Lørdagsintervjuet: Odd Erling Mikalsen forteller

10. februar 2018
By

 Odd Erling Mikalsen er frontfigur i dagens Lørdagsintervju
Foto: Anniken Vestby

– Kan du fortelle litt om når og hvordan du begynte å spille sjakk?

Jeg lærte sjakk i voksen alder. På 90-tallet kom jeg i kontakt med Nils Henrik Nilsen, vi bodde ikke så langt fra hverandre i Øvre-Alta. Jeg var 30 år da jeg kom inn i Alta sjakklubb for første gang. Husker det var ei lynturnering, der jeg endte sist. Tror det var i 1995. Senere spilte jeg og Nils Henrik sjakk hver søndag kveld, han var best i starten men jeg tok innpå for hver uke.

Fortell litt om din dannelsesreise innen sjakken i Alta?

Det var klubbkveldene i Alta Sjakklubb som liksom var livsnerven i sjakkmiljøet. Man så frem til hver tirsdags kveld på Park Hotell. Vi var et ganske stort miljø som spilte sammen i klubbmesterskap og høstturneringer. Senere dro vi på turneringer sammen, ikke minst lagsjakk som er de turneringene jeg liker aller best.

– Hvem er din favorittspiller opp gjennom tidene og hvorfor?

Vanskelig spørsmål, men jeg tror nesten jeg må svare Magnus. Han er større enn de fleste tror, bedre enn noe menneske noen gang har vært til å spille sjakk. Og han er norsk, tenk det i en verden av millioner på millioner av sjakkspillere.

 

Jan S. Berglund og Odd Erling Mikaelsen i duell for noen år siden
Foto: Joachim Solberg

– Fortell litt løst om sjakkmiljøet i Alta?

Nå for tiden er det ungdomssjakken som er mest i skuddet. Alta Sjakklubb Ungdom drives godt, og det kommer opp nye unge talenter på rekke og rad. Vi voksne holder også koken på klubbkveldene, vi har aldri hatt så mange medlemmer i klubben som i dag. Nye sjakkforeldre dukker opp og tar et tak i driften. Det er svært gledelig, fremtiden ser ganske lys ut for sjakken i Alta.

– Du kommer fra en etter hvert svært sterk sjakkfamilie i nord – din sønn Erlend snuser på IM-tittelen. Fortell litt om Erlend og den sjakklige far/sønn-relasjonen dere imellom?

Erlend pleide å stå og se på når jeg og Nils Henrik spilte sammen på 90-tallet. Da var han bare 5-6 år gammel. Noen ganger sto han i flere timer og fulgte med. Han sa vanligvis ingenting, men plutselig en dag spurte han meg hvorfor jeg ikke bare tok springeren, som visstnok hadde stått for slag. Da skjønte jeg at han kanskje hadde talent for spillet. Senere ble han svært engasjert og interessert i sjakken, og som far må jeg bare si at han har gitt meg mange og store gleder. Jeg følger han trekk for trekk når han spiller live ute i verden, og jubler som besatt hver gang han vinner. Han har et enormt vinnerinstinkt, han er en fryktløs angrepsspiller og litt av sin spillestil har han nok i genene…

– Du er så vidt jeg vet også onkel til to andre glade sjakkspillere. Harald og Bengt Arne Mikalsen – navnet Mikalsen formelig yngler i Nordlysbyens sjakkliv. Har du hatt en finger med i spillet her?

Ja, Harald og Bengt Arne er mine nevøer, og de har selvfølgelig fått sjakken inn via besøk hos onkel og fetter. De begynte å spille noe senere enn Erlend, til tross for at de er litt eldre. De har en litt annen tilnærming og spillestil enn Erlend. Begge to er stødige spillere, spesielt Harald som viser et imponerende nivå, tatt i betraktning at han helt og holdent er selvlært. Harald spiller jo på elitelaget, mens Bengt Arne stadig gjør fremskritt.

 

 

Odd Erling var i perlehumør under NNM for lag 2017 der Alta vant
Foto: Sven Wisløff Nilssen

– Hva er ditt aller beste sjakkminne?

Ja, det er utvilsomt mitt møte med Magnus Carlsen under Barentsmesterskapet 2003 som gikk på Øvre-Alta skole, et steinkast fra der vi bor. Vi møttes i 3. runde, etter at han nokså overraskende hadde avgitt to remiser i de to første rundene. Magnus var da 12 år og hadde en rating på ca. 2350. Han var nyslått FM – og i dette mesterskapet fikk han sin første «større» pengepremie, i følge hans far Henrik. Han feide selvfølgelig meg av brettet i stor stil. Etter partiet ble vi intervjuet av Altaposten, Magnus var meget fornøyd med partiet, men han syntes motstanderen spilte litt slapt i åpningen 😉 Hans far Henrik var aldri mer enn 2 meter unna, han var en utrolig hyggelig kar og en fornuftig sjakkpappa. Han spilte forresten også i turneringen.

– Har du et godt parti du kan tenke deg å dele med oss fra egen praksis?

Det må bli et parti fra Lag-FM i Karasjok der jeg spilte hvit mot Tommy Indbryn fra Kirkenes. Jeg var vel ratet ca. 600 poeng under han, men jeg spilte mitt livs parti og vant. Min vinst bidro til at vi holdt favorittene fra Kirkenes til 2-2 i matchen.

Dette partiet er spilt 20. oktober 2001 i Karasjok. Rating for Mikalsen var 1393 og for Indbryn 2098:

 

– Du har et sterkt forhold til politikk der du også er aktiv – er det noen likhetstrekk mellom et politikerliv og sjakkliv?

Ja visst. I politikken som i sjakken må man ha et mål, og man må ha en strategi for å nå målet. Når målet er definert, trenger man midler (brikker) til å nå målet. Det kan være ulike veier (varianter) som fører til målet (matten). Felles for begge liv er at man må operere i fellesskap, man oppnår intet i sjakken med bare en brikke, like lite som man oppnår lite i politikken ved å stå alene. Jeg tror at politikken kan lære av sjakken, mer enn hva sjakken kan lære av politikken. Men jeg er veldig opptatt av begge deler. Riktignok går jeg ut av styret i Alta Sjakklubb nå, mens mitt politiske liv er uavklart. Det skal bare et valg (bukk) til så kan man være ferdig.

 

Odd Erling er lidenskapelig opptatt av sjakk og politikk
Foto: Anniken Vestby

– Dere har vært flinke med skolesjakk i Alta og har i dag en gruppe unge spillere som er på et høyt norsk nivå. De to sterkeste er vel André Nielsen blant guttene og Ingrid Andrea Greibrokk blant jentene. Fortell litt om dette?

Her er det nok andre som har gjort den største jobben, og som har æren for det. Jørund Greibrokk må nevnes, han har vært en ildsjel over mange år. Og André er et supertalent som bare dukket opp som lyn fra klar himmel. Han kan bli fryktelig god, tør nesten ikke å spå. Gutten har straks 2200 i rating og er ikke fylt 16 år. Og det er viktig å huske på at å bli god uten et sterkt miljø rundt deg er mye vanskeligere enn om du bor nær NTG og toppidrettsgymnaset. Eller i Tromsø med massevis av sterke spillere og flinke trenere.

Er det mer på gang på skolesjakksiden i Alta i årene som kommer?

Ungdomsklubben holder et godt aktivitetsnivå, det kommer mange nye innom spillekveldene hvert år. Noen slutter mens andre blir værende, sånn er det. Det er viktig å ta vare på de unge spillerne, få dem med på turneringer utenfor byen, og gjerne til NM og større turneringer sørpå og utenlands. Da får man input og motivasjon til å satse.

– For mange sjakkspillere som har et levd liv er sjakkhistorie en viktig del av pakka «sjakk». Har du et forhold til sjakkhistorien og hvordan utarter eventuelt dette seg?

Nei, her er jeg visst ikke som andre sjakkspillere. Historien er verdt å ta med seg, men det viktigste partiet er alltid det neste.

 

Odd Erling i aksjon over sjakkbrettet med de svarte brikkene
Foto: Joachim Solberg

– Alta spiller i år i Eliteserien i sjakk og slår fra seg så det holder og har reelle sjanser til å beholde plassen? Noe av nøkkelen til suksessen var seieren med 3.5 – 2.5 over OSS – fortell litt om Alta sitt eliteserielag og om seieren mot Selskapet?

Seieren over OSS var en fantastisk opplevelse. Men helt ærlig så hadde vi litt flaks også. Benjamin sto til kliss tap mot Simen, og burde tapt. Men så bukket Simen og da takket vi for et halvpoeng. Matvey holdt Gausel lett til remis, mens Erlend spilte et strålende parti mot Sebastian Mihajlov, et parti som er gjengitt i mange sjakkspalter. Harstads wonderboy Peter Flermoen leverte varene mot Mats Persson, mens Harald tapte fortjent mot Ole Christian Moen. Dermed ledet Alta 3-2, mens unge André satt og spilte ei vanskelig stilling mot rutinerte Roar Elseth. Og typisk André, han fant det ene trekket etter det andre som var det eneste som ikke tapte – i tidsnød. Og plutselig var det Elseth som var i tidsnød, og da gjorde han en avgjørende feil og partiet endte remis. Dermed ble unge André matchvinner i seieren over OSS, et utrolig resultat for Alta.

– Har du noen tanker om hvordan sjakklivet i Finnmark igjen kan blomstre – det virker som om kun Alta har hatt skikkelig trykk på sjakken i vårt nordligste fylke de siste årene?

Det er labert i Vadsø, mens Kirkenes er oppadgående. Det virker også som at Kautokeino og Hammerfest har noe på gang. Men jeg mener at skal sjakklivet i Finnmark blomstre, må vi viske ut fylkesgrensa mot Troms og, om vi nødvendigvis ikke trenger å bli en del av sjakkmiljøet i Tromsø, så i hvert fall ha et større utbytte av å sparre med Tromsø enn å kjøre milevis rundt om kring i et grisgrendt Finnmark som i dag.

– Sjakken og livet: Hva er det beste ved sjakken for deg – som også har en overføringsverdi til livet selv?

Det er konkurranseaspektet og vinnerinstinktet som trigges av sjakk. Det finnes ikke noe spill som kan måles med sjakk. Og du lærer at innsats blir belønnet. Gjør du jobben på sjakkbrettet, vinner du. Gjør du en innsats i politikken eller i arbeidslivet, ja så får du en belønning for innsatsen (kanskje). Slenger man ut et trekk på måfå, gir du blaffen i jobb og karriere, ja så blir resultatet deretter.

 

Odd Erling ble NNM-mester med Alta i 2017 – her i Tromsø Sjakklubbs bibliotek
Foto: Anniken Vestby

– Du gikk nylig hard ut mot Norsk Sjakkblad sitt første nummer i 2018 på Facebook og i lokalavisa og kritiserte i sterke ordelag den sterke Oslo-dominansen i innholdsvalget deres. Utdyp det du mener og hva mener du Norsk Sjakkblad sin misjon burde være?

Norsk Sjakkblad skal være et blad for medlemmene i Norges Sjakkforbund. Et blad som gjenspeiler sjakklivet rundt om i det ganske land, og gjerne fra klubber og miljøer som ellers ikke blir omtalt. Nå virker det som at sjakkbladet er for folk, om folk og av folk i Oslo. Det provoserer. Likedan under NRK sine sjakksendinger i romjulen fra VM i lyn og hurtigsjakk. Det var stort sett Oslofolk og Østlendinger i hver eneste sending, ikke bare reportere og gjester, men også komikere fra Oslo. Det blir for smalt.

– Det sies at du ikke har studert de gamle mestre og det klassiske posisjonsspill – men at du i stedet synder med slike åpninger som Benkø gambit. Stemmer det at du ofte velger det spreke fremfor det solide over sjakkbrettet selv?

Ja, jeg spiller gjerne uortodoks. Aldri Benkø, men Jaenisch og Fajarowitz er blant mine favoritter. Men jeg må nok innrømme at de beste partiene er de jeg spiller rolig og balansert, gjerne hovedvarianter i spansk eller italiensk. Men det er jo så morsomt å spille uvanlige åpninger, og jeg greier liksom ikke å la være…

– Hvordan holder du selv sjakken varm og aktiviteten oppe?

Jeg spiller lite nå for tiden, men får med meg klubbkvelden i Alta. Litt lynsjakk på nettet blir det likevel tid til. Håper å få med meg Lag-NNM i Tromsø i mars, det er den turneringen jeg har satt mest pris på opp gjennom årene. Med Rølvåg, Stein, Roms og Pål i kulissene. Det gir stemning det.

 

Odd Erling, Erlend, Emil og Aksel vant NNM for lag 2015 med Alta Sjakklubb
Foto: Tromsø Sjakklubb sin web

– Hva betyr Magnus Carlsen for deg og hvordan følger du hans karriere?

Jeg følger han, beundrer han og er en stor fan av Magnus. Han er en ener, et geni, et unikum som verden aldri har sett hva angår sjakkspillet. Ja du verden, hva hadde norsk sjakk vært uten Magnus? Null og niks.

– Har du noen mål i sjakken som du ikke har oppnådd – en drøm du fortsatt ønsker å oppnå?

Javisst, jeg har en drøm om en familiematch mellom Mikalsen og Machlik. Hvem er den sterkeste sjakkfamilien i nord – eller kanskje i Norge 

– Har du en god sjakkhistorie du kan tenke deg å dele med oss?

Det må bli en gang jeg og Nils Henrik skulle dra til Sørøya på en kombinert multe/fisketur. Turen startet fra Elvebakken i åpen båt seint om kvelden. Det blei en strabasiøs tur, men vi kom oss i land så vidt det var med livet i behold på morgenkvisten.

Deretter var det et par timer søvn, og så rett til fjells. Om kvelden var det ned til hytta, eller sommerhuset. Slitne og utmattede var vi, men fant likevel ut at vi måtte jo ta et par sjakkpartier før vi lagde oss mat. Og hva skjedde. Vi spilte ikke bare to partier, men satt og spilte uavbrutt til den lyse dags morgen, helt til ingen av oss så den enkleste matt i ett trekk! Stuptrøtte var det bare å laste om bord i båten, og begi oss på hjemturen. Vi bestemte oss der og da for aldri å ta et sjakkbrett med på en eneste fisketur mer. Det skulle vise seg å bli en lovnad vi har måtte angre på. Men det er en annen historie…

 

Odd Erling elsker lynsjakk og sjakk på tur er heller ikke å forakte
Foto: Anniken Vestby

– Hvilke interesser har du utenfor de 64 sjakkfeltene?

Jeg liker å reise på opplevelsesturer sammen med min kone, og da gjerne til varmere strøk. Og så er det politikk, jakt- og fiske og friluftsliv. Det er faktisk ganske mange i Altas sjakkmiljø som er lidenskapelige laksefiskere. Så når vi pakker for en todagers tur til Sandia, så er et sjakkbrett like naturlig å ha med som ei fiskestang. Bare spør Kalle, Tron, Finn og Nils Henrik m. flere 🙂

Tromsø Sjakklubb på Facebook