, sjakkinstruktører, og mange flere ting å slå oss på brøstet for.
Vi har en klubb som uten tvil har gode forutsetninger til å vokse videre, eller i det minste holde nivået. Selvsagt finnes det også muligheter for at det blir tilbakegang og dårligere tider. Alt avhenger rett og slett på om det finnes ildsjeler som ønsker å jobbe uselvisk for at sjakklubben skal ha fremgang. En sjakklubb drifter seg ikke selv. Mang en klubb har gått ned for telling fordi ilden brant ut.
Enda en gang vil jeg framheve fordelen ved å være mange som tar ansvar i en klubb. Siden alle har dette som en hobby, og et liv ved siden av, vil det, år om annet, være noen som har mer tid og energi – og andre som må prioritere bort hobbyen for en tid. I de to siste årene har for eksempel Simon Steines vært uunnværlig i form av sin tilstedeværelse. Åpner og lukker klubben, administrerer og leder turneringene, holder kurs og gjør det meste som må fungere praktisk i en klubb. Når vi er mange er det statistisk mye større sjanse for at noen kan stå fram. Noen år før dette var Anniken Vestby den «uunnværlige», og jeg har vel vært der selv også noen år.
Vi må alltid jobbe for at vi rekrutterer både barn og voksne, så vil det gå oss vel og vi kan leve lenge i landet 😊. Her er sjakkursene et viktig og riktig grep.
Ellers tror jeg de andre svarene mine kompletterer hvordan jeg ser på klubben vår per i dag.
Hva tenker du om TSKU og TSK som to selvstendige klubber i byen?
Det har vært en ubetinget suksess. Det å inkludere foreldre i selve driften, har gjort at TSKU i 24 år har vært et godt sted å lære seg sjakk for hundrevis av unge. Satsing på at sjakk er lek og moro i en vennskapelig konkurranse. TSK har stilt med sjakkinstruktører og gitt det sjakkfaglige bidraget, og så har ungene fått en slags sjakkskole de kan gå på i flere år mens både spillestyrke og vennskap i sjakkmiljøet blir sterkere. Svært mange av de beste spillerne i sjakklubben har vært gjennom sjakkskolen til TSKU. Flere er instruktører der nå, og andre – har vært i TSKU selv.
Et «biprodukt av ungdomssatsinga» er fantastiske Anniken Vestby. Hun startet som ivrig sjakkmamma til en pjokk som het Mads, ble engasjert i styret i TSKU, ble styremedlem også i TSK, ble anerkjent sjakkfotograf, turneringsleder, ble etter hvert sjakkmamma til IM Mads Vestby-Ellingsen, og har den høyeste dommergraderingen man kan ha i Norge! Hun er også visepresident i Norges Sjakkforbund! Er det rart vi kaller henne for sjakkdronninga vår?
Det er mange unge på klubben for tiden – mens mange midt i livet har vært passive i koronaperioden – hva tenker du om dette?
De fleste lag og foreninger mistet svært mange medlemmer under koronaen, og det gjorde også vi. Det har vist seg å være vanskelig å få mange av disse tilbake.
Jeg tenker også at mange får en del år i sitt liv der fokuset er å drifte en liten familie, og at egne hobbyer må vike for at andre trenger din oppmerksomhet og tid. Mine mest ustabile år i sjakkmiljøet var når ungene var små.
Sjakk er en av ganske få idretter der barn og voksne konkurrerer sammen. Det er på en måte sjarmerende og fint, men vi skal ikke glemme det faktum at mange synes det kan være ydmykende å bli rundspilt av en 7-åring.
Seniorsjakk er en vei å gå der – de mest voksne sjakkspillerne slipper konkurransen mot de unge fremadstormende, og kan kose seg i et sjakkmiljø der de fleste har det til felles at ratingen ikke gjør så store byks framover. Nå er aldersgrensen 50 år for å spille seniorsjakk. Vi har også flere arenaer og flere muligheter.
Jeg må her nevne en av klubbens spillere jeg er veldig imponert over når det gjelder å skape klubbmiljø. Pål Røyset, en av klubbens beste spillere gjennom tidene, en som kommer på klubbkveldene gang etter gang. En som alle unge og eldre sjakkspillere i Tromsø må bryne seg på om de deltar. En haug med titler både i klubben og på landsbasis. En bauta som nå trolig har norgesrekorden i antall ratede sjakkpartier!
Kan Tromsø sjakklubb gjøre noe for å utvide klubbaktiviteten?
I dag brukes sjakklubben jevnt 3-4 dager i uka. TSKU har sine sjakkurs og andre aktiviteter på mandager og tirsdager, mens TSK driver med sitt på onsdager og torsdager. Torsdagene er selve klubbkvelden, og det er turneringsaktivitet som står på agendaen. Onsdagene har i de siste årene hovedsakelig blitt brukt til kursvirksomhet for voksne, et knallgodt tilbud som først og fremst Sven Wisløff Nilssen og Simon Steinnes skal ha stor ære for. Mange nye spillere er blitt rekruttert til klubben gjennom dette. Simon har ellers være klubbens frontkjemper for å holde dørene åpne i koronatiden, og har selv vært til stede 95% av tiden. Enda et eksempel på hvor viktig ildsjeler er. Evig takknemlighet!
Før koronaen hadde vi et tilbud om sjakk-kafe en gang i måneden, og her så vi at en del «gamle helter» dukket opp. De som ikke har et ønske om å delta i turneringer, men spille sjakk bare for kos. I dette segmentet vil mange sjakkspillere etter hvert komme i. Det skjer når ambisjonsnivået, rating og den faktiske spillestyrken har nådd sin topp, men gleden ved å spille sjakk ikke er borte. Så det å skape en slik arena igjen – synes jeg vi absolutt skal gjøre.
Nå som koronaen har sluppet taket synes jeg vi skal jobbe for å vise oss mer fram i bybildet igjen – lage sjakkarrangement på kjøpesenter og der folk ferdes.
Digitale lagkamper der Tromsø Sjakklubbs spillere sitter i lag i klubben, og de andre sitter hjemme i sin klubb – det er noe som også bør finne sin plass.
Mikael Tal spiller mot Jan S. Berglund i spikersuppa i Oslo i det som skulle bli et svært spennende oppgjør!
Foto: Tromsø sjakklubbs arkiv | Privat ved Anne Nordgård
Snakk gjerne litt om muligheten til kurs for ferske sjakkspillere, viderekommende og kvinner?
Kursvirksomhet er kanskje den beste rekrutteringsmetoden basert på erfaringene våre gjennom noen år. Vi vet at det å komme inn i klubbmiljøet ved å bli knust på spillekveldene er ikke en god metode. Det er ikke akkurat et «Velkommen til oss!»
Et kurs med tittelen: «Bli en klubbspiller» er så mye bedre.
Egne sjakk-kurs for unge jenter har jeg tro på, men for voksne tenker jeg at det beste er en felles pakke. Det er vanskelig å være ensom jente i et miljø med mange gutter – dette kan vi bøte på med at jentene kan starte sin sjakkreise i et miljø omgitt med sjakkvenninner!
Tromsø sjakklubb har en stor nettsjakklubb – er dette verdt å drifte videre etter Korona?
Selvsagt! Det er et kjempestort potensiale for nye klubbmedlemmer blant de som spiller nettsjakk. Vi har allerede sett at spillere har funnet den digitale klubben først, og så kommer de med i den fysiske klubben etterpå. Mange av medlemmene i klubben har også begrensede muligheter til å kunne komme jevnt og trutt i sjakklubben, og da kan det være et alternativ å spille med kjente på nett.
Jeg tenker også at det var et godt grep å utvide den digitale arenaen vår til å gjelde hele Nord-Norge. 260 spillere fra vår landsdel er med nå. Mange av de som spiller her kjenner hverandre etter hvert, og turneringene blir et klart bedre tilbud for alle når gruppa er så stor som Tromsø Sjakklubb på Lichess er nå. Lichess-klubben fyller et behov, og da er det riktig at vi er der.
Hvordan føler du at sjakkmiljøet er i Tromsø i dag alt i alt – er du fornøyd med tingenes tilstand for sjakken?
Vi trenger ikke være dårlige for å bli bedre! Jeg er veldig stolt over alt som Tromsø Sjakklubb har fått til i den perioden jeg har vært med. Noe har jeg hatt en finger med i, men veldig mange ting har kommet fordi det er så mange som har jobbet aktivt for klubben. Vi er nå størst og best på omtrent alt som kan måles her i Nord, men hvis vi ikke har ambisjoner og setter oss nye mål å jobbe mot, da gjør vi en stor feil. Vi må aldri bli for selvtilfredse.
Svaret på spørsmålet er altså joda, men …
Har du en kjepphest du ønsker å ri, noe du har lyst å fronte innen sjakken?
- Jeg er en forkjemper for at sjakk først og fremst er en hobby! Joda, det har elementer av sport/idrett, vitenskap og kunst i seg. De er endog arbeid for noen ytterst få. En slik tanke betyr også at jeg mener vi som klubb må satse først og fremst på bredde, og slik vil også enere dukke opp. Vi må se de sosiale mulighetene som sjakken kan gi. Sjakk kan nemlig være svært sosialt.
- En ny kjepphest jeg er i ferd med å feste salen på, er den digitale sjakkarenaen og muligheten for å spille hybride sjakkturneringer. Det er nesten komisk at vi ikke utnytter potensialet vi nå har for å kunne spille flotte turneringer via internett.
Magnus Carlsen og den ypperste eliten har jo vist oss veien. Nå har de til og med gjort sjakkturneringene sine e-sportaktige; de sitter og spiller på store dataskjermer, selv om de er i samme rom! TØFT! Egnet til å fenge de som er unge og vi som er (evig)unge.
Her i Nord-Norge tenker jeg at NNM i lagsjakk vil være en god inngangsport for å komme i gang. Vi ser i år at 4 av 6 kvalifiserte lag ikke ønsker å stille, og mye på grunn av lang reise og store kostnader. Dette har vært et gjentakende problem i omtrent hele denne turneringens historie. Den koster mer enn den smaker for mange lag. Hvis lagene satt hjemme i hver sin klubb, med hver sin dommer, koster denne turneringen bare en brøkdel av hva tilfellet er i dag, og alle kan være med!
Ja, og hvorfor ikke også tenke at eliteserien kan spilles slik?
Hvis turneringer blir billigere vil flere kunne være med. Miljøgevinst er det også hvis folk ikke må reise like mye. Joda, det sosiale forsvinner jo ikke, du er jo i klubben sammen med dine sjakkvenner!
Dette er et glimrende supplement til OTB! Altså den gode gamle måten «Over The Board 😊
Berglund når han dyrker gorillaen i seg selv – da har han 1000 baller i lufta og prøver å dunke alle vellykket i kurven!
Foto: Anniken Vestby
Hva er det beste ved å være sjakkinteressert i Tromsø?
Den store sjakkinteressen i byen, sjakkspillere i alle aldre, og på alle nivåer, tilbud i en klubb som faktisk har et variert tilbud allerede, gode lokaler. Et inkluderende miljø som ønsker flere medlemmer og stadig tenker på om vi kan forbedre oss!
Er klubben flink nok til å markedsføre seg selv overfor sponsorer, ulike fond og kommunen?
Her kan jeg for en gangs skyld være kort og konsis: Nei! Hjelp!!!
Har vi potensiale i forhold til det å bruke klubbens lokaler – det står ofte tomt?
At det enda er stille får koronaen ta mye av skylden for, men nå er det på tide å få til flere helgeturneringer og mer sosiale happeninger. Oppfordrer også de unge til å feire bursdagene sine der – sjakkbursdager!
Fortell er liten solskinnshistorie fra sjakkens rike om noe som har rørt deg i møte mellom mennesker og sjakk i alle disse årene?
Jeg tenker at det som har skjedd med sjakkens renommé i de siste 10 årene er verdt en tåre eller to. Kombinasjonen av Magnus Carlsens bravader og NRK sine sjakksendinger har forvandlet synet på hvor spennende og interessant sjakk faktisk er.
Jeg har opplevd å vandre mellom husene her på Nordgård, på leting etter noen som kan låne meg rødkål, og se at det sitter familie og naboer klistret til skjermene sine alle steder – det er sjakkbrett på alle! Det gjør meg faktisk rørt. Etter bryderiet med å lete opp surkål, som bare er andrevalget, hører jeg i døren på vei ut: «Følger du ikke med – står ikke Magnus til vinst?»
Sjakk er blitt en av de mest spennende TV-sportene. Hvem hadde trodd det for 10 års tid siden?
Nå er sjakk noe for alle, også de som ikke spiller. Og hundretusener av mennesker i Norge spiller sjakk via internett! Potensialet for klubbene i landet til å kapre disse, går etter mine begreper – gjennom det å være til stede på nett-arenaen selv!
Fortelle meg at sjakk ikke kult, og jeg skal snakke med deg leeeenge!
Jeg er nerd, men samtidig ikke! Det er også kult!
Vi takker Jan S. Berglund for et åpenhjertig intervju!
Foto: Anniken Vestby
Tidligere intervjuer i denne intervjuserien:
